Jump to content

Vest

Medlemmer
  • Content Count

    60
  • Joined

Community Reputation

42 :)

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

  1. En utleier gir normalt ikke kreditt (man betaler depositum + leie forskudd 1. i hver måned) og har da ikke saklig grunn til å foreta kredittoppslag. Gjør han det likevel bryter han loven. Siden du vil få gjenpartsbrev av et kredittoppslag vet du om kredittoppslag er tatt og i så fall er utleier på (eller høyst sannsynlig over) grensen for ulovlig diskriminering om du etterpå nektes leiekontrakt.
  2. Aller først til din siste setning: TS har jeg svart og har ikke mer å si vedrørende foreløpig, ditt svar har jeg derimot litt å si om - og jeg utelukker ikke det kan interessere TS også. 1, Nå sammenligner du ikke lønn, men alt arbeidsvederlag, altså også tillegg og frynsegoder. Gjerne for meg, men det var ikke det som var utgangspunktet mitt når du spesifikt sa lønn og tydelig forklarte du ikkke hadde tilleggsgoder. Dessuten er “langt under dine 42835 (kr)” fremdeles 20 % under, slik at om din bruttolønn for 2019 iiflt LT-oppgaven var mer enn 411216 kr (som lønn, ikke tilleggsgoder) blir påstanden din fremdels ikke riktig. 2- 3. Å finne seg en arbeidsgiver er “bare”, men forutsetningen er da at man har tenkt å ta et hvilket som helst arbeid hos en hvilken som helst arbeidsgiver på hvilke som helst vilkår,. Slikt er jeg så definitvt ikke talsmann for før den svarte nøden krever det. (Har man selv da problemer med å bare finne seg en arbeidsgiver bør man definitvit studee seg selv!) Å finne seg en arbeidsgiver som tilfredsstiller de tre kravene jeg selv hadde (tilby oppgaver jeg brant for, evne/vilje til en forsvarlig lønn og vikitige verdier felles) er absolutt IKKE “bare”, og jeg gjorde da også klart for min egen del: Selv om jeg begynte tidligere enn de fleste hadde jeg IKKE match som stod klar til eksamen var tatt, slik at jeg først - ikke planlagt og ikke med min vilje - fikk meg tre måneder med arbeid som var respektabelt nok, men som jeg ikke behøvde annet enn folkeskolen for og derfor opplevde temmelig bortkastet å ha brukt mange studieår for å ha. Traff med utdanningen? Nja, ved start var den så bredspektret det ville være vanskelig ikke å treffe noe dersom man da ikke var så forvirret mht kurs og retning at man tok barnepleierutdanning med mål å bli baker. Spesialiseringen kom underveis i den (selv om jeg hadde mine formeninger fra start). Spesialiserte selvfølgelig i områder jeg brant for og valgte arbeidsgiver ut fra de samme kriterier, for jeg skulle jo sysle med noenlunde dette i mange tiår. Arbeidsoppgavene mine var ikke skreddersydd innertier fra scratch, men jeg så de kunne bli det over litt tid om jeg manøvrerte skuten rett . Jeg aksepterte derfor villig midlertidig en del oppgaver jeg ikke ønsket (men i ettertid fant ut var nyttige å ha prøvd i praksis). Hvis 1991 er ditt fødselsår - noe som ikke helt stemmer overens med 14 år i arbeid som krever bachelor siden du da må ha tatt graden i alder 15, hvilket er rimelig uvanlig - er jeg nok en del eldre enn deg ja: Jeg var i så fall rimelig godt etablert i arbeidslivet mens du lå i vuggen og formodentlig fikk melk av mors bryst. Du må imidlertid utdype hvorfor du mener det var lettere å få arbeid da jeg etablerte meg i arbeid enn da du gjorde det samme. Selvfølgelig vet man ikke alt om en fremtidig arbeidsgiver, presis like lite som man vet alt om en fremtidig ektefelle. I første tilfellet har man imidlertid noe som heter prøvetid og gjorde man hjemmeleksene før man startet er det er forbausende hvor mye man vet etter denne, man trenger ikke bli værende i årevis for oppdage det negative. Og selvfølgelig vil en seriøs ansatt før han setter navnet sitt på den stiplede linjen også gjøre sitt beste for granske hjerte og nyrer på sin arbeidsgiver, ledelse og nærmeste overordnede (kolleger også for den del) , noe som for øvrig er vel så lett i dag som da. Hvorfor skulle han ikke? Arbeidgivere gjør jo presis det samme, åpent og tydelig, og en arbeidssamtale/intervju er et sted der begge parter skal finne ut av om de later til å ha nok felles til å satse på et arbeidsforhold. Jeg stilte nok selv to-tre spørsmål som var litt på grensen til “god tone” den gang da (i dag ville de være kurante nok) ,men “vannari” som man sier i Stavanger:Skulle de spørsmålene vise seg å være for ømtåelig vare i arbeidssamtalen hadde den andre slik jeg så det trykket på et par alarmklokker allerede. I så fall var det bare å avskrive de felles verdier, melde man ikke var fortsatt interessert og lete videre... Jeg minner også om at jeg ikke har påpekt at en arbeidstaker selv er skyld i hvordan en arbeidsgiver vil behandle ham, jeg har påpekt at en arbeidstake selv har skylden når han igjen, igjen og igjen velger en arbeidsgiver han ikke deler verdier med og likevel blir der i årevis. Det man da viser er ansvarsfraskrivelse for sitt eget liv, og er det noe en seriøs arbeidsgiver frykter som svartedauden selv er det ansatte med slike holdninger! Den som ikke tar ansvar for sitt eget liv og sine egne valg, men melder seg inn i akk og ve-klubben og stadig prøver å skylde på ytre omstendigheter utenfor egen kontroll vil nemlig gjøre akkurat det samme i arbeidslivet også - og da er vi RETT inne i den novellen jeg linket til. Og en siste bemerkning til hva du skriver @Leiferen: Med 100 søknader og 6 intervjuer er min påstand at man enten ikke vet hva man vil eller vil hva man ikke evner. Skriver man ikke søknader så målrettet at minst hver femte søknad fører en til avsluttende runde har man enten ikke de rette kvaliteter å tilby i søknadene sine eller forholder seg til firmaer som ikke vet hvilke mål de har for en ansettelse og derfor spiller bingo med søknadene - lite akktrative arbeidsgivere altså slik jeg ser det, for da spilles det sannsynligvis bingo rundt mye annet der også. Jeg har selv vært i situasjonen hvor jeg var nødt til å lese gjennom 200-300 søknader, men bare seks-åtte-ti ble tatt såpass seriøst at det ble brukt mer enn et minutt på dem. Samtlige andre gikk rett i permen “er nok ikke vår kanditat”. Av de seks-åtte-ti var det to-tre som gikk i bunken “disse satser vi på” , resten gikk i bunken” disse har vi i reserve”. Det var bare disse som ble vurdert som aktuelle, resten kunne spart seg selv skrivearbeidet og oss lesearbeidet. Så i stedet for å skrive deg til ømme skuldre: Lever noen få søknader som er SÅ “riktige” at arbeidsgiveren etter 30 sek lesning sitter med følelsen “et tilbud vi sannsynligvis bare ikke kan si nei til” og legger dem i riktig bunke med det samme. Lever så i samtalen/samtalene litt MER enn det arbeidsgiver alt har store forventinger om (ingen god selger legger alle kortene sine på bordet i første runde!) , så blir det rask vei til finalen. Man må selvfølgelig alltid være forberedt på at andre har gjort leksene like godt som en selv, slik at arbeidsgiver omtrent må trekke lodd mellom kalvestek med karamellpudding og kokt villaks med jordbær og fløte siden økonomi og/elelr fordøyelse ikke tillater svaret “ja takk, begge deler”, men min erfaring: I en søknadsbunke er det sjelden mer enn en slik kandidat pr 100 søknader.
  3. Vest

