Smurf123

Mademoiselle:

Ikke for å ta fra deg gleden, men status? Den statusen som en gang var, og fortsatt kanskje er, reduseres for

hver dag som går. I dag kan nesten alle studere medisin, og bli leger, og det er nesten ingen restriksjoner på antall studieplasser i utlandet. Nesten hvem som helst kan ta utdanningen i utlandet. Det som har skjedd de siste årene, er at antall medisinstudenter er mangedoblet. Om ikke så altfor mange år, vil det være overflod av leger her i landet. Dette innvirker jo klart negativt på status.

Vaio:

"Ikke blir skremt av det. Spesielt når det gjelder Norge."

Hvorfor ikke bli noe skremt?

I Norge er kravene langt vanskeligere for å komme inn enn hvor som helst i Øst-Europa... Her studerer ofte flinkere folk, samt studenter med bedre leserutiner. Det skal sies at strykprosenten i Trondheim i år var nesten 10% midtveis i studiet...noe som er meget høyt. De som strøyk er alle flinke studenter, som leser regelmessig.

Hvor og hva du leser er opp til studenten selv. Noen foretrekker kun engelske bøker, mens andre foretrekker norske, nordiske, tyske, etc. De aller fleste kjører kombinasjoner av flerer.

Innleveringer er ukjent for min del, da det ikke er noe slikt i Trondheim de første fire årene. Hovedoppgaven derimot, i 5.året, er valgfritt, tror jeg.

Pus_1808:

Jeg tror den eneste innleveringen vi har er hovedoppgaven, som oftest skrives i 5.året. Her velger en selv om den skal være på norsk eller engelsk. Men selvfølgelig, dersom du ønsker å få oppgaven publisert i store tidsskrift, så lønner det seg å skrive på engelsk.

Da jeg gikk på barneskole så jeg for meg meg selv som lege som voksen. På ungdomsskolen tenkte jeg minimalt på fremtiden. Etter ungdomsskolen var jeg mer og mer bestemt, og følte meg rimelig sikker på hva jeg ønsket å bli.

Jeg kommer fra en legefamilie, så det har nok bidratt litt også.

Slik du beskriver det, er nok slik det er i de fleste klasser. Fra min videregående klasse, er det faktisk fem som studerer medisin, tre i Trondheim og to i Oslo.

Hmm, hvilke bøker som leses varierer veldig. Noen foretrekker nordiske bøker (og ja, det finnes mange gode nordiske bøker), mens andre liker bedre engelske. Du skal ikke bekymre deg om du ikke er glad i å lese tung faglitteratur på andre språk. Men dette er kanskje en tilvenningssak.

Studiet er lagt opp slik:

1.året: biokjemi, biologi, histologi, anatomi, pluss indremedisinfysiologi, og en del klinikker. I tillegg er det mye F-lab (hvor man gruppevis lærer praktisk arbeid), PBL, og utplassering på allmennlegekontor (hvor du treffer pasienter). Noe psykiatri også. I tillegg er det litt småtemaer om sykdomslære her og der.

2.året: nervrologi (fysiologi og anatomi), nyre, mikrobiologi, immunologi, etc. Utplassering foregår i noe større grad enn i 1.klasse, og i tillegg må man ha en muntlig eksamen i pasientkommunikasjon.

3.året: her blir studiet virkelig interessant. To hele dager (varierer litt) i uken tilbringes på ulike avdelinger, rettet til temaene for året. Her møter du masse pasienter, og drilles inn i undersøkelsesmetoder, behandling, og videre forløp. Dette året er ganske omfattende, ettersom det ofte er uketjeneste fra halv ni til fire. I tillegg er det mye forelesninger.

Temaene for året er: ØNH, øye, hjerte, nevrologi, gastro, røntgen, thoraxkirurgi, nevrokirurgi, karkirurgi, kreft, geriatri, farmakologi, histologi (rettet mot patologi), etc. Undervisningsmengden varierer fra uke til uke, men grovt sett ligger den kanskje på 35-40 timer i uken. Det er mindre i 1. og 2. året, og så blir det gradvis mer.

4.året: hud, psykiatri, nyre, pediatri, og ortopedi (bein).

5.året: utplassering et halvt år på lokalsykehus, og et halvt år til hovedoppgave.

