Gå til innhold

Smurf123

Medlemmer
  • Innlegg

    75
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Smurf123

  1. Hvorfor svarer du ikke til artikkelen jeg viste til? Der står det jo svart på hvitt hvordan utredningen bør være... Du foreslår CT caput istedenfor spinal?

     

    "Like så, håper du får en god utdanning fra NTNU.

    Det er en bortebane kamp, ser jeg. Ikke minst føler jeg at det er en kunnskapsgap mellom oss. Det leses ut som du ikke har forstått hva LP er god for.

    Dere har unektlig mye kliniskpraksis, men hva med kliniskefaring? diagnostikkefaring? behandlingsefaring? Forteller veilederen deres om hans/hennes efaring? Eller sier han: "dette gjør De for det og det"?"

     

    Ja, det er tydeligvis et kunnskapsgap mellom oss...hvilken vei ser jeg ikke vitsen i å kommentere. Du nekter jo å tro annet enn at ungarn er verdens navle, har verdens beste studie, beste studenter (smarteste og mest kunnskapsrike). Sannheten er vel at du ønsket å studere her, men hadde ikke sjanse til å komme inn, og at hvem som helst kan komme inn i ungarn? Derfor prøver du å rakke ned på alt som har med det norske helsevesen å gjøre (overleger er kunnskapsløse...du vet diagnoser lenge før de, prøver er unødvendige å ta). For all del...jeg har en venn som nettopp ble ferdig å studere på det universitetet hvor du studerer (han er fra vestlandet). Veldig hyggelig og flink kar...men sier selv at overgangen er stor, og at det er store forskjeller i utredning og behandling i Norge og Ungarn.

     

    Vel, vi har en del klinikkpraksis i løpet av studiet, hvor vi får NOE klinisk erfaring, erfaring i diagnostikk, behandling, etc. Poenget med dette er jo at vi skal være bedre beredt på å møte det norske helsevesenet både nå og etter endt utdanning, hvor vi skal stå på egne bein.

     

     

    "For meg, er ikke "mistanke", en god nok grunn til automatisk LP.

    For meg, er LP en måte å utrede eventuel tvil.

    Jeg tror "den norske veiledningen for meningitt" er av samme filosofi, men, uheldigvis har den blitt forstått feil/eller folk har bare vært lat.. "Jeg gjør det uansett"-mentalitet"

     

    Du får jo prøve deg på dette i ungarn da... følger du norsk veiledning, så skal spinalpunksjon taes ved mistanke...

     

     

    "Hvis du har lest mer enn de norske lærebøkene, vil du har fått med deg at spinalvæske gir dårlig utslag for Meningitt. 0.1% hos neonate, og 30 - 40% for ungdommer/voksne.. (tror det er fra american academic of ped...)

    Dette gjelder spesielt hvis man har startet en behandlig før punkturen.

    Derfor er LP en "supplerende undersøkelser" Spør ass. legen din.. "

     

    Jeg leser blandet litteratur...for det meste engelsk. Feilkilden gjelder TIDLIG i stadiet (kan bli lurt tidlig i forløpet), og ved påbegynt behandling. Jamfør artikkelen som jeg viste til. (http://pdf.tidsskriftet.no/tsPdf.php?pdf=pdf2001|3306-9.pdf)

    Spinal punksjon er jo tydeligvis god i diagnostikken, ellers ville den neppe blitt brukt... Men, en "feilkilde" er at for bakteriell meningitt overlapper ENKELTE av parametere i 30-40% av tilfellene med de som sees ved tuberkolose, sopp, eller virus-meningitt. Ergo så klarer den å påvise meningitt i de aller fleste tilfeller, og derfor fungerer utmerket i diagnostikken, og skal brukes som "supplerende undersøkelse" på lik linje med blodprøver. Spinal blir jo fasiten nesten!

    Igjen, les om diagnostikk i artikkelen: http://pdf.tidsskriftet.no/tsPdf.php?pdf=pdf2001|3306-9.pdf

    Forøvrig en meget god artikkel...

     

     

    "Plaffen slenger du imot meg, må du forvente gjengjeldelse...."

     

    Poenget mitt i tråden er IKKE å slenge dritt... Det var én grunn til at jeg svarte på det du skrev:

    Sitat:

    "Jeg hadde for 1mnd siden, fikk være med på undersøkelse på pasient med høy feber og nakkesmerter.

    MEGET SMITTSOMT! scared.gif ph34r.gif! fikk jeg høre... happy.gif

    Flere "norsk utdannet" leger/overleger undersøkte denne pasienten, og fant "tegn" til "stiv" nakken.