    sin eller deres_?

    Du har ikke gjort hva du selv påstår du har gjort (nytt stråmannsargument altså): Det du har lagt frem er link til en artikkel - ikke signert Språkrådet, men en enkeltperson (ellers verdt nok å lytte til, men altså ikkehva du lover i din blå tekst) og gjengitt av Språkrådet - som forteller at forskrningen viser garpegenitiv er blitt mer vanlig i norsk . Det vil ikke si det samme som lagt frem noen håndfast og etterprøvbar kilde for at slik garpegenitiv er korrekt i godt norsk bokmål - alltid og overalt. "Vanlig" har ingenting med "korrekt" å gjøre: Drap, brudd på fartsgrensen, tyveri, utroskap og en god del annet er også blitt mer vanlig uten at det er blitt mer korrekt av den grunn! Om vi holder oss til det språklige:Uttrykk som Ole’s butikk og “Per’s restaurant” eller “kjøtt brød” og “bære pose “ er så definitivt blitt mer vanlige, men de er ikke mer korrekte av den grunn, utelukkende et bevis på at stadig flere ikke kan/vilbruke korrekt norsk. Elin Frysjøenden er krystallklar i forbindelse med garpegenitiven: “Selv om uttrykksmåten er blitt vanlig, og man kan møte den i formell stil, vil jeg ikke si meg enig i at den derfor er blitt stueren. Mange oppfatter fremdeles sin-omskrivningen som stilistisk markert, dvs. enten som barnespråklig, dialektpreget eller muntlig farget” Jeg er full klar over at det er 23 år siden Arne Torp hevdet den var blitt stueren, men dokumentasjon for den påståtte stuerenheten har så vidt jeg vet glimret med sitt fravær. Så må jeg også få minne om at “mer stueren” heller ikke nødvendigvis er er det samme som “mer korrekt”. Derfor: Jeg fastholder det jeg bad om for å fortsette diskusjonen og du ikke har lagt frem: En håndfast og etterprøvbar kilde for at slik garpegenitiv er korrekt i godt norsk bokmål - alltid og overalt. Inntil presis DET er lagt frem fra deg ser jeg ikke grunn til å kaste bort tid på din øvrige argumentasjon. Kommer i neste innlegg noe som helst annet enn det jeg spurte etter mens dette mangler får også ignorerknappen omgående sin generalprøve hos meg.
  4. Gjennomsnittslønnen i Norge var i 2019 iflg min kilde (SSB) 42835 kr/mnd FØR skatte- og pensjonstrekk. Langt under vil si minst 20 % under, (ellers vil jeg nok påstå du misbrker det norske språk), altså en lønn 42835x(1-0,2) = 34268 kr/mnd eller 411216 kr brutto for 2019. Dersom du virkelig innehar de kvalitetene du påberoper deg her og tre ganger har valgt å slå dine pjalter i hop med en arbeidsgiver som behandler deg som du her nevner vil jeg nok si din evne har vært svært så dårlig på i hvert fall ett punkt: Finne frem til en arbeidsgiver som som deler dine verdier, eller bare din ene verdi “fair lønn for god innsats”. At man en gang velger en dårlig forlovelsespartner økonomiske sett kan skje hvem som helst, at man intet lærer av det og tre ganger på 11 år gjør like dårlige valg mht å finne en forlovelsespartner på området som deler egne verdier mener jeg forteller om dårlig evne/lav vilje til å ta viktige valg i livet. Du har aldri reflektert rundt om det kan være grunnen til din situasjon, om denne er som du beskriver? I så fall er nemlig skylden like lite din arbeidsgiver som at de mindre pene på spinnesiden er skylden til at Jokke i “Pondus” stadig havner i knestående sammen med disse. Det er alltid den som gjør valget som er ansvarlig for at resultatet av det,blir tilfredsstillende og det er alltid den som fortsetter å gjrøe samme valg som er ansvarlig for at den ikke-ønskede situasjonen fortsetter. Som den amerikanske essayisten Elbert Hubbard skriver i “A message to Garcia”, en novelle på knapt 2 1/2 side som glitrende tar opp forskjellen mellom den seriøse arbeidsgivers perfekte ansatte og samme rbeidsgivers andre ansatte (les http://lftf.org/assets/a-message-to-garcia.pdf , fra side 2, side 1 er forfatterens senere kommentar til sin novelle): “Anything such a man asks shall be granted. He is wanted in every city, town and village- in every office, shop, store, and factory.” Jeg istemmer så gjerne dette. Kanskje burde Hubbard presisert “anyting reasonable such a man asks”, men formodentlig er Hubbart - selv arbeidsgiver en periode av sitt liv - veldig klar over at en slik person bare vil spørre om det er som “reasonable”, ellers mister han sine kvaliteter. Leverer en mann - eller kvinne - denne standarden på sin arbeidsplass skal det svært mye til før en arbeidsgiver overlater vedkommende til en konkurrent uten sverdslag, for arbeidsgiveren vet godt hva han da mister. Selv om det er potensielle ansatte nok å velge mellom for en arbeidsgiver er det langt mellom ansatte med slike kvaliteter og disse blir derfor alltid behandlet ordentlig - om de da selv VIL bli behandlet ordentlig og gjør det nødvendige i livet for å sikre dette, nemlig finne seg en forlovelespartner blant arbeidsgivere som verdsetter slike i stedet for "billigst mulig" på lønningslisten.
  5. Vest

    sin eller deres_?

