phuma
-
Innlegg
27 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
Innholdstype
Profiler
Forum
Hendelser
Blogger
Om forumet
Innlegg skrevet av phuma
-
-
Men til dere som ikke er helt fornøyd med Foxit, kan dere utdype litt nærmere hva dere er misfornøyd med?
Jeg har hatt problemer med at Foxit rendra noen av de vektorbaserte bildene svarte. Det har bare skjedd et par ganger, men nok til å få meg til å bruke Acrobat Reader igjen (særlig da de rendra dem feil på hovedoppgaven min). Fint at ting går fort, men ikke når går utover kvaliteten på rendringa.
-
"You are currently using 843 MB (26%) of your 3211 MB" siden første epost september 2004. Jeg skriver ikke så mye, men sender og mottar endel vedlegg. Det burde ikke være noe problem å sende fire ganger mer enn dette, så det er helt klart et behov der ute
-
Informasjon er data med metadata.
1, 2, 3, 4 er data, for det sier ikke noe om hva tallene er.. det blir informasjon hvis det følger med en kategori, feks 4 (fire) epler.
-
Helt enig.. En annen måte å gjøre det på er å blåse opp en plastpose (av veldig tynn plast, viktig at det ikke blir for mye motstand). Hold vifta opp ned og blås mot bakken. Denne kan du vite volumet av, du kan måle tiden det tar og det burde gi et anslag (i en kjent enhet forøvrig, det er opp til deg).
De måler vifta teoretisk tipper jeg, ved å se på RPM og vinkel, samt effektivitet, på viftebladene.
-
Hei,
Prøvde å lage en passende tittel...
Uansett. Etter at jeg byttet ut Zalmanprosessorvifta med en Big Typhoon, har jeg ikke sett temperaturer over 60C på Conroen min. Holder seg liksom under 60C... Er det noen ganger slik at kjøleren ikke blir skikkelig effektiv (fullt potensiale) før tempen blir ganske høy? Som en slags grensetemp... Eller vil det foregå ganske lineært? 
For å se på effektiviteten, så må du nok dele dette opp i to. Først har du 'effektiviteten' kjøleribbe + CPU: hvor mye varme den delen kan transportere vekk (R-verdi).
Så har du effektiviteten til vifta (viftekarakteristikken) som sier noe om hvor mye strøm den bruker ved hvilket RPM, eller tilsvarende. Denne karakteristikken har lite å si for en CPU vifte, og den brukes mest til å finne optimalt strømforbruk.
En grenseverdi for effektivitet er nok ikke tilfelle, men varmeoverføring skjer proporsjonalt med temperatur (for konduksjon). For konveksjon er det komplisert, og stråling utgjør en svært liten del. Uansett, ved en høyere temperatur vil det være lettere å ta vekk varme fordi temperaturforskjellen er større.
-
Jeg har nå begynnt å få endel datamaskiner(se spoiler). Rommet jeg sitter i har nå begynnt å bli så varmt, at jeg er nødt til å gå aktivt til verks, før jeg og dataene smelter vekk.
Det jeg foreløpig har funnet er en sak på deal
http://www.deal.no/produkt.cfm?id=95332&sb=99&lb=0
Men, det er helt sikkert noen her som enten har vært borti samme problemstillingen, eventuelt en problemstilling som krever kjøling, så hvis dere har noen gode anbefalinger, så er jeg lutter øre. Jeg ser for meg prisområdet 2000-5000 inkludert frakt.
Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor
På forhånd takk.
EDIT: Burde vel kanskje ligget under ekstremkjøling, da jeg trenger noe som i hvertfall kan klare ca 8000 BTU/h
Pass på at den kjøleløsningen du velger har en god løsning for å kvitte seg med varmluft. Endel billige luftkjølere har kun en plastslange som ikke er isolert, og vil virke som en radiator. Husk også at all energi som benyttes av luftkjøleren blir til energibidrag i lufta! 2360 W er en brukbar varmekilde..
Forøvrig er et slikt rom ganske sårbart for infiltrasjon av luft, men det vil nok ha mindre å si hvis du ikke bruker døra så mye. Det viktigste er nok å ha god luftsirkulasjon der det trengs for å få god luftblanding i rommet. Jeg veit ikke hvor god sirkulasjon det er i det skapet du har, men det kan nok ha en del å si for den lokale temperaturen
-
Turbulens øker varmeoverføringen. Når strømningen er turbulent er det blanding i vannet hele tiden (flåsete sagt), slik at mer av vannet kommer i kontakt med overflaten som skal kjøles.
Når det gjelder overflaten, vil en større overflate bidra til en større kontaktflate. Siden kontaktflate er proporsjonal med varmeoverføring, vil en større overflate føre til at den kan overføre mer varmeenergi til vannet.
