gobblegok

Jeg er klar over konsekvensene av å gjøre feil her. Men jeg ønsker allikevel å kunne utarbeide kontrakten selv. Har selvfølgelig vurdert muligheten for å bruke standardkontrakter, og sett på flere av de (blant annet DIFI sine, og de som Dataforeningen tilbyr.) Om kunden (kun en nå i første omgang) ønsker å benytte en ekstern standardkontrakt, og er villig til å betale ekstrakostnaden ved det, så vil jeg selvfølgelig gjøre det.

Uansett - jeg ønsker å sette meg godt inn i emnet, og ønsker fremdeles boktips for norske bøker om kontraktsrett. Det vil jo også være nyttig lærdom om jeg benytter standardkontrakter, og ved bruk av underleverandører/andre steder der jeg *må* forstå de kontrakter som benyttes. Jeg antar at det til og med vil være mulig å trå i salaten selv med standardkontrakter.

Det er jo ikke akkurat hyllevare jeg skal utvikle og levere, og løsningen jeg skal selge som SaaS er såpass nyttig at det blir en integrert del av den vanlige forretningsdriften til kunden - konsekvensene for de om jeg ikke klare å levere vil etterhvert være store, siden de vil bli avhengige av at systemet fungerer. Håper og tror selvfølgelig at jeg vil være istand til å levere fungerende og pålitelige systemer, men det ville være naivt å basere alt bare på et håndtrykk og en standardavtale, helt uten videre. Uansett hvorvidt jeg ender opp med å utforme kontrakt selv eller gå for en standardkontrakt så er jeg nødt til å ha mer kunnskap om emnet... ikke minst fordi en del av forretningskonseptet mitt er å selge inn løsninger til firma som *ikke* er vant med å anskaffe skreddersydde IT-tjenester.

---

Gjorde et lite søk på norli og fant faktisk et par norske bøker som går spesifikt på it-kontrakter! Blir nesten litt overrasket. Men ja, verdt et forsøk.

Fant disse to:

http://www.norli.no/webapp/wcs/stores/servlet/ProductDisplay?urlRequestType=Base&productId=117177&catalogId=10051&categoryId=&errorViewName=ProductDisplayErrorView&urlLangId=-101&langId=-101&top_category=&parent_category_rn=&storeId=10651

http://www.norli.no/webapp/wcs/stores/servlet/ProductDisplay?urlRequestType=Base&productId=2278417&catalogId=10051&categoryId=&errorViewName=ProductDisplayErrorView&urlLangId=-101&langId=-101&top_category=&parent_category_rn=&storeId=10651

Førstnevnte er dessverre såpass gammel at den ser ut til å ta for seg den tradisjonelle modellen der kunden betaler for å få utviklet et system, som de så eier. (Løpende tjenesteleveranse / SaaS har jo litt andre mulige problemer, og utfordringer...) Sistnevnte finner jeg lite/ingen info om? :/

Ønsker fremdeles tips til mer generelle bøker om norsk kontraktsrett.

Jeg ser i utgangspunktet for meg et lån i størrelsesordenen 50 000, men jeg har anledning til å klare meg med mindre (30 000 holder). Om jeg passer på at lånesum + renter klart kommer til å gå under 50 000-grensa i §3-8 ledd 1 punkt 5, kan jeg da trygt gjennomføre et slikt lån med kun et styrevedtak? Ønsker naturlig nok å unngå ekstrautgifter til revisor om det lar seg gjøre.

For eksempel ved at jeg setter lånebeløpet til 30000 med 5 års løpetid og fleksibel nedbetaling. Om man da ser på et tenkt "worst case scenario" der lånet får forrente seg helt til år 5 før det betales tilake noe, så er det allikevel godt innafor 50 000 som ytelse fra selskapet. (Regnet med såpass mye som 10% rente.)

Nyttig info dette. Takk!

Jeg lurer også på hvordan denne redegjørelsen skal sendes inn.

Skal etablere tilsvarende lån til eget AS ganske snart. Fant ikke noe "åpenbart" alternativ for å sende inn en slik redegjørelse når jeg så gjennom listen via oppgaveregisteret.