6.året: utplassering i 3 mnd., og undervisning i arb.med. og samf.med.

Det er heldigvis lite arroganse på medisin nå!

Jeg synes ikke det var så mye histologilesing i 1.klasse. Tror muligens det er mer av dette andre plasser. Det det går mest lesetid til i 1.klasse, er nok biokjemi, hjertefysiologi, gastro, og anatomi.

Studiet er alle tiders, og du må bare glede deg! All forelesning foregår på sykehuset, på avdelinger, etc. Og det blir bare mer og mer spennende!

Lykke til!

"Noen her som studerer i Trondheim? Hørt at miljøet er så mye bedre der. Noen som kan fortelle om hvordan det er å gå NTNU medisin?"

Hei, jeg studerer i Trondheim. Begynner i 4. etter sommeren. Kan bekrefte at miljøet er tipp topp! Det var utført en meningsmåling blant landets (i Norge) medisinstudenter i fjor, hvor Trondheim kom meget godt ut, på det aller meste. Hyggelige medstudenter, flinke forelesere, helt nye lokaler på sykehuset, mye pasientkontakt (også fra tidlig 1.klasse), og ikke minst et meget godt samhold! Så det anbefales virkelig!

Bare spør om det er noe mer du lurer på!

Smeboe:

Du må da ta i betraktning alt det ansvaret en lege kan sitte med! Én tabbe, og det kan koste liv...

Basislønnen for en lege er ikke så veldig høy akkurat. Den ligger på omtrent det samme nivået som en lærer. Det som gjør lønnen høy, er nettopp all overtiden leger ofte MÅ jobbe. Enkelte leger som jobber på sykehus har kanskje 80-90-timers uker (som igjen kan være lite i forhold til amerikanske leger, som kan tilbringe 110-120 timer i uken på sykehus). Lange helgevakter (48h og 72h for anestesileger), arbeid på helligdager, etc. er vel ikke vanlig kost for siv.ing.? Jeg bor med tre som studerer siv.ing. på Gløs, og har hatt denne diskusjonen altfor mange ganger... Har du sjekket hvilken lønn du vil kunne få? Tror en siv.ing.-lønn ligger på rundt 650-700.000 i året, i snitt...som er temmelig bra!

BananMannen:

Jeg skal si meg enig i at den timeplanen så ganske tom ut... Vi har som regel 4-6 forelesningstimer på mandager (pluss av og til uketjeneste etterpå). Tirsdager, onsdager, og torsdager er fylt med PBL, samt uketjeneste, som ofte er fra halv åtte om morningen, til halv fem. Fredag er som regel lik mandagen. Uketjeneste og PBL er obligatorisk.

Det blir fort travle og lange dager... Arbeidsmengden blir større og større jo lenger man kommer i studiet.

(noe som er likt med mange andre studier). Skal legges til at de jeg bor med, som går siv.ing., kanskje er på skolen fem ganger i semesteret (og ligger på snittet karaktermessig)... (sier IKKE at dette er representativt!!)

Eskyo:

Jeg tror ikke det er to og to personer per lik på disseksjon i Trondheim. Det var i hvert fall ikke det da jeg gikk første og andre året. Vi hadde ca én PBL-gruppe per lik, kanskje noe under. Men det er mulig at dette er endret på siden jeg hadde det.

Her er forresten en link til undersøkelsen om "beste" studieplass:

http://www.adressa.no/student/studmag/article817630.ece

Tviler ikke på at det er mange flinke i Ungarn!

Men har vært mye bra arbeid fra Norge også (selv om vi er en liten nasjon):

-ultralyd av hjertet (Norge har vært i verdensledende på dette siden starten - holder konferanser internasjonalt)

-slag (på topp i behandling i verden - 70(?) land (inkludert USA) benytter seg av slagmanual utarbeidet i Norge)

-for ikke å glemme biokjemi: Norge har en av de mest refererte forskere i andres forskningslitteratur på verdensbasis

-på topp i rehabilitering etter hjerteinfarkt-forskning

-norsk forsker er leder i europeisk fertilitetsforskning

etc.

Vi er en liten nasjon, men klarer allikavel å hevde oss i verdenssammenheng på mange områder...

