Varis

Kommer det ann på hvor man er fra kanskje? Jeg er født på midten av 80 tallet og vokst opp i en større by på Østlandet. Tidligste i klassen hadde sex når hun var 12, jeg var sent ute og en av de siste i klassen som hadde sex når jeg var 15... Vært assistent for ei fra barneskolen til ut ungdomsskolen, altså var jeg mye i bakgrunnen til samtaler, og der var det snakk om sex allerede på slutten av barneskolen, typ hva de hadde gjort o.l. samt ei som var borte pga abort siste året på barneskolen, det ble ett tema da halve skolen var meget kristne og foreldrene som tilhørte kirken syntes det var uhørt.

Om de identifiserer seg som en katt, hund, hest eller andre dyr og fortsatt går på skolen så har de jo misoppfattet hele opplegget. De som identifiserer seg som noe annet enn hva de er født som ønsker jo å bli behandlet som det de identifiserer som. Identifiserer seg man seg som kvinne så vil man bruke toalett, klær o.l. beregnet på kvinner samme med mann, identifserer seg man seg som katt ønsker man å bli behandlet som katt, altså kattetoalett, kattemat, ingen skole hvertfall eller jobb o.l. Man kan ikke få begge deler.

Dette begynner heldigvis bli bedre, men det høres stadig om kvinner som blir ringt etter først ved syke barn på skolen selv om mannen står oppført som kontaktperson nr 1. Det må være mer sosialt akseptert av kvinnen drar på jobb selv med syke barn og at mannen kan bli hjemme. Men for å ikke bruke personlig erfaringer der, så tror jeg neppe vi er bedre enn Danmark der hvertfall https://dagensperspektiv.no/velferd/2020/far-tar-en-av-tre-sykedager-med-sykt-barn

Allerede nå er størsteparten av de som jobber i sykehjem ikke norskfødte. Det er en gjenganger at det er få som vil ta de tunge og dårlig betalte jobbene. Har selv sett andelen hvite nordmenn synke ganske dratisk i yrkene jeg har hatt som er tunge og ikke så godt betalte, på arbeidskurs i NAV når jeg var syk opplevde jeg det samme. Flere ganger var de innom med fastjobber, men på sykehjem eller som renholdere, og ingen ville ha de (jeg kunne ikke ta de pga problemer med rygg), men ofte dro de tomhendte, eller innvandrer tok de. Ellers er jeg også mer tilhenger av assistert dødshjelp så jeg kan vel løse det problemet på en lett måte.

Sånn umiddelbart kommer jeg ikke på noe, kanskje det er litt i samme slaget som mannedagen? Den blir det alltid ropt ut opp om når kvinnedagen er, men jeg har aldri sett noen arrangerer noe. Jeg kunne vært like villig til å gå i noe slikt om det var gode saker, men som med kvinnedagen har jeg ingen interesse av å arrangerer noe, og det må noen være villig til å gjøre. Derimot er jeg frivillig i flere foreninger som ikke ville eksistert om ikke jeg og andre tro til fordi det er det vi ønsker å bruke tiden på. Jeg tror jeg uansett faller utenfor mye av det HI nevner av forskjellern da jeg er den som tjener minst i forholdet, har minst penger til meg selv og betaler størstedelen av felles utgifter fordi jeg heller vil ha lite selv enn å havne i "kvinnefella" med personlige eiendeler, men liten eiendom.

For ikke å glemme at argumentet man fortsatt møter mest som frivillig barnløs er "men hvem skal ta vare på deg når du blir gammel?" Har tilbringt nok tid i sykehjem til å se at verken stor familie, eller tette familiebånd garanterer deg ett sosialt liv som eldre.

Ja der er nok også jeg uenig. Selv har jeg tidligere valgt fysiske tunge yrker med godt betalt og minimalt av utdanning. Biti meg litt i ræva det nå som jeg da sitter med rygg som ikke lengre støtter disse yrkene, og ingen utdanning, men jeg greier meg helt fint Historikken ble dratt opp fordi jeg lurte på når HI mente at feminismen ble det absolutte ondskap, eller om det bare alltid har vært det. Forsåvidt ett av punktene jeg ikke fikk svar på. Hvor går grensen for feminist agenda? Jeg har mange temaer jeg sier ifra om som gjelder kvinne og kvinnehelse uten at jeg vil kalle meg en feminist. Er det når det kun er fokus på kvinner og kvinnehelse, eller må man si at man er en for å være en? Men disse går jo hånd i hånd, uten "manneyrkene" ville ikke "kvinneyrkene" gått rundt og vice versa. Faktisk ville det gitt oss en bedre økning i førstenevnte yrker om fablede forestillinger om at kvinner må ha barn o.s.v. Om vi ikke tregre ytlernngte personell til barnehager, skoler og andre yrker knyttet til barn ville det frigjort ressurser blant personene som har disse yrkene tl å jobbe i tyngre yrker. Lurer fortsatt på når du følte at feminismen ble det absolutte ondskap da, eller om du bare tenker det alltid har vært slik?

