Gå til innhold

farnol

Medlemmer
  • Innlegg

    335
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av farnol

  1. On 30.3.2024 at 11:04 PM, a_aa said:

    @farnol: Greit nok. I mitt hode er altså "ekstremt konservativt" tilnærmet lik "reaksjonært". Men altså ikke ikke i leksika, og ikke i ditt hode. Det er notert :) 

    Det er mulig vi snakker forbi hverandre, og du bruker konservativ i en generisk forstand, mens jeg snakker om konservatisme som ideologi. Nazisme og fascisme har ingenting med ideologien konservatisme å gjøre. Vil du omvelte samfunnet, i stedet for å bygge på det eksisterende, har du tatt ettertrykkelig farvel med konservatismen som ideologi.

    Nå er det åpenbart flere veier til reaksjonær. Mussolini kom dit fra en revolusjonær marxistisk grunnholdning. Han hadde oppfatninger om forholdet mellom stat og individ som stod ekstremt langt fra konservatisme slik vi kjenner den i dag, men desto nærmere kommunisme.

    Den generiske termen konservativ kan på den annen side bety å holde fast ved gamle tankesett, uten å ha noe som helst med ideologi å gjøre. De marxistiske museumsvokterne på ytterste venstre fløy er også stokk konservative, i den forstand at de knapt har tenkt en ny tanke siden Vietnamkrigen og derfor ender opp som Putins nyttige idioter. 

    • Liker 1
    • Hjerte 1
  2. On 25.3.2024 at 8:33 PM, a_aa said:

    Vel, jeg hadde jo en mening med det ;) Jeg skal prøve å utbrodere litt.

    Jeg skrev ikke bare "konservativ", jeg skrev "konservativ i ekstrem grad". Det ligger to betydninger i "ekstrem" her:

    1. Ekstremisme i form av vilje til eller aksept for bruk av vold for å fremme politikken. Herav revolusjonær virksomhet.
    2. Ekstremisme i form av hvor radikalt/rendyrket/absolutt man drar politiske standpunkter.

    Mhp 1. så passer vel "ekstrem" ganske godt på begge gruppene, vil jeg si?

    Mhp 2. så tenker jeg at et normalt konservativt grunnsyn er "Endre litt for å bevare mest mulig av det vi har". For mye endringer er en trussel mot det bestående, og et bestående er det man ønsker å bevare. Doper man dette grunnsynet til en ekstremversjon, så blir det (i mitt hode, vel og merke) "For mye er endret, mye av det må forkastes/drepes når vi skal tilbake til fordums storhet." Man kan ta i bruk moderne virkemidler, men det er for å nå målet om fordums storhet, makt og kultur.

    Mhp 2. for sosialisme/kommunisme: Et normalt sosialdemokratisk grunnsyn kan være "Endre litt for å oppnå refordeling av goder og utjevnet maktforhold mellom klassene." Ekstremversjonen er "Kast/drep alle gamle strukturer, og skap i asken et helt nytt klasseløst samfunn som aldri har vært sett før".

    Jeg ønsket å synliggjøre det jeg oppfatter som fascismens tendens til å skue tilbake for å finne sin visjon, mens revolusjonær sosialisme avskyr tanken på å ta med seg bagasje fra fortiden inn i visjonen for fremtiden.

    Ga det litt mer mening?

    Nei, det gir fortsatt ingen mening. Konservatisme dreier seg om å bevare det bestående, stikk motsatt av hva den nazistiske bevegelsen stod og står for. Du kan definitivt kalle dem reaksjonære, men ikke konservative – om du faktisk bryr deg om ordenes betydning. 

    Store norske leksikon: Reaksjonær er betegnelse på en som ønsker, og eventuelt arbeider for, å gjeninnføre tilstander og ordninger som eksisterte i en mer eller mindre fjern fortid.

    • Liker 1
    • Innsiktsfullt 2
    • Hjerte 1
  3. On 24.3.2024 at 11:39 AM, a_aa said:

    Man kan betrakte nazistene som konservative i ekstrem grad. De ville ikke bare bevare det bestående, de søkte tilbake mot fortidens storhet. Abstrakt kunst ble byttet ut med klassisk figurativ kunst. Den germanske rase skulle atter bli ubesudlet av andre. Betegnelsen "Det tredje riket" viste tilbake til de to foregående (tysk-romerske og keiserriket).

    Det er helt meningsløst å omtale en revolusjonær bevegelse som konservativ, helt uavhengig om du vil plassere dem på venstre eller høyre side. Det ga ingen mening på trettitallet, og gir enda mindre mening i dag hvor deres ønskede omveltning må bli enda større. 