Vaio: Dette er nok ikke et fenomen som bare norske medisinstudenter bruker og liker... Det er jo nettopp dette leger og sykehusene i NORGE bruker, og det fungerer... Amerikanske, engelske, indiske, etc. leger benytter seg i større og større grad av denne type nomenklatur. Dette ser man spesielt på de som kommer fra utlandet for å jobbe på norske sykehus.

At det ikke er slik i Ungarn, bryr jeg meg ikke om. Men å si at KUN vi bruker dette?

Jeg vil si det er laaaangt lettere, og viktigere, å kritisere at en tolk fungerer som mellomstasjon mellom all lege-pasient-kontakt for dere i Ungarn. Det er kanskje litt verre enn at dagens nomenklaturen avviker litt fra den konservative medisinsk-latin som benyttes i mindre og mindre grad.

w3p:

Stetoskopet har veldig mange bruksområder:

-lytte på hjertet

-lytte på kar: a.carotis (stenoser, evt. aortastenose), a.renalis, aorta abdominalis, a.femoralis, etc. (blodtrykk også)

-lytte på tarmer, finne levergrense (skrape med neglen på huden)

-lytte på luftveier

-lytte på ledd

osv.

Jeg VET jeg ikke går i Oslo.. jeg går i Trondheim.

Hvilke kvalifikasjoner en student har, er det opp til arbeidsgiver å avgjøre, ikke oss...

Uansett...lykke til videre!

(ser at jeg kanskje har vært tidvis krass...beklager det! Har faktisk ikke vært meningen!)

Haha, fikk meg en god latte der!

Vel, siden du viser til, er studieplan i Oslo. NTNU har nok en helt annen en. Dersom du leser nøyere om studiemodellen til Oslo, finner du nok andre ting enn hva du trodde.

"Min far så en hest som kan fly, og det er en monster under sengen min."

Tviler ikke...

Vi slipper ikke "løs"...vi er under oppsyn hele tiden de første årene. De regner vel med at vi bruker normal folkeskikk og vett. Dette er en ny reform, og er nok kommet for å bli. PS. Er det premed. i Ungarn, på samme måte som i USA, hvor den ikke er en direkte del av medisinstudiet?? Er neppe sammenlignbart om ikke.

"norske MD-studenter er god i norsk medisinskbyråkrati"

Vel det er det byråkratiet som praktiseres i NORGE.

PS! Å sammenlikne Ungarn med USA blir FOR DUMT! USA er et engelsktalende land, hvor lege og pasient prater sammen direkte. Å benytte seg av tolk, kan neppe kvalifiseres til noen form for god lege-pasientforståelse, samt undersøkelse og behandling!

Godt nyttår!

..

Vaio: Jeg var ikke klar over det førstnevnte; at de som stryker i Ungarn, drar til Polen.

Men det du skriver angående EKG stemmer ikke... Vanligvis brukes papirfarten 50m/sek, men ved arrytmier eller overvåkning brukes det vanligvis 25mm/sek, noe som er standard over alt...

Hvorfor skal man bli forvirret? At man ikke sjekker papirfarten er jo feil nummer én. Tror de fleste vil kunne kjenne igjen f.eks. et infarkt (som flere nettopp ikke klarte), selv om de ikke vet om det er 25 eller 50mm/sek!

Angående Nobel...les litt om personene, så skjønner du hva jeg mente... Skjønner ikke at siden din kan telle med noen som ikke har bodd i Ungarn før, mens andre ikke har studert der... Menmen...all ære til de uansett!

Link til de akademiske sidene som viser hvor dårlige de norske universitetene er, savnes...

Som jeg skrev tidligere: Dere får muligens en dypere kunnskap i f.eks. biokjemi, biologi, ettersom dere undervises mye lenger i dette. Men dette går jo helt klart ut over andre ting....etikk, kommunikasjon, det praktiske, norske retningslinjer, norske medikamenter, norsk praksis, etc. Ikke at dette er negativt om dere tenker å jobbe i Ungarn, heller positivt.

Dere blir jo drillet i ungarske retningslinjer og behandlingsprinsipper, hvor pasientkommunikasjon kommer "sent" i studiet. Derfor tror jeg at dere stiller hakket dårligere på NORSKE sykehus, på samme måte som vi andre stiller dårligere på ungarske sykehus.

