Gå til innhold

Mr. Glue

Medlemmer
  • Innlegg

    17
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Mr. Glue

  1. Svein M skrev (På 20.6.2023 den 16.02):

    Å gå på skole og å jobbe er ganske forskjellig. Men jeg vil tro at du kan se for deg hvordan det blir å jobbe som sivilingeniør. 

    Om de tre valgene.

    1. Fortsette til sivilingeniør er det raskeste

    2. Fortsette til sivilingeniør og ta legeutdanning etterpå. Her virker det på meg som du kaster vekk 2 år om du ikke skal jobbe med utvikling av medisinsk rettet produkter senere.

    3. Bytte nå til legeutdanning nå. Litt usikker på hvordan dette blir økonomisk. Og det er viktig du kommer inn og igjennom studiet.

    Jobb som sivilingeniør kan være litt forskjellig alt etter jobb, men det er vel mye teoretisk, beregninger eller programmering, ofte i samarbeid med andre.

    Jobb som lege er vel mer mot pasienter eller kirurgi.

    Økonomisk blir det veldig vanskelig siden jeg ikke har mere studielån å gå på… Så jeg lurer jo på om det er mulig å jobbe noen år som siving, tjene litt for så å kanskje ta medisin på deltid ved siden av jobb når jeg har kommet litt i gang? Hva tenker folk om det?

  2. Rune_says skrev (På 20.6.2023 den 15.03):

    Siv.ing innen hva?

    Nano-roboter vil komme 

    AI for bedre diagnostisering og utvikling av medisiner

    Materialvitenskap for proteser

    Mange felt i grenseland inn mot medisin.

    Er siving i kjemi og bioteknologi! Så har mye mer lære om celler og biokjemi enn legene selv, så fagområdet er spennende! Men det jeg opplever i yrket, er at man ikke alltid havner innenfor sitt fagområdet, og mister derfor litt motivasjon pga d! Jeg vil også jobbe mye tettere på mennesker. 

  3. Heii! 
    Jeg skal starte i fjerde klasse på siving til høsten! Jeg trives og alt, men veldig usikker på om jeg kommer til å trives i yrket… 

    Har alltid hatt en drøm om medisin, men føler det er litt sent nå…? Er 25 og tenker jeg må gjøre ferdig masteren nå som jeg har kommet så langt og ikke har så mye mer studielån å gå på… Men det blir jo for dumt å holde på her også begynne på medisin rett etter?

    Noen råd? Er det sånn at jeg bare romantiserer legedrømmen? Er legeyrket så bra som folk skal ha det til? Er jo sikkert dyrt å ta medisin etterpå igjen… 

    kunne ønske jeg valgte på nytt

  4. Hei! Jeg går nå siving i kjemi, men vurderer å bytte over til medisin! Grunnen: Liker fagene der mye bedre, og jeg har lyst å jobbe med mennesker! Ikke sitte på et kontor og regne IT og matte... Men det jeg tviler mest på er arbeidstidene/arbeidsmengden til legene! Hører overalt at leger stresser, og angrer på yrkesvalget! Blir redd av dette, for jeg vil jo har et familieliv i tillegg! 
     

    vet det er spesialiseringer man kan velge som har noenlunde gode arbeidstider! Men hvor gunstig er disse egentlig for familieliv, og er det virkelig verdt å studere medisin bare for igjen å kanskje havne på lab (medisink biokjemi e.l)? 
     

    Jeg har lenge tenkt på medisin, og nå får jeg d ikke av tankene! Kan noen komme med innspill på hvordan legeyrket er? Og hvordan studiet fungerer? Kjenner dere noen som har angret og hvorfor? 

  5. Heiiii! Har en drøm om medisinstudiet, men vil ikke inn i det kliniske ved legeyrket! Orker ikke tanken på vakter, akutttilfeller og stress! Jeg ønsker veldig gjerne laboratoriefag (som medisinsk biokjemi). Er det veldig lett å få spesialisering innenfor det, eller lønner det seg heller å bare starte på en annen utdanning (kjemiingeniør) som sikrer meg laboratoriearbeid?

  6. Hvilken vei burde jeg no ta? Jeg blir 20 år og skal søke på studier til høsten... Men vet ikke hva?! Har sett veldig mye på medisin og er veldig interessert i kroppens vindundere! Men er litt redd for at jeg havner som den utbrente stressa legen som angrer yrkevalget sitt! Har også hørt at de har lite tid til familie og fritid...

