Gå til innhold

Frijazz

Medlemmer
  • Innlegg

    2 580
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Frijazz

  1. ...

    Den Kinesiske økonomien ser bare ut til å øke.

    ...

    Det er fordi Kina gikk fra planøkonomi til mer markedsøkonomi. Det er stadig demonstrasjoner i Hong Kong fordi regjeringen i gripe inni økonomien, og det er det ingen som ønsker. Den største økonomiske veksten i Kina skjer i "friområder", områder med tilpasset markedsøkonomi. Selv kommunistene i Kina vet hva som skaper verdier.

  2. Klassekamp er ikke noe utdatert fenomen. Se på lønnsoppgjørene, det er klassekamp.

    No tøyer du begrepene, så jeg ber deg definere hva som er klassekamp.

    Enhver forhandling mellom to eller flere parter er ikke klassekamp.

     

    Kan forsåvidt IKKE se at jeg skrev noe om at industriarbeidere skal drive forskning og ingeniører spa malm.  ...

    Det er riktig, dårlig formulering av meg. Du nevner stadig arbeideren, kan du definere hva en arbeider er.

    Selv om staten legger seg selv ned så betyr ikke det at det ikke finnes en institusjon som koordinerer arbeidet og forvalter ressursene. Forsåvidt så tror jeg arbeiderne ved bedrifter og små enheter (les: Borettslag, blokker, byer, kommuner etc.) er fullt i stand til å finne løsninger på det meste.

    Altså, du vil erstatte staten med en annen instutisjon som skal opprettholde funskjonene som staten hadde. Da er du tilbake til utgangspunktet, bortsett fra at du ikke velger hvem som skal styre. Hvem skal styre denne instutisjonen da?

    Bedrifter og små enheter klarer nok fint å løse småkonflikter og sosiale problemer selv, noe som allerede skjer i dag. Desuten er samfunnet er fult av små enheter i dag, se på alle bedriftene vi har.

  3. Greie hva? Det stat- og klasseløse samfunn? Jeg aner ikke NØYAKTIG hvordan dette skal foregå, men jeg VET det vil ta tid. Sosialismen vil være en tid preget av kamp. Klassekamp, kvinnekamp, antirasistiskkamp, funksjonshemmakamp osv. Etterhvert vil folk i større og større grad organisere seg i mindre enheter og staten vil utspille sin rolle og legge seg selv ned.

    Dette blir jo nesten helt meningsløst. "Klassekamp" er et diffust begrep og har gått ut på dato for lenge siden. Det du skisserer forutsetter at "klasser" undertrykker hverandre, og slik er ikke samfunnet i dag. Hvorfor skal de som er flinke og utretter noe på egenhånd måtte vike for noen som rett og slett ikke har peiling på hva som foregår. Skal uvitende arbeidere drive f eks forskning på ny oljeteknologi?

    Hvilken degradering av samfunnet ønsker du å oppnå ved å la "arbeiderklassen" styre alt? Hva med kontinuitet i det politiske styre?

    Hvilke folk vil organisere seg i mindre enheter? Hvem styrer disse enhetene? Hvem skal koordinere samhandling av produksjon, transport, utbygging/vedlikehold av infrastruktur, handel med utlandet, banktjenester, valutakurs, rente, helsevesen, diplomati, osv.

    Dette vil jo selfølgelig fungere helt utmerket etter at staten har lagt seg selv ned, alle har organisert seg i små enheter og alle som utmerket seg innen teknologi/vitenskap/økonomi/politikk osv før staten la seg selv ned er blitt omplassert til å spa malm inn i smelteovner.

  4. For å fortsette der jeg slapp i forrige innlegg var vi mer interessert i malmer (og dermed metaller...) enn i istider, men som sagt interessant emne (også den lille biten som går på menneskeskapte CO2 utslipp...) som alt for lett blir tabloidisert i avisene.

    Har hatt mye om istider i løpet av studiene, men jeg spesialiserte meg i paleohydrologi: flomintervaller etter siste istid, hva påvirker frekvensen og størrelsen på flommene blant annet. Malmer og metaller vet jeg ikke så mye om, bare det jeg skulle komme over av mineraler og krystaller, jeg samler på mineraler og krystaller.

  5. Metansuppe, ikke gass, altså en slags blanding av våt leire og gass som har antatt en seig væskeform.

    ...

    Sammenhengen med havstrømmene har med at man mener denne metanen kan frigjøres i enorme mengder og presse temperaturen opp,

    ...

    Man mener temperaturøkning i vinterhalvåret vil gi økt nedbør over polområdene uten at den tilsvarende temperaturøkningen i sommerhalvåret vil klare å smelte vekk den økte nedbøren, som så legger seg som is,

    ...

