PWDQNAV4

2 hours ago, Jan Kjetil said:

Er det noen her som ser logikken i at Russland kan ha fordeler av å sprenge rørene når det er de som sitter med kontrollen på tilførselen?
 

Så vidt jeg kan se er et av Russlands viktigste forhandlingskort her blitt tatt bort..

 

Kan ikke skjønne annet enn at noen andre enn Russland står bak dette.

Det gjør visstnok livet enklere for Gazprom.

Hvis de bare stenger av gassen, er de skyldige i kontraktsbrudd, og mottakerne kan kreve erstatning. Dvs at russiske penger ikke bare er fryst i vestlige banker, de kan bli konfiskert og brukt til å betale erstatning. Eller Gazproms eiendommer i vesten blir konfiskert.

Hvis "noen andre" ødelegger rørene går Gazprom fri.

1 hour ago, Mannen med ljåen said:

Kan endringer i lekkasjen være et resultat av glugg-glugg-glugg? Som når du tømmer vann ut av en brusflaske, men samme volum luft må inn og erstatte vannet, før mer vann kan renne ut.

Dette er jo ei stor flaske. Det motsatt, med at gassen skal ut og vannet skal inn. Men gassen stiger. Blir det tilsvarende?

Burde man sende inn en drone med fyrstikk for at gassen skal brenne opp?

Røret er en meter i diameter og en million meter langt. Og det følger havbunnen opp og ned hele veien, det ligger ikke helt flatt. Det gir mange muligheter for glugg-glugg, ja.

14 hours ago, Proton1 said:

[...] Stålkvalitet og innvendig belegg vil bestemme hvor lenge ledningene kan stå fylt med sjøvann før de blir ubrukelig - kanskje noen måneder. [...]

Noen som har mer info her?

Det sjøvannet som nå er inne i rørene har en begrenset mengde oppløst oksygen, og vannet byttes ikke ut. Aerob korrosjon vil derfor stoppe raskt. Anaerob korrosjon går mye langsommere.

I teorien er det også mulig å pumpe inn korrosjonshindrende kjemikalier i rørene. Jeg vet ikke om det vil være praktisk mulig eller økonomisk lønnsomt i dette tilfellet.

13 hours ago, Simen1 said:

Rørene bør demonteres og flyttes til steder det er mer bruk for de. Uten flytting er reparasjoner der de ligger bortkastede penger. Det bør ha sunket inn for alle nå at Russland har kuttet båndene til Europa for godt, bokstavelig talt.

Stål er billig. Det vil koste mer å hente opp rørene enn å lage nye.

EU kjøpte tidligere gassen til fastpris på langsiktige avtaler.

I de siste årene har spottpris vært mer populært, fordi det var billigere - helt til det ikke var det lenger...

Hvis de nå vil ha makspris er det bare rimelig at det forhandles fram en langsiktig avtale der det garanteres både et visst minstevolum og en minimumspris. Dette vil sikre EU en maks kostnad for den gassen de kjøper. Det vil også sikre at Norge får fortsette å selge gass til en god pris den dagen markedet snur og billig gass strømmer inn fra andre kilder. (Andre kilder kan her være Ukraina etter krigen, Russland etter politiske endringer som gjør dem akseptable som leverandør igjen, Nord-Afrika eller LNG fra hvor som helst.)

Uansett pris blir de nødt til å rasjonere gassen nå, etterspørselen er høyere enn tilbudet.

Men Ali Express kan tilby 2TB for kun $4...🤣

https://www.aliexpress.com/item/3256804206278880.html

Linken som nevnes artikkelen var for minneteknologien. Pressemeldingen for kortet kom i går.

https://investors.micron.com/news-releases/news-release-details/micron-unveils-worlds-first-15tb-microsd-card-and-automotive

10 hours ago, Simen1 said:

Hvor produserer egentlig Nordic semiconductur sine brikker? (jeg aner ikke, bare antok uten grunnlag at det skjer i Norge)

For Norges del tror jeg det hadde vært optimalt med 65nm og 8" produksjon i forbindelse med teknologiklynga i Trondheim. Vi har hverken kompetanse, industri eller finans til å være spydspiss med EUV 12".

