inside_980467

Det at de fleste programmer er ineffektive, betyr også at de fører til langt høyere strømforbruk enn nødvendig.

Grønn programmering = effektive programmer

Barnehagene og småskolen dekker vel 8-10% av befolkningen, så hvorfor skulle ikke det kunne måles?

Det skulle være interessant å vite om UEFI boot med boot verification var enablet. Hvis den er godt implementert, burde vel endret firmware i Thunderbolt kontroller stoppet boot-prosessen.

Har man fysisk tilgang, har man tilgang!

Så lenge angrepet faktisk innebærer å åpne maskinen fysisk, er det vel knapt grenser for mulige angrepsmetoder. Man kunne kanskje i stedet ta ut minnebrikkene, erstatte disse med mellomstykker, som gir mulighet for å inspisere og endre, og sette minnet i mellomstykkene?

Kun maskiner med ytterst få eksterne grensesnitt, fullstendig fylt med limt og som bruker diskkryptering og trusted boot, er noenlunde sikre.

failern skrev (7 minutter siden):

Meh, jeg prøver å unngå konspirasjonsteorier og sånt, men noe (ganske mye egentlig) sier meg at Erna ikke får lov å installere denne appen. PST er ikke såå naive.

Erna har flere telefoner, dette blir på den "private", som brukes til spill og uoffisielle samtaler, må vi tro. 

DiskusDød skrev (6 timer siden):

Lastet ned og er aktiv.

Jobber 7-15 som elektriker. Møter kunder, kollegaer, andre håndverkere, stikker innom diverse butikker og fra mandag har jeg to unger i barnehage.

Har ikke Facebook, insta, snap, messenger, whats app e.l.

Flaut at ikke flere er villig til å laste ned appen. Dere går sikkert rundt med munnbind og latex hansker 

Basert på det du beskriver og virkemåten til appen, vil den nok dessverre ha begrenset effekt, siden kontakt først regnes etter 15 minutter med mindre enn to meters avstand. Det er nok i praksis kun kollega og familie du vil knyttes til, og de kjenner du jo uansett til ifm eventuell smitte. 

Gavepakke til useriøse aktører. Byggherre, altså ofte en ukyndig huseier, foreslås altså å bli ansvarlig hvis en leverandør (tømrerfirma, garasjeleverandør, entreprenør el.lign) ikke leverer iht til omsøkt tiltak. En ukyndig huseier vil jo ofte ikke klare å avsløre regelbrudd. Hvordan skal huseieren vite hva som er måleregler og toleransekrav på f.eks. dimensjonering av et tilbygg? Eller hva som er regler for dimensjonering av overvannsanlegg?

Man blir ganske lei av direktører og andre på ledelsesnivå i ulike firmaer, som reklamerer for firmaet sitt, ved å skrive ulike mer eller mindre faglig begrunnede artikler i Digi og andre faglige nettaviser.

Denne artikkelen tar for seg 5G som en kommunikasjonskanal som vil revolusjonere drift f.eks. av sykehus. 5G gir høyere hastigheter og kortere forsinkelse enn 4G, definert som minimum 50 Mbit/sek overalt og maksimum 10 millisekund forsinkelse. Dette er hastigheter og forsinkelse man lett oppnår med WiFi i dag. 5G på høye frekvensområder lider av ekstremt kort rekkevidde, og penetrerer knapt inn i bygninger. 5G-infrastruktur vil dermed kompletteres f.eks. av sømløs overgang til WiFi innendørs, alternativt at man bygger ut 5G-basestasjoner inne.

Uansett er det ikke kommunikasjonsbærer som er problemet for distribusjon av pasientopplysninger i dag. Det er i hovedsak tildels gamle, men mest ikke-interoperable systemer, som er problemet. 5G vil muligens, om det vil kunne tillates mtp lover og regler, være et nyttig hjelpemiddel i sykehusdrift, men det vil slett ikke være noen viktig faktor for å utløse enorme gevinster. Mtp sikkerhet mot f.eks. jamming, har kablede nett enorme fordeler. Det er også viktig å merke seg at 5G først vil rulles ut i "Non standalone mode", hvor det er "4G" fra basestasjon og inn i kjernenettet til teleleverandøren, og kun "5G" fra basestasjon til telefon eller annet terminalutstyr.