Et spm.: Når dere kommuniserer med pasienter, foregår det på ungarsk eller engelsk?? (grunnen til at jeg spør er at de jeg kjenner som er uteksaminerte fra Ungarn, forteller at de ikke har lært seg ungarnsk. Samtidig er vel ikke engelsken den beste i lokalbefolkningen...så jeg skjønner ikke hvordan pasientkommunikasjonen kan ha vært så bra da)

Vaio:

Å trekke inn Nobelpris som et motargument blir rett og slett tåpelig. Hvilken relevanse har det i denne "debatten"?

PS! Ungarn har én pris, ikke to...for studier av askorbinsyrens biologiske funksjoner. Den andre ble tildelt en østeriker, med noe ungarsk opprinnelse, men som faktisk aldri bodde, studerte, eller jobbet i Ungarn.

Norske forskere er jo også ganske godt kjent for sine studier, blant annet ultralyd av hjerte (de første som startet med det), hvor de lenge var verdensledende (og fremdeles er det).

Et annet eksempel er slagbehandling... Slagenheten ved St.Olav har laget retningslinjer som nå benyttes av 70 land på verdensbasis, inkludert USA.

"Jepp De fleste hadde ikke nubben sjangs til en NORSK utdanning. Til gjengjeld får de et bedre en i utlandet."

Komisk lesestoff, i hvert fall når du ikke argumenterer for HVORFOR den er det. Tror du på det du skriver selv? Muligens sier du dette for å provosere, men uansett:

Dere får muligens en dypere kunnskap i f.eks. biokjemi, biologi, ettersom dere undervises mye lenger i dette.

Men dette går jo helt klart ut over andre ting....etikk, kommunikasjon, det praktiske, norske retningslinjer, norske medikamenter, norsk praksis, etc.

Ikke at dette er negativt om dere tenker å jobbe i Ungarn, heller positivt.

(har flere eksempler på turnusleger og 5. klassinger fra Polen og Ungarn som har kommet på norske sykehus, og ikke visst hvordan man skal tolke EKG, hvilke patologiske hjertelyder som er hva, og enkle antibiotikabehandlinger. (dette kan selvfølgelig være enkelttilfeller...mener ikke å si at dette er representativt for alle som studerer i utlandet).

PS. Jeg har svært mange venner som studerer i Polen og Ungarn, og er ikke imot at stadig flere utdanner seg der.

Men jeg tror ikke dere får en bedre utdanning i utlandet, totalt sett, om dere skal jobbe i Norge etter endt studie.

Det finnes flere typer leger enn allmennleger...

Ja, selvfølgelig finnes det flere typer leger enn allmennleger! Har jeg sagt noe annet?

I det avsnittet jeg nevnte pasientkommunikasjon, medikamenter, behandlinger, etc, der bringer jeg kun videre det jeg har blitt fortalt av enkelte overleger i anestesi og kardiologi. Disse punktene er jo viktige uansett hvor du er.

Flere søkere og/eller færre studieplasser. Nivået varierer veldig, men Norge har nok ikke de beste medisinstudiene (dog er de veldig gode etter hva jeg har hørt)

Blir av og til litt småprovosert av å lese slike uttalelser. Og ja, hver gang jeg ser en diskusjon om studier i utlandet, så dukker argumentet med at utenlandsstudenter blir bedre leger enn norske opp.

Da spør jeg, hva får deg til å tro dette?

-Den norske utdanningen gir pasientkontakt fra første start, og man må bestå en kommunikasjonseksamen i andre klasse ("noe som luker ut de med dårlig sosial intelligens").

-De FÅ som søker seg inn bare for å søke seg inn, slutter som oftest fordi de innser at studiet ikke passer allikavel.

-De som studerer i Norge, får innføring og opptrening i norske medisiner, norske retningslinjer, og norske behandlingsmåter. Dette TESTES de i, før de får jobbe i det norske helsevesenet. Det må IKKE utenlandsstudenter gjøre.

Jeg ser ikke noen grunn til at studenter som studerer i utlandet skal bli bedre leger enn de som studerer i Norge.

