per777

Kva forkynnelse® hører dykk på ? Eg synst dette er bra forkynnelse ! http://forkynn.no/andersen.html

https://www.google.no/amp/no.newsner.com/kvinnen-dor-pa-sykehuset-det-skjulte-kameraet-fanger-noe-som-gir-meg-frysninger/handle-om/nyheter/amp

Maria hadde ikke google, da. Men jeg tror det er viktig for din egen del at du leser bibelen (ref: sennepsfrøet), for min del går ivertfall kristenlivet mye ut på det. Bli kvitt plageånder og depresjon ved å ta tanker til fange, osv.

 

Jepp! Takk for gode råd!

tenker på bibeltekstene .... selve boka! jeg har brent meg på å høre for mye på andre. les heller bibelen, og la bibelen "snakke" til deg. et lite kapittel eller en salme pr dag. du kan såklart marathonlese og, men jeg har gjort det der til en vane... lurer jeg på noe, bruker jeg google.

 

Jepp, sant! Som Maria gjorde!

slapp av og les bibelen først og fremst, andre er greit nok som guider men jeg har ivertfall erfart at mye er villedende iht bibelen. sier sikkert feil ting sjøl og fordi jeg repeterer feil andre har gitt meg, så bruk bibelen og ikke hør så mye på andre, er mitt råd. Akkurat nå er jeg usikker på min vei framover, antar jeg fortsetter i menigheten jeg var i men i et litt roligere tempo og leser mer på egenhånd.

 

Jepp, prøva det med Guds Ord. Hører masse på taler frå 80 tallet med Øivind Andersen. Det går i Guds Ord, Jesu person og Hans stedfortredergjerning

TS. Et bra innlegg dette. Passende i vår tid.

 

Det er jo verdt å merke seg hva slags svar du får.

?

Vi vet at alt det loven sier, er sagt til dem som har loven, for at hver munn skal tie og hele verden stå skyldig for Gud. 20 For ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever. Ved loven lærer vi synden å kjenne. (Rom. 3) ... Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uavhengig av loven. 22 Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror. Her er det ingen forskjell, 23 for alle har syndet og mangler Guds herlighet. 24 Men ufortjent og av hans nåde blir de kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus. (Rom. 3) ... Det som var umulig for loven, siden den sto maktesløs fordi vi er av kjøtt og blod, det gjorde Gud. Han sendte sin egen Sønn som syndoffer, i samme slags kjøtt og blod som syndige mennesker har, og holdt dom over synden i oss. (Rom. 8) ... Men vi vet at ikke noe menneske blir rettferdig for Gud ved gjerninger som loven krever, bare ved troen på Jesus Kristus. Derfor satte også vi vår lit til Kristus Jesus, så vi skulle bli kjent rettferdige ved troen på Kristus og ikke ved lovgjerninger. For ikke noe menneske blir rettferdig ved lovgjerninger. (Gal. 2) ... Men de som holder seg til lovgjerninger, er under forbannelse. For det står skrevet: Forbannet er hver den som ikke holder fast ved alt som står i lovboken, og gjør det den sier. 11 Og det er klart at ingen blir rettferdig for Gud ved loven, for det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro. 12 Loven spør ikke etter tro, men sier: Den som lever etter budene, skal ha liv ved dem. 13 Men Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse da han kom under forbannelse for vår skyld. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre. 14 Slik skulle Abrahams velsignelse komme til folkeslagene i Kristus Jesus, så vi ved troen skulle få Ånden som det var gitt løfte om. (Gal. 3) ... Dere som vil bli rettferdige ved loven, er skilt fra Kristus; dere er falt ut av nåden. (Gal. 5) ... For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker. 17 For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro. (Rom. 1) ... For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft. (1.Kor. 1) ... Han var i Guds skikkelse

og så det ikke som et rov

å være Gud lik,

 

7 men ga avkall på sitt eget,

tok på seg tjenerskikkelse

og ble mennesker lik.

 

Da han sto fram som menneske,

 

8 fornedret han seg selv

og ble lydig til døden, ja, døden på korset. (Fil. 2) ... Han er den usynlige Guds bilde,

den førstefødte før alt det skapte.

 

16 For i ham er alt blitt skapt,

i himmelen og på jorden,

det synlige og det usynlige,

troner og herskere,

makter og åndskrefter –

alt er skapt ved ham og til ham.

 

17 Han er før alt,

og i ham blir alt holdt sammen.

 

18 Han er hodet for kroppen, som er kirken.

Han er opphavet,

den førstefødte fra de døde,

så han i ett og alt kan være den fremste.

 

19 For i ham ville Gud la hele sin fylde ta bolig,

 

20 og ved ham ville Gud forsone alt med seg selv,

det som er på jorden, og det som er i himmelen,

da han skapte fred ved hans blod på korset. (Kol. 1) ... Gjeldsbrevet mot oss slettet han, det som var skrevet med lovbud; han tok det bort fra oss da han naglet det til korset. 15 Han kledde maktene og åndskreftene nakne og stilte dem fram til spott og spe da han viste seg som seierherre over dem på korset. (Kol. 2) ... Men nå, i Kristus Jesus, er dere som var langt borte, kommet nær på grunn av Kristi blod. (Ef. 2) ... Dere vet at det ikke var med forgjengelige ting som sølv eller gull

dere ble kjøpt fri fra det tomme livet dere overtok fra fedrene,

 

19 det var med Kristi dyrebare blod,

blodet av et lam uten feil og lyte. (1.Pet. 1)

 

 

til hjortesvin

 

25 Rettferdige Far, verden kjenner deg ikke. Men jeg kjenner deg og disse vet nå at du har sendt meg. 26 Jeg har gjort ditt navn ( Jehova ) kjent for dem og skal fortsatt gjøre det for at den kjærlighet du har harr til meg, kan være i dem og jeg selv kan være i dem.

