Gå til innhold

nadeem

Medlemmer
  • Innlegg

    113
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av nadeem

  1. Hei Tingo!

     

    Takk for tipset!

     

    Men det virker ikke som at Mollify har den samme funksjonaliteten som DropBox. Kan man synkronisere filene til en mappe lokalt på brukerens PC? Som oppdateres automatisk til andre PC'er når det gjøres endringer?

    Virker som at jeg må ty til noe som heter WebDav for å klare dette med Mollify. Hadde vært best med en alt-i-ett løsning.

     

    Mvh,

     

    Nadeem Q.

  2. Hei,

     

    Jeg er med på en studentorganisasjon som idag bruker DropBox for å dele filer. Denne løsningen er ikke helt optimal pga plassmangel. Finnes det et alternativ til DropBox, som enten er mye billigere, eller som lar oss hoste filene våre lokalt? Det beste hadde vært om vi kunne hoste filer lokalt, og drive en slags intern dropbox service.

     

    Takk på forhånd!

     

    Mvh,

     

    Nadeem Q.

  3. Hei,

     

    In a few words,

    a story can be told.

     

    For a few smiles,

    a soul can be sold.

     

    In a moment,

    you can grow old.

     

    As a miracle,

    life can unfold.

     

    Desperate for hope,

    every promise, behold!

     

    But what shined,

    was not gold.

     

    The sun in your hand,

    you still feel cold.

     

    An eternity of regret,

    you didn't fit the mold.

     

     

    Nadeem

  4. Hei,

     

    (Litt usikker på om jeg poster riktig)

     

    Jeg husker å ha sett en svart-hvit romantisk kortfilm som går noe sånn som: En mann ser en dame på tog/trikk/t-bane og tar et bilde av henne. Når hun går av på sin stasjon, ser han at hu har glemt kameraet/mobilen sin. Han rekker ikke å gi henne det. På mobilen/kameraet hennes finner han bilder av henne, og blir litt småforelsket. I et av bildene hennes kjenner han igjen en bygning, og tenker seg fram til hvor hun bor. Husker ikke hva som skjer etter det...

     

    Har lett og lett men finner ikke igjen denne kortfilmen på ca 5min. Noen som har sett denne og husker navn eller har en link? Hadde vært kjempesnilt! Jeg husker at regissøren hadde et koreans/japansk/kinesisk navn som f.eks Chen.

     

    Har også en annen jeg leter etter: En mann sitter på flyplassen ved gaten, og holder i en forlovelsesring. Han er trist. En annen mann med en koffert ser ringen og sier "Gratulerer!", til hvilket han får høre "Hun sa nei". Mannen med kofferten åpner den og viser den til våre triste mann. Det han ser er et visst antall sekunder i framtiden. I kofferten ser man en miniatyr av gaten deres, og de ser ei dame søle kaffe (tror jeg det var), og vips, et par sekunder senere, søler damen kaffe. Et eller annet skjer og han triste karen ender opp med å ta flyet med hu dama som sølte kaffen. Koffertmannen smiler men blir så litt trist av det han ser i kofferten sin. SPOILER: Skjult tekst: (Marker innholdet i feltet for å se teksten):

    Han ser kjæresten til han fyren lete etter han på gaten.
    Slutt.

     

    Mulig jeg husker noen detaljer helt feil.. Men handlingen er jeg rimelig sikker på er slik jeg har beskrevet. Hvis noen har den fjerneste anelse om hvor jeg kan finne igjen disse, så hadde jeg vært evig takknemlig.

     

    Takk på forhånd,

     

    Nadeem

  5. Hei og takk for kjapt svar!

     

    Vet du hvor mye det koster med en slik ordning for betalingsmottaker?

     

    Din idé om automatisk generering av epost-faktura er ganske brilliant!

    Hadde vært fint om du kunne tipse meg et slik program, så skal jeg prøve å google selv og.

     

    Det som frister med avtalegiro er jo at prosessen er automatisk også for kunden. Det gjør jo at flere betaler.

