Miris
-
Innlegg
21 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
Innholdstype
Profiler
Forum
Hendelser
Blogger
Om forumet
Innlegg skrevet av Miris
-
-
Hei
Jeg sliter med depresjon og har fått diagnosen ptsd.. ble for mye nedganger så måtte til slutt få legen til å hjelpe meg. Har gått på brintellix i ca en måned nå, men den har økt angsten min og forstyrret søvnen til de grader at jeg må ta sove medisin hvis jeg skal sovne! Før jeg brukte brintellix var det perioder 3-4 dager hvor jeg var langt nede, men humøret kom opp igjen til slutt... jeg er lei av å ikke få til å sovne mer! Skal jeg nedtrappe på dette (kutte medisinen i to)? Eller bare brått slutte? Er klar over at det kan frembringe noen symptomer... plis noen råd🙏🏻
-
Men er ikke alle mennesker like mye verdt?
-
Hei!
Jeg har fulgt med på TV i det siste, og alt dette med covid19. I en av de sendingene var det snakk om behandling, og at vi ikke har nok kapasitet til p behandle alle pasientene om det skulle øke eksponensielt. Da sa en av de styrende i landet at de kommer til å måtte prioritere behandlingen, altså om jeg skjønte rett velge personer som er verdt å redde.
Lurte på om det var noen her som kunne gi meg et perspektiv økonomisk, politisk og etisk på hvem som er verdt å redde og ikke verdt å redde.
(Vet dette kan støte noen og er et sårbar tema, men det er ikke min hensikt! Trenger bare å forstå deres tankegang)
Takk på forhånd:)
-
1
-
-
Heii!
Jeg har nylig starta på økonomistudiet, og fått mitt første arbeidskrav innen markedsføringledelse..
Hvet ikke helt hvordan og hvor jeg starte, eventuelt hvor på nett jeg skal få info, så hensiver meg til gode diskusjon.no
Arbeidskravet handler om at hurtigruta skal få en ny rival, og hva må hurtigruta gjøre for å få beholdt sine kunder.
Stikkordene er:
- Strategi og markedsplanlegging
- Marked og målgrupper
- Produktutvikling og produktpolitikk
- markedskommunikasjon- og markedsføringskanaler.
Eventuelt om dere vet om noen eksemplarer hvordan et arbeidskrav skal se ut, ett jeg evig takknemlig!!
-
Med globalisering og ny teknologi, kommer det sakte men sikkert til å skape en mer fredfull og forent verden, men det må gå en del generasjoner for å få bort de tankene om forskjell mellom menneskene. De sterkeste landene blir vel mest dominante og varige, f.eks. fellesspråket blir engelsk og maten blir vel hamburger, som vi ikke skal se bort ifra at det er det nå til dags..
Tenker så blir det mye mer vanskelig å finne en identitet, pga. da må man være unik, forde om vi alle er unike uansett, men da er kunsten å lære seg å være sitt eget slag..
Å herre min hatt! Husker ikke det eksakte sitatet, men generelt er en av mine yndlings personer Fredrich Nietzsche, og i boka ”Da Nietzsche gråt“ -Yalom skrives det stadig om å rive seg fra flokken og stå alene.. Disse tekstene leker med tankene mine, og som jeg har skjønt så er jeg ikke en «følger person» men en person som liker å lage min egen sti:) Dette gjør det ekstra vanskelig for en å gå mot fremtiden, siden det er tyngere å drege ett lass alene.
Hva tenker du om dette? I fremtiden når menneskene generelt sett blir mer like, blir det å være unik mer krevende... Ved å kutte landegrensene, kan ikke problemer sånn som dette oppstå? Og skape en del nye problemer, i å hvordan finne sin egen identitet?
-
Jeg er en person som liker å diskutere og fordype meg i saker som jeg synes er interresant! Her nevner du i en av paragrafene at vi alle på jorda er i slekt, og det er ingen forskjell mellom mennesket generelt! Liker veldig godt denne tankegangen, men hvorfor er det slik at når et land vil skape nasjonalitet henvender de seg til dets historie og hvor de stammer fra? Blir det ikke litt det samme som oss mennesker som eget individ? Trenger vi ikke å stamme fra noe steder for å kunne føle at vi tilhører en plass?