Det var en mann som het Nikodemus. Han var fariseer og en av jødenes rådsherrer. 2 Han kom til Jesus om natten og sa: «Rabbi, vi vet at du er en lærer som er kommet fra Gud. For ingen kan gjøre de tegnene du gjør, uten at Gud er med ham.» 3 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike.» 4 «Hvordan kan en som er gammel, bli født?» sa Nikodemus. «Kan noen komme inn i mors liv igjen og bli født for andre gang?» 5 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike. 6 Det som er født av kjøtt, er kjøtt, men det som er født av Ånden, er ånd. 7 Undre deg ikke over at jeg sa til deg: ‘Dere må bli født på ny.’ 8 Vinden blåser dit den vil, du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden.» 9 «Hvordan kan dette skje?» spurte Nikodemus. 10 Jesus svarte: «Du er en lærer for Israel og vet ikke det? 11 Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Vi taler om det vi vet og vitner om det vi har sett, men dere tar ikke imot vårt vitneutsagn. 12 Hvis dere ikke tror når jeg taler til dere om det jordiske, hvordan kan dere da tro når jeg taler om det himmelske? 13 Ingen annen er steget opp til himmelen enn han som er steget ned fra himmelen: Menneskesønnen, *som er i himmelen•. 14 Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, 15 for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. 16 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. 17 Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. 18 Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn. 19 Og dette er dommen: Lyset er kommet til verden, men menneskene elsket mørket høyere enn lyset fordi deres gjerninger var onde. 20 For den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli avslørt. 21 Men den som følger sannheten, kommer til lyset, så det skal bli klart at hans gjerninger er gjort i Gud.» (Joh. 3)

Du kan se og lese at Jesus er ikke Gud men Guds sønn

 

Joh 17: 3 : ( Jesus sa i bønn til sin Far) Dette er det evige liv at de kjenner deg, den eneste sanne Gud og ham du har utsendt, Jesus Kristus.

1I begynnelsen var Ordet.

Ordet var hos Gud,

og Ordet var Gud.

 

2 Han var i begynnelsen hos Gud.

 

3 Alt er blitt til ved ham,

uten ham er ikke noe blitt til.

 

Det som ble til

4 i ham, var liv,

og livet var menneskenes lys.

 

5 Lyset skinner i mørket,

og mørket har ikke overvunnet det.

 

6 Et menneske sto fram, utsendt av Gud. Navnet hans var Johannes. 7 Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham. 8 Selv var han ikke lyset, men han skulle vitne om lyset.

 

9 Det sanne lys,

som lyser for hvert menneske,

kom nå til verden.

 

10 Han var i verden,

og verden er blitt til ved ham,

men verden kjente ham ikke.

 

11 Han kom til sitt eget,

og hans egne tok ikke imot ham.

 

12 Men alle som tok imot ham,

dem ga han rett til å bli Guds barn,

de som tror på hans navn.

 

13 De er ikke født av kjøtt og blod,

ikke av menneskers vilje

og ikke av manns vilje,

men av Gud.

 

14 Og Ordet ble menneske

og tok bolig iblant oss,

og vi så hans herlighet,

en herlighet som den enbårne Sønn

har fra sin Far,

full av nåde og sannhet.

 

15 Johannes vitner om ham og roper ut: «Det var om ham jeg sa: Han som kommer etter meg, er kommet før meg, for han var til før meg.»

 

16 Av hans fylde har vi alle fått,

nåde over nåde.

 

17 For loven ble gitt ved Moses,

nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.

 

18 Ingen har noen gang sett Gud,

men den enbårne, som er Gud,

og som er i Fars favn,

han har vist oss hvem han er. (Joh. 1) ... Han var i Guds skikkelse

og så det ikke som et rov

å være Gud lik,

 

7 men ga avkall på sitt eget,

tok på seg tjenerskikkelse

og ble mennesker lik.

 

Da han sto fram som menneske,

 

8 fornedret han seg selv

og ble lydig til døden, ja, døden på korset.

 

9 Derfor har også Gud

opphøyd ham til det høyeste

og gitt ham navnet over alle navn.

 

10 I Jesu navn skal derfor

hvert kne bøye seg,

i himmelen, på jorden og under jorden,

 

11 og hver tunge skal bekjenne

at Jesus Kristus er Herre,

til Gud Faders ære! (Fil. 2) ... Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?» 6 Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg. 7 Har dere kjent meg, skal dere også kjenne min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.»

8 Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.» 9 Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge? Den som har sett meg, har sett Far. Hvordan kan du da si: ‘Vis oss Far’? 10 Tror du ikke at jeg er i Far og Far i meg? De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv: Far er i meg og gjør sine gjerninger.11 Tro meg: Jeg er i Far og Far i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld. (Joh. 14) ... Gud sa: «La oss lage mennesker i vårt bilde, så de ligner oss! De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden.» 27 Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, som mann og kvinne skapte han dem. 28 Gud velsignet dem og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over alle dyr som det kryr av på jorden.» (1.Mos. 1) ... Den som har Sønnen, har livet, men den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet. (1.Joh. 5) ?

til hjortesvin

 

25 Rettferdige Far, verden kjenner deg ikke. Men jeg kjenner deg og disse vet nå at du har sendt meg. 26 Jeg har gjort ditt navn ( Jehova ) kjent for dem og skal fortsatt gjøre det for at den kjærlighet du har harr til meg, kan være i dem og jeg selv kan være i dem.

Det var en mann som het Nikodemus. Han var fariseer og en av jødenes rådsherrer. 2 Han kom til Jesus om natten og sa: «Rabbi, vi vet at du er en lærer som er kommet fra Gud. For ingen kan gjøre de tegnene du gjør, uten at Gud er med ham.» 3 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike.» 4 «Hvordan kan en som er gammel, bli født?» sa Nikodemus. «Kan noen komme inn i mors liv igjen og bli født for andre gang?» 5 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike. 6 Det som er født av kjøtt, er kjøtt, men det som er født av Ånden, er ånd. 7 Undre deg ikke over at jeg sa til deg: ‘Dere må bli født på ny.’ 8 Vinden blåser dit den vil, du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden.» 9 «Hvordan kan dette skje?» spurte Nikodemus. 10 Jesus svarte: «Du er en lærer for Israel og vet ikke det? 11 Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Vi taler om det vi vet og vitner om det vi har sett, men dere tar ikke imot vårt vitneutsagn. 12 Hvis dere ikke tror når jeg taler til dere om det jordiske, hvordan kan dere da tro når jeg taler om det himmelske? 13 Ingen annen er steget opp til himmelen enn han som er steget ned fra himmelen: Menneskesønnen, *som er i himmelen•. 14 Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, 15 for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. 16 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. 17 Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. 18 Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn. 19 Og dette er dommen: Lyset er kommet til verden, men menneskene elsket mørket høyere enn lyset fordi deres gjerninger var onde. 20 For den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli avslørt. 21 Men den som følger sannheten, kommer til lyset, så det skal bli klart at hans gjerninger er gjort i Gud.» (Joh. 3) ?

