Gjerrigknarken

Jeg velger aldri banker med gebyrer.

0laf skrev (5 timer siden):

Har gått bort fra kredittkort, og over til fintech med debetkort, mer spesifikt N26.

Benytter nå debetkort med gebyrfritt uttak i hele verden, forsikringer for alt mulig, inkludert telefon, reise, helse osv. samt en rekke fordelsprogram og et kult metallkort, dersom det betyr noe.

https://n26.com/en-eu/metal

Sparepengene står på investeringskonto i Sveits.

Ser ingen grunn til å benytte norske banker lengre, med dårlige vilkår og vanskelige ansatte, men innser at det kan være litt annerledes dersom man har behov for finansiering.

Alle banker i EU er uansett underlagt diverse forsikringer for opp til noen milllioner kroner, og er trygge å bruke.

The N26 Metal account costs €16.90 per month, with a 1-year commitment period.

Velbekomme, sier jeg...

Zepticon skrev (8 timer siden):

Det må du gjerne tro. Regner emd du også tror at bankene som gir oss disse kortene gjør det av det gode i hejrtene deres, og ikke hard kapitalistisk profitt.

Selvfølgelig vet jeg at bankene tilbyr kredittkort for å tjene penger på det. Som med alle andre tjenester de tilbyr.

For meg er jo det fullstendig irrelevant. Jeg bruker kredittkort på en måte som gjør at jeg er den som tjener penger på det.

Det kan også alle andre gjøre.

Gavekort skrev (På 1.5.2024 den 11:12 AM):

Jeg tipper det er to dominerende faktorer: Økonomisk inkompetanse og angst

Disse kommer nok under hovedgrunnen på lista, nemlig latskap...

arne22 skrev (På 3.5.2024 den 9:24 PM):

Hvis store deler av inntektene faller bort, så må noen andre betale.

Om kredittkortet begynner å koste så slutter man jo å bruke det.

Zepticon skrev (På 2.5.2024 den 2:43 PM):

Vell, det du tjener på å benytte kredittkort dekkes inn av majoriteten av folk som ikke har samme disiplin og kontroll på økonomien.

Men det du sier er selvsagt rett, og også måten kortet selges inn på. Men både banken, du og jeg veit at dette ikke er gjennomførbart for "folk flest" og at man dermed ender med å tape på det.

Det er viktig å huske på at "the house always wins". Kredittkort er ikke noe bankene drier med for at du skal spare penger, men for at de skal tjene penger.

Selvfølgelig er det gjennomførbart. Det er til og med veldig lett. Man bruker kredittkort til akkurat det samme som man ville brukt et debetkort til. Forskjellen er bare at man får noen tusen i året i cashback, bonuser og rabatter med å bruke kredittkort.

For min del er det hovedsakelig det at SBANKEN hadde en genial app, mens DNB sin nye er helt elendig + at jeg alltid har unngått DNB fordi det ikke er en eneste positiv faktor ved dem.

Cyrio skrev (På 18.3.2024 den 8:17 PM):

Nuja. 

Nå skal jeg bare ta et rent hypotetisk regnestykke hvor jeg drar tallene rett ut av hodet fordi jeg er litt forbanna etter å ha tittet på skattemeldingen min.

 Korrekt er det helt garantert ikke, men relativt reelt allikevel vil jeg nok påstå.

Hva betaler en gjennomsnittlig nordmann i skatt? 
150 000,- pr år? 

En skoleklasse er vel 30 personer?
Om du går på skole vil det si 2 foreldre som gjennomsnittlig bidrar med totalt 300 000,- pr skoleår.
300 000  x 30 = 9 000 000,- pr år for en skoleklasse

La oss si at denne skolen hvor du går har 30 elever pr trinn på barneskolenivå. 
30 x 7 = 210 elever

210 x 300 000 = 63 000 000,- 

Nå skal det sies at vi har mer enn 1 barn pr husstand, i følge FN er fruktbarhetstallet til Norge på 1,5 barn pr kvinne nå, men jeg er gavmild så vi kan runde opp til 2 barn pr husstand. 

Med andre ord 63 000 000 / 2 = 31 500 000,- skattekroner bør vi da få inn pr år fra alle foreldre til de som går på denne hypotetiske skolen. 

Om vi ganger 31 500 000 med 7 (antall år du går på barneskolen) så har disse familiene bidratt med svimlende 220 500 000,- til skattekassen. 