    De alle konkluderte med å ta en spinalvæske prøve, og satt i gang antibiotika behandling; cetrifax eller noe...

     

    Jeg, for nygjerrighetensskyld, gjorde flere undersøkelser på pasienten.

    Blandt annet "Lasegue" og "Kernig" signs, begge var negative.

    I tillegg syntes jeg ikke at denne stive nakken var stivt nok, mer ømt....

     

    Jeg sa til legene,at pasienten med høy sannsynlighet ikke hadde Meningitt, og denne nakkenstivheten var noe kunstig."

     

    Poenget mitt var, og er fremdeles: mangel på nakkestivhet betyr IKKE at du kan utelukke meningitt! Du kan skrive hva enn du vil, og være så uenig som du bare vil...men faktum er at spinalpunksjon uansett skal taes ved meningittmistanke (så lenge det ikke er nevrologiske utfall, kramper, etc). At du har lært at man skal ta CT caput i ungarn ved meningittmistanke (som sier sitt om diagnostikkerfaring), så får du følge det der nede. I Norge er saken annerledes.

    Medikamentet de gav er forresten Ceftriaxon (3.gen. cefalosporin, som er førstevalg ved ukjent mikrobe... samme medikament er forresten sentralt ved endokardittbehandling). For meg høres det ut som legene gjorde akkurat som de skulle.

    Et vennskapelig råd: De aller aller fleste overleger kan mye mye mer enn en 6.klassestudent (og yngre kull).

    Ydmykhet og empati er noe av de viktigste egenskaper en lærer på studiet!!! Lykke til videre!

  2. "Derfor vil jeg først utelukke om pasienten virkelig har en meningitt.... istedetfor å gå løs med nåler...

    En god start er CT caput, blod verdier og symptom vudering."

    Hvordan? Når spinaltaking er en del av diagnostikken? Symptomvurdering er jo selvsagt! Dette taes jo uansett! Blodprøver er rutine...

     

    "Hva tror du, eller hvor sikker er spinalvæske diagnostikken?" Hva tror jeg til hva?? Jeg tror, og vet, at spinalprøven forteller svært mye. Spinalprøve er som regel sikker, og brukes til hjelp i behandligsregime.

     

    Kopiert fra Tidsskrift, om behandling av akutt bakteriell meningitt: http://www.tidsskriftet.no/?seks_id=449145

     

    "Diagnostikk

     

    Diagnosen baseres på anamnese, kliniske funn og resultatet av spinalvæskeundersøkelse. Anamnesen gir vanligvis opplysninger om predisponerende faktorer som forutgående luftveisinfeksjon, meningitt hos nærkontakter, kirurgiske inngrep eller hodetraumer. Undersøkelsen må utføres hurtig, men skånsomt. Inspeksjon av huden (blødninger), undersøkelse med henblikk på nakke- og ryggstivhet og oftalmoskopi må alltid utføres. Spinalpunksjon skal som regel utføres, men viktige unntak er septisk sjokk og/eller tegn på forhøyet intrakranialt trykk, som bevisstløshet, anisokori eller hjernenervepareser. Man bør være tilbakeholden med spinalpunksjon av pasienter med fokale nevrologiske utfall som er oppstått i forbindelse med den aktuelle sykdom. Det vil da være aktuelt å utføre CT caput. Hvis man etter denne undersøkelsen anser at det ikke er fare for herniering, kan man gjennomføre spinalpunksjon, men ingen av disse tiltakene må forsinke behandlingen.

     

    Karakteristiske spinalvæskefunn ved akutt bakteriell meningitt er forhøyet trykk (>20 cm H2O), blakket spinalvæske med over 500 × 106 granulocytter/l, betydelig forhøyet konsentrasjon av protein og lav glukosekonsentrasjon (under halvparten av blodsukkerkonsentrasjonen). Pasienter som spinalpunkteres tidlig i forløpet, har raskt progredierende sykdom, eller har uttalt nøytropeni, kan mangle eller ha få celler i spinalvæsken. Mikroskopi av grampreparat av spinalvæsken bør alltid utføres. Undersøkelsen er imidlertid mindre følsom for påvisning av bakterier enn dyrking (3). Undersøkelse av spinalvæsken med antigentester kan være til nytte, både primærdiagnostisk, hos pasienter som har fått adekvat antibiotikabehandling før spinalpunksjon og hos pasienter der man av andre grunner ikke får oppvekst av mikrober ved dyrking (3). Negative antigentester utelukker ikke infeksjon. Ytterligere spinalvæskeundersøkelse kan bli aktuelt når spinalpunksjon ble utført tidlig i sykdomsforløpet og behandlingsresponsen uteble, og dessuten hos pasienter som fikk antibiotika før innleggelse, eller ved atypisk forløp.