     

    Jeg har veldig lyst til å fortelle om produktet, men er litt redd. Når produktet er "i hyllene" skal jeg fortelle deg alt du vil vite:-)

     

    Jeg kan si at produktet gjør livet til kundene enklere. Noe man ofte bruker fra et til fem minutter på, kan man gjøre på 20 sekunder eller mindre med produktet/tjenesten.

     

    Fortell meg gjerne hva du selv ville ha betalt for noe som sparte deg mye tid og arbeid.

     

    Jeg tror jeg går for månedsbetaling. Vil heller ha litt og litt penger om gangen, enn masse på en gang. Tror også at de fleste i Norge er villig til å betale 30 kr i måneden for noe som er nyttig for dem.

     

    Nadeem

  6. Hei,

     

    Jeg er helt ny på dette, og er faktisk litt usikker på om jeg har postet på riktig sted.

     

    Jeg har laget et produkt som det er stor interesse for blant målgruppen. Etter å ha snakket med mange i denne målgruppen, med forskjellige økonomiske situasjoner, har jeg kommet fram til at interessen for produktet mitt er veldig stort. Større enn jeg forventet. Enkelte er villige til å betale så mye som 500 kr for produktet. Selv tenker jeg langsiktig, og vil heller ha 30 kroner i måneden i 36 måneder. (Det er vel normalt å doble prisen når man tar ting på avbetaling?)

     

    Det jeg lurer på er hvordan jeg får til dette så smertefritt som mulig? Både for meg og kunden?

    Jeg har så godt som null kjennskap til regelverk og prosedyrer.

     

    Selv er jeg 20 år, og student.

     

    Jeg tenker meg at produktet mitt skal brukes av tusenvis. Problemet er at jeg ikke har tid til å fakturere tusenvis av kunder. Da tror jeg avtalegiro er veien å gå, men som sagt, så lurer jeg på om det finnes andre måter å gjøre det på?

     

    Deler av målgruppen er så unge som 16 år. Har disse lov til å binde seg til avtalegiro for 36 måneder?

     

    Gi meg gjerne andre tips som kan være relevant.

     

    Takk på forhånd,

     

    Nadeem

  7. Hei,

     

    Du har rett. Fant et skriv fra nevnte forsker der det står at det er kun fra de obligatoriske fagene det regnes gjennomsnitt fra. Disse utgjør 50% av bachelorgraden. Hun skrev at jeg kunne så "fylle på" med ymse fag slik jeg selv ønsker, for å oppnå 180 studiepoeng. Disse trenger jeg bare bestå. Synes dette er ganske sweet! For sånn kan jeg jo ta fag som jeg er nysjerrig på, men ikke er sikker på om jeg har kapasitet til å yte maks.

     

    Nadeem

  8. Hei,

     

    Jeg har lyst til å studere neuroscience. Det er det jeg brenner for. For å kvalifisere meg til master i neuroscience, må jeg fullføre en bachelor. Jeg valgte å ta en psykologi bachelor, siden jeg har stor interesse for psykologi.

     

    For en tid tilbake besøkte jeg en forsker ved St. Olavs Hospital i Trondheim, og spurte litt om det var mulig å gjøre ferdig bachelorgraden raskere. Har lyst til å begynne med neuroscience så fort det lar seg gjøre.

     

    Hun nevnte noe med at jeg må ha karakteren B (står C på sidene deres) i gjennomsnitt for å kvalifisere, men at gjennomsnittet regnes utifra fra de relevante fag, og at jeg kan ta masse "små-fag" som gir meg studiepoeng, men som ikke er del av snittet mitt. Tar jeg mange nok små-fag kan jeg raskere nå 180 studiepoeng, som utgjør en bachelor.

     

    Men, jeg husker ikke alle detaljene rundt dette.

     

    Er det noen som har kunnskap om dette som de kunne tenke seg å dele med meg?

     

    Mvh,

     

    Nadeem

  9. Hei,

     

    Jeg skal backpacke i landene Sør-Afrika og Thailand en måned hver, og på en kort tur til Latvia. Vet noen om det finnes et mobil-abonnement som er skreddersydd for backpackere? Skal vel egentlig bare bruke telefonen til å holde kontakten med venner som er med, sånn at vi ikke går oss bort.

     

    Har allerede prøvd å søke i forumet, men fant ingen liknende tråder.