Nordic er "fabless" og kan i prinsippet produsere hvor de vil. Tidligere brukte de mye TSMC, det kan hende det er det samme stadig.

I praksis pleier de fleste fabless-firmaer å knytte seg til en eller to leverandører av gangen, prosessene hos en leverandør er ikke helt like det du får hos en annen. Det er derfor ganske mye styr hver gang en skal bytte. Du kan også få problemer med leveransene fra den "gamle" leverandøren hvis de ser at du bytter til en ny leverandør for neste design.

Det er absolutt ingen grunn til å sette i gang med 65nm og 8" i Trondheim, med mindre staten har bruk for et nytt hull å kaste penger ned i. En ny slik fabrikk vil ikke kunne konkurrere med de eksisterende, fullt nedbetalte produksjonslinjene for denne prosessen.
Så enten måtte staten subsidiere denne kraftig for at den skulle kunne konkurrere på pris, eller så måtte " teknologiklynga i Trondheim" betale mye høyere pris for å handle lokalt i stedet for å få wafere i posten fra Taiwan. Like uaktuelt begge deler, tror jeg.

La oss begynne med å heve norsk-kravet for journalister...

...og engelsk, så de er i stand til å finne de riktige norske ordene i alle artiklene de oversetter "ordrett" fra engelsk.

Artikkelen har en dårlig skrevet innledning.

Den går direkte fra å snakke om metaller til å snakke om at "Elbilen som tar oss fra A til B vil ha seks ganger det mineralbehovet som en tradisjonell bensinbil har"

Vi hadde samme diskusjon forrige gang denne IEA-rapporten ble brukt som referanse i en artikkel.

https://www.diskusjon.no/topic/1911480-dypvanns%C2%ADmineraler-er-den-neste-teknologi%C2%ADutfordringen/

(Spesielt interesserte kan lese gjennom diskusjonen der.)

I IEA-rapporten står det spesifikt "Steel and aluminium not included", noe som artikkelforfatteren her godt kunne tatt med for å unngå den typen misforståelser som har kommet inn i diskusjonen her. Det er ikke snakk on flere tonn mineraler.

For El-biler er de viktigste mineralene IEA lister opp (etter vekt) grafitt, kobber, nikkel, mangan, kobolt og litium, totalt litt over 200kg. For konvensjonelle biler er det kobber og mangan, totalt litt under 40kg. At elbiler krever såpass mye mer av akkurat disse mineralene enn det en fossilbil gjør, burde ikke komme som en overraskelse på noen.

"10 000 G tilsvarer 98 000 meter i sekundet "...eh... nei.

Her blandes enheter. G er et mål for akselerasjon, ikke hastighet.

Hvor store G-krefter ting får inne i sentrifugen avhenger av radius av sentrifugen og hastighet.

a = v^2/r.

Problemet her er at hastigheten kvadreres, noe som gjør at G-kreftene blir veldig store store når hastighetene blir høye.

Hvis vi sier at slynga bygges med en radius på 100m, så vil en hastighet på 2 km/s (2000 m/s) gi en akselerasjon på 40 000 m/s^2, dvs litt over 4000 G (4077). 8 km/s gir 16 ganger så store G-krefter, 640 000 m/s^2, det er litt over 65 000 G.

Så det å bruke Spinlaunch for de første 2 km/s kan ha noe for seg, hvis raketter som tåler 4000G kan bygges økonomisk. (Eller de kan doble radiusen til 200m og slippe unna med 2000G.)

2 km/s er omtrent den hastigheten mange bæreraketter har når førstetrinnet er utbrent, så hvis de får dette til, vil de kunne spare mye i rakettkostnad.

Så lenge folk fremdeles kjøper og installerer elektriske varmeovner, er strømmen i Norge _for_billig_. Det er nesten kriminelt at en så høyverdig energikilde som elektrisitet brukes til noe så simpelt som direkte romoppvarming. (For ikke å snakke om _utendørs_ oppvarming...)

