Har vært sammen med min forlovede i 10 år nå. Har planer om å gifte oss, men jeg tør ikke da jeg oppdaget at han lyver. Oppdaget første løgnen for to år siden. Da løy han om at han stjal penger fra meg. Han nektet i god stund, jeg gjorde det slutt, men da innrømmet han det til slutt å la seg flat. Jeg ga han en sjangse til. Vanskelig å stole på han økonomisk, men velger å stole på han utenom det. To år etter så fant jeg ut at han løy til meg igjen og sin familie. Han kom hjem med mye grillmat og gjømte det i fryseren. Han sa at han hadde kjøpt det, men jeg mistenker at han har stjelt maten fra jobben. Det er ingen strekkode på emballasjen og er typisk storkjøkkenmat som ikke butikken har. Jeg vet at han lyver, men jeg lar vær å konfrontere han, da han ikke kommer til å innrømme det. Føler jeg beskytter meg selv fra å bli enda mer såret om jeg gjør det slik. (Vet det er dumt, men det er min måte å beskytte meg selv på) blir sjokkert over hvordan han løy til familien sin over maten. (Men jeg hadde løyet selv, om jeg hadde stjelt mat, tenker ikke at det er verdt å stjele det.) synd at det skal være slik. Vi har det så godt ellers. Jeg vet hvertfall hvor jeg har han henn isåfall, og det gir meg på en måte trygghet. Han har lovet meg å slutte lyve etter tidligere hendelse, men han mener at hvit løgn må være lov. (Jeg mener ikke det, jeg er en veldig ærlig og direkte person som sier ting rett ut.)
ville bare lufte ut litt å høre hva dere mener.. Jeg føler at jeg kan leve med å ha det slik, så lenge jeg vet hvor jeg har han henn, og at jeg har styringen på økonomien. Tenker også; hva annet lyver han om? Men velger ikke å tenke så masse på slik å tar der heller slik som det kommer å tar det derifra. Tror det er normalt at menn som er konfliktsky lyver mye. Hører det ofte hos venner og familie at mennene lyver for å slippe problemer.