     

    CT-undersøkelse av hjernen bør utføres ved mistanke om kraniebrudd (særlig basis cranii), ved komplikasjoner som abscessdanning, eller ved uventet sykdomsforløp."

     

     

    vaio: med all respekt: håper virkelig du får grundig opplæring i det norske helsesystemet (med alle rutiner for diagnostikk, behandling, etc) før du tar i mot pasienter i Norge. For mye av det du har sagt nå er feil. Og bekymringfullt.

     

    Håper din stahet og fornektelse og arroganse for å ta feil ikke går utover de pasienter du muligens vil måtte få i Norge (og Ungarn). Jeg innrømmer gjerne når jeg tar feil, men her mener jeg at jeg har rett (spurte også en ass.lege på nevrologen...viste til noe du har skrevet, og fikk som svar at det var galt. Men selvsagt kan en nesten utdannet nevrolog ta feil på sitt spesialfeilt, og du ha rett).

  3. "Viralmeningitt: Spinalpunksjon til hvilken nytte? Må jeg forsatt forklarer meg til fylkeslegen? osv..."

     

    Hvorfor og hvordan kan du spørre om noe sånt?? Foreslår at du spør en av legene hvor du hospiterer....

    For å si det sånn; en spinalprøve forteller flere ting: de viktigste er da proteinnivå, glukosenivå, og hvite celler (og hvilken type). Ut ifra disse resultatene, kan en til en viss grad slå fast om det er bakteriell infeksjon, TB, Listeria, Virus, eller sopp. Spinalen taes for å finne ut OM det er en infeksjon, hvilken TYPE, og for å finne best BEHANDLING. Dersom du ikke tar en spinal, så finner du jo du ikke ut hvilken mikrobe som er årsaken til meningitten...ergo: spinalen forteller mye...og legen kan da starte det beste behandligsregimet.

     

    Scenario til deg: Dersom en pasient kommer inn, NAKKESTIV... Sier du da: "han har viral meningitt". Hvordan i alle dager skal du kunne si om en pasient har viral meningitt FØR en spinal?? Sier du: "CRP er forholdsvis lav...ergo er det snakk om en viral"?

     

    Du vet heller ikke om det kan dreie seg om en encephalitt...eller meningoencephalitt.

     

     

    Så ja, da vil jeg tro din midlertidige lisens hadde stått i fare.

     

    "Dersom de kliniske funnene tyder på en meningitt vil det gi mening i å gjøre en spinalvæskeanalyse for å skille mellom en bakteriell eller en viral meningitt. Og viral meningitt kan vel stilles ved forhøyede verdier av leukocytter i spinalvæsken?"

    Jepp.

  4. "Kan bidra med at en eller annen overlege på Ullevål tok for seg relasjonen mellom hodepine og restitusjon etter lumbal punksjon/spinal punksjon i doktorgraden sin - og konklusjonen var: restitusjon har ingen reduserende virkning på opplevd hodepine etter dette inngrepet. Altså har disse anbefalte 2 timene med stilleligging ingen funksjon. Tok selv LP på Ullevål, og ble sendt ut etter en halvtime - opplevde ingen hodepine nei. Ser ut som om dere er ganske så opptatt av kilder her - fant desverre ingen informasjon om avhandlingen på internett, men det at Ullevål sender pasientene rett ut etter foretatt LP burde være bevis godt nok."

     

    Akkurat dette er ganske interessant. Før var tipset å ligge i minst én time etter spinal punksjon. Men som du sier, så har resultater endret dette synet. Selv en halv time utgjør ingen forskjell, mot f.eks. 5 min.

    Det som derimot anbefales er paracetamol og koffein.

  5. Vaio:

    Så dersom du en gang i fremtiden ville fått en pasient med mulig meningitt, så ville du IKKE ta blodprøve med SR, CRP, etc??? Disse står OGSÅ under supplerende undersøkelser, som faktisk SKAL taes ved mistanke... Det skal forøvrig også spinal!

     

    Anbefaler deg å se side 180, om indikasjoner for spinal: "Undersøkelsen SKAL utføres ved MISTANKE om meningitt....."

     

    I Trondheim tar vi tydeligvis pasientene seriøst, og utfører tester som det skal ifølge reglementet. Det er i hvert fall tydelig at Norge og Ungarn da ikke har samme retningslinjer, eller?