I Joh 4: 24 får vi denne opplysningen om ham: Gud er ånd og de som tilber ham, bør tilbe i ånd og sannhet. Jehova er ånd og derfor er han og vil alltid være, usynlig for menneskeøyne. Han sa til Moses: Du kan ikke se mitt åsyn for intet (ingen ) menneske kan se meg og leve. ( 2.Mos 33:20 )

For Guds ansikt, han som gir alle ting liv, og for Kristus Jesus, han som vitnet og bar fram den gode bekjennelsen for Pontius Pilatus, pålegger jeg deg: 14 Ta vare på oppdraget og hold det rent, så du ikke kan anklages for noe, helt til vår Herre Jesus Kristus kommer. 15 Det skal han la oss oppleve når tiden er inne,

han, den salige og eneste hersker,

kongenes konge og herrenes herre,

 

16 den eneste som er udødelig,

som bor i et lys dit ingen kan komme,

han som intet menneske har sett

og ingen kan se.

Ham tilhører ære og evig makt! Amen. (1.Tim. 6) ... Jesus sier til henne: «Tro meg, kvinne, den time kommer da det verken er på dette fjellet eller i Jerusalem dere skal tilbe Far. 22 Dere tilber det dere ikke kjenner, men vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene. 23 Men den time kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Far ha. 24 Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.» 25 «Jeg vet at Messias kommer», sier kvinnen – Messias er det samme som Kristus – «og når han kommer, skal han fortelle oss alt.» 26 Jesus sier til henne: «Det er jeg, jeg som snakker med deg.» (Joh. 4) ... Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge? Den som har sett meg, har sett Far. (Joh. 14) ... Han er den usynlige Guds bilde,

den førstefødte før alt det skapte.

 

16 For i ham er alt blitt skapt,

i himmelen og på jorden,

det synlige og det usynlige,

troner og herskere,

makter og åndskrefter –

alt er skapt ved ham og til ham.

 

17 Han er før alt,

og i ham blir alt holdt sammen.

 

18 Han er hodet for kroppen, som er kirken.

Han er opphavet,

den førstefødte fra de døde,

så han i ett og alt kan være den fremste.

 

19 For i ham ville Gud la hele sin fylde ta bolig,

 

20 og ved ham ville Gud forsone alt med seg selv,

det som er på jorden, og det som er i himmelen,

da han skapte fred ved hans blod på korset.

21 Også dere var en gang fremmede og fiender av Gud i sinn og tanke med de onde gjerningene deres. 22 Men nå har han forsonet dere med seg, da Kristus led døden i sin kropp av kjøtt og blod. Hellige, uten feil og uangripelige ville han føre dere fram for seg. 23 Dere må bare bli stående i troen, grunnfestet og stødige, uten å la dere rive bort fra håpet som evangeliet gir. Og evangeliet har dere hørt, for det er blitt forkynt for alle skapninger under himmelen, og jeg, Paulus, er blitt en tjener for det. (Kol. 1) ... Far, timen er kommet. Herliggjør din Sønn, så Sønnen kan herliggjøre deg. 2 For du har gitt ham makt over alle mennesker, for at han skal gi evig liv til alle som du har gitt ham. 3 Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har sendt, Jesus Kristus. 4 Jeg herliggjorde deg på jorden da jeg fullførte den gjerning du ga meg å gjøre. 5 Far, gi meg nå din herlighet, den herligheten som jeg hadde hos deg før verden ble til.

6 Jeg har åpenbart ditt navn for de mennesker du ga meg fra verden. De var dine, og du ga meg dem, og de har holdt fast på ditt ord. 7 Nå vet de at alt som du har gitt meg, er fra deg. 8 For jeg har gitt dem de ord du ga meg, og de har tatt imot dem. Nå vet de i sannhet at jeg er gått ut fra deg, og de har trodd at du har sendt meg.

9 Jeg ber for dem. Jeg ber ikke for verden, men for dem som du har gitt meg, for de er dine. 10 Alt mitt er ditt, og det som er ditt, er mitt, og jeg er blitt herliggjort gjennom dem. 11 Jeg blir ikke lenger i verden, men de er i verden, og jeg går til deg. Hellige Far, bevar dem i ditt navn, det navnet du har gitt meg, så de kan være ett, slik som vi er ett. 12 Da jeg var hos dem, bevarte jeg dem i ditt navn, det navnet du har gitt meg. Jeg passet på dem, og ingen av dem gikk fortapt unntatt fortapelsens sønn, så Skriften skulle bli oppfylt. 13 Nå kommer jeg til deg. Men dette sier jeg mens jeg ennå er i verden, for at de kan eie min glede i fullt mål. 14 Jeg har gitt dem ditt ord. Men verden har lagt dem for hat, for de er ikke av verden, slik heller ikke jeg er av verden. 15 Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde. 16 De er ikke av verden, slik jeg ikke er av verden. 17 Hellige dem i sannheten, ditt ord er sannhet. 18 Som du har sendt meg til verden, har jeg sendt dem til verden. 19 Jeg helliger meg for dem, så også de skal helliges i sannheten.