Jeg er enig at man trenger ikke å begynne å beskytte noen av landene man kommer ifra, spesielt for ens egens skyld!
-
Har også en forelder fra annet land.
Jeg tenker egentlig sånn at alle på jordkloden er egentlig i slekt. Alle er venner og alle bør se på hverandre som bekjente. Det er ikke helt sånn det fungerer i psykologien; Det tar så klart tid å bli kjent, teste tillitsbånd og finne respekt.
Men som en grunnleggende holdning, for å lette litt på det indoktrinerte presset, så hjelper det i hvert fall for meg å tenke på den måten. Man behøver ikke ha så forferdelig sterk "troskap" til ett land. Det er mer kjerneverdiene og holdningen som har mest å si.
Ens naturlige reaksjoner og instinkter er de samme for alle mennesker stort sett over hele kloden, tipper jeg.
De fleste tankene vi har om oss selv er lagt ned fra foreldre og nær oppvekstkrets. Man -må- ikke holde fast ved det hele livet. Man kan bryte fri når som helst, så lenge man er ærlig og prøver å gjøre noe bedre for seg selv, og helst andre også.
Hvis man har foreldre som hele tiden mener barna "skylder" dem noe, så kan man utjevne det med at man ikke ba om å bli født. Jeg tror svært mange som blir født med høyt forventningspress og en konstant psykologisk belastning, ville valgt bort livet om de fikk velge, eller i det minste velge et annet liv. Respekt, tillit, disiplin, ytelse og belønning skal gå hånd i hånd.
Så jeg ser alle i verden som i slekt. Så egentlig bør alle føle en "helhet" bare ved å være en del av fellesskapet på jordkloden. Klarer man å innprente i hvert fall en del av denne ideologien i seg konstant, så tror jeg man vil bli litt lykkeligere konstant, og ikke føle seg så tom innvendig.
Så klart har en del å gjøre med aktiviteter og selvrealisering å gjøre. Hvis man velger å ikke være aktiv med noe, så hemmer man også sin egen personlige utvikling. Dét er det jo alltid også psykologiske grunner til. Det er som et frø som slår rot og vokser til et tre. På samme måte må vi mennesker også begynne å ta del i aktiviteter og selvrealisering for å føle mindre tomhet.
Men det skal også sies at hva som gir verdi for noen kan være det mest drenérende for noen andre. Så man må teste ut forskjellige aktiviteter og interesser for å finne ut hva man liker og kan fordype seg.
Bare for å kommentére det med at du gikk til psykolog og ikke følte det gikk så bra: De er forskjellige, ja. De er mennesker, og det er ikke alle man finner kjemi like bra med. De jobber ofte systematisk og firkantet, de fleste (jeg har møtt) er ikke så lidenskapelige. De har mange ting å vurdere, og tenker nok på flere ting enn du tror.
Det kan være en fordel å gi dem noen timer, kanskje 4-5, før man konkludérer med at det ikke gir noen uttelling.
Det siste jeg vil skrive er at det beste kan være å bli sin egen psykolog. Skrive om vanskelige temaer selv, holde en dialog med seg selv, og reflektere over stort og smått. Lage egne "tråder" og følge dem opp over tid. Fokuset vårt endrer seg med tiden; Dét man skrev for en måned siden kan virke rart å lese igjen, for ikke å snakke om noen år! Da kan man fort bli en mye mer helhetlig person. Det er i hvert fall min opplevelse.
-
Sykepleier og økonomi er veldig forskjellige retninger, prøv å finn ut hvordan du er som person. Vektlegg personlig egnethet og bygg deg opp derfra, NAV har vel en sånn test eller så tror jeg det finnes noen gode på nett som du kan google deg frem til.
Denne testen kostet vist penger, noen andre nettsider som helst er gratis?
-
Har også en forelder fra annet land.
Jeg tenker egentlig sånn at alle på jordkloden er egentlig i slekt. Alle er venner og alle bør se på hverandre som bekjente. Det er ikke helt sånn det fungerer i psykologien; Det tar så klart tid å bli kjent, teste tillitsbånd og finne respekt.
Men som en grunnleggende holdning, for å lette litt på det indoktrinerte presset, så hjelper det i hvert fall for meg å tenke på den måten. Man behøver ikke ha så forferdelig sterk "troskap" til ett land. Det er mer kjerneverdiene og holdningen som har mest å si.
