Madde97

Hei. Jeg sliter en oppgave i kjemi 2. Oppg 4.2.7 b) 1) (dette er en eksamensoppgave fra V 2010): 

 En gruppe elever skal bestemme innholdet av kalsium i vannet i en brønn ved titrering med EDTA. Til titreringen trengs det en ammonium/ammoniakk buffer med pH lik 10. Bufferen skal inneholde 0,1 mol/L av det sure komponenten. Lag en oppskift på 2,0 L av denne bufferen.

Jeg har ifra uttrykket Ka funnet [NH3], og kjenner allerede [NH4+]. Jeg kom frem til at nNH4+= 0.2 mol, og nNH3=1.12 mol. Fant også ut at mNH4+=10.7 eller 11 g. Dette er riktig i følge fasiten, der står at det tilsettes 11 g av salter NH4Cl. Men problemet er at det står videre at vi har 78 mL kons NH3? Hva betyr dette? Hvordan kommer man frem til dette svaret?

Hei. Sliter litt med oppgave 4.11.6 i Aqua boken:

Oppgave: En legering består av Jern og Kobber. 1..42 g av legeringen løses fullstendig i salpetersyre, slik at vi får alt Jern som Fe3+ og alt kobber som Cu2+, Vi tilsetter NaOH og feller ut metallionene som tungt løselige hydroksider.

a) Skriv reaksjonslikninger for disse to fellingsreaksjonene- denne er ganske grei, da får jeg:

I) Fe3+ + 3NaOH- = Fe(OH)3

II) Cu2+ + 2NaOH-= Cu(OH)2

Hydroksidene blir deretter glødet, og overføres da til oksidene CuO (s) og Fe2O3 (s). Disse to oksidene har til sammen masse på 1.96 g.

b) skriv reaksjonslikninger for det som skjer når stoffene glødes-- denne synes jeg er vanskelig, har prøvd å forstå fasiten, som sier at:

I)2Fe(OH)3 (s)= Fe2O3(s)+ 3H2O (g)

II) Cu(OH)2 (s)= CuO (s)+ H2O (g)

Hvorfor dannes H2O her? er det fordi at OH fordamper til H2O når stoffet varmes opp?

C) Regn ut masseprosent av kobber og Jern i legeringen.

Tips: Legeringen inneholder x g Cu og (1.42-x) g Fe.

Skal man ta utgangspunkt i de to siste reaksjonene, og regne masseprosenten av Fe og Cu? Eller skal man se på fellingsreaksjonene ifra oppgave a?

Bølgene er i samme fase når utslaget fra likevektslinjen er likt og at bølgene går i samme fartsretning? Også når det er like stor bølgelengde mellom bølgetoppene?

Men bølgene på dypt vann er vel ikke i samme fase når de gjør 13.33 svingninger? 

Må det ikke være hele svingninger på begge sider av AB for at bølgene skal gå bli i fase? 

Også lurer jeg på interferens.. er det relevant for denne oppgaven?

Men frekvensen er vel antall svingninger på 1 sekund? Siden jeg får oppgitt at frekvensen er 5 Hz,  Så kan jeg regne ut perioden: 1/5 som blir 0.2 s på en bølgelengde? På 0.6 m har bølgene gjort 10 svingninger og på 0.8 m har de gjort 13.33 svingninger.. 1/3 svingning forteller vel at det ikke er gjort en hel svingning?

Bølgene på det dype området kommer 0.06 m pr svingning. Har regnet meg frem til at en svingning itar 0.2 s, og frekvensen er 5 Hz. Frekvensen pr sekund blir da 10 Hz. Men skjønner ikke hvordan de bølgene på det dype området kan være i fase med bølgene på det grunne området når bølgelengden og bølgefarten er forskjellig? Eller er det kanskje ikke det oppgaven spør om? 

Hei  er det noen som har mulighet til å svare?

Hei.. driver å sliter litt med oppgave B-5.2 oppgave b.