20 Jeg ber ikke bare for dem, men også for dem som gjennom deres ord kommer til tro på meg. 21 Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg. 22 Den herligheten du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, slik vi er ett: 23 jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett. Da skal verden skjønne at du har sendt meg, og at du elsker dem slik du har elsket meg. 24 Far, du har gitt meg dem, og jeg vil at de skal være der jeg er, så de får se min herlighet, den du har gitt meg fordi du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt. 25 Rettferdige Far, verden kjenner deg ikke. Men jeg kjenner deg, og disse vet nå at du har sendt meg. 26 Jeg har gjort ditt navn kjent for dem og skal fortsatt gjøre det, for at den kjærlighet du har hatt til meg, kan være i dem og jeg selv kan være i dem.» (Joh. 17) ?

Da Jesus levde som menneske, bar han fram bønner og nødrop, med høye skrik og tårer, til ham ( Jehova ) som kunne frelse ham fra døden og han ble bønnhørt fordi han var gudfryktig.

 

Det var ikke Guds hensikt at Jesus skulle bli ydmykt for evig ved å være et kjødelig menneske for evig, for da Jesus hadde ofret sitt fullkomme menneskeliv, reiste Jehova den allmektige ham opp opp igjen til udødelig himmelsk liv som en herlig åndskapning. Han opphøyde ham over alle engler og alle andre deler av Guds universelle organisasjon, til å bli den høyeste nest etter ham selv, den høyeste Gud.

Men nå er jo Kristus stått opp fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet inn. 21 Fordi døden kom ved et menneske, er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske. 22 For slik alle dør på grunn av Adam, skal alle få liv ved Kristus. 23 Men hver i sin tur: Kristus er førstegrøden. Deretter, ved hans gjenkomst, følger de som hører Kristus til. 24 Så kommer slutten, når han overgir sin kongsmakt til Gud, sin Far, etter at han har tilintetgjort alle makter, myndigheter og krefter. 25 For han skal være konge helt til Gud har lagt alle fiender under hans føtter. 26 Den siste fienden som blir tilintetgjort, er døden. 27 For alt la han under hans føtter. Når det står alt, er det klart at Gud er unntatt. Det er jo Gud som legger alt under ham. 28 Men når alt er underlagt ham, skal også Sønnen selv underordne seg Gud, som har lagt alt under ham, og Gud skal være alt i alle. (1.Kor. 15) ... Og det finnes himmelske kropper og jordiske kropper; de himmelske har én glans, de jordiske en annen. 41 Én glans har solen, en annen har månen og en annen igjen har stjernene. Ja, én stjerne skiller seg fra en annen i glans.

42 Slik er det også med de dødes oppstandelse. Det blir sådd i forgjengelighet, det står opp i uforgjengelighet. 43 Det blir sådd i vanære, det står opp i herlig glans. Det blir sådd i svakhet, det står opp i kraft. 44 Det blir sådd en kropp som hadde sjel, det står opp en åndelig kropp.

Om det finnes en kropp med sjel, finnes det også en åndelig kropp. For slik står det skrevet: 45 Det første mennesket, Adam, ble en levende sjel. Den siste Adam ble en ånd som gir liv. 46 Det åndelige var altså ikke det første, men det sjelelige. Deretter kom det åndelige. 47 Det første mennesket var fra jorden og skapt av jord, det andre mennesket er fra himmelen. 48 Slik det første jordiske mennesket var, slik er også de andre jordiske. Og slik den himmelske er, slik skal også de himmelske være. 49 På samme måte som vi har båret det jordiske menneskets bilde, skal vi også bære den himmelskes bilde. 50 Men det sier jeg, søsken: Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike, og det forgjengelige skal ikke arve uforgjengelighet.

51 Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle forvandles, 52 brått, på et øyeblikk, ved det siste basunstøt. For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet. 53 For det forgjengelige må bli kledd i uforgjengelighet, og det dødelige må bli kledd i udødelighet. 54 Og når dette forgjengelige er kledd i uforgjengelighet og dette dødelige er kledd i udødelighet, da oppfylles det som står skrevet:

Døden er oppslukt, seieren vunnet.

 

55 Død, hvor er din brodd?

Død, hvor er din seier?

56 Dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven. 57 Men Gud være takk som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus! (1.Kor. 15) ?

 

 

18 ingen har noen gang sett Gud

 

Men mange har jo sett Jesus

Gud Fader

På den tredje dagen han lå døden i graven, reiste hans udødelig Fader, Jehova Gud, ham opp fra døden, ikke som en menneskelig Sønn, men som en mektig, udødelig, åndelig Sønn, med all makt i himmel og på jord nest etter den høyeste Gud selv.

Vi ble begravet med ham da vi ble døpt med denne dåpen til døden. Og som Kristus ble reist opp fra de døde ved sin Fars herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv. 5 Har vi vokst sammen med Kristus i en død som er lik hans, skal vi være ett med ham i en oppstandelse som er lik hans. 6 Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham, for at den kroppen som er underlagt synden, skulle tilintetgjøres og vi ikke lenger skulle være slaver under synden. 7 For den som er død, er befridd fra synden. 8 Er vi døde med Kristus, tror vi at vi også skal leve med ham. 9 Vi vet jo at når Kristus er oppreist fra de døde, så dør han ikke mer; døden har ikke lenger makt over ham. 10 For døden han døde, den døde han for synden, én gang for alle, men livet han lever, det lever han for Gud. 11 På samme måte skal dere regne dere som døde for synden, men som levende for Gud i Kristus Jesus. (Rom. 6) ... Men vi vet at ikke noe menneske blir rettferdig for Gud ved gjerninger som loven krever, bare ved troen på Jesus Kristus. Derfor satte også vi vår lit til Kristus Jesus, så vi skulle bli kjent rettferdige ved troen på Kristus og ikke ved lovgjerninger. For ikke noe menneske blir rettferdig ved lovgjerninger. (Gal. 2) ... Da Jesus levde som menneske, bar han fram bønner og nødrop, med høye skrik og tårer, til ham som kunne frelse ham fra døden, og han ble bønnhørt fordi han var gudfryktig. (Heb. 5) ... Ingen annen er steget opp til himmelen enn han som er steget ned fra himmelen: Menneskesønnen, som er i himmelen. (Joh. 3) ... Og dette er vitnesbyrdet: Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i hans Sønn. 12 Den som har Sønnen, har livet, men den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet. (1.Joh. 5) ?