Ens naturlige reaksjoner og instinkter er de samme for alle mennesker stort sett over hele kloden, tipper jeg.
De fleste tankene vi har om oss selv er lagt ned fra foreldre og nær oppvekstkrets. Man -må- ikke holde fast ved det hele livet. Man kan bryte fri når som helst, så lenge man er ærlig og prøver å gjøre noe bedre for seg selv, og helst andre også.
Hvis man har foreldre som hele tiden mener barna "skylder" dem noe, så kan man utjevne det med at man ikke ba om å bli født. Jeg tror svært mange som blir født med høyt forventningspress og en konstant psykologisk belastning, ville valgt bort livet om de fikk velge, eller i det minste velge et annet liv. Respekt, tillit, disiplin, ytelse og belønning skal gå hånd i hånd.
Så jeg ser alle i verden som i slekt. Så egentlig bør alle føle en "helhet" bare ved å være en del av fellesskapet på jordkloden. Klarer man å innprente i hvert fall en del av denne ideologien i seg konstant, så tror jeg man vil bli litt lykkeligere konstant, og ikke føle seg så tom innvendig.
Så klart har en del å gjøre med aktiviteter og selvrealisering å gjøre. Hvis man velger å ikke være aktiv med noe, så hemmer man også sin egen personlige utvikling. Dét er det jo alltid også psykologiske grunner til. Det er som et frø som slår rot og vokser til et tre. På samme måte må vi mennesker også begynne å ta del i aktiviteter og selvrealisering for å føle mindre tomhet.
Men det skal også sies at hva som gir verdi for noen kan være det mest drenérende for noen andre. Så man må teste ut forskjellige aktiviteter og interesser for å finne ut hva man liker og kan fordype seg.
Bare for å kommentére det med at du gikk til psykolog og ikke følte det gikk så bra: De er forskjellige, ja. De er mennesker, og det er ikke alle man finner kjemi like bra med. De jobber ofte systematisk og firkantet, de fleste (jeg har møtt) er ikke så lidenskapelige. De har mange ting å vurdere, og tenker nok på flere ting enn du tror.
Det kan være en fordel å gi dem noen timer, kanskje 4-5, før man konkludérer med at det ikke gir noen uttelling.
Det siste jeg vil skrive er at det beste kan være å bli sin egen psykolog. Skrive om vanskelige temaer selv, holde en dialog med seg selv, og reflektere over stort og smått. Lage egne "tråder" og følge dem opp over tid. Fokuset vårt endrer seg med tiden; Dét man skrev for en måned siden kan virke rart å lese igjen, for ikke å snakke om noen år! Da kan man fort bli en mye mer helhetlig person. Det er i hvert fall min opplevelse.
Takk!
Det siste du sa, det at man kan skrive om ting og etter en stund sammenligne seg selv -nå med -da er en super ide for selv utvikling! Skriver en del i en dagbok, men har aldri liksom lest det jeg har skrevet, føles litt som å pille på sår!
Men jeg tror at enten hvis man leser, eller tenker på det som har vært, og ikke får tårer i øynene lenger så er en over det... Eller så har det gått inn i det ubevisste.. Hva tror du?
-
Tror h*n mente at det var KIWI som ikke ble prioritert, at det var interesse for sykepleie etter en periode som assistent der.
Var et eksempel på hvor fort man kan endre mening og mål i livet, og at jeg er litt bekymret at det skal komme til å skje igjen, innen et annet yrke da..
Det som er problemet er jo at mennesket forandrer seg, enten de vil eller ikke, og jeg er ute etter å gjøre minst mulig feil.
Starta denne tråden for å få litt hjelp til å tenke riktig, hvis jeg ikke gjør det. pga. hvis man tenker for mye på en ting kan det gå i surr til slutt. Er åpen for forslag!
-
Sykepleier og økonomi er veldig forskjellige retninger, prøv å finn ut hvordan du er som person. Vektlegg personlig egnethet og bygg deg opp derfra, NAV har vel en sånn test eller så tror jeg det finnes noen gode på nett som du kan google deg frem til.
Har tatt sånne tester en del før, men takk for tipset.. skal gjøre det igjen..