    Så vidt jeg kan se oppsummerer ikke norske Wikipedia dette bra, men direkte dårlig: Det refereres til en konkret alminnelig anerkjent kilde som påpeker dette som ikke korrekt, og i neste åndedrag serveres bare den helt udokumenterte påstanden "på tross av dette regnes det ikke som regelbrudd å bruke den formen i skiftsspråket". Av hvem regnes dette ikke som som ukorrekt, sist ærede som følte behov for å uttrykke sitt synspunkt om saken i Wikipedia eller den gruppen som ikke klarer å la være å bruke garpegenitiv og derfor selv vil dette ikke skal være korrekt? Å bruke som pseudo-kilde et nettsted som påpeker viktigheten av å dokumentere informasjonen gitt med kilder, men som ikke selv dokumenter utsagnet "regnes det ikke som regelbrudd å bruke den formen i skriftspråket fremmer ikke akkurat troverdighet. Å så hevde at dersom jeg ikke kan gi noen kilde på at dette er ukorrekt, synser jeg, mens du selv ikke trenger noen kilde for ikke å synse - din synsing skal åpenbart bare slukes (og Wikipedia er ingen kilde i seg selv, det er på sitt beste en oppsummering av andre kilder!) er direkte uhederlig og forsøk på hersketeknikkbruk. Jeg avslutter derfor debatten fra min side inntil du har lagt fram en håndfast og etterprøvbar kilde for at slik garpegenitiv er korrekt i godt norsk bokmål - alltid og overalt siden du ikke har tatt noen forbehold i så måte.
  6. Jeg forutsetter at TS ikke kan oppfattes slik at det blir kjøpslov og ikke forbrukerkjøpslov som gjelder Det to praktisk viktige momtentene da er om bilens tilstand er VESENTLIG dårligere enn kjøpesummen forutsetter og om kjøper har begått svik eller ikke, altså både visst om feil og tatt aktivte grep for å dekke over feilen slik at den skulle bli vasnekligere å oppdage ved en inspeksjon av kjøper. I begge tilfellene er kjøper som må gjrøe mer enn 50 % sannsynlig at feilen/kilden til den faktisk var der og først når DET er brakt i havn går videre sannsynliggjøring av det ene eller andre over til selger. Her snakker vi om en bil som er 12-13 år og kjørt 180000 km, altså ca 15000 km/år og høyst normalt bruksmønster. For en slik bil må man regne med at vesentlige dyre deler som f eks girkassen har nått mellom 75 og 90 % av forventet normallevetid og altså kan lage problemer når som helst og uten forvarsel dersom bilem man kjører fikk en mandag-morgen-girkasse montert på fabrikken. ,Det faktum at selger ikke bemerket girkassen ved prøvekjøring (umiddelbart før kjøp om jeg forstår riktig) taler også i selgers favør., likeså et smell ved giring som antyder en unormal hendelse og ikke slitasje. Jeg har ingen anelse om prisnivå på Touran men helt umidelbart reager jeg på den som “i høyeste laget” for slik bil. Er det ritkig vil dette tale til kjøpers fordel og svekke “som den er”. Imidlertdi er fremdeles kjøper som gjøre det >50 % sannsynlig at det faktisk VAR noe som helst feil i girkassen da bilen rullet ut porten, det er i første omgang ikke selger som som må gjøre motsatt sannsynlig. At koblingen (clutchen) blir død uten forvarsel er noe som som kan komme uten at selger kan lastes av den grunn når ansvaret er som for kjøpsloven (ikke forbrukerkjøpsloven og helt særlig kombinert med girproblem (dessuten, hørte kjøperen et smell fra girkassen eller hørte selger faktisk en sylinder som takket for seg, smalt og gjorde koblingen defekt på et øyeblikk)? . Vanlgist er koblingen blir svakere og svakere, men her taler det mot dersom kjøper absolutt ingenting bemerket dagen før. Før koblingen er så slitt at man kan starte bilen i fjerdegiret og nesten må riste bilen for kvele den i en bakkestart vil enhver som kan inspisere en bil bemerke saken omgående og prute for alt det er verdt,. Dør koblingen pga vanlig slitasje dagen etter må jo koblingen ha vært 99 % på det nivået dagen før. Så mitt syn, gitt forutsetningen om at TS ikke kan oppfattes som yrkesselger, ikke har sminket bruden og ellers har nevnt alt relevant: TS melder klart og tydelig at han/hun nå vente rpå sannsynliggjøring - dokumentert og ikke løst snakk - for at dette ER en reklmasjonssak som faller inn under kjøpsloven før noe mer skjer. Sannsynliggjøringen - skriftlig eller ved pålitelige vitner - er ved et slikt kjøp kjøpers oppgave så lenge kjøper krever noe som reklamasjon. @freddy85 Lurer sterkt på om ikke du her forveksler bruktbilsalg av yrkesselger (=forbrukerkjøpsloven gjelder) og bruktbilsalg av ikke-yrkesselger (=kjøpsloven - med helt andre rettigheter for en kjøper - gjelder). “Hvis kløtsjen slutter å fungere dagen etter kjøpet så er det åpenbart en reklamasjonssak.." skriver du. Forutsat at forbrukerkjøpsloven gjelder er svaret riktig, forutsatt at kjøpsloven gjelder fordi selger IKKE er yrkesselger er det kjøper, kjøper og igjen kjøper som har ansvaret for å sannsynliggjøre mer enn 50 % at feilen/kilden til feilen var der ved overtagelse og var/burde vært kjent av selger da, men likevel ikke var mulig å oppdage av en normalt aktsom kjøper ved prøvekjøring. Lykke til! Klarer man å sannsynliggjøre det er man to skritt fra å sannsynlig gjøre svikaktig atferd hos selger også.
  7. Vest

    sin eller deres_?