    Den istiden vi er inne i nå har som sagt vart ca en million år. Før der hadde vi ikke istid, altså ikke lange perioder med nedisning og mellomperioder uten is, på mange millioner år.

    No begynner dette å bli interessant!

    Som du skriver, er det spekulert i hva som kan frigi store mengder CO2/metan i atmosfæren. Havbunnen er tjukk av slik suppe, og prosesser vi ikke kjenner til kan få gasser til å bli frigjort.

     

    Det er forholdsvis lite nedbør rundt polene i dag, men varmere vintre kan føre til mer vinternedbør. Foruten Milankovitch mekanismen (jordaksens hellning osv) er det ukjent hva som utløser nedisingsperioden . Havet har nok sin effekt, tetthetsvariajsoner kan endre havstrømmer, gassutslipp fra havbunnen/havet. Ikke godt å si.

     

    Lærte dere alderen på kvartær til å være 1 mill år? Det diskuterest når kvartær startet, men en varighet innenfor 1-2,5 mill år en vanlig å anslå kvartær til. I Bergen lærte vi 2,5 mill år.

  6. Fra historisk tid kjenner vi den lille istid på 13 og 1400-tallet.

    ...

    Værsystemer kan forklares mekanisk, men summen av værsystemene, altså det globale klimaet, blir for komplekst. Derfor benyttes kaosteori i dataprogrammene som setter opp klimaprognoser.

     

    Mengden metan lagret i havbunnen kobles mer og mer mot større endringer i klima som har funnet sted opp gjennom klodens historie, deriblant endringer i de store havstrømmene.

    ...

    Ny nedising behøver ikke nødvendigvis komme om noen tusen år. Det er forskere som snakker om både 400 år og 50 år som kritisk periode med sterk nedbør over polområdene for å kickstarte en nedisingsperiode. Her dukker det stadig opp spennende forskning.

    Ja, det er vel ikke så mye annet en del lille istid vi vet om i historisk tid. Den hadde forresten sitt maksimum i Norge rundt 1750.

     

    I så måte er nok kaosteorien god, siden det trengs store mengder data for å få oversikt over værsystemene.

     

    Hvor kommer all den metangassen fra? Hvordan kan metan påvirke havstrømmene?

    Jeg trodde havbunnen stort sett bestod av kasliumkarbonat og kisel(kvarts).

     

    Dersom det skulle komme kraftig nedbør i form av regn over polområdene, ville det nødvendigvis ha medført en kraftig global oppvarming i forkant. Vet du hvordan forskerne ser for seg hvordan en slik nedbørsmengde skulle oppstå?

  7. Angående istid: Vi befinner oss i en mellom-istid. Ny nedkjøling er ventet ca nå pluss/minus noen tusen år.

    OM noen tusen år... :)

     

    Angående mengde CO2 nødvendig for å endre klimaet på jorden: Jordens værsystemer forklares i dag ved hjelp av kaosteori. Kaosteori sier at en liten endring et sted godt kan gi enorme endringer et annet sted. Viktige faktorer her kan være:

     

    * Hvilke temperaturendringer er nødvendige for å svekke golfstrømmen

    * Hva styrer lagring/frigjøring av metan i sjøbunnen

    Hva prøver du a si? Dette ble rotete, prøv og utdyp mer.

    Fremdeles forklares værsystemene med trykk/tetthetsvariasjoner og jordrotasjonens påvirkning av vann- og luftstrømmer.

    Golfstrømmen drives av tyngdekraften, og for å endre på den må vannmassenes tetthet endres. Tettheten endres ved temperaturforandring. Skal det skje, må blant annet den nordlige polarfronten flytte seg temmelig langt sørover.

    Er lagring/frigjøring av metan i havbunnen et problem?

     

    Angående tidligere tiders temperatursvingninger: Disse viser at temperaturen kan svinge og påvirke klimaet globalt over få tiår. Vi vet i dag at mennesker døde i milliontall som følge av slike kortsiktige klimaendringer. ...

    Hvilke tidligere tiders temperatursvingninger snakker du om?

  8. Min Maskinvare:

    Amd athlon 64 3200+

    Epox 8kda3+

    OCZ 3700 2*512mb, plassert i slot 1 og 3

    Samsung SpinPoint P80 160GB S-ATA, plassert s-ata 1

    FS SP400-60PN

     

    Beskrivelse av problem:

    Maskinen starter opp, memory ok, magic health kommer frem nederst på skjermbildet, men så går det fryktelig tregt og ingenting skjer. Debug indikator på hovedkortet viser "52" (test all memory (clear extended memory to 0)).