Turbulens er forøvrig direkte proposjonalt med hastighet, og måles med Reynoldstallet:
Re = tetthet * hastighet * strømningstverrsnitt / viskositet
Hvis det er over ca 10 000 er det sikkert at strømningen er turbulent
-
bensinmotorer og andre ting som går på luft(som for eksempel ett menneske) vil yte bedre i lavere temperaturer.
ikke datamaskiner
Poenget ditt er vel at de fleste ting har en referansetemperatur hvor de yter best. For eksempel yter ikke bensinmotorer særlig godt når det blir "for kaldt", feks fordi viskositeten i oljen øker. (Temperaturen vil øke når motoren har vært i gang en stund, og da gjelder selvfølgelig en annen referansetemperatur
)Den største ulempen med å kjøle datakomponenter under hva som er nødvengig er at energiforbruket øker; dvs høyverdig elektrisk energi rett ut av vinduet
-
Takker for svar så langt, det var veldig informativt.
Men jeg gir meg ikke så fort
Når det gjelder vannblokker, så har jeg skjønt det sånn at disse er med på å øke mottrykket i kretsløpet, ettersom blokkene har mindre ID internt enn f.eks. en 3/8" slange.Det jeg derimot lurer på, er hvorfor radiatoren også øker mottrykket? Har de fleste radiatorene også mindre ID inne i selve kjernen, eller er det de mange 180 graders svingene som gjør det? (Har ikke klart å finne noe info om ID internt i radiatorer.)
Hva slags konsekvenser har det at man får flere "soner" i kretsløpet, som har forskjellig trykk? Bør man ta hensyn til dette, og heller tilpasse slangedimensjonen til IDen man har i de forskjellige komponentene, for å utjevne trykkforskjellene? Eller spiller ikke dette noen stor rolle i praksis, så lenge man klarer å flytte vannet rundt allikevel? Eller er trykkforskjeller bra (ref. min første post)?
(I det nysgjerrige hjørnet i dag)
Alle komponenter i et strømningsystem kan uttrykkes ved en motstand. Det er mange faktorer som avgjør motstanden, slik som lengden på komponenten og overflateruheten. En økt motstand vil tilsvare et økt trykktap. (Dette kan enkelt uttrykkes som trykktap = (1/2) tetthet * hastighet^2*friksjonstapkoeff )
En radiator er i bunn og grunn en stooor overflate. Overflaten øker varmeledningen (siden varmeledning er proporsjonal med areal), men den gir også et større trykktap (siden friksjon er avhengig av kontaktareal).
Tykkforskjeller er som regel ikke ønsket, siden pumpeutgifter utgjør vesentlige driftskostader. Men i privat sammenheng er det nok viktigst at du har sirkulasjon
Håper det forklarte litt
Edit:skriveleif
-
Jo, jeg vil si det. Ikke fordi det er MS, men fordi det er uvanlig å hjelpe konkurrerende produkter.
Det ligger nok noe bak, god PR vettu. I følge DN skal MS nå "(...) knuse Evil Empire-stempelet"
-
I Australia er det et prissystem hvor vi betaler for hastighet og forbruk. Det fungerer slik at vi først bestemmer hvilken hastighet vi vil ha. Deretter bestemmer vi hvilken kvote vi ønsker å ha per mnd. Hvis forbruket vårt går over denne kvoten, blir hastigheten satt ned til ISDN. Forbruket kan hele tiden sjekkes online.
Altså, et prissystem med to akser, en for hastighet og en for forbruk. Muligens noe slikt Telenor kikker på.
-
Tja.. Hva slags stråling? Det stråler av alt rundt oss hele tiden. Og vi avgir langbølget stråling til omgivelsene.
-
Google sitter på gjerdet og venter til Haansoft detter ut av den illusjonistiske verden om at de kan klare seg selv nå. Garantert.
Haansoft er jo bare et bittelite selskap i forhold til Google.
Haansoft sin engelskspråklige nettside (og takk for det):
http://www.haansoft.com/hnc5_0/haansoft_en/home/index.php
Siden gir inntrykk av at de er store, med sin egen Linux distribusjon (noe Google også hadde på planen om enn kun for internt bruk), men jeg lar meg ikke lure. Er lett og blåse seg opp med fancy nettsider.
Du undervurderer virkelig det koreanske markedet her. Når det kommer til IT-tjenester og produkter, er de både selvforsynte og uavhengige. Alle utviklede produkter der er på koreansk, rett og slett fordi svært få koreanere har engelskkunnskaper.
Haansoft trenger ikke å selge seg til Google fordi de har en unik posisjon i det koreanske markedet. Et market selv ikke Google har klart å komme seg inn på med sin søkemotor.