18 ingen har noen gang sett Gud

 

Men mange har jo sett Jesus

Gud Fader ?

 

Og ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart blant oss,

at Gud sendte sin enbårne Sønn til verden

for at vi skulle leve ved ham.

 

10 Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud,

men at han har elsket oss

og sendt sin Sønn til soning for våre synder. (1.Joh. 4) ... For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. (Joh. 3) ... Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. (Rom. 5)

Gud sendte sin enbårne Sønn....

 

Hva er navnet på Gud ? Bibelen Guds ord kaller Satan denne verdens gud. ( 2. kor 4:4 )

Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd er eit vesen og samtidig 3 personar. ... I begynnelsen var Ordet.

Ordet var hos Gud,

og Ordet var Gud.

 

2 Han var i begynnelsen hos Gud.

 

3 Alt er blitt til ved ham,

uten ham er ikke noe blitt til.

 

Det som ble til

4 i ham, var liv,

og livet var menneskenes lys.

 

5 Lyset skinner i mørket,

og mørket har ikke overvunnet det.

 

6 Et menneske sto fram, utsendt av Gud. Navnet hans var Johannes. 7 Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham. 8 Selv var han ikke lyset, men han skulle vitne om lyset.

 

9 Det sanne lys,

som lyser for hvert menneske,

kom nå til verden.

 

10 Han var i verden,

og verden er blitt til ved ham,

men verden kjente ham ikke.

 

11 Han kom til sitt eget,

og hans egne tok ikke imot ham.

 

12 Men alle som tok imot ham,

dem ga han rett til å bli Guds barn,

de som tror på hans navn.

 

13 De er ikke født av kjøtt og blod,

ikke av menneskers vilje

og ikke av manns vilje,

men av Gud.

 

14 Og Ordet ble menneske

og tok bolig iblant oss,

og vi så hans herlighet,

en herlighet som den enbårne Sønn

har fra sin Far,

full av nåde og sannhet.

 

15 Johannes vitner om ham og roper ut: «Det var om ham jeg sa: Han som kommer etter meg, er kommet før meg, for han var til før meg.»

 

16 Av hans fylde har vi alle fått,

nåde over nåde.

 

17 For loven ble gitt ved Moses,

nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.

 

18 Ingen har noen gang sett Gud,

men den enbårne, som er Gud,

og som er i Fars favn,

han har vist oss hvem han er. (Joh. 1) ... I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.

2 Jorden var øde og tom, mørke lå over dypet, og Guds ånd svevde over vannet. 3 Da sa Gud: «Det skal bli lys!» Og det ble lys. (1.Mos. 1) ... Gud sa: «La oss lage mennesker i vårt bilde, så de ligner oss! De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden.» 27 Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, som mann og kvinne skapte han dem. (1.Mos. 1) ... Han var i Guds skikkelse

og så det ikke som et rov

å være Gud lik,

 

7 men ga avkall på sitt eget,

tok på seg tjenerskikkelse

og ble mennesker lik.

 

Da han sto fram som menneske,

 

8 fornedret han seg selv

og ble lydig til døden, ja, døden på korset.

 

9 Derfor har også Gud

opphøyd ham til det høyeste

og gitt ham navnet over alle navn.

 

10 I Jesu navn skal derfor

hvert kne bøye seg,

i himmelen, på jorden og under jorden,

 

11 og hver tunge skal bekjenne

at Jesus Kristus er Herre,

til Gud Faders ære! (Fil. 2) ... Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?» 6 Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg. 7 Har dere kjent meg, skal dere også kjenne min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.»

8 Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.» 9 Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge? Den som har sett meg, har sett Far. Hvordan kan du da si: ‘Vis oss Far’? 10 Tror du ikke at jeg er i Far og Far i meg? De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv: Far er i meg og gjør sine gjerninger. 11 Tro meg: Jeg er i Far og Far i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld. (Joh. 14) ... Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. 19 Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. (Matt. 28) ... For denne verdens gud har blindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset som stråler fram fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde. (2.Kor. 4) ... Men jeg sier dere sannheten: Det er det beste for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke Talsmannen til dere. Men går jeg bort, kan jeg sende ham til dere. 8 Og når han kommer, skal han gå i rette med verden og vise den hva synd er, hva rettferdighet er, og hva dom er: 9 Synden er at de ikke tror på meg. 10 Rettferdigheten er at jeg går til Far, og dere ser meg ikke lenger. 11 Dommen er at denne verdens fyrste er dømt.

12 Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. 13 Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og gjøre kjent for dere det som skal komme. 14 Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere. 15 Alt det som min Far har, er mitt. Derfor sa jeg at han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere. (Joh. 16)

Men du har ingen tanker, meninger og poenger om det du har kopiert fra bibelen og limt inn her?

Eg trur på bibelen som Guds Ord. Og trur derfor på profetiene. Kanskje det er andre som trur på bibelen og har noko kommentarer eller lys over noko av det som står der. Osv. ?

Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som holder sannheten nede i urett. 19 For det en kan vite om Gud, ligger åpent foran dem; Gud har selv lagt det åpent fram. 20 Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har de fra verdens skapelse av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning. 21 De kjente Gud, men likevel lovpriste og takket de ham ikke som Gud. Med sine tanker endte de i tomhet, og deres uforstandige hjerter ble formørket. 22 De påsto at de var kloke, men de endte i dårskap. 23 De byttet ut den uforgjengelige Guds herlighet med bilder av forgjengelige mennesker, fugler, firbeinte dyr og krypdyr.

24 De fulgte sitt hjertes lyster, derfor overga Gud dem til urenhet slik at de vanæret kroppen sin med hverandre. 25 De byttet ut Guds sannhet med løgn og tilba og dyrket det skapte i stedet for Skaperen, han som er velsignet i evighet. Amen. 26 Derfor overga Gud dem til skammelige lidenskaper. Kvinnene deres byttet ut det naturlige samliv med det unaturlige. 27 På samme måte sluttet mennene å ha naturlig samliv med kvinner og brant i begjær etter hverandre. Menn drev utukt med menn, og de måtte selv ta straffen for sin villfarelse.