Nå får selvsagt ikke skolen alle disse pengene, men poenget mitt er: 
Når jeg var et barn så kan man ikke forvente at JEG skulle betale for grunnskolen, jeg var jo tross alt ikke gammel nok til å være nyttig i noe som helst profesjonell sammenheng.. Men foreldrene mine hadde jo allerede betalt en god del skattekroner, og det fortsette de med i likhet med alle andre (arbeidsføre) foreldre som også hadde barn i skolealder. 

Det er jo de som var skatteyter på den tiden, på lik linje som at vi nå betaler skatt for at våre barn skal kunne gå på skole og deretter bli skatteytere en gang i fremtiden. 

Og vi burde virkelig klare både dette og mye annet om vi drar inn 31 500 000,- pr skoleår pr klasse.  
(Her har vi jo ikke begynt å se på oljefondet engang) 

Sett på en annen måte: 
Har du en snittlønn på rundt 550 000,- og du betaler 150 000,- i skatt så sitter du igjen med 400 000,- 

Av disse 450 000,- så betaler du moms på absolutt alt av forbruk. 
La oss si at 25% av inntekten din går til lån gjennom livet, så da sitter vi igjen med 300 000,- som du betaler MVA på når du forbruker. her har vi 75 000,- ekstra skattekroner. 

Så når du ser på skatteseddelen og ser at du har betalt 150 000,- i skatt, så kan du i praksis plusse på 75 000,- ekstra i MVA slik at vi kommer opp i 225 000,- 

550 000,- i snittlønn - 225 000,- i skatter/avgifter = 325 000,- som skal dekke alt av lån, utgifter, mat og "luksus" gjennom et helt år. 

Etterhvert som jeg leser disse sinnssvake summene vi betaler inn merker jeg at det er litt det samme om det er jeg eller mine foreldre sine skattepenger som skulle bli brukt på min grunnskole. All den tid alle med snittlønn nå betaler 225 000,- i året for lakserosa pass, så skal det ikke veldig mange år til med skatt for å dekke inn den skolegangen. 
Er jo tross alt staten som eier all infrastruktur og energiproduksjon. Man må gjerne flytte pengene mellom så mange poster og budsjetter som man ønsker, men til syvende og sist er det kun lærere du i realiteten betaler for, og ryktene skal ha det til at de ikke er våre største lønnsvinnere. 

Så jeg sitter fremdeles med samme spørsmål, hvor har alle disse pengene blitt av?
For jeg er uenig i ditt utsagn om at vi er nullskatteytere. 
Jeg er selvsagt enig i at staten klarer å bruke alle pengene hvert år, men at det er vi som får de "tilbake" igjen i form av goder/utdannelse, det nekter jeg å tro på

Det meste av de 220 500 000 vil jo gå til å bygge og vedlikeholde skolebygget som skal huse 210 elever... Eller tror du at bygninger og infrastruktur magisk bare popper opp?

Det er vanvittig mye som folk tar for gitt som koster store summer penger rett og slett.

Ørjanø skrev (På 9.4.2024 den 3:14 PM):

Man kan kun få mellomfinansiering når man har en inntekt til å betjene det? Og du er helt sikker? I såfall er det veldig bra. 

Selvfølgelig må man ha inntekt til å betjene en mellomfinansiering for å få det.

Tussi skrev (På 5.4.2024 den 5:44 PM):

Det har ingenting med å beskytte liv å gjøre, så jeg kommer ihvertfall ikke til å argumentere slik, p-piller er tvertimot et utmerket middel for å forebygge uønsket svangerskap og abort

Så alle kvinner skal gå på hormonpreparater fra de blir kjønnsmodne, i tilfelle de skulle bli voldtatt? 

Nasjonalisten skrev (På 15.12.2023 den 9:49 PM):

Abort er å drepe ett barn, og å drepe barn er galt.
Om du ikke vil bruke ordet barn, så er vi nok enig om at det er ett menneske, og å drepe ett menneske er også galt.
Man trenger ikke noen spesiell religiøs, ideologisk eller praktisk overbevisning for å inneha den moralske posisjonen.
Abort handler ikke om autonomi, foruten voldtekt så er det å bli gravid ett valg, den autonome beslutningen be tatt ved samleie, og det er ikke greit å drepe barn fordi de er ubeleilige.
Det har aldri vært lettere å unngå graviditet.

Det er ganske fælt å si at ett barn heller burde drepes enn å være uønsket.
Mors-instinktet funker utmerket godt hos de fleste, så veldig få barn vil faktisk ende opp med å være uønsket.
Det er veldig mange katastrofalt dårlige foreldre som ønsket/planla barn, så en dårlig oppvekst er lite grunn for å unnskylde abort.
Til syvende og sist kan man også adoptere bort til de mange familier som ønsker barn.