    1. Gjorde nok det. Du har ikke fått med deg at sangen er norsk dialekt, verken norsk nynorsk eller norsk bokmål. I den grad dialekten språknormaliseres med tanke på skrift blir den norsk nynorsk og som jeg da skrev:"... og vel helst bør unngås i norsk nynorsk også, selv om den visstnok skal kunne passere der". Selv ville jeg ikke brukt garpegenitiv i nynorsk, og da mest basert på at i nærmeste nabokommune - kav nynorsk - brukes dette aldri. Jeg er imidlertid klar over at i noen dialekter har dette lang og solid tradisjon og særlig i slike dialekter språknormalisert i skriftlig form har jeg derfor full forståelse for bruken - altså "helst unngås". 2. Det er ikke korrekt norsk bokmål å bruke garpegenitiv, slikt bruk er en alarmklokke som varsler om at vedkommende enden ikke evner eller ikke gidder bruke korrekt norsk bokmål på dette området. Forholdet faller i presis samme kategori som når "Sjell sjørte sjæresten på sjino og sjøpte sjøttpå hjemveien" - noe som aldri har med "min dialekt" å gjøre - noe jeg er 100 % for bruk av og i høyeste grad bruker selv - men med språklig likegyldighet til nettopp "min dialekt" og bevisst forflating av denne å gjøre. (Dessuten er det en vesentlig forskjell på skjell og Kjell, likeså på skjøtt og kjøtt, noe disse enten ikke later til å oppfatte eller er for dovne i både tanke og munnmuskulatur til å ta hensyn til. 3 Jeg foreslår flere alternativer og trekker frem et jeg personlig mener blir best. Alternativet er derfor feil.
  8. Må si jeg blir trist på andres vegne av å lese slikt, men samtidig stiller jeg også spørsmålet. Kan dette være en konsekvens av EGNE valg og at man lenge før sin første faste stilling er fokusert på “what’s in this business for ME” og gir bæng i den andre parten? Gjør man det må man også regne med å bli tiltrukekt av arbeidsgivere som tenker presist likt og som ser på ansatte som slit ut-og-sleng-vare. Så går det litt tid og man jager lønn over til arbeidsgiver og kanskje C før man selv oppdager at man ble arbeidsgivers slit-og-sleng fordi man hadde 14 dagers sykefravær hvoer arbeidsgiver fant noen som ble foretrukket fremfor en selv... Det er noen tiår siden jeg var student på annet kurs enn livslang læring, men da jeg selv skulle ut i arbeid etterpå valgte jeg etter helt andre kritierier: Hvor finner jeg en arbeidsgiver som a) kan og vil betale nok til et FORSVARLIG liv, b) kan tilby meg å arbeide med noe jeg har brennende LYST til å arbeide med og c) står for de verdiene i livet jeg selv står for. Jeg begynte tidlig å lete, men tross det gikk så lang tid før jeg fant den rette og hadde forhandlet ferdig der at det ble 12-13 uker lang ufrivillig ferie på meg etter studiene før arbeidsgiver mente seg seg rede til å ta mot meg. I den tiden overlevde jeg på høsting av apler/pærer, potetsortering (som den gang skjedde med enkle hjelpemidler og mye rugbrødmotorbruk), hønsehusrengjøring (noen som vet hvor ille hønsehevd lukte og hvordan det tar på øynene?) etc - respektablet og nyttig nok arbeid, men ikke akkurat arbeid jeg hadde brukt mange år med dype studier og høye kostnader for å lære. Etter det fikk jeg over 10 år sammen med et firma som absolutt krevde innsats og resultater (særlig av de unge, men også av de grå hår) og jeg lærte og utviklet meg like mye som i min skolegang, men helt riktig: Jeg VAR minst 10 og godt mulig 20 % underbetalt i forhold til om jeg hadde jaget lønn. Det var jeg fullstendig klar over og det gjorde meg ingenting, for jeg hadde nok - etterhvert mer enn nok - til et forsvarlig liv. Lkeså hadde jeg en arbeidsgiver som nok forlangte innsats, men hvor jeg også husker min nærmeste overordnede mens jeg ennå var junior fikk tak i meg via husvertets telefon i en søndag ettermiddag: “Du, jeg beklager SÅ mye at jeg må bry både din husvert og deg en søndag hvor du som alle andre fortjener å ha fri, men jeg MÅ be deg komme på arbeid et par timer så raskt du kan . Vi har et iloppdrag fra en kunde som ALDRI sier noe haster uten at det brenner under gulvet hos dem selv. og jeg klarer ikke å ferdig alene”. Joda, det var en helt annen holdning der enn visse som jaget etter lønn opplevde: “Du har å møte innen en time ellers blir det avskjed ordrenekt i morgen.” Etter mellom 10 og 20 år skiltes våre veier, og grunnen var OK nok: Jeg ønsket å involvere med på felt X som jeg mente det var fremtid i og prøvde å få arbeidsgiver til det samme. Det fikk jeg ikke, og som min leder forklarte meg: JEG tror også felt X har fremtiden for seg, men et firma som vårt (stort så det holder, 4 av 5 hadde kjent det igjen om dere visste litt mer enn bare navnet, som er litt anonymt) KAN bare ikke involvere seg i alt som er interessant og har fremtiden for seg, for da sprer vi kreftene for mye. Jeg valgte da å starte egen virksomhet (og ble ønsket lykke til av både min leder og min leders leder, som “beklaget min av gjørelse for firmaets del, men også kunne forstå den”) men har fremdeles utmerket kontakt med firmaet, bruker hva det kan levere og brukes selv som firma når det trenger noe min egen virksomhet kan levere (og i nok mengde til å dekke firmaets behov, det er absolutt ikke automatisk når man selv liten nok til at et slikt firma kunne jafset mitt (hoved)firma i seg med hud og hår) Så jo, i mellom 10 og 20 år jaget jeg ikke lønn. Jeg hadde “fair” lønn hele tiden (og mer enn fair da jeg var blodfersk når jeg i dag ser på hvor lite jeg egentlig kunne tross god eksamen), men innrømmet: Kunne uten problem hatt minst 10 % mer livsinntekt samlet etter de årene om jeg systematisk hadde jaget lønn + forutsetter jeg ikke var litt kastet som utlsitt og oppbrukt i perioder underveis. Jeg ser i dag på det “tapet” som vel anvendte penger! Viktigere, og særlig i denne forbindelse. Hadde jeg hatt selve innstillingen “jag lønn” fra starten hadde jeg aldri tenkt på denne arbeidsgiveren, som helt bevisst aldri var (eller er) lønnledende (fordi man der bare ansetter dem som tar arbeidet for oppgavenes del og ikke for lønnens del) Bare luktes det her under et intervju aller svakeste lukt av at den potensielle har slike holdninger parkeres man omgående på sidelinjen i videre søkadsbehandling, noe man aldri vil få offiselt bekreftet for samtalen vil bli fullført helt som vanlig, men også så raskt vanlig høflighet tilsier: En av policyene er nemlig at den som ikke har selvinnsikt til å finne ut av hvorfor de ikke selv fikk en stilling vil aldri få den årsaken oppgitt. Man får gjerne vite hva som ble vektlagt ved den som fikk stillingen, men aldri noe som helst vedrrøende hva som gjorde man selv ikke fikk den.
  9. Vest