28 De brydde seg ikke om å kjenne Gud, derfor overga Gud dem til en sviktende dømmekraft, så de gjør slikt som ikke sømmer seg. 29 De er fulle av all slags urett, umoral, grådighet og ondskap, fulle av misunnelse, mordlyst, strid, svik og falskhet. De farer med sladder 30 og baktalelse, hater Gud, bruker vold, er overmodige og brautende, de pønsker ut ondskap og er ulydige mot foreldrene, 31 de er uforstandige, upålitelige, ukjærlige og ubarmhjertige. 32 De vet hva Guds lov sier, at de som gjør slikt, fortjener å dø. Men ikke bare gjør de dette selv; de roser også andre som gjør det. (Rom. 1) ... Hva så? Har vi jøder noe fortrinn? Nei, på ingen måte! Vi har jo allerede anklaget både jøder og grekere for at de alle er under synden. 10 For det står skrevet:

Det finnes ikke én som er rettferdig,

ikke en eneste.

 

11 Det finnes ikke én som forstår,

ikke én som søker Gud.

 

12 Alle er kommet på avveier,

alle er fordervet.

Det finnes ikke én som gjør det gode,

ikke en eneste.

 

13 Strupen deres er en åpen grav,

på tungen har de svik,

under leppene ormegift,

 

14 munnen er full av forbannelse og bitterhet.

 

15 De er raske på foten når de vil utøse blod,

 

16 der de ferdes, er det ødeleggelse og elendighet.

 

17 Fredens vei kjenner de ikke.

 

18 Frykt for Gud har de ikke for øye.

19 Vi vet at alt det loven sier, er sagt til dem som har loven, for at hver munn skal tie og hele verden stå skyldig for Gud. 20 For ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever. Ved loven lærer vi synden å kjenne.

Rettferdighet ved troen

21 Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uavhengig av loven. 22 Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror. Her er det ingen forskjell, 23 for alle har syndet og mangler Guds herlighet. 24 Men ufortjent og av hans nåde blir de kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus. 25 Ham har Gud stilt synlig fram for at han ved sitt blod skulle være soningsstedet for dem som tror. Slik viste Gud sin rettferdighet. For han hadde tidligere i tålmodighet holdt tilbake straffen for de synder som var begått. 26 Men i vår tid ville han vise sin rettferdighet, både at han selv er rettferdig, og at han kjenner den rettferdig som tror på Jesus. 27 Hva har vi da å være stolte av? Ingenting! Hvilken lov sier det? Gjerningenes lov? Nei, troens lov. 28 For vi hevder at mennesket blir rettferdig ved tro, uten lovgjerninger. 29 Er vel Gud bare jødenes Gud? Er han ikke også Gud for andre folkeslag? Jo, også for dem. 30 For Gud er én, han som rettferdiggjør omskårne av tro og uomskårne ved samme tro. 31 Opphever vi da loven ved troen? Slett ikke! Vi stadfester loven. (Rom. 3)

Og ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart blant oss,

at Gud sendte sin enbårne Sønn til verden

for at vi skulle leve ved ham.

 

10 Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud,

men at han har elsket oss

og sendt sin Sønn til soning for våre synder. (1.Joh. 4) ... For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. (Joh. 3) ... Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. (Rom. 5)

Bibelske profetier... Da han satt på Oljeberget og disiplene var alene med ham, kom de og spurte: «Si oss: Når skal dette skje, og hva er tegnet på ditt komme og verdens ende?»

4 Jesus tok til orde og sa: «Pass på at ikke noen fører dere vill! 5 For mange skal komme i mitt navn og si: ‘Jeg er Messias!’ Og de skal villede mange. 6 Dere skal høre om kriger, og det skal gå rykter om krig. Se da til at dere ikke lar dere skremme! For dette må skje, men ennå er ikke enden kommet. 7 Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike, og det skal være hungersnød og jordskjelv mange steder. 8 Men alt dette er bare begynnelsen på fødselsriene.

9 Da skal de utlevere dere til forfølgelse og slå dere i hjel; ja, dere skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld. 10 Da skal mange falle fra, og de skal angi hverandre og hate hverandre. 11 Mange falske profeter skal stå fram og føre mange vill. 12 Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste. 13 Men den som holder ut til enden, skal bli frelst. 14 Og dette evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.

Den store trengsel

15 Når dere ser at det motbydelige som ødelegger, det som profeten Daniel har talt om, står på hellig sted – la den som leser opp, tyde det! 16 – da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene. 17 Den som er på taket, må ikke gå ned for å ta med seg noe i huset, 18 og den som er ute på markene, må ikke vende hjem for å hente kappen sin. 19 Ve dem som venter barn og dem som gir bryst i de dager! 20 Men be om at dere slipper å flykte om vinteren eller på sabbaten. 21 For da skal det komme en trengselstid så stor som det aldri har vært fra verdens begynnelse og til nå, og som det heller aldri skal bli. 22 Om disse dagene ikke ble forkortet, ville ikke noe menneske bli frelst. Men for de utvalgtes skyld skal disse dagene forkortes.

Når Menneskesønnen kommer

23 Om noen da sier til dere: ‘Se, her er Messias’ eller: ‘Der er han’, så tro det ikke! 24 For falske messiaser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for om mulig å føre selv de utvalgte vill. 25 Nå har jeg sagt dere det på forhånd! 26 Om de altså sier til dere: ‘Se, han er ute i ødemarken’, så gå ikke dit ut, eller: ‘Se, han er i et rom der inne’, så tro det ikke. 27 For slik som lynet går ut fra øst og lyser like til vest, slik skal det være når Menneskesønnen kommer. 28 Hvor åtselet er, vil gribbene samles.