I løpet av neste år så skal jeg starte med å selge et produkt som Software as a Service. og jeg må jo naturlig nok utarbeide en kontrakt for tjenesteleveransen... og jeg ønsker derfor å lære litt mer om kontrakter generelt, og spesifikt for IT-kontrakter.

Det er den generelle biten jeg ønsker å få hjelp til her. Altså, hjelp til selvhjelp - ønsker å få tips om bøker om emnet. Ønsker å finne en bok som gir en omfattende og solid intro til kontraktsrett. Om den i tillegg går litt bredere og er mer business-orientert enn rent juridisk orientert er det flott, men alt er egentlig av interesse.

Jeg tror at jeg må til det store utland for å finne bøker som dreier seg spesifikt om IT-kontrakter. Jeg ønsker derfor å finne "noe" på norsk som gir meg et godt og generelt grunnlag om kontrakter her, før jeg går løs på en engelsk bok som er mer bransjespesifikk.

På amazon har jeg funnet denne som en aktuell kandidat spesifikt for det som er viktig i IT-kontrakter: "The Tech Contracts Handbook: Cloud Computing Agreements, Software Licenses, and Other IT Contracts for Lawyers and Businesspeople"

Siterer listen over emnene den dekker, og uthever det *jeg* garantert vil ha bruk for, bare for å illustrere litt av hva jeg er ute etter å lære mer om:

 

 

• Software-as-a-service (SaaS) subscriptions
• Warranties and service level agreements (SLA's)
• Data security and privacy
• Indemnities
• Disaster recovery (DR)
• Non-competes
• Limitations of liability
• Clickwraps
• Open source software
• Nondisclosure agreements (NDA's) and confidentiality
• Technology escrow
• Copyright and other intellectual property (IP) licensing
• Internet and e-commerce contracts

Kompliserte greier... og jeg må lære mye om emnet før jeg tør utarbeide kontrakter på egen hånd. Ekstern hjelp er i utgangspunktet uaktuelt, siden jeg starter i det små, og det er snakk om ganske små beløp.

Så... hvilke bøker kan anbefales?

Det er helt idiotisk å gå for enkeltpersonforetak når du er i den situasjonen du er. Går du for et AS istedet så får du klarere skille mellom privatøkonomi og firmaets økonomi - og du kan velge å beholde deler av det du fakturerer for i firmaet / tenke langsiktig økonomi. I et enkeltpersonforetak må du ta ut resultatet hvert år. Du vil også få mulighet til å få alle normale fordeler av å være ansatt, om du velger å ansette deg selv i firmaet. (Lurt, og ryddig i forhold til NAV.)

Hva utgjør det i praksis? Si at du i 2017 når 80 fakturerbare timer (optimistisk anslag), fakturerer for 1000,- per time / 80k, og bruker 40 timer på administrativt arbeid og ufakturerbare timer - og at du lønner deg selv med 250,- per time. (Til en internkostnad på ca. 500,- per time.)

Da kan regnskapet se ut noe slik:

 80 000 inn. (80*1000)

-60 000 ut i lønnskostnader

-   2000 i bankkostnader

-   750  i yrkesskadeforsikring

-   2000 i andre kostnader

15 250 i overskudd før skatt

- 3660 i skatt på overskuddet

11 590 i overskudd som du kan beholde videre i firmaet.

I dette eksemplet så vil du sitte igjen med 30 000 i lønn, altså godt innenfor grensa. Du vil også ha bygd litt buffer i firmaet som gjør at du for eksempel kan dekke inn utgifter om du i et senere år ikke klarer å få nok inn til å dekke utgiftene. (F.eks fordi du ikke får fakturert noe, eventuelt at du har en dårlig periode med helsa og ikke kan jobbe.) Nå har jeg tatt i vel mye, og regnet med minst 40% ekstra i sosiale kostnader (arbeidsgiveravgift, trygdeavgift, feriepenger osv) - det kan være litt lavere avhengig av hvor du bor.

Med en enkeltpersonforetak så har du ikke samme mulighet til å planlegge langsiktig, og skillene mellom privat og bedriftsøkonomi er nesten fraværende. Man mister også muligheten til å få skattefri kjøregodtgjørelse, og å bruke statens satser for reiseregninger.

