Jump to content

frdrkb

Medlemmer
  • Content Count

    5
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

12 :)
  1. @Simen1 Tromsøbrua blir aldri saltet, uansett vær og førerforhold bortsett fra det saltet som kjøretøyene drar med seg fra omkringliggende områder som saltes. Grunnen er enkelt og greit for å hindre korrosjon av armeringen i betongkonstruksjonen (som forøvrig allerede er begynt å korrodere).
  2. På alle tester jeg ser på, ser jeg isolert at de fire beste piggdekkene presterer bedre enn de fire beste piggfrie dekkene på snøføre. Siden dekkene testes under mange forhold som inkluderer bar/våt asfalt med gradestokken på den positive siden samt dekkstøy, vil mange piggfrie dekk få en god totalscore siden de er meget gode under akkurat disse forholdene. Derimot om du du går litt dypere i testresultatene på spesifikke områder som gjelder kjøreforhold i f.eks Tromsø, vil du se at piggdekk er et bedre valg. Jeg velger aldri dekk utifra totalscore, men jeg analyserer dekkenes prestasjoner i de kritiske områder som jeg vet at jeg tilbringer mest km i. Da kommer dessverre piggfrie dekk for kort ut. Dekkstøy gir jeg en blanke f*** i!
  3. Takk og lov for "tromsøregelen" som gir kjøretøy på vei i oppoverbakke/nedoverbakke "forkjørsrett". Dessverre vet du aldri hvem som gir deg denne "retten".
  4. Tungtrafikken er vel de som ikke kjører piggfritt her i Tromsø (min by), bortsett fra utenlandske vogntog som kommer på kontinentale M+S dekk som egner seg dårlig på de svært vekslende forholdene som kan være her til tider. Etter at en stor del av fylkesvegene blir overdratt til kommunene for en tid tilbake er det et ganske så stort sammensurium av veger med vekslende kategori av riksveger, fylkesveger og kommunale veger. Kommunale veger i Tromsø saltes i svært liten grad. Etter at vegvesenet stengte en del av tunnelene i byen for tungtransport over 10 m i rushtiden (kl 07-09 og 15-18) er det en stor utfordring for en del av tungtrafikken å komme seg fra den ene siden av tromsøya til den andre. Du kan velge å følge de kommunale vegene rundt, som ikke er dimensjonert for dette pga manglende vegbredde, spesielt i vintersesongen eller du kan krysse øya over den såkalte Tverrforbindelsen med en stigning opp mot 10%. Ingen fylkesveger eller riksveger i Tromsø går under kategorien "Bar veg strategi" og de saltes derfor ikke før det kanskje er for sent? (Sett fra en tungbilsjåførs synspunkt, men fra mitt personlige personbilsyn ønsker jeg saltet dit peppern gror!) De fleste lokalkjente i Tromsø vet hvilke utfordringer vi har i bakkebyen Tromsø med vekslende vær og kommunale veger som har opp mot og over 10% stigning, og velger derfor å benytte seg av piggdekk. Det som derimot kommer svært dårlig fram i denne artikkelen er at vegbanen er svært smal over brua, faktisk så smal at vogntog/busser ofte knuser speilhus i møte med hverandre. Vegbredde totalt :6,2 m Hvert kjørefelt: 3,1 m Bredde vogntog: 2,55 m Utstikk speilhus ca 0,35 m Da har du ca 20 cm klaring totalt fordelt mot rekkverk/gjerdet på den ene siden og motsatt kjørefelt på den andre. Det er tross alt rekkverk på begge sider som skiller kjørebanen fra sykkel- og gangsti som er på begge sidene) Smal vegbane som gir kanalisering av trafikk kombinert med ganske stor stigning i akselerasjonsfelt fra mer eller mindre stillestående trafikk i begge ender gir STOR slitasje på vegbanen. Er vel kanskje flere som har oppdaget at det er større slitasje i vegbanen i oppoverbakker?
  5. Må nok skuffe deg med noe av infoen her! Brua er faktisk så smal som 6,2 m på det smaleste (Rett strekning) og 7,2 m i svingen på Tromsdalssiden. Brua asfalteres allerede i dag med en polymermodifisert asfalt av typen SKA 16 hvor det benyttes steintypen Dura-splitt som tilslag. Denne steintypen utvinnes på Tau og regnes som en av de mest slitesterke steintypene som er å oppdrive i Europa. Densitet ved ca 5% hulrom er 2,4t/m3.
×
×
  • Create New...