OrangeBlue

 

Mye klokt i innleggende over. Tror det er best for alle mennesker å ha "senteret" plassert i seg selv, altså oppleve verden og andre mennesker innenifra og ut, og ikke speile seg for mye i andres vurderinger. Forstår at dette er vanskelig med de erfaringene du har gjort deg til nå, og når vi runder 30 kan mange av oss bli litt desperate.

 

Jeg tror likevel at nettopp denne alderen kan bli et vendepunkt hvor det kan begynne å snu seg til din fordel. Du skriver ikke noe om det, men jeg går ut i fra at du har vært mest interessert i omtrent jevnaldrende og kanskje litt yngre kvinner.

 

Det er ikke til å stikke under en stol at vi kvinner kan oppleve bad boys og tøffe typer som mest erotisk spennende - i starten. Det finnes mye litteratur på kvinnesiden om dette fenomenet og at vi derfor kan bli hektet i relasjoner som viser seg å bli destruktive.

 

Men når vi nærmer oss 30 årene har mange av oss tatt lærdom av erfaringene, og begynt å foretrekke menn som er mer stabile, omsorgsfulle og empatiske. De fleste har fått merke at livet er utfordrende nok i seg selv, om vi ikke skal komplisere det ytterligere med en mann som er vrang. Vennskapsdelen i et forhold blir viktigere, og slik jeg forstår det, er dette noe du alltid har fikset.

 

Jeg tror at du etter hvert vil merke at du vinner terrenget lettere, hvis du henvender deg til jevnaldrende kvinner som etter hvert blir klokere.

Jeg er overbevisst om at det du skriver om å speile seg i andres vurderinger stemmer 100 %. Det er nøyaktig den samme "konklusjonen" Jeg selv har kommet til etter å ha lest en del litteratur om emnet.

 

Når jeg skriver at jeg har lest "sjekklitteratur", så mener jeg ikke typ "3 steps to get hot girls in nightclubs" type litteratur, men mer og sosialdynamikk og personlighetsutvikling, med mål om å faktisk utvikle meg som person, og bli mer selvsikker.

 

Problemet er at selv om jeg "vet" løsningen på problemet, så klarer jeg bare ikke slutte å bry meg om andres validering og bekreftelse. Jeg går konstant rundt og stiller meg selv spørsmål som " er dette korrekt væremåte i denne situasjonen" hele tiden, selv om jeg så gjerne vil gi faen.

 

Anonymous poster hash: 54f5c...8c2

 

Attraksjon fungerer akkurat som magneter. Svært mange mennesker i dagens samfunn gjør akkurat hva du gjør, desverre. Når hovedfokuset er tilfredstillelse av andre, så er det akkurat hva man prøver å gjøre. Dette fører til påtrengt oppmerksomhet óg usikkerhet, hvilket er lite tiltrekkende.

En person med mye selvtillit bare er seg selv, så tiltrekker dette mennesket andre mennesker helt naturlig, og de vil tiltrekkes av denne personens verdier og meninger. Har du mye selvtillit så vet du at du ikke trenger å jobbe for å få mennesker til å komme til deg, da du vet hvordan attraksjon fungerer. De typer mennesker en ønsker i sitt liv vil naturlig falle på plass over tid, av den enkle grunn at alle mennesker har primærbehov en trenger å få tilfredstilt.

I klartekst får jeg vel si at om du jobber med å finne ut av hvilke typer mennesker du ønsker i ditt liv, så blir det slike mennesker du vil tiltrekke óg oppsøke.

En siste ting er at mennesker som naturlig søker anerkjennelse fra alle andre enn seg selv, vil gå rundt å vente på dette hver eneste dag, og bli svært skuffet. Sannheten er jo at en kan gi seg selv så mye anerkjennelse en bare vil, men det er svært viktig å presisere at en bør være ærlig, så det stemmer overens med hva en gir det til. Alle vet jo at det er svært lite ærlige anerkjennelser en får i dagens samfunn, men desverre går svært mange likevel og venter på dem. Din kvote av anerkjennelser vil raskt fylle seg opp om du heller jobber hardt i den retningen, enn å vente hardt som svært mange andre. Det er altså ingenting å vente på, og alle andre har også hatt den samme muligheten hele tiden.

