Gå til innhold

Inge Bakke

Medlemmer
  • Innlegg

    60
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Inge Bakke

  1. hoj: "Og befolkningsveksten i verden er det ingen som tør å nevne!"

    Vel. Hva vil du gjøre med det? Jeg foreslår en omfattende selvmordsaksjoner i alle velstående land og miljøer, for det er de rike som har størst utslipp per capita. Pluss fødselsforbud. Jeg tror du forstår at dette er umulig. Og jeg tror ikke du har noen annen quick fix. Da gjenstår det å løse klimakrisen og gjøre jorden levelig for de som nå engang lever her.

    • Liker 4
    • Hjerte 1
  2. elysium74: God kommentar! Ja, klimamålene er umulige sett i et nærhistorisk perspektiv. Og det skyldes at graden av alvor ikke har sunket inn hos næringslivsledere, politiker og befolkningen i alminnelighet. I verden, ikke bare Norge. Fortsatt behandles klimakrisen som om den kan løses uten at det skal koste oss noe med hensyn til hvordan våre liv leves. Dette kunne vi kostet på oss for 20-30 år siden, da kunnskapen om det som nå skjer alt var etablert. Men den gangen skrek man opp om krisemaksimering straks tiltak som ville betydd noe ble diskutert.

    Da den andre verdenskrig brøt ut var store deler av verden militært uforberedt. Tenk på hva som skjedde på fem år, teknologisk og materielt! Fem år der produksjonssystemet ble fullstendig innrettet på ett formål: Krig. Koste hva det koste ville. Dette har vist oss hva som er mulighetsrommet i styringen av samfunnet.

    Da Covid rammet oss ble noe av dette rommet tatt i bruk. Mange var overasket over at det var mulig, selv om Covid-tiltakene var småtterier i forhold til samfunnsendringene under krigen.

    Spørsmålet om 1,5-gradersmålet er mulig beror på i hvilken grad verdenssamfunnet tar i bruk det mulighetsrommet som faktisk finnes til å gjøre nødvendige samfunnsendringer. Det vil kunne skje når konsekvensene av de pågående klimaendringene blir ille nok. Kanskje skjer det tidligere enn vi har trodd. Men, vårt gamle, gode klima får vi aldri tilbake. Det løpet er kjørt.

    • Liker 1
    • Innsiktsfullt 1
  3. Jeg er redd for at store deler av næringslivet fortsatt er på nivå med de toneangivende politikerne, med hederlige unntak. Gode forsetter er det nok de fleste steder, men det er fortsatt ikke stemning for tiltak som virkelig ville bety noe, først og fremst skatt på fossil energi med fast årlig økning av satsen. Det ville bety at vi kunne tatt rene, men dyrere energiformer i bruk, og det ville lønne seg. Det billigste er ikke det beste når det ødelegger livsvilkårene i verden.

    • Liker 3
  4. "Spennet for energimiksen i 2050 er stort, og består av 28-88 prosent fornybart (median 60 %), 0,4-14 prosent kjernekraft (median 4 %) og 8-61 prosent fossilt (median 33 %)." Hesthammer kommenterer dette slik: "Dette gir oss handlingsrom, og ulike land kan velge ulike løsninger." Her var det faktisk ikke noe å rette seg etter. 8-61% fossilt. Er vi klar over at CO2 ikke fjernes fra atmosfæren i det hele tatt, i et menneskelig tidsperspektiv? At all CO2 fra fossile energikilder fra den industrielle revolusjons start og til i dag fortsatt er i atmosfæren? Og at det vi fortsetter å brenne vil fylle på ytterligere? Det er som vann i et badekar med proppen i og kranen stående på. Til slutt renner det over. Renne over vil i atmosfæren bety vipper over. Det er alt for lettvint å si at vippepunkter ikke er sannsynlig, slik han hevder et annet sted. Vippepunkter er en realistisk mulighet, og noen har alt slått inn i Arktis. Konklusjonen er at energimiksen i 2050 ikke må inneholde fossil energi i det hele tatt, annet enn det som kan fanges og lagres. Netto tilførsel må stoppe helt! Det er ingen som påstår at JORDEN går under. Det de mener er at livsvilkårene på jorden blir ødelagt. Så lenge noen mener at oljeleting er bra, kan vi ikke begrave stridsøksen.

    • Liker 2
  5. Dette var nedlatende. Vi bør heller applaudere at Espen Barth Eide trekker fram denne problemstillingen, og ikke komme med gamle gubber-argumenter basert på hvordan teknologisk status er akkurat nå.

    Som mange påpeker er det ikke noen enkel sak å skifte fra diesel til strøm. Men det er absolutt mulig, og noen pionerbedrifter har meldt seg på. Vi vil nok se at det vil medføre endring av prioriteringer og adferd på sjøen. Fokuset på fart, for eksempel, må tones ned. Hvis ikke koster det skjorta, og rekkevidden blir lav. Husk ellers på at svært mange bruker båten til korte turer for å fiske eller bare være på sjøen, og så tilbake i havn etter noen timer. Den som har elmotor i båten vil da oppleve å ha en tilnærmet lydløs opplevelse i en fart som passer til å være på sjøen, siden det er det som er poenget. Vel hjemme lader man i vanlig kontakt i båthavna til neste tur, gjerne dagen etter. En natt er nok. Ingen tur til dieselpumpen, ingen dieselukt, ikke utidig bråk og røyk, og stabil drift sommer som vinter, uten redsel for forstskader. Fordelene med elektrisk drift er formidable, og flere bør oppdage det. Selv har jeg hatt seilbåt med elmotor til framdrift i fem år, og kan bare anbefale andre å ta spranget.

    • Liker 3
×
×
  • Opprett ny...