-
Scholar er veldig bra for søk i artikkeldatabaser
Jeg har brukt det mye for å finne referanser til skolearbeid. Scholar er en søkemotor, så sammenligning mot Wikipedia blir ikke helt naturlig.. Allikevel, informasjonen som finnes gjennom Scholar kan være fra store publikasjonshus, og er av den grunn av høy kvalitet...
Jeg ville aldri brukt Wikipedia som referanseverk i akademisk arbeid, selv om det er genialt som leksikon
-
-
Et tips.. Jeg har tidligere pratet med endel arabiskstudenter ved the American University of Beirut (AUB) i Lebanon.
De gikk på et intensivtkurs om sommeren som la seg på det nivået de var på før de kom. Kurset er intensivt, men ble rost mye. Og alle snakket om AUB som det beste universitetet i midtøsten å lære arabisk ved.
De som gikk der var på forskjellige nivåer, og var fra overalt i verden. Mange fra USA.
-
Her finner du en guide fra Infoweb:
Oppkobling mot Trådløse Trondheim
Det har forøvrig stått flere meldinger på innsida, NTNUs Intranett-portal
-
Er det noe som jeg bør huske, passe på eller noe annet når jeg monterer?
Når det gjelder pastaen er det viktig å ha et tynt lag. Ledeevnen i pasta-metall er dårligere enn i metall-metall; pastaen er der kun for å erstatte små luftbobler pga dårlig kontakt. Ta et så tynt lag som mulig, pass på at det er jevnt spredt utover
Viktig: På grunn av den unike fasongen og størrelsen til sølvpartiklene i AS5 kan det ta opptil 200 timer å oppnå maksimal termisk ledeevne partikkel-til-partikkel og for kontaktflaten mellom prosessor og kjøler å oppnå maksimal termisk ledeevne. Prosessortemperaturen vil falle 2°C-5°C under denne "innkjøringsperioden".Dette er mer skryt av AS5 og sølvpartikler enn det har praktisk innvirkning
-
Steder hvor jeg har vært og som ikke kunne hjelpe: Datakjeden (Møllergt), Digital Impuls og Clas Ohlson.
Du kan jo prøve å ringe noen leverandører / importører av bærbare pc'er. Kanskje de er i det gode hjørnet
Eks. så fikk jeg bytta vifta i den bærbare (Whitebox) hos Whitebox da den begynte å hoste. Tok litt tid for å få kontakt via e-post, men det kan være verdt forsøket selv om du ikke har merket
-
Er det vanskleg å bli ingeniør og siv.ing. ? Kva interesser børr ein ha? Når du sei: "Man blir altså litt mer anvendelig, eller man blir litt mer spesialist innenfor et område", betyr det då at det ikkje er nødvendig å spesialisere seg fullstendig i eit yrke? Kan du bli flink med maskiner ( annleggsmaskin?) på NTNU og samtidig bli god med pcen? Og har det veldig stor betydning kva du vel på NTNU om kva du vi bli til slutt?
Siv.ing i seg selv er ikke så definert i seg selv når det gjelder fagretning. På NTNU er det jo mange linjer å velge blant; alt fra data til produktdesign
Dermed bør nok linjevalg følge interessene dine. Det som blir en slags fellesnevner for alle siv.ing linjene er nok det at vi blir flinke problemløsere. Dessuten lærer vi å tilegne oss ny (teknologisk) kunnskap fort.. Og når det gjelder forskjellen på ingeniør og siv.ing.. Litt upresist: Ingeniøren veit hvor det må skrus; Siv.ing'en veit også hvorfor det må skrus..
Om det er vanskelig varierer fra person til person, men hvis matta og fysikken på vgs går greit, gjør nok siv.ing'en det også.
-
Klarer ikke helt å bestemme meg for hva jeg mener.
På en side er det latterlig at studielånet ikke har steget betraktelig de siste årene, selvom boutgifter o.l. har steget.
På en annen side så er det ikke riktig at staten skal sponse studentenes helgefyll. Men, så er det jo tross alt et lån, det er langt i fra alt som blir gjort om til stipend.
Dessuten så ser jeg for meg at man skiller etter vanskelighetsgrad og arbeidsmengde som er nødvendig for å klare studiene, det er da ingen hemmelighet at jevnt over så er f.eks et siv.ingstudie vanskeligere og mer tidkrevende enn samfunnsvitenskapelige studier.
Forslaget mitt er derfor at lånet økes med 1000-1500 pr mnd, men at grensene for inntekt krympes betraktelig. F.eks ikke lov å tjene mer enn fribeløpet.