Den beste dynamikken mellom mennesker uavhengig av type forhold, er mennesker som er dyktige på å gi seg selv anerkjennelser. Om en har det godt med seg selv så vises dette tydlig, og da vil en naturlig engasjere seg i prat, og din utstråling vier tillit til den andre, som igjen vil ønske å gi tilbake.

 

Det er svært åpenbart i mine øyne. Du bryr deg mer om andre enn deg selv, og har mest sannsynlig holdt på slik store deler av livet. Når man er ute etter partner er det faktisk utrolig viktig å kunne stole på den andre, og da bør man jobbe hardt for å finne en som faktisk er glad i seg selv, fordi slike mennesker har mer å gi av seg selv til andre, og særlig når det kommer til kjærlighet.

Det har seg bare slik at damer generelt forsikrer seg mer før de velger å gå videre med en potensiell partner, enn vi menn gjør, og det gjør de jo bare rett i. Der og da kan det føles urettferdig og alt mulig, men det hjelper svært lite. Det er mye bedre at man sier takk og farvel etter første date, enn når det er mye følelser og mulige forpliktelser involvert. 

Jeg kan garantere at de damene som har avslått deg helt sikkert kunne hatt deg som venn, men aldri som partner før du rett og slett blir tøffere. Når jeg sier tøffere, så mener jeg at du blir mer ærlig med deg selv, og velger å face dine følelser for alt det er verdt. 

 

Jeg kan gi et godt tips, og det er bare å legge all kjærlighet på hylla her og nå, og datingtips og alt slikt er bare bortkastet tid. Du trenger å finne DEG SELV. Om man blir desperat etter kjærlighet så kommer det kjapt til å feile, og da blir alt bare enda værre. Tid er relativt så jeg vil sterkt anbefale å la være og legge tidspress på deg, da det også gjør alt tyngre.

Du sammenlikner deg helt klart mye med andre, og når man gjør det, forteller man seg selv at man er mindre verdt enn den/de andre, hvilket åpenbart er en løgn. Vi er alle likeverdige, så du trenger å sammenlikne deg selv KUN med deg selv.

 

Det er ingenting magisk med damer, eller koder som må knekkes og slike ting, alt dette er bare myter basert på altfor mye grubling hos mange menn før deg også. Damer er mennesker som deg og meg, og vi menn må rett og slett slutte med å overkomplisere det hele. Når damer forteller at de ønsker at en som mann bare er seg selv, så må man rett og slett tørre å vise sitt sanne jeg med all ærlighet. Tør du ikke det, vel da gir du kvinnen all grunn til å tvile på dine intensjoner, og vi som menn bør også ønske at kvinnen er seg selv også. 

Keep It Simple Stupid er et kjent uttrykk, og det er en svært god ledetråd. Om en tenker for mye på hva en kan gjøre for den andre, så vises dette svært tydelig, og da "glemmer" man at man såklart kan gjøre akkurat det samme som en oppegående dame gjør - Altså å se etter dine intensjoner, og å finne ut av hvem du er som person. Flørting er rett og slett testing av tilliten til den andre, og er et svært viktig verktøy å benytte seg av særlig i en startfase så man kjapt kan finne ut av fremtidsutsiktene.

 

Vel, jeg må begrense det hele her nå da jeg ser at du sier at du selvfølgelig ikke viser dette til familie og venner, og da står du helt alene. Du bør vite at det er ingen skam i å oppsøke psykolog, og da får man prate med en nøytral person man ikke har noe forhold til. De er der for å hjelpe, husk dét.

 

Du er like verdifull som alle andre mennesker, men du trenger rett og slett å jobbe med deg selv til du kan se det selv. 

Takk for et vel formulert og nyttig svar. Jeg har fått høre av flere, blant annet foreldrene mine, som kjenner meg best av alle, at jeg er alt for snill med folk. Kanskje det er noe i det.

 

MEN, selv om jeg er snill, så tørr jeg faktisk si fira om noen behandler meg urettferdig. Det har jeg gjort flere ganger. Er ikke slik at jeg lar meg overkjøre. Har temperament for eksempel. Jeg slår tilbake om noen prøver seg, selv om de er dobbelt så mange og dobbelt så store.  Det har skjedd.Bare for å understreke det  Men det kan muligens ikke relateres til mitt problem?