Barnet er uskyldig, er en helt egen kropp, og ett helt eget menneske, som burde ha beskyttelse som alle oss andre.
Både menn og kvinner burde stå til ansvar for det livet de lager.

Nettopp fordi barnet er uskyldig bør det få slippe å vokse opp som uønsket.

Eller har du tenkt å ta deg av og elske alle de barna som man ikke skal få lov til å abortere?

Problemet med alle skinnhellige abortmotstandere er at de plutselig forsvinner når barnet er født. Hvorfor kan ikke abortmotstandere heller bruke kreftene på å kjempe for alle de barna i verden som allerede er født og har det helt grusomt fordi de blir utsatt for vold og mishandling fra foreldrene?

General Sniff skrev (På 2.4.2024 den 2:07 PM):

Jeg er selsvagt klar over dette, men her er jeg usikker på om det er helt etter loven å bevisst endre skattekortet og oppgi noe som åpenbart er helt feil. Derimot virker det ikke som om det er noe i veien for å fordele fradragene fritt mellom ektefeller, som kan gi gevinst som jeg skriver om innledningsvis her, som handler om noe annet enn å oppgi feil informasjon.

Ja ja, bare la vær å tjene penger på noe så enkelt som å utsette skattebetalingen da...

General Sniff skrev (På 19.3.2024 den 2:47 PM):

Det er dette poenget som normalt er tema, men vi er altså ektefeller med felles økonomi, så mitt perspektiv er hva som lønner seg for oss, samlet sett. Ideen er at jeg tar fra rammelånet for å betale restskatten og at hun bruker det hun får til gode til å betale ned på samme rammelån. Og med den tilnærmingen, så ser det ut til at vi sparer et par tusen på at den ene får mest mulig restskatt og den andre tilsvarende til gode, kontra om begge går i 0.

Om dere faktisk ønsker å tjene på å "trikse" med skatten bør dere begge sette skattetrekket så lavt som mulig, investerere de ekstra pengene dere får utbetalt i noe som gir god avkastning og så betale all restskatten med penger fra rammelånet innen 31. mai året etter.

Til og med å bare betale inn de ekstra pengene på rammelånet hver måned vil dere tjene på.

Hvorfor skal dere ha "felles" lønnskonto egentlig? 

Om dere absolutt skal ha en "felles" konto kan dere vel bare fortsette å ha hver deres lønnskonto og så opprette en annen konto som dere overfører penger til for felles utgifter?

Phantom Software skrev (På 28.3.2024 den 10:24 AM):

Fra denne artikkelen (sikkert betal): https://www.vg.no/dinepenger/skatt/i/660JwQ/hallgeirs-10-beste-skattetips

Jeg ender opp med mellom 40k og 60k i restskatt, så får i utgangspunktet ikke betalt det før i midten av juni når feriepengene kommer.
 

Det høres ut på ordlyden over som at man får 3.51% påslag fra en dag til en annen, men er det ikke heller slik at renten på 3.51% starter å løpe fra og med den 31. mai? Så om jeg betaler noen uker senere så ja, jeg må betale noe renter, men ikke flere tusen.

Hvordan er det? Jeg kan jo i teorien få betalt dette via kredittkort som er rentefritt i noen dager frem til jeg betaler ned med feriepenger, men er ikke særlig gira på en sånn løsning.

Om du betaler etter 31. mai får du renter helt fra 1. juli i fjor.

"Betaler du etter 31. mai er renten på 3,51 prosent. Renten beregnes fra 1. juli i inntektsåret, altså året før du leverer skattemeldingen, frem til du betaler. Det betyr at hvis du for eksempel har fått restskatt for inntektsåret 2023, som betales i august 2024, legger vi på renter på beløpet fra 1. juli 2023 frem til betalingsdato."

https://www.skatteetaten.no/person/skatt/skatteoppgjor/restskatt/

Jeg har selv godt og vel 188 000 i restskatt denne gangen og betaler selvfølgelig 31. mai.

Danske Bank har 4,85% rente på sparekonto, ingen gebyrer og ingen begrensninger.

Gjest e9812...897 skrev (På 17.2.2024 den 2:30 PM):

Har sendt avgårde en mail til de for å høre hvilke alternativer jeg har mtp nedbetaling, håper på å få en god nedbetalingsplan som kan hjelpe.

 

Har heldigvis ikke bil eller bolig så har ingenting å miste der men må jo alltids selge unda det man finner av ting som faller utenfor det essensielle. Har også allerede tatt dette opp med psykolog denne uken, samt snakket med rådgiver i banken for å få bedre kontroll på utgiftene fra nå av.