    sin eller deres_?

    Nei, det burde ikke være noen av delene. Her har journalisten vist han/hun ikke behersker elementær bruk av genitiv og derfor misbrukt pronomenet "sin" til å konstruere en garpegenitv som overhodet ikke hører hjemme i norsk bokmål riktig behandlet (og vel helst bør unngås i norsk nynorsk også, selv om den visstnok skal kunne passere der). Siste setningen i sitatet “fra pressen” er så dårlig bygget at skal man bruke genitiv riktig og endre minst mulig blir det. “...gjelder uavhengig av familienmedlemmene i Norges nasjonalitet.” I så fall blir genitivbruken formelt riktig, men klinger likevel ikke godt i moderne norsk. Holder ikke leseren tungen rett i munnen eller har full klarhet i genitivsbruk på norsk bringer den formelt riktige genivitsbruken også inn en porsjon uklarhet hos leseren hvorvidt det er familiemedlemmes nasjonalitet eller Norges nasjonalitet som her omtales. Et alternativ ville være å skrive “...uavhendig av den nasjonalitet hvis familiemedlemmene i Norge (inne)har”, men bruken av “den/det [substantiv] hvis” later dessverre til å være heller ukjent farvann for personer under 30-35 års når deres opplæring(snytte) i norsk grammatikk i skole og/eller hjemme) var svakt - eller mer - under pari. Skal man heller ikke bruke hvis-formulering i forbindelse med en slik genenitiv må det brukes omskriving som fjerner genitiv, f eks “dette gjelder uavhenig av hvilken nasjonalitet familiemedlemmene i Norge (inne)har". At journalisten her skriver som han/hun skriver forbauser meg overhodet ikke: Å beherske norsk grammatikk og rettskriving på et nivå som i min ungdom var nødvendig for å bestå artium (sammenlig med vgs studieforberedende i dag) med sømmelig karakter er i dag så definitivt ikke noe krav til en norsk journalist anno 2020 - og det dokumentere gruppen ettertrykkelig igjen, igjen og igjen. Men selvfølgelig, “erre SÅ nøye ‘a” at en jouralist faktisk behersker det språket vedkommende bruker som sitt arbeidsspråk? Så, Audhumbla: Aldri tro på hva du leser i avsier eller andre norske media hvor journalister har sitt arbeid - heller ikke hva gjelder språket
  10. 1) Nei, dokumentert ved følgende: Jeg siterer fra Wikipedia: “Hor er en betegnelse på seksuell omgang mellom en mann og kvinne som ikke er gift med hverandre.” Videre siterer jeg fra bokmålsordlisten “hor- seksuelt forhold mellom en gift person og andre enn ektemaken". Den kvinnelige utøver av slik atferd er hore, den mannlige horebukk. Jeg minner igjen om bokmålsordlistens definisjon for det siste:, "horebukk - mann som driver hor". Riktignok ser jeg den samme bokmålsordliste hevder det kvinnelige “synonym” skal være foreldret, men så lenge a) den ikke angir det samme for det mannlige “synonym”, b) den heller ikke begrunner forskjellen og c) den danske ordbok (som norsk bokmål jo er runnet fra) sier “hore - kvinde som bedriver hor" ser jeg ingen grunn til å vektlegge påstanden om foreldret og anser dette kun som uttrykt av person/personer som selv ØNSKER SEG begrepet skal være foreldret og prøver å kle sitt eget ønske i “sannhets drakt” gjennom hevde et standpunkt uten argumentasjon eller kilde. 2) Nei i min målestokk (som ikke er min målestokk, jfr 1), men et stråargument du prøver å gjøre bruk av!) er slett ikke alle horer og de som ikke er det er heller verken tapere eller spesielle. Det er skremmende mange horer å finne i det norske samfunn anno 2020 (og samme gjelder horebukker), men de som ikke tilhører gruppen er på ingen måte tapere eller spesielle - de fleste er folk som også i 2020 har begreper om etikk og moral på samlivsområdet og tross stort påtrykk tar konsekvensen av dette. Skulle noen som ikke har tilsvarende etisk ryggrad, på samlivsområdet, men derimot like mye slikt som en brennmanet anse en standard utenfor egen rekkevide som noe spesielt får heller det være så, for blant de blinde er enøyde konger. 3) Om horeri er vanlig eller ikke ser jeg som vesentlig på NOEN måte for ordets bruk, det oppfatter jeg nøyaktig som å si at er drap vanlig er det ikke drap mer, er utroskap vanlig er det ikke utroskap mer og er tyveri vanlig er det ikke tyveri mer. Opplever noen ordet som nedsettende bør de formodentlig heller gjøre noe med ATFERDEN som ligger bak ordet? 4) Mulig ingen i din omgangskrets vil kalle andre horebukk negativt, jeg har en viss kontakt med hundrevis som uten nøling vil gjøre det. På samme måte kjenner jeg (på forespørsel heller ikke ektefellen eller gutten) jenter/kvinner som på samme måte vil kalle andre hore av misunnelse, noe jeg fårklart iinntrykk av at du gjør. Du bør derfor formodentlig ta inn over deg at verden er litt større og mer allsidig sammensatt enn din egen bekjentskapskrets og presis samme gjelder om vi avgrenser til Norge også. Med dette avslutter jeg debatten, for jeg a) har - jfr mitt første innlegg - svart på TS' spørsmål og b) har - jfr dette innlegget - imøtegått Goldfans påstander. Skulle Gouldfan - eller noen andre - fortsatt ønske seg svart som noe annet enn svart fordi DE ikke ønsker dette skal være svart er det bare å fortsette å skrike, i blind tillit til at siste taler alltid har rett/rettest.