Kjapp sammenligning her: http://www.firmahjelp.no/starte-enkeltmannsforetak/fordeler-med-enkeltmannsforetak/ http://www.firmahjelp.no/starte-enkeltmannsforetak/fordeler-med-enkeltmannsforetak/

Om du ser for deg å få inn nok til at du kommer forbi grensen for hvor mye du kan tjene uten reduksjon i uføretrygden er det fordelaktig å kunne ha muligheten til å planlegge litt langsiktig - og et skille mellom privat og bedriftsøkonomi gjør det mulig. Om du dokumenterer egen tidsbruk godt og lønner deg selv på timebasis med en helt grei timelønn så vil det da være mulig å la penger bli igjen i firmaet uten å bli straffet for det av NAV. Med et ENK så går alt som er til overs uansett som lønn på slutten av hvert år.

Er selv i samme situasjon - ufør og med mulighet til å tjene litt som it-konsulent og jeg finner ingen fordeler med å velge ENK fremfor et AS. Både NAV og banken var positive til denne måten å gjøre det på - og enige med meg i at det er lurt med et sterkt skille mellom personlig økonomi og bedriftsøkonomi.

Jeg gjentar oppfordringen ovenfor om å ta kontakt med NAV. Et konkret tips i så måte: gjør klar en kortfattet forretningsplan først.

Edit:

Et payrollfirma kan også være aktuelt som et tredje alternativ. Mot en fast prosentandel av det du fakturerer så ordner de alt det administrative for deg. Eks: https://coolcompany.com/no/ eller https://www.frilansfinans.no/

Jeg fikk haugevis av sånne feil når jeg sendte inn samordnet registermelding. Prøvde på nytt i Edge istedet for Chrome og alt ordnet seg. 

Spørsmål 1:

Det største problemet med å starte for seg selv er jo gjerne usikkerheten, "resten" er det mulig å få til likt om man er ansatt i eget AS - og får inn nok til at det går rundt. Det virker jo som om du har et godt utgangspunkt.

Spørsmål 2 / 6:

Det fins plenty av lignende alternativer til Visma sin onlineløsning. Velger du en passende regnskapsfører og rett online-basert løsning så bør kostnadene være ganske lave. Antageligvis så vil det ikke lønne seg å gjøre "alt" selv, når du fakturerer såpass mye som du gjør - og da er det sikkert lurt å velge regnskapsfører først for så å gå for den online-løsningen de anbefaler. Har ingen anelse på typisk kostnadsnivå, men ser for meg at man kommer veldig langt med 20-30 000 i året.

Spørsmål 3:

Nei. Det blir jo en arbeidsreise når du reiser til fast arbeidssted. 

Kort og grei artikkel om saken her: https://www.sticos.no/portal//Nyheter/TabId/91/ArtMID/483/ArticleID/267/Yrkesreise-eller-arbeidsreise.aspx

Spørsmål 4:

Det bør være uproblematisk. Det er lurt å være bevisst på problemstillingen og passe på at du faktisk går klar med god margin. Akkurat samme krav gjelder uavhengig om du fakturerer gjennom et ENK eller et lite AS. Du må innrette deg slik at du driver for "egen regning og risiko". Spesielt sistnevnte er det viktig å være bevisst på.

Fant denne artikkelen om saken som er fin og beskriver problemet godt: 

http://www.malmadvokatfirma.no/tjenester/arbeidsrett/ansatt-oppdragstaker-eller-selvstendig-naeringsdrivende/

Spørsmål 5: Ja.

Vær forsiktig med å gå inn i firmaet til en kompis. Det er enklere og ryddigere å starte for seg selv, spesielt når det ikke fins noen åpenbare grunner til å gå inn i det. Man unngår også mulige framtidige konflikter og så videre...

Det er mye man må lære seg for å klare alt på egen hånd. Selv hadde jeg ikke giddet forsøke engang, om det ikke var for at jeg "måtte" gjennom en liten haug med økonomi/ledelsesfag gjennom den utdanningen jeg tok. Men så er jeg jo også der at jeg starter i det små, og er soleglad for å "bare" vippe over momsgrensen i første året...