    Jeg har også vurdert bioteknologi, men har igjen hørt at det kan være vanskelig å få seg jobb etter endt utdanning! Nanoteknologi har også vært i tankene!

    Jeg er veldig glad i realfag og slikt, men skulle gjerne ha fått høre hvordan det er å gå på disse studiene!

     

    Er det noen som går/har gått noen av disse og kan si litt hvordan det er?

    Eller er det noen som har forslag til hva som kan være lurt å studere? Eller har andre forslag j kan se på

  7. A

    A

    C

    A

    A

    B

    C

    C

    A

    C

    B

    C

    D

    C

    D

    C

    A - her vet jeg at svaret er D jeg trodde søren at man hadde mol elektroner og skulle finne mol Zn^2+

    B

    C - her tror jeg svaret er D

    B

     

    Hva tenker dere "nøtten" var på eksamen - den oppgaven som flest bommet på?

    På oppgave l (den med jodtitreringa), må jo svaret være B. Jeg ser du har svart C. Så lenge vi har askorbinsyre i prøveløsninga, så vil jod (I2) reagere med askorbinsyre og reduseres til I-. Når vi har nådd endepunktet, vil ikke jod ha noe å reagere med, så det vil danne et blått kompleks med stivelse. Derfor går løsninga fra fargeløs til mørk blå

  8.  

     

     

     

    1. Har noen peiling på hvor mye NADH og FADH2 som kreves for å danne ATP? Jeg mener å huske tallene 2,5 og 1,5, men vet ikke hvordan jeg skal plassere de. Danner 1 NADH 2,5 ATP?

     

    2. Har noen tilgang til hvor mye energi hver prosess i celleåndingen gir?

    Ja. Jeg liker å tenke at 2 NADH danner 5 ATP, mens 2 FADH2 danner 3 ATP.

     

    Energiregnskap aerob celleånding:

     

    1. Fra glykolysen:

    2 ATP

    2 NADH -> 5 ATP

    Sum: 7 ATP

     

    2. Fra "mellomtrinnet" (Krebssyklus):

    2 NADH -> 5 ATP

     

    3. Fra krebssyklus:

    2 ATP

    2 FADH2 -> 3 ATP

    6 NADH -> 15 ATP

    Sum: 20 ATP

     

    Totalt: 7 + 5 + 20 = 32 ATP

    Det har jeg aldri forstått, for i kjemi 2 boka står det at det dannes 36 ATP
    Det er fordi noe av energien brukes til aktiv transport. Likevel skal det være veldig lite som går til det.

    Hvilken kjemi bok har du?

    Ulike bøker opererer gjerne med ulike tall. Den optimale produksjonsmengden, og den produksjonsmengden som skal forekomme i følge teorien er egentlig 38 ATP, men som lysbringer sier blir noe brukt til aktiv transport. Det er også forskjeller mellom prokaryote og eukaryote organisme når det kommer til celleånding. Det er heller ikke slik at teorien stemmer i praksis.

    Jeg vil råde deg å bruke 36 ATP som standard, med mindre du blir fortalt å gjøre annerledes.

    Dersom du fortsatt leter etter svar, så står det mye nyttig på Internett som forklarer forskjellen i ATP produksjon, og hvorfor tallet gjerne varierer.

    Åja! Takk:) da forstår jeg mer:)

  9.  

    1. Har noen peiling på hvor mye NADH og FADH2 som kreves for å danne ATP? Jeg mener å huske tallene 2,5 og 1,5, men vet ikke hvordan jeg skal plassere de. Danner 1 NADH 2,5 ATP?

     

    2. Har noen tilgang til hvor mye energi hver prosess i celleåndingen gir?

    Ja. Jeg liker å tenke at 2 NADH danner 5 ATP, mens 2 FADH2 danner 3 ATP.

     

    Energiregnskap aerob celleånding:

     

    1. Fra glykolysen:

    2 ATP

    2 NADH -> 5 ATP

    Sum: 7 ATP

     

    2. Fra "mellomtrinnet" (Krebssyklus):

    2 NADH -> 5 ATP

     

    3. Fra krebssyklus:

    2 ATP

    2 FADH2 -> 3 ATP

    6 NADH -> 15 ATP

    Sum: 20 ATP

     

    Totalt: 7 + 5 + 20 = 32 ATP

     

    Det har jeg aldri forstått, for i kjemi 2 boka står det at det dannes 36 ATP

×
×
  • Opprett ny...