Oppgaven:

Figuren på neste side viser et kar med vann sett ovenfra. I karet står en loddrett vegg AB som rekker over vannflaten. På den ene siden av AB ligger en rektangulær plate ABCD i bunnen av karet. Vannet er derfor grunnere i området ABCD enn ellers i karet. Fra den venstre delen av karet sendes rettlinjede, periodiske vannbølger med en fartsretning som er parallell med AB. I det dype vannet er farten lik 0,30 m/s og bølgelengden lik 6,0 cm, mens farten er lik 0,20 m/s i det grunne vannet. Vi antar at bølgene ikke blir reflektert fra veggene i karet.

a Regn ut bølgelengden i det grunne området.

b Finn ut om bølgene som har gått på hver sin side av AB, er i fase i den høyre delen av karet når
1 AB = 0,60 m     2 AB = 0,80 m

Jeg har fått til  oppgave a). Gikk ut i fra at frekvensen (antall svingninger pr sekund) er lik på det dype og på det grunne området. Brukte den grunnleggende formelen for bølgefart v=bølgelengde*f, og omgjorde formelen for å finne frekvensen for bølgene på begge områdene: f= v/bølgelengde, og kom frem til at f=5 Hz. Så fant jeg bølgelengden for bølgene på det grunne området: 0.2 m/s/ 5 Hz= 4 cm eller 0.04 m bølgelengde.

Så var det oppgave b).. har sett i fasiten, og den sier at bølgene er i fase på høyre side av karet når linjestykket AB= 0.60 m, og ikke 0.80 m..  Jeg vet at når bølgene treffer et område som er grunnere, så vil bølgelengden og bølgefarten minke..  Jeg går ut i fra at på høyre side av karet så er vannet dypere igjen, men har bølgene som passerer det grunne området fortsatt den samme bølgelenden og farten når de kommer tilbake på det dype området?.  Hvordan regner jeg ut om bølgene er i fase?  Jeg vet at for at bølger skal være i fase, så må utslaget (amplituden) fra likevektslinjen være lik, og bølgene må gå i samme fartsretning..  Så vidt jeg har forstått går bølgene i samme retning, men jeg får ikke noe opplysninger om utslaget. Bølgelenden, og bølgefarten er ulik.. kun frekvensen er den samme på begge områder.

Tusen takk for gode råd. Skal ha dette i bakhodet når jeg løser oppgaver fremover.. Veldig nyttig .  

Okei da tolket jeg det litt feil i stad fordi jeg trodde at jeg måtte ta hensyn til at ballen vil dette ned igjen etter at den får en potensiell energi- derfor tegnet jeg en buet kurve. Jeg tolket ordet total energi som energien ballen har fra tilsammen fra nullnivå-oppover til toppunktet-og ned til nullnivået igjen.😊

Har nok tenkt feil.. hvis den er konstant så må vel kurven bli en rett linje? Total energi er det samme som mekanisk energi ikke sant? 😅 

Lagde kun en kurve fordi jeg synes den dekket både kinetisk, potensiell, og total energi. Regnet meg frem til at den kinetiske energien fra nullpunkt og frem til toppunktet er 7.35 J, den forsvinner når ballens posisjon får en potensiell energi på toppen et lite øyeblikk før den snur, og detter ned igjen. Summen av kinetisk og potensiell energi er jeg litt usikker på..

Prøvde nå å tegne grafen for både oppgave f) og g) inn i et koordinatsystem, sånn at du kan se hva jeg har tenkt.. synes det virker litt lettere. Har brukt penn, så linjene er litt skjeve.. 

Ja den er vel det.. men hvordan ser grafen ut i geogebra.. 

Forstår ikke så mye jeg nå.. hva mener du?

Hei. Jeg har kanskje vært litt dårlig på å forklare..