  6. Hehe, blodigler ja :p

     

    Vaio: Tallet er tatt fra en meningittforelesning, fra St.Olav. Selvfølgelig blir det forskjell på viral og bakteriell meningitt, men poenget er at fravær av nakkestivhet ABSOLUTT ikke er nok til å utelukke meningitt (Den riktige prosenten var forresten 85%). Ergo er en spinalpunksjon absolutt på sitt rette, og hører med i undersøkelsen videre av en mulig meningitt. Å si at det er tull å utføre en spinal får du selv stå for, og evt spørre en lege om. Men dersom du selv en gang står ovenfor dette, og lar være å undersøke (meningitt er en av de sykdommene som er såpass alvorlig at de MÅ utelukkes, og da er spinal fasiten), så vil du nok få en telefon fra fylkeslegen.

    Konsekvensene er langt større om du IKKE tar denne prøven, vs det å ta den.

    Risikoen ved en slik punksjon er forresten svært liten. Kommer en borti noen nerverøtter, så gir det som regel utstråling eller smerter, og legen trekker derfor ut nålen noe...men ikke irreversible skader. Sjansen for infeksjoner er også minimal, ettersom det er en steril prosedyre. Det største problemet er nok hodepinen...men dette går over, og er noe alle tåler!

     

    Laparoskopi av akutt abdomen?? Hvor er sammenlikningsgrunnlaget her? Hvorfor skulle en ta det? Dette innebærer en langt større risiko...OG utredningsrutiner for akutt abdomen er IKKE slik.

    DERIMOT: Spinaltaking tar man ved meningittmistanke! Dette er standard rutine! (les turnuslegehåndboken)

  7. Vaio:

    "Da setter jeg spørsmålet: HVA gjør DU bedre kvalifisert enn meg i medisin? Pga. du er utdannet i Norge?

    Som skrevet, og jeg skriver igjen: Det eneste fordelen du har, er efaring med det medisinskbyråkratiet.

    Og.... det er ikke noe vi ikke klarer å ta igjen etter turnustjenesten..."

     

    Jeg har ikke sagt noe om at jeg er bedre kvalifisert enn deg... Det er DU som tolker det slik. Men, jeg tror og vet, at en god del av norske leger har negative holdninger til de som studerer i Øst-Europa... Noe pga at alle og enhver faktisk kan reise ned og studere der. Andre fordi de har dårlige erfaringer med ENKELTE som har studert i utlandet, og dette har gitt seg som rykte rundt om.

     

    "Du skal være glad at folk dra til utlandet for å studere medisin.

    Nye impulser, ideer, og ikke minst mye bedre i teori/faglig."

    Haha! Skal jeg være glad for at de som reiser til utlandet, oftest fordi de ikke har sjanse til å komme inn i Norge, studerer medisin der, for så å komme tilbake for å skrike etter turnustjeneste?

    Ja, nye impulser, nye ideer... Mye bedre teori/faglig? Nesten så jeg ikke orker å svare på det. Du får tro hva du vil!!

    Holdningen til mange av de jeg kjenner sier at de ikke vil gå til en lege som har studert i Ungarn, etc. Nettopp fordi de ikke kjenner til hvor god utdanningen der er, kvalitetssikringen, inntakskrav, etc.

     

    "Jeg hadde for 1mnd siden, fikk være med på undersøkelse på pasient med høy feber og nakkesmerter.

    MEGET SMITTSOMT! :scared::ph34r:! fikk jeg høre... :wee:

    Flere "norsk utdannet" leger/overleger undersøkte denne pasienten, og fant "tegn" til "stiv" nakken.

    De alle konkluderte med å ta en spinalvæske prøve, og satt i gang antibiotika behandling; cetrifax eller noe...

    Jeg, for nygjerrighetensskyld, gjorde flere undersøkelser på pasienten.

    Blandt annet "Lasegue" og "Kernig" signs, begge var negative.

    I tillegg syntes jeg ikke at denne stive nakken var stivt nok, mer ømt....

     

    Jeg sa til legene,at pasienten med høy sannsynlighet ikke hadde Meningitt, og denne nakkenstivheten var noe kunstig.

     

    Jaja... sett ned og ledd ut.. Ta imot råd fra en UMS? Skandale!"

     

    Tror du all meningitt gir seg til uttrykk med nakkestivhet?? 80% av pasienter med meningitt er IKKE nakkestiv. Ergo god grunn til å utføre undersøkelse for sikkerhets skyld... Håper for all del du ikke tror at en neg. Lasegues og Kernig er nok til å utelukke noe sånn!! DA blir jeg bekymret!