Varmepumper gir 3-5 ganger så mye varme ut for samme effektforbruk og er den eneste vettuge måten å bruke strøm til oppvarming. (Så får en også muligheten til å bruke noe av besparelsen til kjøling på sommerstid.)

He he...

Det finnes (fantes?) også varianter av tastatur med full grafisk programmering,

https://en.wikipedia.org/wiki/Optimus_Maximus_keyboard

Artig dings.

Kan se for meg mye nyttig bruk av denne, f.eks for hurtigtaster i diverse CAD programmer etc.

Akkurat så dyr at jeg ikke kommer til å kjøpe den nå, men har den i minne for siden.

Blir en ting til som må bæres rundt med mindre jeg punger ut for flere.

Det finnes et gratisalternativ som jeg bruker daglig nå:

Gå til http://www.autohotkey.com og last ned AutoHotkey

Les mer på http://www.autohotkey.com/docs/Hotkeys.htm

Jeg bruker denne for tekststrenger jeg bruker mye.

CTRL+F1 for navn, CTRL+F2 for adresse, hurtigtaster for emailadresser etc.

Du kan programmere alle mulige varianter av knapper til å gjøre omtrent hva som helst.

Jeg har lagt de fleste bak funksjonsknappene ettersom disse er ellers lite i bruk, men du kan gjøre mye annet også. Legge inn æøåÆØÅ på amerikansk tastatur, for eksempel.

Bilindustrien kommer nok ikke til å fire på kvalitetskravene sine.

Men de kan komme til å måtte betale mer enn de har vært vant til, og de vil bli nødt til å kvalifisere noen nye leverandører og nye brikker.

Det er for øvrig feil å anta at nyere brikker er mindre pålitelige enn gamle. Dårlige design kan lages i gamle prosesser også. Nye prosesser reduserer kostnaden per transistor, noe som gjør det mulig å legge inn ekstra kretser for feilretting, produksjonstest etc. Designkostnadene for de mest avanserte nodene er skyhøye, det er derfor veldig om å gjøre å unngå feil i designet.

6 hours ago, elysium74 said:

"De som sverger til elektriske biler, bør vite at de krever seks ganger så mye metaller som konvensjonelle biler, mens vindkrafttilhengerne må merke seg at elektrisitet frembrakt fra vindturbiner krever ni ganger så mye metaller i forhold til et gassfyrt elektrisitetsverk"

Er nok ikke mange blant tesla adelen som reflekterer over at de kjører rundt i det kanskje minst bærekraftige produktet som finnes. Rett og slett latterlig ressurskrevende luksusbiler med statsstøtte, for miljøets skyld Befolket av stort sett velbemidlede mennesker, noen ganger faktisk så latterlige at de hevder å gjøre en innsats for fremtiden gjennom sin statstøttede investering.

Vi er ikke langt unna en gobal skvis av dimensjoner på metaller.

En skulle tro at en person som titulerer seg "geolog" visste forskjellen på "metaller" og "mineraler". Grafitt er ikke et metall. (Unntak for astrofysikere, de regner ofte alle grunnstoffer som er tyngre enn helium som "metaller".)

Dette er den originale teksten på engelsk: "A typical electric car requires six times the mineral inputs of a conventional car, and an
offshore wind plant requires thirteen times more mineral resources than a similarly sized gas fired power plant"

Jeg oppfordrer alle som skal kommentere her til å ta turen over til IEA-siden det ble linket til og ta en kikk på originaldokumentene. Det ligger fullt tilgjengelig alt sammen, med kildehenvisninger for de som vil gå enda dypere.

Sitatet over er hentet fra "Launch Presentation" (Slide 3), linken finnes et stykke ned på siden.
Mye mer informasjon kan hentes ut ved å trykke på "Download full report". På "Page 6" (side 8 i PDF-fila) finnes den samme grafen, men her brutt ned på enkeltmineraler. En viktig fotnote her er "Steel and aluminium not included", noe som gjør påstanden om at "elektriske biler [...] krever seks ganger så mye metaller som konvensjonelle biler" mildt sagt meningsløs.

