Kjetil Hustveit

Mulig det bare er meg, men saken gir inntrykk av at Erna har funnet et tema som alle er enig i - altså bekjempe overgrep - som en symbolsak for å få tilbake tapte velgere, men tar seg ikke bryet med å analysere hva foreslåtte virkemidler innebærer - fordi dette er et område som mange velgere ikke bryr seg om heller. Skulle ønske politikere var mer opptatt av å finne løsninger for å faktisk få samfunnet til å fungere bedre og la velgerne belønne de som gjør en god jobb med stemmer. Bruk av symbolsaker som dette hvor man ikke ser på det større bildet fører bare til en nedadgående spiral hvor både politikere og velgere mister respekten for hverandre. Tap av personvern er også overgrep.

Jeg synes det er veldig oppløftende og se at det offentlige tar fremtiden vår på alvor og har, etter hva jeg opplever, en god forståelse for problematikken vi står fremfor. Og jeg må si at det jobbes mye og bra med dette hos NAV, Brønnøysund registrene, Difi, ymse kommuner og her fra Skattedirektøren. Selv mener jeg at "borger først" varianten av «kun én gang» prinsippet bør ligge som fundament og la alle løsninger bygge over dette og la en nøytral organisasjon forvalte en slik løsning. Og jeg håper at vi, borgerne som utgjør nasjonen, tar en like ansvarlig holdning til dette og samler oss for å lage en felles digital fremtid som ivaretar individet og er tilgjengelig for alle.

GDPR er som skapt for innovasjon. Eller det vil si - det ble skapt som et verktøy for å øke konkurransekraften til europeiske bedrifter gjennom å bruke personvern til å få tilgang til data som ellers bare de store plattformselskapene har. Jeg tror at denne perioden vi har nå hvor selskaper kjemper med nebb og klør for å slippe å forandre seg kommer til å endre seg på samme måte som en demning lekker. Når man først ser at GDPR gir muligheten til å få tilgang til data fra alle tjenester en bruker har lagt igjen data hos. Slik at man kan bygge innsikt fra et bredt spekter av data. Blir man nødt til å hive seg rundt eller gå under. Man må endre oppfatningen om at det er data om brukerne som er gullet - dette er jo data alle brukere kan ta med seg - til å se at det er raffineringen av dataene som skaper verdi. Her har dessverre de store selskapene et stort forsprang, men vi kan ta dem igjen på datagrunnlag og vi kan bygge videre på kulturell kunnskap og tillit for å utvikle neste generasjons løsninger.

Om han skal hjelpe norsk næringsliv med digitaliseringspolitikken er han nødt til å se mulighetene i GDPR. Og som en utvidelse av dette se på fordelene av å legge en borgersentrisk modell som fundament for myndighetsentrisk.

Blir spennende å se om han tar styring eller om han lar store internasjonale aktører legge premissene.

Det er ikke kunstig intelligens man først og fremst bør være bekymret for, men naturlig stupiditet. Ved å ikke ta hensyn til personvern bygger man ikke bare noe som er skadelig for mennesker men det vil også ha mindre verdi på grunn av lavere tillit og paradoksalt nok gir dårligere tilgang til brukernes data. Ved å la dataene følge brukeren er det et spørsmål om å bygge opp tilliten fra brukerne og så spørre på riktig måte. Å la store selskaper legge premissene for vår felles digitale fremtid er lite rasjonelt sett både fra brukernes synspunkt og om man ser globalt på det. En nøytral løsning som setter brukerne først vil være det beste for både bruker og næringsliv.