Såklart omgir man seg jo med flest som har samme verdi syn som seg selv, det har vært naturlig ganske lenge, og dermed er det en ganske stor del av min omgangskrets som befinner seg med de samme veridene som meg. Jeg fant ikke noen nyere tall enn 2019, men mellom 5 og 10% ifølge denne NOU'en, og vil har liten tro på at den har sunket noe særlig i løpet av tiden. Samt den er også økende i store deler av Europa Det var kanskje forventet før, men pr i dag er det ganske umulig for de fleste å holde en husholdning på beina med en inntekt. Enda verre om det er barn inne i bildet som gjør at kostandene økte. Da mistenker jeg at du og jeg omgås forskjellige feminister. Der er det ganske klart at den største lønnsforskjellen mellom kjønnene kommer som følge av arbeidstider og muligheten for jobb. Selv er jeg ufrivillig deltid og dermed har jeg mindre lønn, og skulle aller helst hatt fulltidsjobb med mulighet for overtid. Nå har vi det ja, men det har ikke alltid vært slik. F.eks mulighet for arbeid etter inngåelse av ekteskap, muligheten til å bruke bukser, muligheten til å bruke badedrakt. Skal dessverre ikke så alt for langt tilbake i tid før dette ikke var lov for kvinner. Mener du da konservativ som i de som vil bygge på det som er nå, eller konservativ som i det som var før? Førstenevnte ville jeg defintivt stemt på, sistnevnte er jeg uenig i og ville nok da heller valgt å ikke stemme. Og ikke overraskende at folk stemmer på det som gagner dem selv. Men det er også viktig å huske på at feminismen er rimelig utbredt den og. Det er jo bare å se på 8. mars toget i Oslo så ser man at selv innadd i feminismen så er det uenigheter som gjør at det splittes. Noen temaer er veldig betente selv om begge sidene er feminister. Abort, sexkjøpsloven og LGBTQ+ er f.eks temaer som splitter feminismen ganske kraftig.

Årsaken til meg, og mange jeg kjenner, er man må ikke lengre få barn for å sære sosialt akseptert. Vi må ikke lengre få barn fordi det er forventet av oss, og man kan velge om man ønsker det eller ikke. Fått mye press når jeg var yngre om at jeg måtte jo få barn, alle må ha barn, meningen med livet er barn. Men nei, det er det absolutt ikke, ikke noe av det. Jeg MÅ ikke gjøre noe jeg ikke ønsker slik man måtte før.

Nå faller jeg uansett utenfor den gjengse kvinne ifølge flere da jeg både kan orientere meg, tenkte logisk og velger menn som er langt utenfor lista som er kvinner flest ser etter, samt jeg er polyamorøs og har tydeligvis ett mønster for menn som er nerdete og stille. Men når tenker du feminismen ble det absolutte ondskap? Når vi fikk stemmerett, lov til å jobbe etter vi giftet oss, samme lønn, like rettighter o.s.v? Jeg vet ikke helt altså, men om målet ditt kun er å få deg dame så er det vel muligheter, men jeg tror de aller fleste, av begge kjønn, ser etter noen de trives med og kan bygge ett liv sammen med, ikke bare noen som kan forsørge deg uten at man ser de. For skal man gå tilbake, og ha en husmor (som det høres litt ut som) så må man også følge det opp, aka jobbe mye, og nesten aldri se familien, for pr i dag er det rimelig vanskelig å greie seg på kun en inntekt. Dagens samfunn er ikke lagt opp slik, og det er ikke bare feminismens feil. Men selv er jeg ikke singel, men jeg ser heller ikke på det som noe tap eller tragisk om jeg hadde vært det. Og det er nok flere som faller i den samme kategorien som meg. Jeg, og flere, har også valgt å sterilisere oss, fordi barn ikke er ønskelig, og da faller jo ideen om at vi må ha ressurssterke menn med gode gener å føre videre også litt ut.

Jeg syntes dette er kjempespennende sånn generelt, for jeg derimot er kvinne med rimelig god stedsans, både basert på terreng og landemerker, og jeg husker det veldig godt. Jeg kan f.eks rimelig godt gjenfortelle hvor jeg kjørte når jeg hadde bilferie til Lofoten fra Østlandet fra noen år tilbake, da inkludert alle småstedene vi stoppet innom. Jeg kan også fint se på ett kart en dag, og så kjøre ruta jeg sjekket en uke senere uten å bruke GPS eller sjekke kartet på nytt. Men jeg har helt rare måter å orientere meg på både i byer og i skogen, så mer en god hybrid av hva som er nevnte over her, landemerker(trær/fjell/bygninger) og himmelretninger og selv folk som er gode på kart sliter med å forstå forklaringene mine om jeg ikke fysisk viser de ett kart, men det gir mening for meg da.