-
Skjønner ikke hvorfor du tenker å ta sykepleiestudiet når du ikke klarer å takke ja til jobben.
Tenker ikke nå lenger, det var et eksempel på at jeg tenkte på det før, men etter at jeg hadde vært litt innom yrket så ombestemte jeg meg.
-
Hei
Tar VGs som privatist, og som resultat får jeg generell studiekompetanse. Tenker selv at jeg er midt på treet. Har store tanker om fremtiden, og tenker det som jeg har lyst til å studere er noe innenfor økonomi.
Har lest gjennom noen av de linjene man kan velge, og tenker samfunnsøkonomi er noe som jeg kan bli glad i. Elsker å vite hvorfor, svært konkurranseinstinkt.
Jeg har en tendens til å være idealist, ha god selvtillit og ser ikke problemstillingene som kan oppstå i valgene jeg tar, og dette skremmer meg litt av og til.. Har det travelt og vil gjøre minst mulig feil, som for eksempel etter ett år så ser jeg at dette ikke passer meg...
Begynte å tenke på økonomi i fjor, men så begynte jeg å bli nysgjerrig på sykepleier studien. Takka nei til 100% stilling i sommerferien på Kiwi, pga. jeg ville utforske hvordan det er å jobbe innen det yrke (Sykepleier), som resultat etter å ha jobbet som assistent på sykehjem og hjemmetjenesten, klarer jeg ikke å takke ja til en eneste vakt lenger der!
Derfor er jeg redd og usikker på om det kommer til å skje det samme innen økonomi linja....
Vet jeg er en overtenker og analyserer for mye
Takk på forhånd!
-
-
-
-
-
Hei, har snart muntlig samfunnsfag prøve, og temaet er "Verdenssamfunnet og globalisering"..
Trenger noen som har god kontroll over samfunnsfag faget til å hjelpe meg, og gi meg noen gyldne setninger og fakta som garantert blir til god bruk Vet problemstillingen er et veldig stort tema! Kanskje derfor det hadde vært ennå mer kjekt om noen kunna hatt tatt seg tid, og hjulpet meg med å iallfall kunne gi en ramme/struktur som det kunne vært lurt å holde seg for under prøven...
-
Ingenting er "feil" på diskusjon.no.
Du spør om ting som kanskje er for vanskelig å svare på, men det at du har stilt spørsmålene gjør at andre som sliter med det samme ser at de ikke er alene.
Jeg kan ikke gi deg noen svar. Jeg kan stille spørsmålet hvorfor du må være enten iraner eller norsk? Og hvorfor er dette viktig for deg? Er dette viktig for deg, eller er det viktig for hvordan du tror andre oppfatter deg?
Takk for at du tok deg tid å svarte.
Vet du hva, det somplager meg er at jeg føler jeg må være lojal til de landene, og beskytte de uansett... Og når det blir sånne situasjoner hvor jeg egentlig må beskytte men både jeg og den andre parten vet at det er sant eller ikke sant så blir jeg utslitt.. vet at jeg tar ting altfor alvorlig og er litt for mye opphengt i dette! Men jeg tror det er sikkert noe som kanskje de fleste flerkulturelle sliter med, nettopp med tilhørighet, det gir deg en god følelse og kunne føle at du tilhører ett sted..
-
Hei!
Jeg flyttet selv til Spania da jeg var 10 år gammel, bodde der i 13 år og kom tilbake når jeg var 23, kan si at jeg følte mye av det samme som du føler.
Det blir bedre over tid, ta deg tid til å trene, treffe nye personer og snakk med andre selv om du føler at du "ikke har en grunn" til å gjøre det, bare det å hilse , si hei og spørre om ting er ikke så dumt.
En annen ting du bør prøve å slutte med er å tenke på årsak, prøv heller å ta nuet og se litt fremover uten å tenke alt for mye, det var i alle fall til hjelp for meg.
Takk så mye, bare det at man ser at man ikke er alene, og blir forstått hjelper på!
Verktøygodtgjørelse
i Juss
Skrevet
Hei
jeg er tømrer, og har mitt eget verktøy! Min arbeidsgiver har spurt meg hvor mye jeg skal ha i verktøygodtgjørelse.
jeg har verktøy til ca 50 000 kr, og lurer på om det er noe i tillegg til 1,70kr timen som skal medregnes?