    Etter et minutt eller to kommer mermory information frem: ddr400@200mhz pluss info om innstillingene på minne. Den informasjonen er riktig. Jeg har prøvd med mitt gamle minne også, og da viste memory information: ddr266@133mhz, noe som også stemmer.

     

    Så søker maskinen etter IDE devices, og etter et minutt eller to finner den cd-romen og harddisken.

    Når jeg endelig kommer inn i BIOS, går det fryktelig tregt, strek for strek på menyen blir tegnet, og så kommer teksten linje for linje. Et menyvalg medfører ny tenging av streker og teksten er like treg. Debug indikator viser "75", detect and install all IDE devices

     

    Noe må være galt, men hva?

     

     

    Jeg håper jeg har klart å formulere hendelsesforløpet så godt at dere forstår hva jeg mener.

  9. Pc står for Personal computer, men hva med de pcene som ikke er personal da? De på offentelig steder og skoler. Det må vel være en forskjell, datamaskin på offentelige steder som maskin som behandler data, mens hjemme Personal computer, Privat datamaskin (privat databehandler)

    ...

    Navnet er vel mer en betegnelse på konstruksjonen enn eierforholdet til maskinen. :)

  10. Det er ikke direkte feil å si at atomene er de minste byggesteinene, for det er jo atomer som danner molekyler og molekylene danner mer komplekse sammensetninger.  Når det snakkes om grunnlaget for liv, er vi på molekylnivå med en gang.  Hva som skal bygges vil avgjøre hva vi snakker om.

    Det er forsåvidt riktig det, men med en "byggestein" mener vi vel vanligvis det som er "nederst på stigen"?

    ...

    Man kan si hva man vil, men atomene er bygd opp av noe, og da er ikke atomene i seg selv den grunnleggende byggesteinen ihvertfall...

    Dersom vi snakker om hva atomene er bygd opp av, må vi ned på partikkel- og kvarkenivå. Men ofte er det ikke hensiktsmessig å gå så langt ned på stigen.

    Vi begynner ofte med de minste ferdigbygde byggesteinene (atomene), i og med at det er dem vi kan lage materie av.

    Hva som er den grunnleggende/minste byggesteinen, er et semantisk spørsmål siden det trengs informasjon om hva det snakkes om.

  11. ...

    Det som hurtigst fører til globale klimaendringer er blant annet vulkanutbrudd og gigantiske skogbranner. Disse slipper ut mange ganger flere partikler, svovel og CO2 enn det menneskene gjør. Bare les denne artikkelen!

    Det er riktig, men det er bare snakk om midlertidige og kortsiktige endringer.

    Vi må opp i anslagsvis 500-1000 år perspektiv for å snakke om store globale endringer i klimaet.

    Kortsiktige endringer av klimaet kan i mye større grad settes i gang av enkelthendelser, som f eks vulkanutbrudd.

  12. Temperaturen på jorden har variert siden tidens morgen, lenge før det siviliserte mennesker så dagens lys. Likevel tror vi bastant at den økte temperaturen vi ser nå må skyldes oss...

    De som tror bastant på dette er de som vet minst.

    ...

     

    Temperaturen er enten på vei oppover eller på vei nedover, temperaturen er aldri konstant. Temperaturen svinger hele tiden, finnes ikke noe unormalt med det. Et eksempel fra Norges klimahistorie: for rundt 4000 år siden var isbreene i Norge smeltet vekk for gj.temperaturen var flere grader høyere enn i dag. Ingen biler, ingen industri, men likevel økte temperaturen. Hvorfor det? Ikke menneskelige påvirkninger, men naturlige svingninger i klimaet.

     

    Er økt CO2-innholdet i luften en årsak til eller et resultat av klimaendringer?

    Det er ikke godt å si, men det trengs store endringer i energifordelingen på jorden for å skape store klimaendringer. Vi får energien fra solen, endringer i energien fra solen kan skape store forandringer i klimaet. Jordens bane og jordaksens hellning kan endre seg, og det resulterer i store endringer i mengden av solstråler som når jorden. Det er bare til å lese litt om hva Milankowitch mekanismen går ut på (desverre ingen link, men det finnes gode bøker på universitetsbibliotekene).

     

    All CO2 som menneskene har sluppet ut de siste 250 år utgjør bare en liten prosent av all CO2 i atmosfæren. Grovt regnet inneholder havet minst 50 ganger så mye CO2 som atmsfæren, og det er plass til mye mer i havet. Hva skjer med CO2 som er i havet? Jo den ender opp i atmosfæren den også, etter noen hundre års sirkulasjoner i dypvannsstrømmer.

×
×
  • Opprett ny...