     

    Nadeem

  10. Bakgrunnen min var vel litt mer enn null og niks. Det er ting jeg har observert hos meg selv og andre. Ikke noe mer enn min opplevelse. Hvorfor denne fiendtligheten, FuzzyBoots?

    Fordi du forteller det som om det var en sannhet. En fasit.

     

    Er det alt? Hva om jeg krydret innlegget mitt med en masse "kanskje" og "muligens"? Ville du vært mer villig til å faktisk diskutere emnet da? Vil du at jeg skal vise ydmykhet?

     

    Dette subjektive stedet, kan man heve seg over det? Om man kan det, og respekt kommer fra dette subjektive stedet, kan man si at man kan heve seg over respekt?

     

    Nadeem

  11. Fortell meg mer om dette stedet.

    Snakkas, nadeem :)

     

    Én ting er å spekulere i hvor respekt kommer fra, som et samlet hele. Å se på hvordan man deler det ut, og følgelig konkludere hva det er. En annen ting er å konstantere hva det er på bakgrunn av null og niks. Å blande sistnevnte med en arrogant holdning skaper misnøye blant folk som har snust på disse tankene før deg.

     

    Hvorfor forteller du meg ikke hva du selv mener om respekt?

     

    Bakgrunnen min var vel litt mer enn null og niks. Det er ting jeg har observert hos meg selv og andre. Ikke noe mer enn min opplevelse. Hvorfor denne fiendtligheten, FuzzyBoots?

     

    Å blande sistnevnte med en arrogant holdning skaper misnøye blant folk som har snust på disse tankene før deg.

     

    Så mye ironi i bare én setning. Vakkert. :cry:

     

    Nadeem

  12. Hallo Isaac Elric!

     

    jeg tror vi svært ofte bruker begreper vi egentlig ikke er helt klare på hva betyr. merker det selv. en dag tar jeg meg selv i å spørre meg sjæl "ey, hva vil det egentlig si å være rasjonell?", og enda jeg ofte bruker ordet, så klarer jeg ikke å gi meg selv et så godt svar som jeg skulle likt å gjøre.

     

    Det er veldig godt å høre! Fortsett med det. Når det gjelder rasjonalitet vil jeg anbefale Irrationality av Stuart Sutherland.

     

    Det kan være en idé for deg å fundere på disse konseptene (respekt, rasjonalitet, kjærlighet, fornuft) bevisst. Ta et kvarter ut av dagen, og bare tenke på det, vurdere det, se hvilken rolle begrepet spiller for deg.

     

    om respekt, så har jeg lite å tilføye ennå, dog jeg må innrømme at jeg simpelten ikke respekterer fuzzyboots fordi jeg synes han som oftest er unødvendig skarp i tonen når han diskuterer.

     

    Dette er en ypperlig sjanse for deg å granske respekten din. Hva får du ut av å ikke respektere FuzzyBoots?

     

    Jeg synes FuzzyBoots er ytterst fascinerende. Det er veldig underholdende å se en slik kraftig reaksjon på noe så meningsløst som ord. Det må ligge noe veldig viktig bak det hele, og jeg er nysgjerrig på å finne ut. FuzzyBoots er meget smart, og det mener jeg uten et snev av sarkasme, for jeg har sett at intellektet er underkastet psyken. Selv med et stort intellekt kan man gå glipp av hvor dumt det er å bli fornærmet. Hvorfor gidde å bli fornærmet? Det er så krevende, og lite givende.

     

    Nadeem

  13. Hei,

     

    @ Fuzzyboots:

     

    Jeg blir fornærmet når du sitter her og forteller meg hva jeg tar utgangspunkt i når jeg meddeler respekt. Ikke bare det, du definerer begrepet på bakgrunn av en vag antagelse om at alle henter ordet fra et subjektivt sted. Ikke bare bommer det på flere plan, du kan egentlig si det samme om alle holdninger.

     

    Dette er bare ren kvasiintelligent blapper, og ufattelig notorisk til det å være.

     

    Fortell meg litt mer om fornærmelsen din og den skammen du føler. Hvordan gikk du fra å lese en mer eller mindre ubetydelig tekst på Internett til å ha slike sterke følelser?