The Avatar skrev (1 time siden):

Er det ikkje meir korrekt i dette tilfellet å konkludere med:
"Faktisk delvis feil - Fakta og/eller kontekst taler mot påstanden eller brukes feil og gir et klart misvisende bilde av helheten."
og ikkje:
"Faktisk helt feil - Påstanden er direkte feil, der fakta og/eller kontekst gir et helt annet bilde" som i denne artikkelen?

Det er ikkje heilt feil at brannen starta i ein tilbakekalt dieselbil, men det er klart misvisande når ein ikkje spesifiserer at bilen ikkje er tilbakekalt i Norge.

Det som er "Faktisk helt feil" i denne artikkelen er at brannen starta i ein elbil som det fyrst gjekk rykter om.

 

Det er viktig å ettergå opplysningar som er gitt i media, og å rette opp i feilinformasjon så raskt som råd slik at folk ikkje blir feilinformerte.
Men ikkje plukk ut akkurat den setninga i ein lang artikkel som det er lettast å misforstå med vilje for å deretter kome med ein tabloid og bombastisk konklusjon.

Konteksten med at brannen starta i ein dieselbil som er tilbakekalt i Storbritania var jo eit motsvar til at alle hoppa rett på konklusjonen om at elbilar er så brannfarlege og sikkert var årsaken til brannen utan å undersøke fakta i saka nærmare.
Sjå berre på diskusjonstrådane om el- og hydrogenbilar her på forumet i dette tidsrommet.

 

Beklager, men er uenig. Den Opel Zafira som er solgt i Norge, er altså ikke tilbakekalt. Det er Vauxhall Zafira solgt i Storbritannia som er tilbakekalt. To forskjellige biler.  

Overskrifter er viktige. Svært mange som "liker og deler", leser kun overskriftene.

ovstebo skrev (1 time siden):

Flisespikkeri, men "Dagen etter at det tok fyr i Stavanger, skrev NRK at" er faktisk HELT FEIL. Stavanger lufthavn ligger...

*trommevirvel*

...i SOLA kommune.

Det har altså ikke vært noen storbrann i parkeringshus i Stavanger i det siste.

Det blir vel litt vel mye flisespikkeri, eller?  Det står Stavanger lufthavn mange ganger i artikkelen, så det er neppe noen som er i tvil om at det er brann i et parkeringshus ved Stavanger lufthavn det dreier seg om, og ikke en brann i Stavanger by.

rm84 skrev (1 time siden):

GREIT! da får Opel kalle tilbake de venstrestyrte bilene også, da.

På hvilket grunnlag?

Skal man kunne kalle tilbake noe som helst, må man først finne årsaken.

Digital transformasjon gjøres selvsagt av alle relevante virksomheter, og må nok få lov til å komme der det er naturlig. Hvis man i en bedrift setter ned et "Digitalt transformasjonsprosjekt", kommer det nok mange tåpelige forslag på bordet. En digital transformasjonsstrategi er svært enkel: Ta i bruk digitale verktøy og prosesser der det er relevant. Dette har bedrifter i Norge vært i gang med siden 70-tallet. Bedriftene må selvsagt jevnlig gjøre analyser, for å se hvor de har forbedringspotensialer, uavhengig av om det er på det "digitale" området eller ikke. Å kun se snevert på ting som er digitalisert eller kan bli digitalisert, blir for snevert. Et eksempel: Man kan gjøre en "digital transformasjon" på noe så enkelt som hvordan et universitet skal få fikset dårlig hengsle på en dør, via bestillingsportaler og apper, etc, med automatisk bestilling til ekstern leverandør, mens den gode løsningen kanskje ville vært å heller ansatt et par vaktmestre, og dermed skrapet de digitale prosessene for ekstern samhandling på dette området totalt, og torlig opplevd billigere og bedre bygningsvedlikehold.