Hvorfor skal de som reiser til utlandet være mer motivert til å hjelpe personer enn de "norske"? Jeg tror absolutt ikke at det er slik. Dette har jeg ut fra egen erfaring. Jeg har mange venner som studerer i inn- og utland. Alle har de samme motiver. Jeg møter mange som studerer/har studert i inn- og utland på norske sykehus.

Jeg har flere i nærmeste familie som er overleger, og de forteller stadig historier om turnusleger som spør de spørmål om helt elementære ting som de burde visst. Dårlig pasientkommunikasjon, dårlig på medisiner, osv er andre tema som er "vanlig".

Jeg prøver ikke å si hvilke studenter som er best nå. Men det er stor variasjon mellom studenter både i inn- og utland. Hvilke som er best, er ikke opp til meg å bestemme. Men jeg tror de som studerer i Norge, er bedre egnet i hvert fall på kort sikt, ettersom de er trent opp på norske sykehus (fra tredje år er de utplassert to hele dager i uken på ulike avdelinger og møter pasienter), fått inntrening i norske doseringer, retningslinjer, etc. På lengre sikt vil det sikkert være jevnere. Det viktigste er i hvert fall at pasienten har det bra!

(studerer selv ved st.olav i trondheim)

Hei!

Ta varmt vann og masse grønnsåpe i ei bøtte, og la foten stå i i en halv time. Deretter kan du prøve å løsne litt på neglen fra kanten. Det skal være lettere da!

Er ikke sikkert du trenger å gå til legen din for dette.

Vaio: Øhm, det er nok ikke slik. Legevakten går jo i skiftordning mellom fastleger. Alle fastleger er pliktige til å jobbe én dag i uken, enten på legevakten, sykehjem, eller legevakt-hjemmetjeneste. Det er ikke snakk om turnusleger, men veldig ofte spesialister i allmennmedisin.

PS! Dagens utdannede har jo veldig ofte erfaring helt fra studiestart med pasienter og behandlinger, så å si at de mangler erfaring mener jeg er feil.

Hehe, høres koslig ut!

Hmm, de første to årene hos oss går på å lære det generelle. De to neste sykdomslære og behandling, mens 5. er utplassering et halvt år på lokalsykehus, og hovedoppgave. 6. er for det meste utplassering og arbeidsmedisin.

Men regner med vi kommer gjennom det samme stoffet!

Hmm, vi har ingen "fag", kun forelesninger som er pensum.

1.år: cellebiologi, histologi, biokjemi, anatomi (hele kroppen unntatt hjerne, fingrer og tær), hjertefysiologi, lungefysiologi, GI-fysiologi, psykiatri, undersøkelseslære, utplassering på legekontor hvor vi tar imot, prater med, og undersøker pasienter.

2.år: Nevro, embryologi, nyrefysiologi, mikrobiologi, farmakologi, immunologi, arb.med., endokrinologi, toksikologi, utplassering.

3.år: Sykdomslære og behandling hjerte, lunge, GI, nevro, endo., osv. To dager i uken (åtte til fire) har vi uketjeneste, hvor vi har visitter, deltar på kirurgi, osv. med pasienter.

Hmm...okei! Det kan høres ut som det enten er senen fra m.pectoralis major, eller den lengste av senene fra m.triceps brachii, som glir over underliggende benstrukturer, og lager en slik klikkelyd. Det er i så fall vanlig, og ikke noe farlig. Det som ble sagt om at støttemuskulaturen i rotatorcuffen i skulderen er for svak, har jeg ikke særlig troen på.

Men den rette diagnosen vil du nok kun kunne få under en undersøkelse hos lege.

Prøv å belast skulderen litt mindre! Det er ikke store poenget å trene med maksløft i benkpress.

Lykke til!

Hei! Det er litt vanskelig å uttale seg om hva det kan være, ettersom du ikke sier noe om når klikkelyden kommer. Altså: kommer den når du strekker armen frem?, bak?, roterer den?, etc. Er det snakk om store bevegelsesutslag?

Det mest sannsynlige er vel at en sen på en muskel er litt "slapp". Dette kan gjøre at den gnir over beinstrukturer når du tar store bevegelser, slik at senen kan henge litt igjen på bein før den går videre, og dette skaper en "klikkelyd". Dette er helt ufarlig i så fall!

Studerer medisin, 3.året, ved St. Olavs hospital, Trondheim.