Jump to content

vanilla ice

Medlemmer
  • Content Count

    1354
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

2 :)

Profile Information

  • Kjønn
    Ikke oppgitt
  1. Å ha slike holdninger er helt normalt for de involverte i krig. Politikerne driver og pynter på sannheten om våre styrker i Afghanistan, for å verne det norske folk for hva som egentlig foregår der nede. Nordmenn flest har ikke peiling på hva våre soldater utsettes for hver eneste dag av stress og påkjenninger, og at dette er noe som tar på både fysisk og psykisk. Det som har blitt sagt, og kommet frem i media, er jo ting som de fleste selv hadde tenkt om de var i samme situasjon. Å bli tatt i bakholdsangrep av x-antall "bad guys", forså å ligge timesvis i skuddvekslinger er noe som tar på. Man vet ikke om man vil overleve dagen, eller den neste timen for den saks skyld. Da er det såklart mange følelser som kommer til syne etter å ha klart å skyte seg ut av en situasjon, enten ved hjelp av skremselstaktikker eller rett og slett utslette fienden for å berge eget liv. Og jeg ser ingenting galt i å være glad å lykkelig for at det ble dem istedenfor "oss"! I en slik situasjon er det så mye adrenalin i kroppen, og etter slike situasjoner kan man si de merkeligste ting. Det er ren og skjær glede i troppen, noe som ingen utenforstående kan forstå. Enkelte ting burde ikke vært sagt og utlevert til media på den måten. Det norske folk er rett og slett ikke klar for det, da mange fortsatt ikke vet at vi er i krig. Men det er det som er sannheten, og den hadde sett dagens lys før eller senere uansett. Man kan ikke reise til Afghanistan om man ikke er villig til å ta liv. Du skal være i stand til å beskytte troppen, og du gjør alt for å holde motet oppe. Å ha på seg en vikinghjelm er da virkelig ingenting å lage oppstyr av. Politikere, få opp øynene, vi er i krig!!
  2. Da jeg tjenestegjorde i Porsanger, hadde de noe som het UB. Men dette var lagt under Heimevernet. Det fungerer slik at man har ett halvt år med militærtjeneste som "skoleelever", og etter endt utdanning blir man UB-korporal, og skal være befal for neste kull som skal bli UB-korporaler. Etter å ha fullført det første halvåret som "elev", søker man stillinger rundt om i landet, også i Porsanger, men kun tre-fire stk. får plass der. Disse kalte seg også for jegere, men ble aldri regnet som på samme nivået som jegerne i Jegerkompaniet. De får jo samme utdanninga, men bare på et halvt år istedenfor ett helt år. I Jegerkompaniet kan du etter endt rekrutt søke deg til Garnisonen i Sør-Varanger, der du får jegerutdanning samt befalsutdanning i løpet av det året man er inne til førstegangstjeneste. Men det betyr også at du får ett pliktår som sersjant i Jegerkompaniet året etter. Dette er en fin vei å gå, om du vil bli befal, og ønsker litt mer enn kun førstegangstjenesten Grensejegerne har også muligheten til å velge å kun gå førstegangstjenesten som grensejeger, eller søke seg inn på befalsutdanninga. Da vil også disse få ett pliktår på grensa året etter. Nå har det seg slik at Jegerkompaniet skal flytte fra GP til Setermoen, men det er uvisst når dette skjer. I tillegg skal de gå over til å kun ha vervet personell (grenaderer og befal), og det vil da ikke lenger være mulig å ha førstegangstjenesten der. Jeg vet heller ikke når dette trer i kraft, men det går det jo an å undersøke med å ta en telefon til vernepliktsverket Håper dette ga deg noen svar på det du lurte på