Freihow krever skattelette, slik at det kan investeres i IT-bedrifter i Norge. Det har vært gjort enorme skatteletter i Norge gjennom den blå-blå regjeringens periode, selvsagt uten noen slik effekt.

Problemet er at i Norge skjer det meste av investeringer i eiendom, siden eiendom er svært gunstig beskattet. Å heve skatten på eiendom ville medført at mer av investeringene skjedde i ny virksomhet, herunder også IT/IKT-bedrifter.

Siden Norge har manko på IT-arbeidere, ville det være tåpelig å eksportere disse, for så å importere utenlandsk arbeidskraft.

Beklager, men innlegget ditt er stort sett ukvalifisert vrøvl. Joda, selvsagt er det problemer med IT-løsninger innimellom, men det finnes knapt land som er mere gjennomdigitalisert enn Norge. Hvis du tviler på det, får du ta deg tiden til å reise litt rundt og prøve ulike tjenester som skatteoppgjør, skattekort, omregistrering av kjøretøy, oppslag i kjøretøyregister, sende flyttemelding, adresseendring, elektronisk innsending av ulike skjemaer ifm arbeidsforhold og drift av firmaer, foreninger, etc (les Alt inn), i andre land enn Norge.

Unødvendig app. Politiet sjekker uansett opp mot førerkortregisteret, og gir i praksis ikke forelegg for glemt førerkort, om man ikke er spesielt ugrei å ha med å gjøre.

App en kan umulig godtas som legitimasjon av andre, kanskje ikke engang av Politiet.

Hva Steve Wozniak og Arnold Schwarzenegger har å bidra med til norsk næringsliv, ut over inspiriasjon, er et mysterium. Kunne like gjerne hatt Harrison Ford (Han Solo - Indiana Jones), Sylvester Stallon (Rocky og Rambo), Richard Branson og Elon Musk. Underholdende og inspirerende, men neppe særlig mye å benytte i jobben.

 

Lol @ bullshit, hadde det ikke vært for konstant politisk styring og reguleringer av "det frie markedet", hadde verden vært kjørt i dass for lenge siden, noe som for så vidt også skjer nå, av samme grunn, men i noe lavere tempo.

 

Det er også fullt mulig for en kommune å la en instans undersøke hva markedet innbyggere og turister av kommunen etterspør, for så å handle deretter.

 

At "det frie markedet" må reguleres for enhver pris, er en myte som har vokst frem med de feilaktige teoriene til Keynes. Om du ser på hvorfor markeder "krasjer" så vil du alltid finne poliske reguleringer som bakenforliggende årsak.

Finanskrisen skyldtes bl. annet omfattende de-regulering av finansmarkedene.

Omfattende krav til såkalt CE merking av produkter, er vel et ganske godt eksempel på at regulering er fornuftig og hensiktsmessig. Det sikrer sikkerheten til forbrukere og arbeidstagere,og at konkurransen skjer på forholdsvis like vilkår.

Jeg har en 150hk motor på min 20 fots skjergårdsjeep.

Ifjor ble motoren kjørt i 75 timer, selvsagt noe i lav fart og litt mindre på max. Det meste i marsj fart på ca 22knop.

totalt ble regningen på ca 12 000kr. En moderne 4takter på en litt mindre båt en beskrevet i artikelen er dermed ikke 10-15 ganger mindre drifstoff effektiv men nærmere 2-3.

I tillegg kan man kjøre i ganske rette linjer uten kø på havet noe som også er driftstoff besparende.

 

Faktisk kjører jeg båt til jobben hver sommer i 2-3 uker. utgiftene ligge på det samme som en enkelt bussbilett x2. ca 120kr. (Jada vet at månedskort er billigere men trenger det ikke i sommeren)

 

Ettersom jeg resten av året reiser kollektivt og ikke har bil (kun kilkollektivet) så er dette en mindre "luksus" jeg unner meg.

 

17kr literen på bensin på pumper for båt er dyrt nok men endrer lite på bruken for min del.