Oppgaven ser opprinnelig slik ut: 

Marie står fortsatt på verandaen og kaster baller i luften. Denne gangen klarer hun å kaste ballen slik at den kommer 5,0 meter opp fra hånden hennes. Ballen har masse lik 150 g.

a) Hva er den potensielle energien til ballen når den er i toppunktet av kastebanen?

b) Hva er den kinetiske energien til ballen akkurat i det forlater hånden hennes?

c) Hvor stor fart har ballen i det den forlater hånden hennes?

d) Hvor stort arbeid gjør Marie på ballen i det hun kaster den?

e) Strekningen Marie bruker på å akselerere ballen i kastet er 0,20 meter. Hvor stor kraft bruker hun på ballen?

f) Tegn en graf over den kinetiske energien til ballen fra hun kaster den til den er i toppunktet på banen.

g) Tegn en graf for den potensielle energien til ballen i det samme koordinatsystemet som det du tegnet grafen til den kinetiske energien. Tegn også inn en graf for totalenergien til ballen.

h) Så kan vi ta hensyn til luftmotstanden på ballen. Da viser det seg at ballen bare kommer 4,0 meter opp fra hånden til Marie. Hvor stort arbeid har luftmotstanden gjort på ballen

Så graf oppgavene f) og  g) kommer før h). Men forstår ikke helt hvordan jeg skal tegne disse inn i et koordinatsystem.. Den kinetiske energien i oppgave f) blir vel lineær fra null nivået og på veg opp til 5 m, men skjønner ikke hvordan jeg skal tegne inn totalenergien, som de spør etter oppg g)?

Nå gir det litt mer mening. Takk for hjelpen Det var forresten 2 stk grafoppgaver i samme oppgaven som jeg ikke helt skjønner hvordan jeg skal sette opp i et koordinatsystem kunne du forklart meg det? Er det slik at man må lage et funksjonsuttrykk eller kan man bare bruke tusj å tegne streker på koordinatsystemet?

Tegn en graf over den kinetiske energien til ballen fra hun kaster den til den er i toppunktet på banen.- tenkte å bruke y aksen som høyde, og x aksen som kraft, og tegne en rett linje opp til y= 5 ? blir dette riktig? 

Tegn en graf for den potensielle energien til ballen i det samme koordinatsystemet som det du tegnet grafen til den kinetiske energien. Tegn også inn en graf for totalenergien til ballen. Her er jeg mer usikker, men tipper at man kan tegne en rett linje opp til y=5, også en rett linje i motsatt retning fra y=5 til y=0 ?

Takk for svar

Er det ikke slik at når hun står på en veranda, som er x cm over bakken, så øker den potensielle energien? Jo høyere opp man kommer i fra bakken jo høyere blir vel den potensielle energien?. Marie løfter/ holder ballen i hånden mens hun står på verandaen, og utfører et positivt arbeid på gjenstanden, slik at den får en høyere potensiell energi enn det den ville hatt om den lå på gulvet eller på bakken. Men det kommer vel an på hva man velger som null nivå. Da jeg løste oppgaven antok jeg at hånda til Marie var nullnivået, men man burde vel kanskje tatt utgangspunkt i verandaen?  Regnet feil på oppgave A forresten når jeg fikk en potensiell energi på 7,4 J?

På oppgave B skulle man regne ut kinetisk energi, og da tenkte at det var lurt å regne på hastigheten først, siden den ikke stod oppgitt. Forstår ikke helt hvordan man ellers skulle ha løst denne oppgaven. Er kinetisk energi på 7.5 J feil?  Energien kan ikke forsvinne, men kvaliteten på den kan vel reduseres hvis man tenker seg at luftmotstand virker inn? (man skulle egt se bort i fra luftmotstand i denne oppgaven, men tenker bare på i virkeligheten)

Oppgave H synes jeg også var krevende. Her tenkte jeg på differansen mellom den potensielle energien før og etter luftmotstanden virker inn var den letteste måten å komme frem til svaret på. Forstod ikke helt hva du mente, men tolker det som at total energien tilsvarer den mekaniske energien ballen har etter kastet, og i toppunktet. Blir det riktig å regne slik: Kinetisk energi: 1/2*0.15*9.9^2=7.35 J, og potensiell energi: 0.15*9.81*5=7.3575. Også legge sammen: 7.3575+7.35= 14.7075 J. Så regne ut kinetisk og potensiell energi ved en høyde på 4 m.. Kinetisk energi: 1/2*0.15*9.9^2=7.35J, og potensiell energi: 0.15*9.81*4=5.886J. Så legge disse verdiene sammen: 13.236 J. Til slutt ta differansen mellom sluttproduktene: 13.236-14.7075= -1.4715 runde det opp til -1.5 J. Ble det riktig?