     

     

    "3dager etter:

    Prøven var negativ.... Da hadde pasienten gjennomgått en spinalpunktering.

    Hvor risikorfylt og unødvendig det var?? :wee:

     

    Men innleggesesjournalen var upåklagelig bra skrevet... :D super duper...

    "

     

    Kunne også gått andre vei...og da kunne pasienten tatt mye mer skade av det enn en uskyldig spinal, og du måtte ha tatt en prat med fylkeslegen!

  8. Vaio: Så da om en lege derfra ble tilbudt en stilling?? Hvilken betydning har det for en ass.stilling? Leger jeg kjenner har blitt ringt fra USA og blitt tilbudt langt bedre betalte jobber der..

    Mitt poeng er at de som studerer i utlandet, ofte stiller litt lenger bak i køen når de søker på ASS.STILLING! Du kan gjerne tolke det som min ønskedrøm...ditt valg. Men av egen erfaring fra NORSKE sykehus, så sier de som styrer ansettelsen at norske ofte går foran, pga de ofte vet hva de får. Det norske utdanningssystemet er rettet nettopp mot norske sykehus, norske medikamenter, norske pasienter, ergo norske forhold.

    For å være ærlig så gir jeg nesten blaffen i at så mange reiser ut av landet for å utdanne seg. Konkurransen blir stadig større, og jeg er glad jeg studerer i Norge. Det gir trygghetfor oss, og jeg tror norske sykehus føler en trygghet ved å ansette leger som har studert her, og nettopp blitt utdannet på deres sykehus!

    Kritiser gjerne det jeg har skrevet, men i bunn og grunn, så føler jeg at jeg får rett i dette.

  9. Et annet viktig poeng blir jo ass.stillinger... I søknadene må jo det skrives hvor en har studert, etc. Etter hva jeg har fått høre fra avdelingsoverlegene på sykehuset, så vil de som har studert i Norge stille sterkere til disse stillingene. Men klart, det går nok litt på hvem du kjenner også.

     

    Karlson: Dette varierer veldig...alt fra offentlig til privat, fra ulike typer spesialister, og hvor en jobber i landet. Turnusleger tjener ofte mer enn ass.leger i periferien, og har en lønn på ca 300-500.000, med variasjoner.

  10. "Det ser ut som medisin forblir et "eksklusivt" og attraktivt fag....fremover..."

     

    Hvor eksklusivt medisin er, synker jo med antall personer som utdanner seg. Nå er det jo et stort boom, hvor alle og enhver kan utdanne seg i utlandet, og nettopp gjør dette. F.eks. En bitteliten nokså ukjent by i Polen utdanner hundrevis av norske studenter innenfor medisin. Det utdannes leger i bøtter og spann, mest pga utlandsstudenter. Ergo, vil denne "eksklusiviteten" reduseres fremover...

    Spør nesten hvilken som helst overlege på et norsk sykehus, så vil du få et svar ang. stor bekymring ovenfor utlandets masseproduksjon.

  11. "Jeg skjønner egentlig ikke at hvorfor alle leger vil jobbe i Norge etter ferdig utdannelse. Hvorfor prøver dere ikke USA og Canada. Det er mye bedre å være lege der, du tjener langt mer enn i Norge og har mye høyere status. Jeg ville aldri jobbe i Norge hvis jeg var lege, hadde reist til statene og jobbet der med de dyktige leger fra hele verden.

     

    Nå er jeg ikke lege, men vil gjerne høre deres formening om dette. :D"

     

    Forskjellen totalt sett er neppe så stor. Jeg har pratet en del med noen amerikanske leger som jobber i Norge, og de sier forskjellen er mye mindre enn mange tror. De største forskjellene er nok arbeidsmengde (hvor det kan være vanlig med 110-timers arbeidsuke der borte), samt diff.diagnose-testingen (som er mye strengere der, pga trussel om søksmål).

     

    Lønnen i gjennomsnitt er nok noe bedre der borte, men samtidig er faren for søksmål større.

    Samtidig er det kanskje ikke alltid like lett å få arbeidstillatelse.

    Med så mange arbeidstimer per uke, blir det enda vanskeligere å kombinere jobb med familie og annen fritid. Samtidig blir jo avstand større fra familie og venner. Derfor velger nok et fåtall å etablere seg der.

     

    Men for min egen del, så er noen år der borte meget aktuelt.

  12. Oisann, du tok den visst ikke du...

     

    Men,

    "Dette for blir ditt ord. closedeyes.gif Forøvrig var det en turnuslege fra UIB som sa: " vi er ikke helt sikker på om mangel av albumin fører til acites.""