  3. Jeg har ikke vært der, men jeg vet hvordan det er der, da jeg kjenner flere som har tjenestegjort der. i tillegg var jeg selv stasjonert i jegerkompaniet på porsangmoen som ligger nordvest for grensa. Tjenesten er hard og krevende, men ikke umulig for vanlig norsk sunn ungdom:) Liker du å være i aktivitet, lære mye nytt over en kortere periode, og liker utfordringer, så vil jeg anbefale grensejeger på det sterkeste! Kravene for å komme inn er standard-kravene som hæren har satt. Du trenger ikke være supermann. Utenom det stilles det jo krav til syn og hørsel, men det er jo vanlig hvor enn du skal tjenestegjøre. Om du blir beef er opp til deg selv. Men mulighetene er der jo om det er viktig for deg..! Det er hardt å bli grensejeger, og man skal være motivert for å klare det. Men med rette innstillningen skal det ikke være noe problem. Det første halve året er det mye som skal læres. Du skal lære deg å overleve i naturen på hva den har å by på, i alt slags vær og årstider. Det blir garantert mye frysing og hat, men det hører til mener nå jeg. Du får en opplevelse for livet, for ikke å snakke om kameratskapet man danner gjennom å leve sammen enten det er på rommet på kasserna, eller ute i telt midt på kaldeste vinteren i over 40 blå. Det er absolutt en god ting å ha på cv'n om du ønsker å bli politi:) Beredskapstroppen kan man vel søke seg til uansett hvor man har tjenestegjort, men det er jo klart en fordel å ha vært i en avdeling som produserer noen av norges beste soldater;) lykke til!
  4. Du skriver korrekt ang. Jegerkompaniet. Etter hva jeg har forstått, har flyttinga til Setermoen blitt en smule utsatt. Da jeg var der oppe for noen år tilbake, var det også snakk om at Jegerkompaniet skulle til Setermoen, og at Porsangmoen skulle bli en ren HV-leir. Ting tar tid i Forsvaret. Ellers har jeg vel ikke noe å utsette på det du har skrevet. Kan legge til at Jegerkompaniet kan sammenlignes med det å være jeger på grensa mot Russland. Forskjellen er at på grensa lærer man alt på et halvt år, forså å patruljere selvstendig i lag det neste halve året. Mens i Jegerkompaniet bruker man ett år på den samme utdanninga. Man kan vel si at i Jegerkompaniet går man litt mer i dybden på Jeger-utdanninga. Jegerkompaniet kan på en måte også sammenlignes med Kystjegerkommandoen, bare at her er kystjegerne spesialister på maritime miljø, mens jegerne er spesialister på overlevelse og krigføring i arktiske klima. Kystjegerkommandoen skal visstnok være litt hardere, men det er en annen sak.
  5. Der hvor jeg var i fgtj. hadde vi vel rundt 70-80 døgn i felt. Men dette var i Hæren. I sjøforsvaret/luftforsvaret er vel en uke i rekrutten det eneste omtrent. Tidene har forandret seg gitt..
  6. Synd at de ikke hadde bruk for flere folk, men du prøvde i hvertfall:) Det står det respekt av! Men jeg kan ikke gjøre annet enn å anbefale deg å fortsette å trene. Gjerne skaffe deg en jobb så du har noe å gjøre om dagene. Så prøver du igjen om ikke så lenge. Før eller siden vil de trenge folk, og om de ser at du har vært der mer enn en gang, er sjangsen større for at nettopp du blir tatt opp:) keep it up, and keep us posted:D
  7. Dere vil nok få oppleve å bruke SAAB-utstyr minst en gang. Utstyret er utrolig dyrt, og det må behandles med den største respekt, SAAB er hellig! Men når man har fått tredd på seg utstyret og setter i gang, så er det helt konge. Det blir mer virkelig, når du er i skuddlinjen, og en stemme sier til deg i øret at du nå er skutt i høyre arm, og at du må ha hjelp av medic asap;)
  8. Regner ikke med at du kom deg avgårde i idag, da flytrafikken er innstilt på ubestemt tid pga askeskyen. Men det finnes jo andre alternativer såklart:) Du må holde oss oppdatert om du gidder;)
  9. Hadde ikke ventet meg dette innlegget så raskt. Mange har kommet med sine meninger og råd om ikke å gjøre det, inkludert meg selv, men du er tydligvis ikke lett å "vippe av pinnen". Det er bra! Da kan jeg vel ikke gjøre annet enn å ønske deg masse lykke til. Synes det er flott at du faktisk gjennomfører det, og at det ikke bare er snakk, slik det ofte blir med folk som tenker på å dra til Legionen. Håper dette er noe for deg, og at du finner det du søker. Og om du ikke skulle klare det, så har du hvertfall prøvd. Og det står det respekt av! God tur, take care:) Lurer på en liten ting. Har du sagt i fra til kjente og kjære, eller reiser du uten å nevne ett ord? Lykke til:)