Usikker på hva som fins av aktuelle kurs i ditt tilfelle, men jeg vet skatteetaten jevnlig kjører kurs med det grunnleggende for nye næringsdrivende: http://www.skatteetaten.no/no/Bedrift-og-organisasjon/ny-som-naringsdrivende/kurs-for-nye-naeringsdrivende/

Du bør skissere en forretningsmodell og sette opp en forretningsplan, selv om du allerede har det ganske klart hvordan du vil drive. Det vil være relativt ukompliserte greier i ditt tilfelle, men det kan være viktig allikevel, og det er en del av det som er knallviktig for å kunne lykkes ved etablering av vanlige firma.

Litt tangentielt til det du driver med, men siden du er interessert i å lære mer så nevner jeg den allikevel. (Hadde sikkert vært mer aktuell om du skisserte mer spenstig gründervirksomhet, men allikevel.) Denne boken er god: https://www.adlibris.com/no/bok/the-portable-mba-in-entrepreneurship-9780470481318

Igjen, takk for gode svar.

Spørsmål 11:

Må få gjennomført noen endringer som krever generalforsamlingsbehandling... og gjennomførte en ekstraordinær generalforsamling alene. Det gikk ikke gjennom hos brønnøysundregistrene på grunn av manglende underskrifter.

Når jeg nå finleser på kravene så kommer jeg fram til at jeg ikke kan klare å oppfylle kravene alene, og at jeg må få hjelp av en annen person som kan være med, og signere. Stemmer det?

(Er vel helt umulig å oppfylle Aksjeloven § 5-16 tredje ledd helt på egen hånd?)

Bør jeg i denne ekstraordinære generalforsamlingen bemerke at den forrige ikke oppfylte formkravene, og at det derfor gjennomføres på nytt med samme utgangspunkt?

Edit:

Fikk svar fra Posten om det jeg spurte om i spørsmål 10:

Man må sende et skjema til Bring. http://www.bring.no/motta/adresseendring-og-oppbevaring/varig-adresseendring

Takk igjen for gode svar Krikkert.

Spørsmål 9:

Nå viser det seg at kunden ønsker å avvente med stor-ordren som vipper meg over momsgrensen. Like greit for min del, da jeg kan få fakturert inn de rene arbeidstimene jeg har hatt så langt, og unngå likviditetsproblemer når stor-ordren skal gjennomføres.

Som en del av det vedtektsfestede formålet for firmaet mitt så har jeg med en setning om "videresalg av IT-utstyr og annen forbrukerelektronikk." - i løpet av sommeren ønsker jeg å importere noe utstyr fra utlandet, av typen forbrukerelektronikk. Vurderer å gjennomføre denne importen via firmaet, for så å selge til meg selv privat. Jeg har forstått det slik at det er viktig å være forsiktig når det er snakk om transaksjoner mellom nærtstående, men at det i dette tilfellet vil være mulig å være innenfor denne unntaksbestemmelsen: "Avtale som er innenfor rammen av den ordinære eller vanlige virksomheten til selskapet og som inneholder pris, andre vilkår mv. som er normalt for slike avtaler (f.eks. kjøp og salg av varer, tjenester mv. i samsvar med formålet til selskapet)." (Vilkårene vil her være identiske med de avtaler jeg vil gjøre ved videresalg til kunder - det er jo fakturerbare timer jeg ønsker å leve av, ikke påslag ved videresalg.)

Om jeg tar dingsen (Verdi ca. 25k ink. moms) inn via firmaet, tar et lite påslag utover innkjøpspris slik at jeg dekker inn de indirekte kostnadene (nok til å dekke 2 timers lønnsutgifter til normal timelønn), for så å selge til meg selv privat - vil det være greit å gjøre det slik, for å få litt ekstra omsetning nå i oppstartsfasen, eller er det noe mer jeg må passe på?

Spørsmål 10:

Må jeg gjøre noe ekstra i forhold til Posten nå når jeg har opprettet firma? Kreves det noen formell registrering av addresse der? Må det til noe ekstra ved import som går via posten? (Husker jeg måtte få opprettet noe ekstra engang ved import fra utlandet som privatperson med ny addresse.)

Takk for presiseringen på spørsmål 2. Er jo nødt til å prøve å komme over momsgrensa nå når jeg ser det er mulig helt fra starten av.