Hei igjen. Sitter med en fysikk innlevering, og har løst oppgavene, men det er ikke noe fasit som følger med, og er svært usikker på om jeg har gjort det riktig. Er det noen som vi se på løsningene mine?

Oppgaven: Marie står fortsatt på verandaen og kaster baller i luften. Denne gangen klarer hun å kaste ballen slik at den kommer 5,0 meter opp fra hånden hennes. Ballen har masse lik 150 g.

a) Hva er den potensielle energien til ballen når den er i toppunktet av kastebanen?

b) Hva er den kinetiske energien til ballen akkurat i det forlater hånden hennes?

c) Hvor stor fart har ballen i det den forlater hånden hennes?

d) Hvor stort arbeid gjør Marie på ballen i det hun kaster den?

e) Strekningen Marie bruker på å akselerere ballen i kastet er 0,20 meter. Hvor stor kraft bruker hun på ballen?

f)  Så kan vi ta hensyn til luftmotstanden på ballen. Da viser det seg at ballen bare kommer 4,0 meter opp fra hånden til Marie. Hvor stort arbeid har luftmotstanden gjort på ballen?

Løsnningsforslag: 

a)     Formel for potensiell energi er: m*g*h. Vi vet at h=5m, g=9.81, og m=150 g eller 0.15 kg. Bruker formelen og får: 0.15*9.81*5=7.3575 runder dette opp til 7.4 J.

b)a)     Formel for kinetisk energi er: ½*m*v^2. Her går jeg ut ifra at v0=ukjent, h0=0, h=5, og v= 0. Må først finne v0: ½*m*v0^2=mgh. Deler på 2 og m på begge sider av likhetstegnet, og får: v0^2=2*g*h. v0^2=2*9.81*5= 98.1, så tar jeg kvadratroten av 98.1 som blir 9.90 m/s runder det opptil 10 m/s. Så den kinetiske energien bli da lik ½*m*v0^2= ½*0.15*10^2= 7.5 J.

C)   10 m/s

d)Jeg finner arbeidet ved å ta i bruk formelen W=E-E0. I dette tilfellet er ½*m*v^2 lik null, og ½*m*v0^2 lik 7.5. Endring i kinetisk energi er lik arbeidet på gjenstanden i det den beveger seg opp fra nullnivået. Det blir lik -7.5 J.

e) For å finne kraft gjør jeg om formelen for arbeid til F=w/s, som blir 7.5/0.2= 37.5N. Dette er kraften hun bruker for å kaste ballen opp.

f) Den potensielle energien uten luftmotstand er 7.4 J, men når vi regner med luftmotstand kommer ballen bare 4 meter opp. Her kan vi si at h0=5 og h=4. Endring i den potensielle energien er lik arbeidet til luftmotstanden.  Mgh-mgh0= 0.15*9.81*4-0.15*9.81*5= -1.4715 rundes opp til -1.5 J. Minustegnet betyr at luftmotstanden utfører negativt arbeid på gjenstanden, fordi den går i motsatt retning av kastekraften

Snerk skrev (24 minutter siden):

Husk at pendelen er i samme fase når den både har samme posisjon og beveger seg i samme retning. Når den den har samme posisjon men beveger seg i motsatt retning har den kun foretatt en halv svingning.

Ja, det gir mening. Men når jeg ser på figuren, så ser det ut som at alle rekkene med tidspunkt fra 0-48 s inneholder halve svingninger, men fasiten sier at det kun er fra 0.16 til 0.48.. blir ikke helt klok på det.. 

