Jump to content

eDooku

Medlemmer
  • Content Count

    21
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

27 :)

About eDooku

  • Birthday August 8

Profile Information

  • Kjønn
    Mann

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

  1. Bompengefinansiering er et utrolig latterlig konsept som aldri burde vært opprettet av SVV i utgangspunktet. I praksis mangedobler det prisen på alle veiprosjekter. Mesteparten av bompengene går (og har alltid gått) til administrasjon og andre ting enn nedbetaling av veien. Og hvis bomringen lykkes med å redusere trafikken, torpederer den seg selv og mislykkes i å finansiere alle prosjektene. Løsningen blir da å øke prisene, slik at ENDA færre bruker veien, for så å øke prisene ENDA mer, osv. Den eneste samfunnsøkonomisk korrekte løsningen vil jo være å finansiere ALT over veiavgiften. Ja, man må øke veiavgiften, men det er nå bedre enn disse enorme tapsslukene som bompengeveiene er?
  2. Det har mest av alt med vane å gjøre, men det er kanskje også noe fysiologisk som ligger bak. Vi ville merket flimring hvis filmen faktisk ble vist oss i 24 fps. Det er derfor selv film-baserte kino-projektorer har en mekanisk blender som gjør at hvert bilde blinker 2-4 ganger. Dermed ser vi kinofilmen i 48, 72 eller 96 fps, mens handlingen bare er i 24 fps. Når digitale kino-projektorer viser film er det på samme måte. Nyere TVer kan også gjøre dette hvis man slår av TruMotion (eller hva de kaller interpoleringen som lager såpeopera-effekten). Jeg tenker at vi har problemer med å se på bevegelse som er jevnere enn 24 fps fordi det utfordrer virkelighetssansen vår. Men fremdeles kan man venne seg til det. Forskning (som jeg bare har hørt tech-folk på nettet snakke om) tyder på at 8K HDR med 120 fps er når hjernen ikke klarer å se forskjell på skjerm og virkelighet. Problemet er bare at vi blir kvalme hvis kameraet som tar opp bildet beveger seg det minste. Så glem sport og actionfilm i det formatet. Jeg tror at film burde kunne lages med høyere bildefrekvens enn 24, men det vil være utfordringer der med hva de kan og ikke kan gjøre.
  3. Jeg støtter disse påbudene 100%. Staten må eie og drifte alle nasjonale fellesløsninger, og alle må dele på kostnadene. Skulle gjerne sett at finansieringen heller gikk over statsbudsjettet, og at de nasjonale fellesløsningene dermed var 'gratis' å bruke, både for offentlige og private. Dessverre fungerer det ikke slik, i alle fall ikke enda.
  4. Det er faktisk problemet. Bruker man standard 'auto 20/40' kjører basestasjonen på 40 MHz, og blokkerer i praksis alle tilgjengelige kanaler på 2,4 GHz-båndet. Det gjør at ingen i området får gode signaler på 2,4 GHz, og ødelegger for de fleste IoT-enheter som står mer enn 10 meter fra basestasjonen. Beste praksis er å bruke 20 MHz kanalbredde på 2,4 GHz når man har andre nett rundt seg (som man alltid har).
  5. Enig. Nettfart.no er dessverre for dårlig laget eller rigget til å være en god indikasjon på båndbredden man får. Dagens versjon er veldig kresen til hva nettleseren støtter, og feiler som regel i å måle opplastingshastighet (100% med Safari, <50% med Chrome). Faktisk måler det hjemmenettet mitt temmelig korrekt. Som verktøy til å klage på internettleverandører blir det likevel altfor dårlig. Nkom vil få bedre data om de allierer seg med Speedtest.net. Skal man være kritisk til internettleverandørens evne til å levere må man først selv ha utstyret og know-how til å kontrollere den. Jeg tror nok de aller fleste leverandørene faktisk leverer det man betaler for av båndbredde, men utstyret og oppsettet som leveres til sluttbruker er en annen sak. Bare det at Altibox leverer ut rutere som er satt opp som standard til å bruke 40 MHz kanalbredde på 2,4 GHz i et borettslag der det er 10 leiligheter i 20 meters omkrets er jo en typisk oppskrift på dårlig WiFi-signal. Hjelper lite med automatisk kanalvalg når bare én ruter forstyrrer eller blokkerer alle kanaler. Det blir ille nok i et eneboligfelt, faktisk.