29 Så snart denne trengselstiden er over, skal solen bli formørket og månen miste sitt lys. Stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes. 30 Da skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, da skal alle folkeslag på jorden bryte ut i klagerop, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med stor makt og herlighet. 31 Når basunen lyder, skal han sende ut sine engler, og de skal samle hans utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra den ene enden av himmelen til den andre.

Lær av fikentreet

32 Lær en lignelse av fikentreet: Når det får sevje i greinene og skyter blad, da vet dere at sommeren er nær. 33 Slik skal også dere vite, når dere ser alt dette, at han er nær og står for døren. 34 Sannelig, jeg sier dere: Denne slekten skal ikke forgå før alt dette skjer. 35 Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå. 36 Men den dagen og timen kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, bare Faderen.

Våk

37 Som i Noahs dager, slik skal det være når Menneskesønnen kommer. 38 For i tiden før storflommen spiste og drakk de, giftet seg og giftet bort, helt til den dagen Noah gikk inn i arken, 39 og de skjønte ingenting før flommen kom og tok dem alle. Slik skal det være når Menneskesønnen kommer. 40 Da skal to menn være ute på markene; én blir tatt med, én blir igjen. 41 To kvinner skal male sammen på kvernen; én blir tatt med, én blir igjen.

42 Så våk da! For dere vet ikke hvilken dag deres Herre kommer. 43 Men det skal dere vite: Dersom husherren visste når på natten tyven kom, ville han våke og ikke la ham bryte seg inn i huset. 44 Derfor må også dere være forberedt! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det.

45 Hvem er da den tro og kloke tjeneren som herren har satt over de andre tjenerne for å gi dem mat i rett tid? 46 Lykkelig er den tjeneren som herren finner i arbeid med dette når han kommer tilbake! 47 Sannelig, jeg sier dere: Herren skal sette ham over alt han eier. 48 Men sett at dette er en dårlig tjener som sier til seg selv: ‘Det varer lenge før herren min kommer’, 49 og så gir seg til å slå de andre tjenerne og spise og drikke sammen med drukkenbolter. 50 Da skal tjenerens herre komme en dag han ikke venter og en time han ikke kjenner, 51 og hugge ham ned og la ham dele skjebne med hyklerne, der de gråter og skjærer tenner. (Matt. 24) ... Ånden sier med klare ord at i de siste tider skal noen falle fra troen. De skal holde seg til ånder som fører vill, og til demoners lære (1.Tim. 4) ... Du skal vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. 2 For da skal menneskene være selvopptatte og pengegriske, brautende, hovmodige og spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige og uten respekt for det hellige, 3 ukjærlige og uforsonlige, baktalende, ubeherskede, rå og ondsinnede, 4 svikefulle, oppfarende og innbilske. De elsker nytelser høyere enn de elsker Gud. 5 I det ytre har de gudsfrykt, men de fornekter gudsfryktens kraft. (2.Tim. 3) ... Når det gjelder vår Herre Jesu Kristi komme og det at vi skal samles hos ham, ber vi dere, søsken: 2 La dere ikke så lett bringe ut av fatning, og bli ikke skremt, verken av åndsbudskap, av påstander eller av brev som sies å være fra oss, om at Herrens dag alt er kommet. 3 La ingen villede dere på noen måte! For først må frafallet komme og den lovløse vise seg, han som er fortapelsens sønn. 4 Han står imot og opphøyer seg over alt som kalles gud og helligdom. Ja, han tar sete i Guds tempel og utroper seg selv til gud. 5 Husker dere ikke at jeg sa dette da jeg var hos dere? 6 Dere vet hva som nå holder igjen, slik at han først åpenbarer seg når hans tid er inne. 7 Lovløsheten virker allerede med sin kraft, men i hemmelighet. For han som ennå holder igjen, må først bli ryddet av veien. 8 Da skal den lovløse åpenbare seg, han som Herren Jesus skal utrydde med pusten fra sin munn og tilintetgjøre den dagen han kommer i herlighet. 9 Når den lovløse kommer, har han sin kraft fra Satan og virker med stor makt og med under og falske tegn. 10 Med all slags urett forfører han dem som går fortapt, fordi de ikke ville elske sannheten så de kunne bli frelst. 11 Derfor sender Gud over dem en villfarelse som gjør at de tror løgnen. 12 Slik skal de få sin dom, alle de som ikke trodde sannheten, men hadde sin glede i uretten. (2.Tess. 2) ... Og jeg så Lammet bryte det første av de sju seglene, og jeg hørte en av de fire skapningene rope med røst som et tordenbrak: «Kom!» 2 Og jeg så, og se! – en hvit hest. Og han som satt på den, hadde en bue. Han fikk en seierskrans, og med seier dro han ut for å seire.

3 Da Lammet brøt det andre seglet, hørte jeg den andre skapningen rope: «Kom!» 4 Og det kom fram en annen hest som var flammende rød. Han som satt på den, fikk makt til å ta freden bort fra jorden, så folk skulle slakte hverandre ned. Og det ble gitt ham et stort sverd.

5 Da Lammet brøt det tredje seglet, hørte jeg den tredje skapningen rope: «Kom!» Og jeg så, og se! – en svart hest. Og han som satt på den, hadde en skålvekt i hånden. 6 Og jeg hørte noe som lignet en stemme inne blant de fire skapningene: «En liter hvete for en daglønn! Tre liter bygg for en daglønn! Men oljen og vinen må du ikke skade.»

7 Da Lammet brøt det fjerde seglet, hørte jeg den fjerde skapningen rope: «Kom!» 8 Og jeg så, og se! – en gulblek hest. Rytterens navn var Døden, og dødsriket fulgte med ham. De fikk makt over fjerdedelen av jorden, så de kunne drepe med sverd, hungersnød og pest og ved jordens ville dyr.

9 Da Lammet brøt det femte seglet, så jeg under alteret sjelene til dem som var blitt slaktet for Guds ords skyld og for sitt vitnesbyrd. 10 De ropte med høy røst: «Herre, du hellige og troverdige, hvor lenge vil du vente før du holder dom og lar straffen for vårt blod komme over dem som bor på jorden?» 11 Da fikk hver av dem en hvit kappe, og det ble sagt dem at de skulle holde seg i ro ennå en liten stund, til tallet på de medtjenere og søsken som skulle bli drept som dem, var fullt.