     

    Hvorfor gidder du? Hvorfor gidder du å påstå noe så dumt?

     

    Det er ikke noe jeg trenger å gidde. Sånt er spontant for meg. Uansett, ikke vær så høflig, fortell meg tydelig hvorfor mitt utsagn er dumt. Ikke vær redd for å fornærme meg; jeg tar ikke Internett så seriøst. :-)

     

    Du kommer til å se tilbake på disse resonnementene og føle samme skam jeg gjør nå.

     

    Jeg gleder meg alltid til å innse at jeg tok feil, men det er ingen skam i det.

     

    @ Mixel:

     

    Du har definert respekt veldig godt, men du har utelatt det emosjonelle bak det. Hvem og hva er det respekterende mennesket? Hvorfor trenger man respekt? Uten tvil virker disse spørsmålene noe sære, og pirkete, men de er av betydning. Du kan sammenligne det med spørsmålet "Hvorfor er man tørst?". Hvis man svarer med å utdype alt om vannets kvaliteter, har man gått glipp av en stor del av spørsmålet. Synes du ikke?

     

    Nadeem

  14. Og hvem er du? Som sitter her og forteller meg at jeg ikke kan være objektiv? Sitter å definerer begreper for meg?

     

    Hvorfor forsvarer du deg selv? Hvorfor har du hengt deg fast i ordet?

     

    Du spør hvem jeg er, men hva for et svar forventer du?

     

    Jeg har delt det jeg har opplevd og observert. Respekt er ikke mer enn psykologisk spill. Hva tenker du selv om respekt?

  15. Hei,

     

     

     

    Jeg møtte en venninne av meg for noen dager siden, og vi kom til å snakke om respekt. Da hun fikk høre at jeg ikke respekterer noen, utbrøt hun “Respekterer du ikke Obama?!”. “Nei.” svarte jeg. “Hva med meg da, respekterer du meg?”. “Jeg respekterer ikke deg heller”, sa jeg og la til “men du vil forstå meg når du forstår hva respekt er”.

     

    Hva er respekt? Har du tenkt over det? Hvorfor respekterer du noen, og ikke andre? Hva er kriteriet? Hvilken emosjonell funksjon har respekt?

     

    Respekt er ikke nobelt, respekt er ikke forstått. Det er ikke mer enn et vagt begrept løst forbindet med noen høfligheter og normer. Likevel, hvis du går litt dypere enn ordet, enn det sosiale, og finner ut hva respekt gjør for deg, da kan du komme til å oppdage noe virkelig forstyrrende. Forhåpentligvis.

    For de fleste er respekt noe veldig overfladisk, det handler alltid om at den andre må gjøre seg fortjent før du vil respektere. Og standarden er alltid deg selv og dine idealer. Du er arbeidsom, så du respekterer ikke late mennesker. Du er et dannet menneske, så du respekter ikke narkomane. Du er nazist, så du respekterer ikke jøder, etc…

     

    Du respekterer mennesker som er gode eksempler på dine idealer. Det at du respekterer dem betyr at du identifiserer deg med dem. Du tenker “Jeg er på deres lag, de er på mitt lag”. Og mennesker du respekterer vil du anse som flinkere, penere, snillere etc… Det er ikke uten grunn, for du søker hele tiden en bekreftelse på din sannhet. Derfor finner du mennesker du kan respektere, som du kan føle deg på lag med, slik at du kan berolige deg selv med “Hvis han som er så smart og snill er enig med meg, da må jeg ha rett. “ Din respekt er ikke mer enn ditt eget forsøk på å fortelle deg selv “Jeg har funnet sannheten, bare se på de som deler den med meg!”.

     

    Psykologer gjorde et forsøk der de oppdaget at når favorittlaget hadde vunnet kampen, het det hos tilhengerne “Vi vant”, men når laget tapte, het det “De tapte”. Slik er respekt. Du respekterer ikke mennesker som du ikke vil identifisere deg med. Og hvorfor identifiserer vi oss med noen? Hvorfor kaller vi oss nordmenn, pakistanere, tyrkere, tamilere? Hvorfor blir vi med i religioner og politiske partier? Du kan komme med all verdens intellektuelle argumenter for ditt ståsted, men det som er viktig er den emosjonelle, psykologiske årsaken som drev deg dit du er. Hvis du kan forstå hvorfor du søker medlemskap, hvorfor du vil være en del av noe, hvorfor du vil tilhøre… Hvis du kan forstå alt dette, da vil du oppdage at respekt er unødvendig, fullstendig nytteløs.