  11. Definisjonen av hore (eller ludder) er en kvinnelig person som har seksuell omgang utenfor ekteskap - og så lenge en kvinne har det er det overhodet ikke urettferdig å benevne henne slik, det er fullstendig riktig og å kalle tingene ved deres rette navn uten forskjønnende omskrivinger. Horen har imidlertid også sitt synonym på sverdsiden og deres rette navn er horebukker. De stiller på ingen måte i noen bedre klasse enn horene og de behandles i hvert fall her i grenden presis likt (med mulig unntak at de kanskje greier å skjule sine sine spor bedre for andre om de er horebukker langt utenfor grensenr på grend, bygd og land - men det gjør dem likevel ikke til mindre horebukker!)
  12. 20 seksuelle partnere i en alder av 25 er presis 20 flere enn min egen egenfelle hadde hatt i en alder av noen år flere og presis 20 flere enn jeg overhodet ville vudert ekteskap med, unntatt om vedkommende var enke og tallet derfor kunne reduseres til 19. Jeg hadde ikke nølt et øyeblikk med å benevne en slik erson stedets sjefshore, tøyte, billig og fullstendig blottet for alt som het moralske og etiske begreper, alene eller i nærvær av andre. Dette har ingenting med min alder over gjennomsnittet på forumet å gjøre, guttene våre (ungdomsskolen) delte nettopp synspunktet 100 % og gjort det helt klart at de heller ikke hadde vurdert et øyeblikk noen jente som hadde tidligere seksuell partner. Hadde noen flyttet til grenden her og foralt noe slikt hadde vedkommende røket rett i isolat, altså møtt kald skulder og blitt aktivt oversett i enhver sammenheng utenfor hjemmets fire vegger inntil vedkommente kjøpte og pakket flytteesker - og selv det hadde ikke blitt med nabobistand, selv om naboene ganske sikkert hadde holdt fest etterpå.
  13. Gjest, jeg skulle ønske du her hadde rett - eller helst så rett at du med rette kunne si dette ikke forekom, men dessverre: Sammen med en annen frikirke + en gruppe i statskirken driver frikirken vi tilhører en velferdskafe. Her bidrar jeg på “papirgruppen” som hjelper “kundene” våre i forhold til diverse offentlige kontorer og med diveres søknader (Med en del adminstrasjonsarbeid i ryggsekken som firmaeeier har jeg en del mer rutine å legge på bordet i slike saker enn “kunder” i gruppen “dyktige til håndens arbeid, men skriver ikke av fri vilje ti setninger sammenhengende og gir opp å prøve å tolke en lovtekst uten hjelp”. Slike “kunder” kan godt vaske kafegulvet eller reparerere litt inventar både raskere og mer rutinert enn meg eller andre på “papirgruppen” - slik ER bare livet i praksis uten at den ene av oss er bedre enn den andre av den grunn, og så tar vi bare konsekvensen og deler begge litt av vår tid deretter.) Det vi ser i praksis både fra “vårt” NAV-kontor og fra nabokontoret forteller oss tydelig at det jeg skrev om ikke er noe som “forekommer”; men noe som er “helt standard prosedyre”. NAV blåser i slike saker langt i “din fremtidige situasjon”; der henvises til at økonomisk sosialhjelp skal gis når ALT annet (innen lovens grenser) er førsøkt først. Inntil da skal man selv sørge for sitt livsopphold, om nødvendig ved å selge bil som ikke er livsnødvendig for å i det hele tatt kunne fungere (eller skaffe seg/beholde lønnsintekt man har) og rimeligst mulig da) og ved å tømme enhver bankkonto fysisk mulig å tømme. Glem den dag i morgen, NAV ser på her og nå i slike saker! Den indivudelle vurderingen vil ut fra vår erfaring i praksis si en vurdering om noe ved søkers liv og levet kan brukes som arguemnt for å skru kommunens “veilende hjelpenorm” for ulike grupper ned akkurat i dette tilfellet, noe individuelt som tilsier den skal skrues opp er en tanke like fjern som å sende et menneske i rakett til universitets ende. (Har faktisk opplevd at en søker med behov for temmelig dyre medisiner på blå resept (ca 500 kr/mnd) og beskrevet som livskritiske av fastlege fikk hele søknad om livsopphold avslått dekket fordi søkeren - tidligere ENK hvor bunnen falt ut av driften pga manglende tilpasning til nye tider, så ingen arbeidsledighetstrygd å hente - hadde tross instruks hos NAV to uker før ennå ikke kunne dokumentere å ha satt sin bil til salgs i lokalavisen! Søkeren var enslig og nær pensjonistalder, men uten noen annen legediagnose og hadde/har halvannen km til nærmeste buss - to avganger/uke - hver vei, noe som overhodet ikke var relevant moment: Legetimer kunne tilpasses dette, mat kunne bestilles levert hjem eller kjøpes i forbindelse med legenetime og andre behov for transport var ikke dokuemntert. Dessuten: Jo mer han holdt seg hjemme, jo lengre rakk den økonomiske hjelpen han fikk! Så lenge bilen ikke var annonsert til salgs, økonomisk hjelp avslått “grunnet ikke dokumentert behov”.) Økonomisk støtte fordi det kan gis økonomisk likviditetslønn i påvente av senere lønn som gjør selvhjulpet. Joda, kanskje mulig i teorien, men ut fra vår erfaring også bare der. Klage på negativt vedtak etter første eller andndre lønning? Vil si mer realisme er etter første og tredje kalenderårsskifte, i hvert fall slik NAV fungerer lokalt. Først 1-2 år før ferdigbehandlet hos NAV, så det samme før ferdigbehandlet hos fylkesmannen. Purrer noen i mellomtiden “mister” NAV nok tid til å behandle søknadene hver 14. dag slik at kr 0,00 kommer til konto noen måneder og vedkommende forstår NAV da blir for opptatt med søkerens klagebehandling til å ha tid til slike daglige søkneder og ber NAV prioritere klagebhandling ned og daglige søknader opp, slik at klagene kan stedes til hvile i NAVs arkiver uten å noen gang nå fylkesmannnen. Purret nettopp i en klage levert 2017 som ennå ikke var ferdigbehandlet av lokalt NAV. og videresendt fylkesmannen. (NAV satser her helt sikekrt på at søker i dag har hevet lønn i et år og at klagen derfor aldri trenger behandles før