    Greit nok, det får bli for mine og dine ord. Men som sagt: dette kommer fra en troverdig kilde. Tro hva du enn vil, spiller ingen rolle for meg. Saken er den at to turnusleger fra Ungarn FIKK sparken fra Aker. Ring og spør om du er i tvil.

    Ang. albumin...det er vel større brøler å ikke kunne diagnostisere et infarkt, som jeg skrev i en tidligere tråd.

     

    "PLaffen: Vet du hva som er indikert for pasienter med penicillinallergi? ....... Makrolider"

     

    Haha, selvfølgelig! Jeg har jo ikke sagt noe om dette!! Hvor tar du ting fra? Selvfølgelig skal ikke en pasient som har en moderat til alvorlig reaksjon få penicillin...det sier vel seg selv??? Makrolider fungerer da ypperlig. Men, man skal unngå å bruke det generelt...da får du nok en telefon fra mikrobiologene... ;)

     

    "Hehehehe... Plaffen, forventer du fra en pasient, å holde en 14 dagers kur med 5 tabletter om dagen, utenfor måltidene?"

     

    Nei, faktisk ikke...forventer at de skal holde en 5-7 dagers kur... hvor får du 14 fra???

     

    Vaio, grunnen til at makrolider benyttes i utlandet ved pneumoni, skyldes en ALTFOR liberal bruk av penicillin tidligere, slik at den ikke fungerer tilstrekkelig nå. I Norge SKAL penicillin gies som førstehåndspreperat, ettersom det ikke er noe resistensproblematikk! Dersom du ikke tror på meg, så kan du spørre mikrobiologene på sykehuset du hospiterer på! Eller lese i en antibiotikaveileder for bruk i Norge(!!). Verre er det ikke, min venn... ;)

  13. Vaio:

    Glemte å svare deg angående det. Jeg vet ikke hvilket universitet de har gått på i Ungarn. Men det er IKKE noe vass...min bror, som jobber som indremedisiner der, sa det. Dette skjedde i år...og gjaldt to turnusleger som hadde studert i Ungarn. Fikk fyken, pga for dårlig nivå. Det er ikke ofte turnusleger mister jobben!!

     

    Ang. antibiotika: Det er ikke noe vits i å sette spørsmålstegn ved praksisen. Den fungerer jo utmerket sånn som nå! Penicillin er svært billig, meget effektivt (i Norge, og på svært mange som kommer til landet vårt), og gir svært lite bivirkinger.

     

    "Personlig efaring, merker jeg at pasienter tar lengre og lengre tid å blir frisk av en vanlig CA-pneumonia (community acquire pneumonia) med Penicilling G/Amoxillin, ulik de som har fått makrolider.

    Forøvrig er det mangen artikkler som "delvis" eller "hel" -støtter det jeg skriver."

     

    Dette kan vel strengt tatt skyldes at mange ikke vet hvordan penicillin skal gies?? Penicillin har så kort halvveringstid at det skal administreres minimum fire ganger i døgnet, og helst seks. Det skal heller ikke gies til eller etter måltid, da opptak reduseres fra 40 til 20%. Mange er ikke klar over dette. Dette gjør også at compliance hos pasienter blir dårligere, derav redusert effekt, og lenger tid for å bli frisk. Taes det rett, compliance er god, så fungerer penicillin bedre enn de aller fleste antibiotika! Dette forhindrer også resistens!

    At det ikke fungerer tilfredsstillende på Island, sier jo nada om Norge. Ved infeksjoner og oppstart av antibiotikabehandling, taes det som regel mikrobiologiske tester på SIR (sensitiv-intermediær-resistent). Fungerer ikke penicillin så kan andre typer gies. Verre er det ikke!

  14. Vaio:

    "Angående antibiotika bruk:

    Feilbruk av medikamenter kan føre til resistens, det er mer riktig som Scapula nevnte, å bruke makrolids til pneumonia. De er god for gram+ og gram-, og har større spektrum enn penicillin."

     

    Selvsagt kan feilbruk føre til resistens. Men det er IKKE mer riktig å bruke makrolider som behandlingsregime mot pneumoi. Tvert imot.

    Hvorfor kjøre på med grovere midler når penicillin i mer enn 99% av tilfellene fungerer utmerket?

    Antibiotikaveiledere i Norge sier:

    Ved ukjent bakterie:

    -penicillin G (hvor penicillin V kan startes opp når tilstand er noe mer alvorlig)

    -Ved alvorlig/livstruende tilstand: legge til gentamicin i tillegg til penicillin

     

    Ved kjent bakterie: erytromycin mot atypisk pneumoni og legionella, ellers penicillin.