    • Liker 2
  4. 16 hours ago, Jens Kr. Kirkebø said:

    Tja, vi kan ikke både klage på at norske data lagres i utlandet og samtidig si nei til etablering av datasentre. 

    Om du vil måle strømforbruk opp mot BNP eller antall arbeidsplasser er jeg redd det er aluminiumsverkene som ryker først...

    Populistene har aldri forstått at norsk aluminiumseksport alltid har vært primært krafteksport til svært lave priser. Vi har ingen bauksitt, og kompetansen fra starten av og i mange tiår etter var importert. 

  5. 1 hour ago, bshagen said:

    @farnol Slik jeg forstår det, som du sier det også, så er vel dette grunnen til at ppm øker, da det ikke er noe som tar opp overskuddet vi tilfører. Så argumentet som at "det er planteføde" osv er også irrelevant for økningen av Co2 i atmosfæren, da virker ikke ut som plantene greier å ta unna det vi slipper ut

    Jeg skrev brutto tilførsel, siden det er det eneste som gir påstanden om "97% naturlig" en slags mening, om enn bare som "misforståelse". Netto akkumulering i atmosfæren er lavere, rundt halvparten, på grunn av opptak i hav og økt plantevekst. Nå er opptaket i planter fortsatt en ekstern tilførsel til det korte karbonkretsløpet, og krever at biomassen fortsetter å øke. Blir klimaendringene alvorlige nok kan mye av dette slippes ut i atmosfæren igjen. Opptaket i hav vil også avhenge av havtemperaturen. Evnen til å ta opp CO2 avtar som kjent med temperatur. Dette siste er omtrent det eneste fornekterne fullt ut har forstått, der de med stor flid repeterer og repeterer sine beskrivelser av et system uten ekstern tilførsel av karbon. Det er kanskje den mest patetiske av alle fornekterstrategier. Ikke en gang oljeselskapene prøver seg på dette med seg selv som synlig avsender. De ville fremstå som idioter som ikke behersker grunnskolekjemi. 

    • Liker 1
    • Hjerte 1
  6. 7 hours ago, Vaniman said:

    Det er målt 0,04 % CO2 i atmosfæren. 97 % av dette igjen er naturlig CO2. 

    Andelen CO2 av fossil opprinnelse i atmosfæren er omtrent 34%. Tallet 97% naturlig kommer sannsynligvis fra en fornekterstrategi hvor man fremhever at nytt fossilt karbon utgjør 3% av den årlige brutto tilførslene til atmosfæren. Det er riktig, men også totalt irrelevant. Det fossile karbonet er en ekstra tilførsel av karbon som ikke har vært del av det korte karbonkretsløpet på mange millioner år, og akkumuleres over tid.

    Vi vet fra analyser av iskjerner at CO2-nivået i atmosfæren har vært relativt stabilt i tusener av år, det har vært balanse mellom utslipp fra naturlige kilder og opptak gjennom hovedsaklig fotosyntese. Forrykker du en slik balanse er det mengden ekstra tilført som betyr noe for virkningen på systemet, ikke den relative andelen. Om du har to nesten fulle kar, hvor det mangler 10 liter for å renne over, og det renner like mye ut som inn, 1000 liter per minutt i det ene karet og 10 liter per minutt i det andre, og du øker tilførselen med 5 liter per minutt, altså med henholdsvis 0,5% og 50%, renner begge karene over etter 2 minutter. 

    Fokuset på 0,04% CO2 i atmosfæren er en annen fornekterstragi. Også det er riktig, og like totalt irrelevant. Det er ikke promiller og prosenter som absorberer IR, men molekyler. Tørr luft består av 99,965% gasser som er transparente for IR. CO2 er den dominerende varige klimagassen i atmosfæren, og mengden har økt med nær 50% etter den industrielle revolusjonen. 

    • Liker 7
    • Innsiktsfullt 2
  7. 2 hours ago, the 3 X said:

    Foreslår at du begynner som kornbonde på Grønland, ettersom det er varmere i dag en det noen gang har vært før, i følge deg...

    forskning.no er en nettavis om norsk og internasjonal forskning. Nettavisen bringer nyheter og bakgrunnsstoff om alle fagfelt. Nettavisen ble i 2002 startet på initiativ fra Norges forskningsråd, og 12 forskningsinstitusjoner var med fra starten. Blant eierne er de fleste av landets universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter, i alt 80 institusjoner pr august 2021.