Snerk skrev (2 timer siden):

Det er oppgitt tid også. Så etter du har funnet bølgelengde kan du finne tidsforskjellen mellom to like faser slik du gjorde. Har du tid og lengde kan du finne farten med v=s/t.

Har du bølgelengde og bølgefart kan du f.eks bruke formelen v = f * λ til å finne frekvensen f,  der λ = bølgelengde.

Så fasen mellom t=0.16 og 0.48 er lik? Men hvorfor må differansen ganges med 2?, hvordan ser jeg forskjell på en hel og en halv svingning? 

Hei. Jeg har holdt på med oppgave 5.107 i Ergo boka en stund.. og kommer ikke helt i mål. Oppgaven: En lang rekke pendelkuler er bundet sammen til en pendelkjede. Vi setter den ytterste kula i svingninger slik at det oppstår en bølgebevegelse som går mot høyre i pendelkjeden. Figuren viser noen av kulene i kjeden ved sju tidspunkter innenfor én og samme periode. Figuren på neste side er tegnet i målestokken 1:24.
Finn bølgelengden, frekvensen og bølgefarten til langsbølgen. (legger med en screenshot av figuren som hører til oppgaven)

Så langt har jeg klart å finne bølgelengde, ved å se på to kuler i samme fase (kom frem til at den er 3.6 cm* 24= 86 cm), men skjønner ikke hvordan jeg finner frekvens og bølgefart. I fasiten står det at kule nr 1 gjennomgår en halv svingning mellom t= 0.16 og t=0.48, og at perioden blir 2*(0.48-0.16)= 0.64 s.. men forstår ikke hvordan de har kommet frem til svaret, og hvordan man ser dette på figuren.

Eller hvis taket er skrått så blir lufttrykket høyere på innsiden og utsiden? Bare gjetter..

Grunnen til at jeg tenkte at arealet er minst på innsiden er fordi at arealet inne i huset generelt er mindre enn omgivelsene rundt (uteområdet), og da tenkte jeg automatisk at innsiden på taket har størst trykk. Har lært at når arealet er mindre er trykket større generelt. Tolket det som at taket blåser av pga oppgave teksten innledes med at tak kan blåse av hvis det oppstår trykkforskjell mellom innsiden og utsiden. I A oppgaven sier fasiten at lufttrykket er større på innsiden av taket når det blåser kraftig ute. Gi og med at der står "løfte" kraften på 10 tonn så tenkte jeg at når trykkforkjellen er på 1 prosent, så løftes eller blåser taket av huset med en kraft på 101325 N.. jeg vet ikke helt hva jeg skal svare på siste, men regner med at hvis taket er skrått feks så gjelder vel samme greia? 

Ok. Da har jeg misforstått begrepet løftekraft på 10 tonn. Tyngdekraften som virker på 10 tonn er da 98100 N, og differansen mellom kreftene som virker fra innsiden og fra utsiden når det er en trykkforskjell på 1% er 101325 N .Begge disse verdiene er tilnærmet lik 100000N?. Håper jeg har forstått riktig nå. Jeg tror også at jeg har misforstått oppgaven litt. Jeg har tolket det som at taket vil blåse av pga trykkforskjellen inne og ute, og at verdien 101325 N er den kraften som skal til at det skal skje. Har forstått greia med at det vil være trykkforskjeller uavhengig av vinden, men er det slik at trykket på innsiden alltid er større enn på utsiden pga arealet inn er mindre?

Hei igjen. Oppgaven var veldig utfordrende, men god trening på å tenke fysikk. Er det slik at trykket på innsiden/undersiden av taket må være høyere enn trykket på oversiden for at taket skal blåse av? Det samme er gjelder vel for om et fly skal lette, så må vel undersiden ha høyest trykk? Har jeg forstått riktig? Og hvis det hadde stått i oppgaven at taket hadde blitt utsatt for et høyt trykk, så kunne jeg brukt verdien 1040 hpa? Tyngdekraften som virker på 10 tonn er enten 98100 N eller 101325N N når taket letter eller blåser av?