søker/”papirgruppen” gir opp og trekker klagen eller unnlater å følge opp et brev fra NAV som gjør at NAV med (juridisk) god samvittighet kan henlegge saken grunnet “manglende medvirkning hos søker”:) Er det noe NAVs saksbehandlere ut fra vår erfaring kan i slike saker er det utmattelse av søkere og litt "konsekvenshåndheving" i form av 1-2-3 måneders forsinkelse i behandling av søknader om helt nødvendig livsopphold til slike som ikke lar seg "oppdra" til å gi opp på annen måte. Når det gjelder økonomisk støtte i slike tilfeller og basert på hva vi ser her: Hva NAV kan gjøre og hva NAV faktisk gjør er to helt ulike ting. Vi har også kontant med en annen tilsvarende velferdskafe og erfaringen fra “deres” NAV (et stykke fra oss, men samme fylke). Med unntak av små detaljer opplever den gruppen samme holdninger hos “sitt” NAV som vi hos våre. Derfor: Vår "papirgruppes" erfaring er at NAV i festtaler og teori er helt annen verden enn NAV i hvedag og praksis i slike saker og slikt bør en person som TS være klar over med det sammen. Da blir ikke TS dypt skuffet når tiden går og intet skjer. Dette er også noe andre godt kan være klar over, så de ikke automatisk antar at en slik person lett og uanstrengt får den hjelp lov og regelverk sier vedkommende kan gis støtte til. Hverdagen er nok dessverre en helt annen enn det,.
  14. Dersom man hadde et noenlunde normalt inntektsgrunnlag fra året før bør man klare seg på dagpenger i minimum ett år, ellers har man strukket seg lengre enn skinnfellen rekker økonomisk, gått i luksusfellen og bør gjøre noe med den siden pr eksspress Var inntektsgrunnlaget fra året før derimot tynt/syltynt av en eller annen helt forklarlig grunn (f eks skolegang) blir saken en annen og man kan godt være økonomsik rimelig på felgen uten noen grunn til å skamme seg eller gjøre andre tiltak enn “spare der spares kan”. så lenge det hjelper. Etterpå heter veien NAV og det du kaller nødhjelp Bare en påminnelse før jeg går inn på den: Husk at man uten vanlig inntekt ikke skal betale mer enn 6 % av hva man har tilgjengelig brutto i støtte i renter/avdrag til Lånekassen. Betaler du mer bør du ta kontakt med lånekassen pr ekspress, for husk: Du får ikke nedsatt rente/avdrag bakover i tid, bare fremover. Sosial hjelp (“nødhjelp”) er for den som ikke kan forsørge seg selv ved arbeid. Den kan gis ved støtte (vanligvis penger, rekvisisjon på mat, klær etc gså mulig i noen tilfeller og først og fremst når NAV har kjennskap til ting som tyder på dårlig evne til å forvalte cash) eller lån (som du må regne med, for innen NAV rekker å behandle søknaden KAN du forsørge deg selv ved arbeid, du trenger “bare” litt likvidietshjelp du kan betale til bake senre). Støtten gis “etter skjønn” og saksbehandleres “skjønning” her later til å våre noget uransaklige, men en norm når man er enslig og har egen bolig: Husleie (om den er fornuftig, noe det neppe stilles særlige spørsmål om for en måned så lenge du ikke har flyttet i noe dyrere like før) + strøm på sparebluss + 5000-6000 kr/mnd. Til fradrag kommer alt man har rett til å få utbetalt i støttemåneden (inkl bankkonto/-konti skrapt til siste øret, BSU også, ved lån og en fornuftig saksbehandler kan du nok likevel oppleve det siste ses bort fra) og alt man eier, men ikke MÅ HA for et anstendig spareblussliv og rimelig kurant ved normal anstrengesle kan konvertere til klingende mynt. Vilkårene for lånet fastsettes av NAV, men de har en lovbestemt regel å gå etter: Renter/avdrag kan ikke være større enn at man vil ha igjen etter dette, skatt og nødvendige arbedsreiser mindre enn man ville kunne få i sosial hjelp (er det minimalt må altså NAV la avdragstiden bli tilsvarende lang, det er derfor aldri i NAVs egen interesse med høy rente om dette skulle gjøre tilbakebetalingstiden uvanlig lang for et lån ment å være kortsiktig hjelp). Imidlertid nevner du husbanklån, billån og forbrukslån. Før NAV da diskuterer r noe so helst sosial hjelp som støtte må hus, bil og alt kjøpt med forbrukslånet være solgt, period! Det kan være mulighet for hjelp som lån, men 99 % sikkeret ikke så lenge bilen er usolgt og kurant å selge. (om du taper gir NAV bæng i!), mend mindre du da MÅ ha den for å kunne gå inn i/forbli i stillingen. (Husk da: Om du må gå 2 km til offentlig transport, gå 2 km i andre enden og bruke 2 timer i stedet for 30 min på selve reisen, betyr i NAVs øyne ikke at du MÅ ha bil for å kunne gå inn i arbeidet, heller ikke tillates en bil til 100000 kr om en bil til 25000 kr vil gjøre tjenesten!) Bolig er en del lettere, det avhenger av om rente (avdrag telles IKKE med som husleie) og kommunale avgifter blir mindre enn NAVs stedlige husleienorm for en person. Ellers har du alt fått råd om å søke utsatt regningsbetaling. Her kan NAV bistå deg om saksbehandler “skjønner” slik bistand vil gavne din evne til selvforsøgelse. Alltid som å spille bingo hvilket resultat man får, men man kan uansett ikke få annet enn et avslag på slik hjelp, så du har intet å tape på å søke. Avhengig av hvilken kompentanse man har tilknytet ved “ditt” NAV-kontor kan verdien av hjelpen også være alt fra null om du kan tenke litt selv til riktig god hjelp fra person som er rutinert i slikt og kan regler og muligheter til fingerspissene, men igjen du har ingenting å tape på sen søknad, for egenandelen å betale er alltid kr 0. Det du søker om er “økonomisk råd og rettledning”, og du må snakke med en NAV-veileider som i praksis vil utforme søknaden. Det siste skal gjøres i samarbeid med deg, men en del hos NAV har nok - kanskje av erfaring, kanskje av andre grunner - mest for vane å utforme søknaden selv og be om din underskrift. I så fall: Syng ut og forlang endringer(eller begrunnelse for hvorfor endringen vil bety avslag) om døknaden IKKE er hva du selv ønsker av slik hjelp.