For El-biler er de viktigste IEA lister opp (etter vekt) grafitt, kobber, nikkel, mangan, kobolt og litium, totalt litt over 200kg. For konvensjonelle biler er det kobber og mangan, totalt litt under 40kg. At elbiler krever såpass mye mer av akkurat disse mineralene enn det en fossilbil gjør, burde ikke komme som en overraskelse på noen.

Denne rapporten er derfor ikke et argument mot overgangen til elbiler. "Launch Presentation" (Slide 9) sier f.eks. "Critical minerals do not undermine the case for clean energy" og "Even though mineral extraction is relatively emissions intensive, on average the full lifecycle emissions of an EV bought today are around half those of a conventional car"

Det rapporten diskuterer, er den økte etterspørselen etter disse mineralene som overgangen til elbiler og fornybar kraft gir, og hvordan denne etterspørselen kan møtes.

Jeg har ikke finlest hele rapporten ennå, så jeg vet ikke om de også diskuterer erstatningmaterialer. Aluminium kan ofte erstatte kobber som elektriske ledere, natrium kan (kanskje) erstatte litium i batterier i framtiden, kobolt kan fases helt ut osv.

En kommentar til angående falske brikker:

Direkte forfalsking (remerking) av pakkemerking er et problem, spesielt for småkunder eller de som handler av ukjente (eBay etc.)

Her er et eksempel fra ti år tilbake

https://www.sparkfun.com/news/364

Større firmaer har gjerne innkjøpskontroll som fanger opp slike ting før falske komponenter havner i produksjon, men der det er store penger å tjene, finner en også mer avanserte kjeltringer. Mange komponenter er etter hvert standardiserte, og finnes både i god kvalitet fra anerkjente merkevarer og i billigutgave fra folk som ikke tar kvalitet så nøye. Det er da god profittmargin å hente ved å merke (eller merke om) billigkretser som merkevare. Et vanlig triks er å sende originalkretser som første forsendelse®, disse blir da brukt til kvalifisering av leverandør og produkt. Så kommer billigkretsene i resten av forsendelsene.

Ganske mye som kan gå galt på innsiden av elektroniske kretser, ja. Hvor lenge de holder avhenger av hva de opprinnelig ble designet for, og hvordan de har blitt brukt. Det stilles helt andre krav til kretser som sitter i bremesystemet på en bil enn det som sitter i en mobiltelefon. Bilindustrien krever gjerne 15 års levetid, mens de fleste mobiltelefoner byttes ut etter mindre enn 5. Som vanlig blir alt verre ved høyere temperatur, mobiltelefoner hadde ikke holdt lenge om de hadde de samme temperaturpåkjenningene som elektronikken i motorrommet i en bil.

Dette har vært kjente problemer siden elektronikkens barndom, men produsentene har etter hvert blitt gode til å jobbe seg rundt dem, så det er ikke uvanlig at folk (feilaktig) tror "elektronikk varer evig".

Wikipedia har gode artikler som beskriver de fysiske feilmekanismene i detalj, så jeg skal ikke bruke spalteplass på å gjenta dette:

https://en.wikipedia.org/wiki/Electromigration

https://en.wikipedia.org/wiki/Transistor_aging

Sikringen kommer, men vi må vel ha et skikkelig angrep eller to før det blir et folkekrav. Jeg mener, når spurte noen sist om en dings kunne hackes eller ikke før de kjøpte den? Og hvor mye peiling hadde butikkselgeren egentlig når han/hun sa "ingen fare"?

Hvis du fikk valget mellom en hackbar og ikke-hackbar enhet, hvor mye ekstra vil du betale for en ikke-hackbar?

Jeg tror de fleste vil si ca. 0,- ekstra per i dag. Ettersom sikkerhet ikke er gratis, må vi nok vente til etter et par angrep før det blir etterspurt.

Når skal meterologene utnytte alle hjemmemålere og målere i biler osv?

 

Det største problemet med hjemmemålere er vel at de færreste er kalibrert noe særlig, så målingene blir ikke spesielt gode.