    Cefalosporiner kommer lenger nede på lista.

     

    I Norge fungerer penicillin utmerket, og skal derfor foretrekkes foran andre typer(nettopp for å utsette resistensproblematikken her til lands). Det er mulig man lærer andre medikamenter i utlandet (fordi penicillin ikke fungerer tilfredstillende (intermediær tilstand, i verste fall resistens), og heller bruke erytromycin.

     

    Edit: kilde: Antibiotikaveilederen fra Aker Universitetssykehus

  15. "Fant nettopp ut at norske med.studenter ikke hadde pasient kontakt likevel, før 4året. Ulik oss, som har full undersøkelser-undervisning allerede i tredje året.

    Derimot, ble det sagt, at dere var tidlig med journaltrening. Mao: dere er flinke med byråkratiet.."

     

    Øh?? Jeg tok imot min første pasient etter TRE uker, i 1. klasse... Vil tro at iløpet av 1. klasse tar man imot kanskje nærmere 10 pasienter selv, i Trondheim. Der kan man også bruke undersøkelsesteknikker man har lært seg i FØRSTE klasse... Bergen bruker fortsatt den gamle modellen, og pasientkontakt kommer vel i 3. året.

     

    Vaio, du kan heller prøve å kritisere noe annet. Man skal gå stille i korridorene når man er ferdig med 5. og fremdeles bruker TOLK i pasientsamtale! Greit nok at man kanskje trenger det etter første året, men i 2., 3., etc. skal man strengt tatt kunne språket, og være i stand til å føre en selvstendig lege-pasient-samtale.

     

    PS! Ang. antibiotikakritikk, etc. Norge har vært restriktiv på penicillinbruk, og er derfor et av tre land (Nederland og Finland er de andre) hvor penicillin fungerer meget bra, og derfor skal brukes (om ikke atypisk pneumoni). Ta gjerne en kikk i antibiotikaveilederen!

    To turnusleger (studert i Ungarn) fikk nylig fyken fra Aker sykehus pga altfor dårlig utdanningsnivå nå i år...

  16. "Jeg har også hørt det motsatte, er nok ikke så lett å vurdere kvalitet ved skoler opp mot hverandre. Jeg går på UiO selv og kan ikke si at vår skole er bedre enn andre, det kan ikke jeg vurdere og blir helt feil. Men jeg kan si at UiO har laget et kjempeprogram på medisin, med kjempebra undervisning der jeg trives godt."

     

    Jeg også har hørt dette. UiB har den gamle modellen. Jeg jobber med noen turnusleger og turnuslegevikarer som har studert der(og studerer der enda), og vi har hatt en diskusjon om nettopp dette. De som har studert UiB har sagt at "det hadde vært å foretrekke med tidlig klinikk, samt f.eks. farmakologi etter tema og ikke alt på en gang". Problemet med hva folk sier, er at det er et fåtall som har studert begge plasser. Noen venninner av meg har studert først ved UiO, for så å overføres og fortsette ved NTNU...de har sagt sistnevnte er bedre. Men som sagt; subjektivt!

     

    Edit: http://sr-dmf.studdem.ntnu.no/node/74

  17. Vaio:

    Dette kommer nok an på hvilket sykehus man er utplassert på, samt avdeling. Lønner seg å snakke med en overlege, og evt følge han utover dagen.

    Jeg har vært en del frivillig på avdelinger nå... Her har anestesipersonell spurt om jeg kan gi maskebehandling ved innledning og avslutning av narkose, samt de har vist meg intubering slik at jeg fikk utføre det selv på pasienter (i alle aldre), monitorert med skjema-skriving, venflonsetting, rapportert til intensiv etter operasjoner, etc.

    Finnes svært mange som er hjelpsom.

    Ps. Mange sykepleiere kan mye medisin, og er en veldig nyttig ressurs.

  18. Hei, Kelly!

    Gratulerer så mye med opptaket! Du har kommet inn på et supert studie, og en meget bra studieplass.

    Jeg skal begynne i 8. semester ved NTNU nå etter sommeren.

    Jeg kan svare på noen av spørsmålene dine...

    Ja, jeg tror det er ganske likt UiO, både mtp repetisjon gjennom studiet, samt utplassering, osv. Da jeg begynte der oppe, så ble jeg meget overasket over at pasientkontakten kom så tidlig. Allerede etter tre uker satt jeg med min "egen" pasient ute i allmennpraksis. Her får du kanskje 20-30 min til å komme deg gjennom en fullstendig anamnese med pasienten. Det blir ofte også tid til undersøkelse av pasienten, ofte veiledet av ansvarlig lege.