    I dag dyrkes det ikke korn på Grønland, for det var varmere på Grønland for 1000 år siden enn det er i dag. Kan dette være et bidrag i klimadebatten?

    Jeg har ikke uttalt meg om temperaturen på Grønland, og sitatet ditt sier ikke noe som helst om hvete. 

    • Innsiktsfullt 1
  8. On 9/3/2023 at 1:03 PM, Dubious said:

    Fikk bare fylt for 1090 kroner på Shell Klett.

    Pumpen stoppet på nøyaktig 1090 kroner.

    Har fylt for mer enn det med firmakort på samme pumpe. 

    Jeg opplever det samme på alle Shell-stasjoner, men vet fortsatt ikke om det er Shell eller kortet som er problemet. Jeg har rett og slett ikke fylt nok hos andre kjeder til å nå denne grensen. Er det noen som har erfart dette hos andre kjeder en Shell?

  9. 11 hours ago, sk0yern said:

    Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor det er sånn.
    Problemet var at det ikke var dette scenarioet som ble kommunisert til befolkningen når man bygde "utvekslingskabler", som vi jo alle ser at stort sett er eksportkabler. Når strømretningen en sjelden gang snur, så sitter vi fortsatt igjen med den dyreste strømmen.
    Vi skulle selge vår strøm dyrt til utlandet, og så importere billig vind/sol-kraft når det var overskudd der nede.
    Resultatet har blitt at vannkraften vår har blitt mye mer verdifull, så det gir ikke lenger mening i å selge den billig. Da skrur heller produsentene igjen krana, og venter til det blir vindstille og mørkt.

    Observasjonen er helt korrekt. "Arvesølvet" – magasinvannkraften – er blitt mer verdt, stikk motsatt av kraftpoulistenes babbel om å gi bort kraften til "tyskerne". 

    Kraftpopulistene på både høyre og venstre side i politikken vil redusere verdien og nasjonenes inntekter. Vi andre vil heller beholde de økte inntektene, men det er ikke alltid enighet mellom høyre- og venstresiden om fordelingen av inntekter og byrder mellom offentlige kraftprodusenter og private bedrifter og husholdninger. 

    • Liker 2
  10. 38 minutes ago, Dubious said:

    Tviler på at de har regnet med bekker som mulighet for vannkraft. 

    Demninger hindrer flom. 

    Går også an å lage vannkraft uten demninger. 

    Det finnes "takrenner" som tar inn bekker som er veldig små mye av året. 

    Elvekraft er like lite regulerbar som vindkraft, og gir i motsetning til vindkraft minst kraft om vinteren. Det er like viktig å forstå forskjellen på energi og effekt for all uregulerbar kraft, ikke bare vindkraft. 

    • Liker 3
  11. 9 hours ago, Dubious said:

    Norges totale teoretiske vannkraftpotensial er over 600 TWh hvis det hadde vært mulig å utnytte hvert eneste vannfall til kraftproduksjon. 

    Det innebærer å tørrlegge hver eneste bekk det er mulig å ta inn til et takrenneprosjekt, eller bruke direkte til småkraft. Det innebærer å endelig utrydde den mest utrydningstruede naturtypen vi har i Norge, rennende vann med et minimum produkt av fall og volum. Ikke minst betyr det neddemming av enorme arealer. I et neddemmet område utryddes all opprinnelig flora og fauna, naturødeleggelser i et omfang du bare finner på veier og oppstillingsplasser i en vindpark. 

    • Liker 3
    • Innsiktsfullt 3
  12. On 1/18/2023 at 4:38 PM, Jens Kr. Kirkebø said:

    Jeg håper virkelig ikke det, men at det heller blir dag for dag. Men blir det time for time dropper vi (og de fleste andre vil jeg tro) alt av tilpasninger for å bruke mer strøm på natten. Da er det minimalt å tjene på det, så ingen vits i å tilpasse seg lengre. Det vil nok øke strømprisene for alle på dagtid, siden forbruket da vil øke i den tiden med mest prispress. Prissignalet forsvinner rett og slett når strømstøtten fjerner 90% av det. Strømpris 70 øre eks. mva? Da koster strømmen 70 øre. Strømpris 170 øre eks. mva? Da koster strømmen 80 øre. Blir ikke mye incentiv av slik. 

    Støtten burde vært helt frakoblet forbruk, omtrent tilsvarende MDG sitt modell. Det ville vært langt mer sosialt treffsikkert. Forbrukerne med størst priselastisitet på både kort og lang sikt ville få de største insentivene til energiøkonomisering. Alle prissignaler i markedet ville være uendret, uten at det var noen mulighet til å tilpasse seg annet enn disse. 