Forsøker å få inn mer jobb, samt skifte til en bedre betalt jobb i tillegg her, og etter studiestøtten fra lånekassen falt bort har jeg også søkt om støtte til husleien fra husbanken etter råd fra både psykolog og rådgiver i banken, så skal nok klare meg på den fronten, og har da planlagt at store deler av det jeg sitter igjen med etter faste utgifter uansett burde gå på å betale ned denne gjelden.

Anonymous poster hash: e9812...897

Den uthevede setningen viser hvor fullstendig blåst du er når det kommer til økonomisk sans. Hadde du faktisk eid bil og/eller bolig så hadde jo problemet løst seg svært lett.

Poenget er at man må være villig til ta noe risiko om skal ha mulighet til å ha noe særlig avkastning på pengene sine.

Jeg begynte på 0, (eller 31 000 i minus fordi jeg måtte ta ut penger på kredittkort for å dekke depositum på en hybelleilighet 12 000 og en bil til 19 000) etter samlivsbrudd for snart 12 år siden.

Jeg tok en ekstrajobb i tillegg til min faste 100% jobb og har derfor jobbet 140-150% alle årene siden. Det var mye utgifter de første årene, men etter hvert kunne jeg begynne å spare og jeg har nå egen bolig og har spart opp ca 800 000 utenom, som er investert i crowdlending. Nå har de fleste barna flyttet hjemmefra så nå går sparingen en del kjappere videre fremover.

Man trenger ikke "være" rik. Men om man jobber knallhardt, sparer og er villig til å ta noe risiko kan man bli rik.

Gjest e6b9d...749 skrev (4 minutter siden):

Vet du hvor de evt får grunnlaget for estimatet fra?

Jeg sjekker skattekortet mitt løpende, så det er overhodet ikke et problem. 
Jeg stusser mest på andre sine vegne, da jeg umulig kan være alene om noe slikt dersom det hadde vist seg å være en feil.

Man kan godt være bastant og si at alle har ansvar om ditt og datt, men ungene lærer lite om slikt i dag og når man da ikke har lært, hvordan skal man gjøre det.   Noe er selvsagt for en, for noen andre ..er det ikke.  Anyways.

Greia for min del er jo relativt enkel, jeg har verken mer i gjeld eller formue, har hatt samme fastlønn i 5 år.  Og nå skal de plutselig legge på flere hundre tusen.

Merkelig syntes nå jeg hvordan et evt system skal plukke opp noe slikt

Anonymous poster hash: e6b9d...749

Har du seriøst godtatt 0 i lønnsøkning i 5 år...?😳

Gjest e6b9d...749 skrev (5 minutter siden):

Som tittelen sier, noen som har anelse hvorfor ?

Jeg har fastlønn som er nærmere 200.000 under det skatteetaten har lagt inn som grunnlag.

Aldri vært borti det før, tenker bare på de som ikke sjekker skattekortet sitt og hvis dette er noe som skjer ofte.

Er fort snakk om 3000kr++ ekstra i skatt for min del som det ville vært per mnd.

Anonymous poster hash: e6b9d...749

Man er jo selv ansvarlig for å sjekke skattekortet og justere det slik man vil ha det.

Dette mases det om i alle medier i tiden rundt da det nye skattekortet kommer, så om man ikke har hørt om det og gjort noe med det får man vel helst skylde seg selv.

Du har da faktisk ingenting med hva samboeren din gjør med sitt forskudd på arv.

Duriello skrev (På 13.2.2023 den 22.39):

Rett i underkant av 100.000.

Har allerede endret skattekort som jeg ble fortalt jeg skulle. 

Prøver å få de til å gjøre så jeg kan betale en "lump sum" så jeg kan beholde gamnelt trekk. Men liten sammarbeidsvilje fra deres side. 

Du kan jo bare endre skattekortet ditt igjen, slik at trekket blir lavere.

Herr Brun skrev (På 31.8.2022 den 12.41):

Mental accounting er en greie, selv om det ikke er strengt rasjonelt. At du mener en sparekonto holder betyr ikke at det holder for andre for å oppnå deres mål. 

Man kan jo bare bruke et regneark hvor man fører inn hvor mye man har spart til hvert enkelt undermål selv om den totale sparesummen står på én konto.

Bli ringevikar i helsevesenet. Boliger for psykisk utviklingshemmede f.eks har alltid behov for ringevikarer. Du er spesielt attraktiv som ringevikar siden du er godt voksen og du kan jobbe når som helst pga at du ikke har noen annen jobb som opptar tida di.

https://www.fakturert.no