 

Det beste alternativet hadde vært å fått utviklet og kommersialisert hybrid utenbordsmotorer. Om motoren hadde gått elektrisk på fart under 5knop hadde jeg kunne spart en god del bensin. (5knop er fartsgrensen nærmere enn 100meter fra land, samt over farten man dorger eller fisker med)

Sålenge det ikke finnes er det ingen reelle alternativ som avgifter kan drive frem. Ekstraavgift på forbruk vil fra min side bare bli sett på som ekstraskatt.

 

Du handler altså bensin for 12000 kr til 17 kr/liter, dvs. 705 liter bensin i sesongen. Du skriver 75 timer i sesongen. Det gir et forbruk på 9,4 liter i timen, og du mener å ha snittfart i området ca 22 knop, altså nesten 41 km/time. Du bruker altså 9,4 liter på 41 km, altså ca 2,3 liter pr mil. Det er vel omlag 4 ganger mer enn en bensin-Golf på mila? Og ca 5 ganger mer enn en diesel-Golf?

Til opplysning: Generell 5 knops-grense nær land ble fjernet etter noen uker. Nå er det kommunene som bestemmer dette, og det varierer veldig. Mange kommuner har ingen begrensning, annet enn f.eks. i havner. Andre kommuner har begrensning innenfor f.eks. 150 meter fra land. Lovdata må sjekkes, for å vite hva som er korrekt der man ferdes. Søk opp lokale forskrifter.

Det anbefales å lese rapporten på https://www.aibn.no/Sjofart/Avgitte-rapporter/2019-02?iid=26432&pid=SHT-Report-Attachments.Native-InnerFile-File&attach=1

Halvparten av dødsulykkene i 2018 var kantring eller fall over bord. Ingen av disse mistenkes for rus.

Hver fjerde dødsulykke var ved utleie til utlendinger. En av disse kan være mistanke om rus.

Hver femte dødsulykke var kollisjon eller grunnstøting - 4 personer. I denne typen ulykke var 5 av 6 båtførere påvirket av alkohol, i snitt 1,4 promille.

Hver femte dødsulykke forøvrig, var fall mellom båt og brygge, hvor ruspåvirkning trolig var sterkt medvirkende.

Alkoholgrense til sjøs var altså kun en faktor i 4 av 21 dødsulykker i 2018, men som Havarikommisjonen sier i sin rapport, så er det ingen automatikk i at redusert grense fører til færre ulykker.

For egen regning kan jeg legge til at de som forulykker mens båten er i fart med ruspåvirkning, trolig vet at de er langt over den lovlige 0,8 promillegrensen, og det er vel lite trolig at en lavere grense ville endret adferden deres.

Igjen ser vi altså at en saklig rapport misbrukes tendensiøst av en interesseorganisasjon.

Man kan jo også kjøre motorsykkel, sykle eller gå.

 

Om lette kjøretøy ikke er forsvarlige hvorfor er da motorsykkel tillatt?

 

Motorsykkel er svært lite energiøkonomisk. De bruker nesten det samme som en Golf på mila.

Motorsykler er også det farligste kjøretøyet du får kjøpt i Norge. De er sikkerhetsmessig neppe forsvarlig, og hadde neppe fått innpass om de ble funnet opp i dag.

 

Det virker som visma har god orden i systemene sine hvertfall.

 

Tja, hvis passord kan stjeles så har de ikke god orden i systemene sine.

Kundene deres kan ha benyttet samme brukernavn (e-post) og passord på andre web-tjenester!

Kommentaren/kronikken er skrevet med bakgrunn i et premiss om at det står svært dårlig til med digitalisering i Norge. Det er jo grunnleggende feil. Norge er blant verdens mest digitaliserte land, både mtp offentlig og privat sektor. Masse kan selvsagt bli bedre, men statlig styring er nok oftere til hinder for innovasjon, enn det støtter opp om det. USA er kanskje blant de minst digitaliserte landene i vesten, men til tross for det, finner du de største firmaene mtp å utnytte informasjon skapt i det digitale rom, som Google, Facebook, etc. Det er altså ingen eller liten korrelasjon mellom offentlig satsing på digitalisering og private, digitale suksesser.

Sentralisering løser sjelden problemer, det er ofte bedre å delegere makt og myndighet, slik at ekte innovasjon kan oppstå.