  10. Selv om du føler at alt bare er dritt for tiden, tror jeg ikke at legionen er det riktige valget. Det lureste er å gjøre som så mange før meg har anbefalt, prøv en litt utfordrende tjeneste her hjemme. Jeg kan garantere deg at det blir noe helt annet enn det du forestiller deg. Du reiser bort, treffer mange nye mennesker, og reiser gjerne ikke hjem på perm før etter 1,5-2 måneder. Og da skal jeg love deg at du faktisk ser fram til å komme hjem en liten tur for å hilse på kjente og kjære:) Men om du ikke skulle være intressert i det, kan du la være å reise hjem på perm også. Jeg tror det er lurt å få en liten forsmak på hvordan et liv i grønnt fungerer, før du tar det drastiske skrittet og reiser ned til Marseille for å melde deg inn i Legionen. Det er nemlig stor sjangse for at du komme til å angre (da statistikken viser at svært mange desserterer før endt tjeneste), og hva gjør du da? Piner du deg gjennom de 5 åra, eller risikerer du fengsel i Frankrike ved å prøve å rømme? Valget er selvfølgelig ditt, men jeg håper bare at du har tenkt deg godt om. Lykke til!
  11. Egentlig ikke. Man kan komme seg videre karrieremessig i begge kompanier. Men om den ene skulle være bedre enn den andre ang. videre utdanning i forsvaret, så ville jeg sagt JegerKp.
  12. Jegerkp skal vel flytte til Setermoen i Troms hvis jeg har forstått riktig. Som tidligere nevnt, forsvinner da hele sjarmen med kompaniet. GP er en herlig plass å være stasjonert på. Makan til skytefelt og store fantastiske naturområder skal man lete lenge etter. I tillegg er jo litt av sjarmen å nesten være helt alene på GP. Det finnes jo ikke soldater der oppe lenger. Leiren er laga for godt over tusen mann, mens det nå befinner seg kun en brøkdel av dette. Er vel kun HVBS og andre grener av HV som skal huses der oppe de kommende år. Litt synd i grunn.
  13. Enig. Når folk sitter og funderer på om de skal velge GSV eller MJK, så ligger svaret i luften allerede. Skal man søke MJK, må man være 110% sikker på at det er dette man vil. Man må brenne enormt for ønske om å bli en del av denne lille styrken, og man må være fokusert på kun dette og ingenting annet. Det går ikke an å sammenligne MJK med grensejeger i det hele tatt. Dette er to vidt forskjellige styrker, i to vidt forskjellige grener av forsvaret (hæren og sjøforsvaret). Det diskuteres hvor lang tid det tar før man er ferdig utdannet marinejeger. Og som nevnt litt lenger oppe i denne tråden, er man aldri ferdig utdannet, man lærer ting hele tida. Men sånn rent generelt, så varer grunnperioden i 6 mnd. Det er kun et fåtall som kommer så langt, av og til ingen. Etter dette fortsetter opplæring og videre utdanning i 1,5 år, også i denne perioden faller folk fra. Først etter to år blir man opperativ marinejeger, og kan brukes i nasjonale og internasjonale oppdrag. Velg GSV du. Finere førstegangstjeneste finner du ikke. Vil også anbefale GBU (befalskole) på GSV, da man først fullfører ett år befalskole, og deretter får ett pliktår i samme avdeling. Meget lærerikt:) Lykke til!
  14. GSV tilbyr en av de mest opplevelsesrike førstegangstjenestene som er å oppdrive. Første halvår brukes til opplæring. Da skal hver enkelt lære og overleve i naturen ved hjelp av enkle midler, både sommer og vinter. Hele kullet blir så delt inn i ulike jegerlag, noen blir sendt i vakta, og noen på velferden. Deretter blir de ulike jegerlagene sendt ut på ulike stasjoner langs grensa det andre halve året. Der blir det OP (observasjonspost), patrulje til fots m/u hund, scooter/ATV (kommer helt an på hvilken årstid) og patruljebåt.
  15. På sesjon ble det tatt urinprøve, men ikke ved innrykk...
×
×
  • Create New...