    • Liker 2
  13. 5 hours ago, helsten2 said:

    Hvordan er dette mulig? Stemmer jo ikke med noen av "ekspert" forklaringene vi har blitt tutet fulle med ...

    +6C her jeg bor (Østlandet) ...

    Kapasiteten i kablene er ikke i nærheten av å dekke behovet, og det er prisingen av den dyreste kraften som bringer summen av produksjon og import i balanse med etterspørselen som setter prisen i spotområdet. Det er i dette tilfellet regulerbar vannkraft, hvor vannverdien settes høyt og vil fortsatt settes høyt fremover. Prinsippet er ikke annerledes enn når vi eksporterer. 

    • Innsiktsfullt 1
  14. 16 hours ago, Mannen med ljåen said:

    Norge har bygget nok vannkraft for eget forbruk. Vi kan ikke legge flere daler under vann, eller ødelegge store landområder med vindmøller. Det ødelegger uerstattelig natur, og vi trenger ikke mer strøm. Dette er for eksport til Tyskland.

    Vi får ikke lavere priser ved å bygge mer dyr havvindkraft. Det billigste og mest pålitelige er vår egen vannkraft, så lenge vi ikke eksporterer.

    Ideen at vi ikke behøver mer elektrisk kraft baserer seg på en forestilling om at vi kan fortsette å bruke like mye fossil energi i Norge. Er man klimafornekter er dette et naturlig standpunkt, men alle andre innser at vi får et stort kraftunderskudd innen får år om vi skal fase ut fossil energi uten å erstatte den med fossilfri energi. 

    • Liker 4
  15. 16 hours ago, Mannen med ljåen said:

    Vi kunne eksportert mindre, så hadde vi hatt nok vann i magasinene. Vi har også mer enn nok vindmøller.

    Vi kan ikke eksportere hvis vi har for lite vann i magasinene.

    En teoretisk mulighet for rasjonering av strøm for smelteverk hvert tiende år er bedre enn den nåværende situasjonen, som er garantert nedleggelse og utbredt fattigdom.

    Importen på kalde vinterdager dreier seg om mangel på effekt. Da hjelper det ikke med fulle vannmagasiner. 

    • Liker 2
    • Innsiktsfullt 1
  16. 21 hours ago, Inspector said:

    Dette er hva norske samfunnsøkonomer forsøkte å overbevise oss med for bare ett år siden https://www.faktisk.no/artikler/z2mk8/stromprisen-er-ikke-hoy-pa-grunn-av-acer

    Fortsatt genierklæring av ACER og å ensidig skylde på Russlands manglende gasslevering, fremstår nå som et narrativ..

    Når det snart er lønnsomt å kjøpe dieselaggregat og produsere sin egen strøm, har strømmarkedet virkelig avslørt sin agenda; prisene skal opp og forbrukerne må stramme inn…..

    Er det virkelig noen som kaster bort tid på å genierklære ACER? Det er vanskelig å forstå hvorfor noen skulle gjøre det, ACER har ingen som helst innflytelse på kraftprisene.

    Om ikke Russland hadde strupet gasstilførslene til Europa, ville tiltaket når nedbøren uteble være å importere kraft for rundt 70-100 øre/kWh. Vi ville utvilsomt syntes det også var ekstremt dyrt, men mye bedre enn alternativene. 

    • Liker 2
  17. 19 hours ago, Inspector said:

    Det norske kraftsystemet var inntil nylig robust, stabilt og forutsigbart. Det var fordelaktig for næringsliv,miljø og menigmann.

    I dag er dette helt prisgitt eksterne faktorer. Og noen vil fortsatt ha det til at dette er fint og flott for deg og meg……

    Jeg hørte ingen klage over eksterne faktorer i noen av de årene vi har vært avhengige av import, ikke bare for å holde prisene nede, men til og med for å unngå rasjonering. 

    • Liker 1
  18. 9 hours ago, J-Å said:

    Det spørs om stansing av turbinene gir sikkerhet nok mot iskast. Det står jo advarsler ved radiomaster også. Samene får heller få disponere noen pansrede beltevogner.  

    Eventuelt legge seg på et reintall hvor de ikke må kjøre ut fôr hele vinteren. Dette dreier seg uansett ikke om seriøs næring. Driften er bare en identitetsmarkør. I tilfellet Fosen var gjennomsnittlig kjøttinntekt per utøver de siste fem årene før utbyggingen 17000 kr. 

×
×
  • Opprett ny...