Spørsmål 8:

Nå har jeg en faktura som helst skulle vært betalt i går... og enda har jeg ikke fått tilgang til bedriftskontoen i nettbanken. Er det uproblematisk å betale denne med min privatkonto? I så fall hvordan bokføres det? (Firmaet står som fakturamottaker.)

Takk for gode svar, krikkert. 

Tror jeg må forhøre meg med skatteetaten for å være sikker på at alt blir gjort rett i forhold til spørsmål nr. 2. Antar at det vil være mulig siden jeg etterfakturerer utgående mva for de aktuelle varene, men er usikker, og har ikke funnet noe særlig om akkurat den problemstillingen tidligere når jeg har googlet.

I forhold til nr. 4: er program fra konferansen / kurset + ca. en halvsides egen beskrivelse av relevansen nok?

Hei.

Har startet for meg selv som konsulent med eget AS, og det har blitt mer arbeid enn forventet nå helt i oppstarten. Har derfor et par spørsmål:

1. Jeg har valgt å ansette meg selv som daglig leder. Er det uproblematisk å kjøre lønn bare i desember? Mener å ha sett krikkert nevne at det var en grei måte å gjøre det på om man vil forenkle arbeidet. Må jeg da tenke på noe spesielt i forbindelse med innsendelse av a-meldinger, eller er det greit å bare sende 0 i alle månedene jeg ikke tar ut lønn?

2. Momsregistrering. Vipper over grensa allerede på første faktura jeg skal sende ut. Anslagsvis 25 000 i arbeid, og over 30 000 i videresalg av innkjøpt utstyr. Har forstått det slik at det fins fallgruver som kan gjøre det umulig å få momsrefusjon for utstyret om jeg ikke holder tunga rett i munn og gjør alt rett. Om jeg videreselger med en standard klausul om at utstyret er eid av min bedrift inntil fakturaen er betalt - vil det da være uproblematisk å få momsrefusjon som følge av en vippefaktura på over 50 000 når jeg på den spesifiserer at moms vil bli etterfakturert?

3. Reiseregning og bilbruk. Velger å ta ut skattefri kjøregodtgjørelse etter statens satser. Har så langt en reiseregning som er komplisert - altså overnatting, diverse transportmidler underveis - inkludert bruk av egen bil. Kan jeg utelate bilbruken i selve reiseregningen og heller la det inngå i den ordinære manuelle kjøreboken jeg fører, eller må jeg ha det inn i selve reiseregningen?

4. Deltakelse på konferanser og kurs. Bør jeg begrunne slik deltakelse formelt, gjennom styrebehandling? Det er i første omgang snakk om en årlig konferanse som brukes for å holde meg oppdatert på fagfeltet mitt, og et enkeltstående kurs fra styreforeningen om det å være daglig leder.

5. Må skyte inn litt ekstra kapital i form av et avdragsfritt lån til skjermingsrente, dette blant annet for å gjøre det mulig å få kjøpt inn det utstyret som skal videreselges - og for å kunne investere i betydelig utstyr til egen bruk. (Størrelsesordenen 30-35 000). Hva bør jeg gjøre for å få minst mulig "styr" med å administrere dette lånet? Kan jeg spesifisere at renten beregnes en gang i året for å unngå å måtte ta hensyn til rentes renter? Er det i så fall bare å plusse sammen alle de måndelige skjermingsrentesatsene?

6. Er det "greit" å avtale ulik timelønn for ulike arbeidsoppgaver i arbeidskontrakten? F.eks 150kr timen for administrativt arbeid og arbeid hos privatpersoner, og 250kr timen for arbeid ute hos bedrift.

7. Jeg er 100% avhengig av en moderne og oppdatert telefon for vanlig arbeidsrelatert telefonbruk,   arbeidsverktøy/feilsøkingsverktøy/dokumentasjonsverktøy ute hos kunde, og som testenhet ved webutvikling og apputvikling. Vil det da være uproblematisk å utgiftsføre telefonen i sin helhet og regne den som arbeidsverktøy? Ønsker en telefon med dualsim sånn at jeg kan bruke en og samme telefon både til privatnummeret og jobbnummeret. (Har meget sparsom og sporadisk privat telefonbruk i størrelsesordenen mindre enn 500,- årlig.)