  15. Jada, det har skjedd en del denne uken, men det var kanskje for mye å vente du skulle registere “ Det presiseres at alt er “inntil videre.... før du trakk dine konklusjoner - selv om du siterte meg på akkurat det“? EU har bl a avgjort - på overordnet basis og uten å rådspørre de enkelte land - at all flytrafikk innen EU kunne åpne torsdag, og for den som kjenner EU-systemet en smule: Har EU sentralt talt i en sak har ikke det enkelte land særlig mye det skulle ha sagt. Legg så til at en del land ved Middelhavet også svært gjerne VIL åpne når turistene likevel står på flyplassen, for det har å gjøre med å berge stumpene av en økonomi mer skakkjørt enn i Norge. Ganske mange land har derfor sett seg nødt til å åpne opp mer eller mindre i strid med egen vilje og vurderinger, for ellers blir det bråk med Brüssel - men hvor lenge vil det stå? Min teori: Til a) Inntil Brüssel-byrekratene selv har tatt ferie tidlig i juli og ikke kan forstyrre lands egen tenking mer på en del uker, samt b) landet kan vise til økning i smitten pga turistflommen og dermed et tungt argument i saken for å handle NÅ. Da smekker grensene til igjen , kanskje på timers varsel, akkurat som i mars. Trivelig å være turist da - men pytt: Oppholdet er jo forskuddsbetalt, turister har råd til ekstraordinære flybilletter hjem, og slik får man også EUs økonomisk sktrantende flyselskap på rettere kjøl, Altså: Det er snart bare Polen, Tsjekkia og Ungarn - kjent som stridige land innen EU - som nå taler Brüssel imot med rett rygg og sier “njet, vi følger VÅR timeplan for VÅRT land og VÅRT folk”. . Som Salvesen også påpeker: Det er karante på hjemturen. I tillegg er verdt å merke seg at UDs reiseråd også står fullstendig uendret og dermed reiseforsikringsdekningen eller helt presist mangel på den. HELFO-kort og offentlige sykehus ved middelshavets strand? De har ikke engang fungert på tilfredsstillende nivå FØR koronapandemien (her er det pårørende som skal sørge for mat og lakenbytte ellers blir det ikke mat og lakenbytte før man ordner dette selv - og da trenger man neppe en sykehusseng). Hva man kan vente seg i dag med helsekasser så bunnskrapt det er i ferd med å bli skrapt hunn i bunne og utslitte leger verlater jeg til fantasien. Hellas’ turistministers løfte om å dekke sykehusutgifer for turister? Vel, for det ene har den overskriften ikke helt rot i virkeligheten, det artikkelen faktisk viser (for den som leser mer enn overskrift og innledning) er at Hellas har tenkt å dekke er : “...positive cases will be hosted at specially designated hotels covered by the Greek state.”. Kost og losji på de likevel pt uselgelige hotellene mens man er internert og venter på å bli erklært frisk altså,.Fint så langt det rekker, men hva med BEHANDLING som er det som virkelig koster i et slikt tilfelle? Men naturligvis: “Greek Travel Pages” - sider eid av gresk reiseliv og hvis formål å få turister til landet og sine eiere bringer budskapet om den store greske betalingsvilje villig videre og solhungrige turister sluker agnet rått. For det andre: HVA skulle i tilfelle Hellas betalt med? Landet er (igjen) på grensen til statsbankerått og har lån som skal betales etter ferien. Selvsagt vil turist-EUR være høyst velkomne i en slik situasjon, men at de skal brukes til lege- og sykehusbehandling av turister man ikke engang har lovet slik behandling? Vel, det ER lov å tro på julenissen - men man bør være forberedt på å ta konsekvensene av troen selv. Som kjent gjelder at “der krybbe er tom bites hestes”, og nettopp å bites når en forpliktelse sksl innfris med tom kasse er noe de greske politikere har solid erfaring i. Så for å oppsummere: Ja det har skjedd litt som gjør opplsyninger fem dager gamle for en (hel) del lite relevante, og min antagelse: Det vil skje en del både neste fem og de fem deretter også. Et par dager til og Brüssel gjør klart for ferie. Da kommer også til å skje noe, men da uten Brüssel innblandet i saksbehandlingen, med mindre da “noe” er så alvorlig at byråkratene må avbryte ferien. For min egen del: Ønsker noe det, så sluk gjerne rått hva sider som Dagbladet (som har som mål og selge og trenger saker egnet for dette) forteller her og nå, likeså hva sider som har som mål å trekke turister til landet sier her og nå. Ta da også konsekvensen selv om rådene er feil eller ikke helt holdbare. Personlig velger jeg å holde meg til kilde/kilder som er mer etterrettelige og har andre mål enn “maks salgbare nyheter” og “støtte landets turistindustri av all makt” (Kilder jeg også har mottatt oppdateringer fra siste fem dager, så jeg vet hva var sagt for fem dager siden også ikke absolutt gjelder i dag. Disse kildene - betalbare sådanne og relevante fordi et AS jeg eier har folk som skal på forretningsreise - har imidlertid også andre vurderinger enn aviser med evig jakt på det salgbare og “media” som skal tjene sitt lands turistindustri. Med unntak av et par land - hvortid ikke tilhører verken Spania eller Hellas - ser jeg ikke grunn til å tenke annerledes enn for fem dager siden. Jeg har sagt mitt på tråden og ytterligere innnlegg blir ikke kommentert.
×
×
  • Create New...