 

Jeg vet ikke helt hva du mener når du sier "å bry seg om andre mer enn deg selv"? Kan du utdype det litt?

 

Sliter veldig med selvfølelsen, og det skinner nok gjennom. Og sammenlikner meg selv med andre hele tiden. Konstant.

 

Mye av datingtips og slikt har jeg riktignok tatt med en klype salt, men har vel trålet gjennom det meste i ren desperasjon.

 

Det koker nok ned til at jeg må finne meg selv, som du sier. Men hvordan gjør man dette? Hvordan klarer man å legge fra seg de dårlige vanene, følelsen av angst og mislykkethet? Jeg vet det er det som skal til, men jeg klarer det ikke. Kan muligens oppsøke en psykolog, men det er dessverre en terskel jeg kvier meg for å trå over.

 

Anonymous poster hash: 54f5c...8c2

 

Hei igjen

Om en bryr seg mer om andre enn seg selv, så vil du alltid komme tapende ut, og det vil du føle. Du vil føle at du svikter deg selv, og det gjør du jo ettersom du verdsetter andre høyere enn deg selv. Som sagt tidligere er vi alle likeverdige, men den viktigste personen i ditt liv bør alltid være deg selv. Når en slutter å bry seg om seg selv, så vil det gå utover andre om du prøver å bry deg om dem. Jo mindre man bryr seg om seg selv, jo mindre har en å gi, punktum. 

Det andre er at man lett blir utnyttet for sin snillhet om man har bygget dette til en vane. 

Jeg har mye jeg kunne tilføyet på hvordan å bli bedre kjent med seg selv til det faktum at man blir glad i seg selv, men det blir uetisk av meg da dette er noe du bør høre fra et menneske ansikt til ansikt, og da et menneske du føler du kan stole på. Om du noensinne ønsker å komme deg til det punkt hvor intimitet og kjærlighet er noe du virkelig ønsker, og som du vet du kommer til å bevege deg inn i, så MÅ du faktisk bevege deg inn i din fortid der hvor problemstillingene har slått rot. Det er ingen annen måte. Du forteller jo åpenbart at du ikke ønsker å gå forover eller bakover, og da vil desverre verden bare fortsette videre enten du vil eller ei. 

Jeg vil faktisk fraråde deg å bruke internett til dette, da desverre hvem som helst kan skrive hva som helst på internett, og det kan svært enkelt føre deg mer på villspor. En psykolog har hørt det meste før, og det er viktig å legge absolutt alle kort på bordet da du jo vil være der for å åpne deg. Det er også svært viktig å presisere at en psykolog kan aldri hjelpe noen som ikke ønsker å hjelpe seg selv. Det er kun en selv som har kontroll over sine tanker, og om man ikke vil endre seg, så er det absolutt ingenting som vil hjelpe. En psykolog er der for å hjelpe mennesker i å sortere sine tanker, så en kan endre sine tankebaner til mer konstruktive tankebaner. 

Og sist men ikke minst: Å akseptere seg selv er ingen oppgave som skal løses. Det er en handling som bør utføres.

Dagens samfunn blir desverre mer og mer overfladisk, og da overser deserre altfor mange at man kan finne så utrolig mye svar i seg selv. Det er altfor mange enkle midlertidige løsninger i dagens samfunn som desverre bygger mennesker som føler at de er avhengige av andre. Alle mennesker går med sine egne tanker 24 timer i døgnet, og da er det helt klart mye mer hensiktsmessig å jobbe for å bli avhengig av seg selv. Man bør jobbe hardt for å være helt ærlig med seg selv, fordi da finner man faktisk flere og flere riktige svar over tid, og det er slik man bygger selvtillit. 

Det å være glad i seg selv blir desverre feiltolket av svært mange i dagens samfunn, til egoisme, men fakta er at det er egoistiske tanker som har bygget feiltolkningen. Jo mer en blir glad i seg selv, vil en verdsette sine primærbehov av kjærlighet og generell tillit man kan få gjennom alle forhold, så det er faktisk umulig å isolere seg óg være glad i seg selv samtidig. Dine primærbehov vil alltid være der, og en person som er glad i seg selv vil jobbe hardt for å tilfredstille dette da det er av stor verdi for alle mennesker.