Du har rett i at studielånet går med til studentenes helgefyll. For de fleste studenter er nok situasjonen slik at en stor del av 'inntektene' går over i øl og klær. Jeg har studert i fem år nå, og føler at studielånet er helt greit. Dette er med normal øldrikking, vanlig husleie og helt grei levestandard. Vi må huske på at vi er studenter; de fleste av studentvennene mine føler det på samme måte.
Det at et fåtall skriker ut til media om at studentene har det for ille, eller at vi syter for mye; de representerer ikke flertallet. Muligens tar jeg feil, men jeg syntes det er galt at studenter skal f.eks bruke 1500 kroner på et par jeans. Hvis du har et ufornuftig forbruk må du regne med å spise nudler. Det er snakk om å ta ansvar for egen økonomi.
Og nå kommer da selvfølgelig moralpreknen om hvor godt vi har det. Da jeg var utvekslingsstudent forklarte jeg om studielånet. Det var ingen som forstod hva jeg mente med en gang; de andre (Tyskland, Frankrike, Spania, Mexico, Canada.. etc) hadde ikke noe tilsvarende.
Vi må være litt ydmyke og forstå at i Norge så må ikke foreldrene våre spare penger fra vi var små for at vi skal har råd til universitetsutdannelse. De fleste andre studenter i verden er avhengig av økonomisk støtte fra foreldrene.
'Vi bor tross alt i Norge, ikke i resten av verden. Vi har råd til å ha det bra'. Hvis du tenker slik så har du mistet perspektivet. Gratis universitet er ikke vanlig. I tillegg får vi stipend og lån. Det skader ingen å få litt kontroll over eget forbruk.
-
Er det noe galt med driftsikkerheten på disker? Personlig har jeg tilgode åoppleve en ødelagt HD i noen av mine maskiner, og ihvertfall det som blir oppgittavprodusentene tilsier ganske lang levetid.
Har heller aldri opplevd ett ordentlig diskkrasj, men det var en stund utviklingen gikk veldig fort og endel av produsentene slet med påliteligheten(bla IBM). Dog tror jeg ikke at dagens disker er spesielt upålitelige så fremt de får nok kjøling og man ikke mishandler dem. Min erfaring er at jevnlig defragmentering ikke skader
Jeg har opplevd at min disk på 160 GB krasjet.. Den var ikke så veldig gammel; jeg fikk ny på min 2 års garanti. Det samme skjedde også med min 60 GB disk til laptopen.. Den stoppet også, bare etter et halvt år (Dette var for godt over ett år siden nå). Begge gav endel lyd fra seg før de krasjet, så jeg hadde muligheten til å ta backup..
Det samme skjedde med min venns HD; den var på en helt ny PC kjøpt i 2006. Han mistet alt som var lagret av bilder og dokumenter på en 200GB. Ikke noe særlig for en ivrig hobbyfotograf
Videre har hverken jeg eller han misbrukt HD'ene på noen som helst måte, vi har nok bare hatt uflaks. Oppsettene har vært standardløsninger, så overheting har ikke vært problemet. Så jeg må si meg enig med at stabiliteten kunne vært bedre (etter det jeg har erfart ihvertfall). Ta backup selv med dagens disker
-
Veldig bra gjort! Syntes Netcom og Tele2 fortjener mer ros for dette i media. Særlig Netcom opplever mye negativ kritikk.
Jeg hadde selv telefonregning på godt over tusen kroner for de siste dagene der der nede (Chess).
Ellers lykke til til de som fortsatt befinner seg i Sør-Libanon!
-
Du kan forsøke å skape bedre luftsirkulasjon i rommet; Pass på at lufta fra det ene åpne vinduet ikke går rett ut av det andre.. det har lett for å blir en sånn løkke og da er vindusluftinga lite effektiv..
Hvis det er mulig kan du jo rote litt rundt slik det blir ett vindu for luft inn og et for luft ut. Dessuten er det greit å ha nok plass mellom boksene for å forsikre at varm 'brukt' luft ikke dras inn på ny.
Billige kjøleløsninger kan være å skyggelegge vinduene utenifra for å hindre innstrålingen fra sola.. dette kan ha ganske stor innvirkning, avhengig av hvilken retning vinduene har (N,S,Ø,V...). eksterne persienner eller lignende fungerer mye bedre enn interne
Guide: Hva er et patent?
i Diskuter dataartikler (Tek.no)
Skrevet
Det er ikke nødvendig. Alt som publiseres blir automatisk rettighetsbeskyttet så vidt jeg vet. Ofte gjelder det bare å bevise at du var først ute med ideen (usikker på om det gjelder i Norge). En vanlig teknikk er da å sende f.eks et forseglet manuskript til seg selv i posten.