     

    Har du noen mistet respekten for noen? Har du undersøkt dette nærmere? Det er ekstra ille å se noen du respekterer gjøre noe usømmelig, enn noen andre. Hvorfor? Jeg husker ei venninne av meg “Jeg har ikke noe imot homofile, og jeg synes homofile er kjempekule.” Jeg ville teste henne litt, så jeg spurte “Hva om din bror var homofil?”. Tonen ble helt en annen, og også ansiktsuttrykket hennes forandret seg raskt. “Du, vet du hva, det hadde jeg ikke tålt. Det hadde vært ekkelt!”. Dette gir oss mange tegn på hva respekt er. Hun respekterer broren sin mer enn andre, og derfor har broren innvirkning på hennes selvbilde. Det er nettop det respekt er: Et verktøy for å polere selvbildet sitt. Mennesker du sier du respekterer, er bare midler som du bruker for å føle godt om deg selv. Er det ikke slik? Har du undersøkt i deg selv?

     

    Når denne redselen for å ta feil, for å være en taper, blir forstått, og når man blir kjent med alle de måtene underbevisstehen din arbeider for å mate deg med bekreftelser, da vil du innse hvor poengløst respekt er. Ikke misforstå meg, respektløshet er ikke frekkhet eller arroganse. De som er stygge i munnen, de har ikke forstått respekt, og når de da er respektløse kommer alle stygge ting på overflate som respekt hadde undertrykt.

    Hvor mange ganger har du ikke tidd stille pga respekt? Innerst inne visste du at noe måtte bli sagt til vedkommende, men respekt kom i veien. Fordi vi vil at andre skal respektere oss også, slik at vi får enda mer anerkjennelse. Hvis du er ærlig mot en person, da risikerer du at vedkommende blir fornærmet og mister respekten for deg, og det vil du ikke. Det handler alltid om deg. Du kan prise respekt så mye du vil, og forveksle det med hensyn, men respekt er egoistisk.

     

    Respektløse mennesker, som ikke har forstått respekt, ser og høres annerledes ut enn respekterende mennesker, men i bunnen er de det samme. Forskjell er ikke større enn hvordan denne trangen til å føle seg trygg på seg selv manifesterer seg . Noen søker andres godkjennelse, mens andre prøver å dominere mennesker – tvinge til seg godkjennelse. Den ene måten mer høflig, sivilisert enn den andre, men drivkraften den samme.

     

    Når du dropper denne respekten, oppstår det en respekt som har en helt annen kvalitet. Denne respekten handler ikke om å få bedre selvfølelse, men om å se at alle mennesker har rett til å vite sannheten, og at sosiale, religiøse og politiske hensyn ikke skal komme i veien, og heller ikke hensyn til egen anseelse.

     

    Det forundrer meg alltid når folk sier “Jeg respekterer religionen din” når de ikke ønsker å kritisere en religiøs person. Det er ikke respekt! Hvis du vil se glimt av sann respekt for religion, da må du se South Park. Ingen respekterer religion og politikk bedre enn South Park, men du er kanskje for opptatt av høflighet og manerer til å se dette.

     

    Nadeem

  16. Gitt at h*n redder livet ditt, så vil nok de fleste tilgi en lege som oppfører seg som en drittsekk.

     

    Men det er ikke tull at det mellommenneskelige spiller en stor rolle - og dette er ikke akkurat helt ny innsikt heller.

     

    Nå er jo House fiksjon, så hans høye suksess må vi ta men en klype salt.

     

    Jeg tenker også på hele denne detektiv/ bryte deg inn - metoden. Ville du godtatt at legen din brøt seg inn i huset ditt, selv om han bare ville ditt beste? House har jo løst masse saker på denne måten.

     

    Nadeem

×
×
  • Opprett ny...