Hjertet forteller alltid sannheten, og underbevisstheten vet ikke forskjellen på rett og galt. Selve utfordringen er å jobbe for å bli mer bevisst ved å vurdere mer med bevisstheten, altså fokus på å finne dine egne svar. Følelsene våre er direkte styrt av våre tanker så det er tankene man bør ha fokuset på, IKKE følelsene. Følelsene bør man bare føle, og tankene bør man jobbe aktivt med for å kunne gjøre endringer. 

Det meste med følelser er stikk motsatt av hva man tror, og det er faktisk de mest empatiske menneskene som er de tøffeste. Jobber en aktivt med å bli glad i seg selv vil en også jobbe aktivt med å stå opp for seg selv så man beskytter sine verdier, så det er kun en myte at en blir feig. Arrogante mennesker presser seg selv til å føle, men følelser responderer svært dårlig på dette, så det er slike mennesker som er feigingene da de overser alt hjertet prøver å fortelle en. Slike mennesker besitter lite til ingen visdom, men de prøver hardt å antyde det motsatte. Bare ignorer slike mennesker, da de ikke er verdt tiden din.

Det er svært åpenbart i mine øyne. Du bryr deg mer om andre enn deg selv, og har mest sannsynlig holdt på slik store deler av livet. Når man er ute etter partner er det faktisk utrolig viktig å kunne stole på den andre, og da bør man jobbe hardt for å finne en som faktisk er glad i seg selv, fordi slike mennesker har mer å gi av seg selv til andre, og særlig når det kommer til kjærlighet.

Det har seg bare slik at damer generelt forsikrer seg mer før de velger å gå videre med en potensiell partner, enn vi menn gjør, og det gjør de jo bare rett i. Der og da kan det føles urettferdig og alt mulig, men det hjelper svært lite. Det er mye bedre at man sier takk og farvel etter første date, enn når det er mye følelser og mulige forpliktelser involvert. 

Jeg kan garantere at de damene som har avslått deg helt sikkert kunne hatt deg som venn, men aldri som partner før du rett og slett blir tøffere. Når jeg sier tøffere, så mener jeg at du blir mer ærlig med deg selv, og velger å face dine følelser for alt det er verdt. 

Jeg kan gi et godt tips, og det er bare å legge all kjærlighet på hylla her og nå, og datingtips og alt slikt er bare bortkastet tid. Du trenger å finne DEG SELV. Om man blir desperat etter kjærlighet så kommer det kjapt til å feile, og da blir alt bare enda værre. Tid er relativt så jeg vil sterkt anbefale å la være og legge tidspress på deg, da det også gjør alt tyngre.

Du sammenlikner deg helt klart mye med andre, og når man gjør det, forteller man seg selv at man er mindre verdt enn den/de andre, hvilket åpenbart er en løgn. Vi er alle likeverdige, så du trenger å sammenlikne deg selv KUN med deg selv.

Det er ingenting magisk med damer, eller koder som må knekkes og slike ting, alt dette er bare myter basert på altfor mye grubling hos mange menn før deg også. Damer er mennesker som deg og meg, og vi menn må rett og slett slutte med å overkomplisere det hele. Når damer forteller at de ønsker at en som mann bare er seg selv, så må man rett og slett tørre å vise sitt sanne jeg med all ærlighet. Tør du ikke det, vel da gir du kvinnen all grunn til å tvile på dine intensjoner, og vi som menn bør også ønske at kvinnen er seg selv også. 

Keep It Simple Stupid er et kjent uttrykk, og det er en svært god ledetråd. Om en tenker for mye på hva en kan gjøre for den andre, så vises dette svært tydelig, og da "glemmer" man at man såklart kan gjøre akkurat det samme som en oppegående dame gjør - Altså å se etter dine intensjoner, og å finne ut av hvem du er som person. Flørting er rett og slett testing av tilliten til den andre, og er et svært viktig verktøy å benytte seg av særlig i en startfase så man kjapt kan finne ut av fremtidsutsiktene.

Vel, jeg må begrense det hele her nå da jeg ser at du sier at du selvfølgelig ikke viser dette til familie og venner, og da står du helt alene. Du bør vite at det er ingen skam i å oppsøke psykolog, og da får man prate med en nøytral person man ikke har noe forhold til. De er der for å hjelpe, husk dét.

Du er like verdifull som alle andre mennesker, men du trenger rett og slett å jobbe med deg selv til du kan se det selv.