  6. Jeg har selvsagt blitt fortalt dette av selgere og teknikere, men det er jo ikke noe man bare skal akseptere. Det at man "for all del ikke" må bruke automatisk modus på varmepumpene vitner vel egentlig mest om hvor dårlig produktutviklingen i markedet har vært. Dagens varmepumper har altså ingen automatikk (som fungerer), men selges inn som om de skulle hatt det. Og at det har vært slik i 20 år er jo enda en grunn til å ikke akseptere at det skal være sånn. Det er jo tvert imot et soleklart eksempel på en hel bransje som overhode ikke følger med på utviklingen. Den beste løsningen ville selvsagt vært om produsentene kunne løftet hodet og sett litt mer enn at brukerne "nå er mer opptatt av design" (hallo, 1990), og sammenligne sin teknologi med andre områder (f.eks. klimaanlegg i biler). Automatikken kan fikses ved å legge inn en litt kraftigere datamaskin (f.eks. Raspberry Zero) som kontroller, og gi den tilgang til å snu vifta når forholdene tilsier det. Det er ikke vanskelig å erstatte brukeren i det henseendet. Kan du gjøre det med fjernkontrollen (som virkelig trenger oppdatering, don't get me started…) kan du få automatikken til å gjøre det. Det er fullt mulig, det er bare viljen til produsentene som mangler. Siden varmepumpene endelig har fått WiFi-tilkobling er det også et håp om at en tredjepart kan revolusjonere markedet ved å bygge automatikk som manuelt styrer pumpen til å holde temperaturen riktig uansett vær. Det er som sagt ikke vanskelig, man trenger bare litt datakunnskap (og tilgang til sensorer). Dersom produsentene ikke snart ser behovet vil en bilprodusent kunne velte hele markedet ved å bygge et klimaanlegg for hjemmet som kan erstatte den tradisjonelle varmepumpa (eks: https://electrek.co/2021/06/16/elon-musk-tesla-home-hvac-advertise-car-air-purification-system/). Det er bare snakk om å løfte blikket litt.
  7. Absolutt. Enkelte systemer, f.eks. arkivløsninger, burde være så felles at de var driftet som statlige fellesløsninger. Så kunne statlige virksomheter, fylker og kommuner samarbeide om forskjellige saksbehandlingssystemer som knyttet seg til Statsarkivet.
  8. Det selges og installeres masse varmepumper, men det skjer heller lite i utvikling av styringssystemene for disse. Som kunder ønsker vi varmepumper som fungerer som klimaanlegg i biler: Sett en temperatur, og huset får den temperaturen inne uansett temperatur ute. Der er vi ikke i dag, selv med de "smarteste" varmepumpene. Det blir for kaldt eller for varmt, og man må som regel slå av og på og endre på innstillinger etter hvert som temperaturen ute varierer. Det burde være helt unødvendig i 2021.
  9. Det blir interessant å se om EU klarer å få dette til. Ser man litt mer på dette har jo Apple allerede innført USB-C som ladestandard (ved å legge ved en USB-C til Lightning-kabel med alle telefoner som selges). Jeg tror det beste EU kan få til er å forby proprietære ladeklosser (med fastkoblet ledning), og kreve at ladeklosser (og plugger i veggen) må levere strøm som tilfredsstiller USB-PD over standard USB-C-plugg. Det vil gjøre markedet for ladere mye mer oversiktlig, og bør gjelde for alle typer mobile enheter. Også bærbare datamaskiner.
  10. På høy tid. En enkel og velfungerende NAT mellom IPv4 og IPv6 må inn på routerne. Da kan legacy-produkter (som splitternye "smarte" ovner, vaskemaskiner og kjøleskap) bruke IPv4 på innsiden, mens all trafikk utad skjer over IPv6. I tillegg må selvsagt routerne også ha single-stack IPv6 med DHCpv6 el.l. Og brannmur for IPv6 (som ingen har prioritert å få inn i hjemmeroutere). I tillegg må Microsoft og AWS bygge om til å bruke IPv6. Noen må bare gå foran og gjøre det.
  11. Har ventet lenge på at offentlige nettsider skal bli pålagt å fjerne Google Tag Manager, Analytics, Facebook o.l. sporing som definitivt selger dataene videre til tredjepart.
  12. Fint om dere nå kan oppdatere artikkelen til å vise til datoen dette skjedde. "I går" blir veldig misvisende etter 24 timer.
  13. Å reversere denne sammenslåingen er med andre ord helt unødvendig, da det kun vil føre til ekstremt økte kostnader og generell misnøye. Hadde egentlig vært fint om Ap & co kunne akseptere lovlig vedtatte endringer i stedet for å lage unødvendige omkamper i årevis etterpå. Ser ikke akkurat fram til å måtte betale ekstra skatter på alt for at det skal bli midler til å opprette mer administrasjon for å gjøre mer ingenting.
  14. Uansett hvordan FIKS organiseres burde målet være å få ned prisen på bruk av tjenestene, slik at man oppmuntrer til mer digitalisering i kommunene og ellers i det offentlige. Tviler sterkt på at det å opprette en ny organisasjon med ekstra direktørlønninger, profilering, HR og administrasjon bidrar positivt i den sammenhengen. En bedre løsning ville kanskje være å overføre FIKS til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), som burde ha ansvaret for nasjonale digitale fellesløsninger? De har jo til og med et eget direktorat for slikt...?
  15. Dette er virkelig til å gråte av. DnB hadde selvsagt hatt mye å hente av erfaringer på digitale tjenester, men det er lite trolig at de vil gjøre annet enn å legge ned Sbanken for å eliminere konkurransen. Håper bare aksjonærene i Sbanken nekter å selge seg ut eller at myndighetene sier nei til oppkjøpet.
×
×
  • Create New...