    I 1. og 2. klasse, lærer man det basale, og i tillegg er det en del klinikker med pasienter (veldig spennende).

    I 3. og 4. året blir det virkelig interessant. Nesten to fulle dager i ukene tilbringer man på sykehusavdelingene, får prate med pasienter, undersøke de, samt bli undervist av overleger. Ergo: masse praksis!

    5. året går med på et halvt år med utplassering på lokalsykehus i Helse-Midt-Norge, hvor man får midlertidig lisens. Andre halvår skriver man hovedoppgave (jeg skriver hovedoppgave i 4., slik at jeg får fri et halvår, som kan brukes til å jobbe med lisens). 6.året er ren repetisjon av 3. og 4. (etter 3., klarte jeg å stå på 6.årsprøveeksamen med god margin), samt noe undervisning i samfunnsmedisin og statistikk.

    Et pluss med Trondheim er at ALL forelesning foregår ved St.Olav, og at det er/blir et splitter nytt sykehus!

     

    Ja, det går an å jobbe ved siden av studiene...enten i ambulanse, skrivetjeneste, som hjelpepleier, undervisning, etc.

     

    Bare spør om det er noe du lurer på! :)

  19. Hei!

    Jeg er på utkikk etter en maskin/telefon som kan benyttes i studier/jobb. I denne sammenheng ønsker jeg en "dings" som kan laste ned f.eks. felleskatalogen (ha som program på den). Andre funksjoner behøver ikke å være tipp topp. Jeg ønsker ikke å bruke for mye penger på dette, så jeg fant at HTC 3470 muligens kunne vært aktuell (koster rundt 2000,-).

    Er det noen som har noe erfaring med denne telefonen? Er det en vanskelig telefon å bruke, og går det greit an å laste inn faglige litteratur-program? Er det lett å lese av skjermen?

    Er det andre alternativer som kan være bedre (til ca. samme pris, evt litt mer)?

    Takk for svar!

     

    Edit! Kan evt Nokias E51 brukes på samme måte?

  20. Vaio:

    "Stryk prosent i Ungarn er 85%.

    La oss si 100 stykker begynner i Norge og i Ungarn.

     

    * I Norge vil 90 stykker uteksamineres,

    * I Ungarn, bare 15 stykker vil uteksamineres."

    Er dette i 3. og 4. klasse, eller 1. og 2.?

    Så er det vel langt vanskeligere å komme inn i Norge da... De fleste "dårlige" blir luket ut før begynt studiet, og derfor slipper man disse høye strykprosentene i Norge. Det går derfor selvsagt ikke an å sammenligne strykprosenten mellom de landene du refererer til. Hadde det vært et annet land, f.eks USA, Sverige, etc, så hadde sammenligningsgrunnlaget vært langt bedre.

    (det skal sies at jeg jobber med 5.årsstudenter fra Tyskland i Norge nå, som har vært på utveksling i Oslo, og som sier nivået på eksamen i Oslo er omtrent det samme som i Tyskland).

     

    Det skal vel også sies at svært mange av de som starter i f.eks Ungarn og Polen ikke er klar over hva de har startet på, som ikke arbeider i det hele tatt med studiene, og derfor faller av (dette gjelder lokale, samt nordmenn og andre utlendinger).

     

    "Derfor importerer vi "spesialister" fra Sverige, Danmark, Island og Tyskland?"

    Ja, utrolig nok er situasjonen slik nå. Det skal sies at det idag er begrensninger i spesialiseringsplasser i landet, og derfor vil svært mange ikke få tilbud på sykehusene. Disse må vente på plass. Om noen år vil jo situasjonen være forverret... Det krever ikke mye å tenke seg til at dette igjen blir forverret når antall studenter i utlandet er mangedoblet...

     

    For all del: jeg sier ikke, og mener ikke, at studiet i Ungarn, etc. er dårligere eller enklere enn andre plasser nå!

  21. "Men jeg forstår din frustrasjon, flere medisinstudenter fører til lengre kø i antall turnusplasser som det fortsatt er veldig lite av."

     

    Så er vel turnusplasser en av mine minste bekymringer. Det som er langt verre er jo nettopp ETTER endt turnustjeneste (vanskeligheter med å få jobb, vanskeligere å få ønsket spesialisering, dårligere lønn, etc).

×
×
  • Opprett ny...