ejs000

Jeg skal ikke argumentere hverken for eller imot at kjernekraft er nødvendig for å møte klimautfordringene. Teknologien har utvilsomt store fortrinn når det gjelder klimagassutslipp.

At de nye, modulære teknologiene skal kunne tilby billig kraft har jeg jo nå hørt i 40 år, og fortsatt har de ikke levert på det punktet. Det har jo faktisk ikke de gamle teknologiene heller, som jo ble bygget for å gi sikker kraftforsyning til lav kostnad. Håndteringen av avfall har vist seg særs uhåndterlig, og ikke tilstrekkelig forstått når man bygget. Skjerpingen av sikkerhetskrav, som man har sett seg nødt til å innføre, har ført til galloperende kostnader for nye prosjekter. Det ser heller ikke ut som om de "nye" (de har funnits på tegnebretet nok så lenge) teknologiene vil bli realisert uten gedigne offentlige midler til forskning, utvikling og introduksjon, så gryteklare med dokumenterte egenskaper er de ikke heller. Personlig tror jeg at kjernekraft blir billig når jeg ser det skje.

En påstand til Jan M. Moberg, som også er blitt fremmet av Jonny Hesthammar, må jeg imidlertid motsi. Det er simpelthen ikke sant at "Alle andre energiformer legger også beslag på langt mer areal enn hva kjernekraften har behov for.". Det er en slutning man kommer til om man ser bort fra arealbruk og båndleggingstid ved utvinning av brenslet (noe som jo skjer i andre verdensdeler enn vår egen). Faktisk er arealbruken til alle viktige energikilder av samme størrelsesorden. Den interesserte finner tall i rapporten "Electric Power and Environmental Impacts", Det Norske Veritas Industry Report No. 93-3701.

Her håper jeg at myndighetene setter ned foten, i hvert fall om Porsche har tenkt seg å ta elen fra kraftnettet. Kapasiteten i transmisjonsnettet er et knapt gode i en tid når mye skal elektrifiseres, og at noen ønsker å beslaglegge kapasitet for å fremme en merkevare, er ikke i samfunnets interesse.

Hesthammer har gjentatte ganger fremmet synet at kjernekraft er miljøvennlig og arealeffektivt.

Jeg skal si meg enig i at kjernekraft har klare fordeler i et klimaperspektiv, selv om den også har utfordringer når det gjelder ulykkesrisiko og spredning av radioaktivt materiale. Når man beveger seg inn på disse områdene, er det vanskelig å bli kvantitativ, da det er kompliserte hendelseskjeder og mange eksterne faktorer som spiller inn. Av samme grunn er det også vanskelig å gjøre seg opp en mening om hvor gode avbøtende tiltak er. Her må hver og en gjøre seg opp sin egen mening.

Når det gjelder den påståtte arealeffektiviteten, så er det derimot objektivt FEIL. Det er ikke bare arealet som opptas av selve kjernekraftverket som er relevant. Det klyvbare materialet brytes i gruver, ofte dagbrudd. Dette er godt dokumentert, f.eks. gjennom en svært ambisiøs kartlegging gjennom et EU-prosjekt, med ETH i Zürich i førersetet. Kjernekraft trenger arealer av samme størrelsesorden som andre energibærere (fossile, sol, vind og vann), selv om det kanskje ikke oppleves som så intuitivt. En bidragende faktor i tilfellet kjernekraft, er at gruvedriften båndlegger arealer over svært lang tid pga. radioaktiv kontaminering.

Riktignok skjer ikke den arealbruken (og andre miljøkonsekvenser knyttet til gruvedrift) i Norge, men vi bør da ikke mene at beslaglegning av areal i andre land er uproblematisk, hvis vi synes det er et stort problem i Norge?

Resultatene fra EU-prosjektet er sammenfattet i rapporten "Electric Power and Environmental Impacts" DNV Industry report no. 93-3701. Regner med at den er å få tak i gjennom biblioteket til DNV.

Enig i at staten bør være mye mer aktiv i å legge til rette for utvikling av ny teknologi og næringsvirksomhet gjennom gode støtteordninger og rammevilkår. For øvrig et mye verdigere formål for 100 milliarder fra oljefondet enn bomstasjoner.

Når politikerne begynner å peke ut hvilke konkrete teknologier man skal satse på, så er det imidlertid all grun til å frykte at det går galt. Næringsutvikling må funderes på faglig innsikt og marked, ikke på politisk prestisje.