12 Og jeg så Lammet bryte det sjette seglet. Da kom det et stort jordskjelv. Solen ble svart som en sørgedrakt, fullmånen ble som blod, 13 og stjernene på himmelen falt ned på jorden som når umodne frukter drysser av et fikentre i storm. 14 Himmelen revnet og rullet seg sammen som en bokrull, og hvert fjell og hver øy ble flyttet fra sitt sted. 15 Jordens konger, stormenn og hærførere, de rike og de mektige, hver slave og hver fri, alle gjemte de seg i huler og mellom berghamrer. 16 Og de sa til fjellene og berghamrene: «Fall over oss og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen, og for vreden fra Lammet. 17 For den store vredesdagen er kommet, og hvem kan da bli stående?» (Åp. 6) ... Den første engelen blåste i basunen. Da kom det hagl og ild, blandet med blod, og det ble kastet på jorden. En tredjedel av jorden gikk opp i flammer, og tredjedelen av trærne brant opp sammen med alt det grønne gresset.

8 Den andre engelen blåste i basunen. Da var det som et stort, brennende fjell ble kastet i havet. Tredjedelen av havet ble til blod, 9 tredjedelen av alle skapninger i havet døde, og tredjedelen av skipene ble ødelagt.

10 Den tredje engelen blåste i basunen. Da falt en stor stjerne ned fra himmelen, flammende som en fakkel, og den falt på tredjedelen av elvene og på vannkildene. 11 Stjernens navn er Malurt. En tredjedel av vannet ble til malurt, og mange mennesker døde av vannet fordi det var blitt forgiftet.

12 Den fjerde engelen blåste i basunen. Da ble en tredjedel av solen, en tredjedel av månen og en tredjedel av stjernene rammet, slik at tredjedelen av stjernene ble formørket, og dagen mistet tredjedelen av lyset sitt, det samme gjorde natten. (Åp. 8) ... 9Den femte engelen blåste i basunen. Og jeg så en stjerne som var falt fra himmelen ned på jorden. Den fikk nøkkelen til avgrunnsbrønnen. 2 Og da den åpnet brønnen, steg det røyk opp, som røyken fra en stor ovn, så solen og luften ble formørket av røyken fra brønnen. 3 Ut av røyken kom det gresshopper som spredte seg over jorden, og de fikk samme makt som skorpionene på jorden. 4 Det ble sagt til dem at de ikke måtte skade gresset på jorden eller noe annet grønt og ikke noe tre, men bare de menneskene som ikke hadde Guds segl på pannen. 5 De fikk ikke lov til å drepe dem, men skulle pine dem i fem måneder. Og den pinen var som pinen når et menneske blir stukket av en skorpion. 6 I de dagene kommer menneskene til å søke døden, men ikke finne den. De skal lengte etter å få dø, men døden skal flykte fra dem.

7 Gresshoppene så ut som hester rustet til krig. På hodet hadde de noe som lignet kranser av gull, og ansiktene var som menneskeansikter. 8 Håret deres var som kvinnehår, tennene deres var som løvetenner, 9 og brystet deres var som brystpanser av jern. Larmen av vingene deres var som larmen av mange hester og vogner som stormer fram til kamp. 10 De hadde haler med brodd som skorpioner, og i halene deres lå makten til å plage menneskene i fem måneder. 11 Til konge over seg hadde de avgrunnens engel, han som på hebraisk heter Abaddon og på gresk Apollyon. (Åp. 9) ... Den sjette engelen blåste i basunen. Da hørte jeg en røst fra de fire hornene på gullalteret foran Guds ansikt. 14 Røsten sa til den sjette engelen, som hadde basunen: «Løs de fire englene som står bundet ved Eufrat, den store elven.» 15 Og de fire englene ble løst, de som sto klar og ventet på denne timen, denne dagen, denne måneden, dette året, for å drepe tredjedelen av menneskene. 16 Tallet på ryttere i hæren deres var tjue tusen ganger ti tusen – jeg hørte tallet på dem. 17 Og i mitt syn så hestene og rytterne deres slik ut: Mennene hadde brystpanser, farget som ild, hyasint og svovel. Hestene hadde hoder som løver, og ut av munnen på hestene sto ild, røyk og svovel. 18 En tredjedel av menneskene ble drept av disse tre plagene, av ilden, røyken og svovelen som kom ut av munnen på hestene. 19 For makten deres ligger i munnen, men også i halene. For halene deres ligner ormer med hoder, og med dem gjør de skade.

20 Men resten av menneskene, de som slapp fra disse plagene og ikke ble drept, de vendte ikke om fra det de hadde laget med sine egne hender, så de sluttet å tilbe det. De tilba de onde åndene og gudebilder av gull, sølv og bronse, stein og tre, de som verken kan se eller høre eller gå. 21 De vendte ikke om fra sine mord og sin trolldom, sitt horeri og sine tyverier. (Åp. 9) ... Men jeg vil sette mine to vitner, kledd i sekkestrie, til å profetere i 1260 dager.» 4 Dette er de to oliventrærne og de to lysestakene som står foran jordens herre. 5 Om noen vil skade dem, går det ild ut av munnen på dem og gjør ende på fiendene deres. Ja, slik skal den som vil skade dem, dø! 6 De har makt til å lukke himmelen så det ikke faller regn i den tiden de er profeter. De har makt til å gjøre vann til blod og til å slå jorden med alle slags plager, så ofte de vil.

7 Men når de har fullført sitt vitnesbyrd, da skal dyret som stiger opp fra avgrunnen, føre krig mot dem, seire over dem og drepe dem. 8 Likene deres skal bli liggende på gaten i den store byen som åndelig talt kalles Sodoma og Egypt, der hvor deres Herre ble korsfestet. 9 Mennesker av mange folk og stammer, tungemål og nasjoner skal se dem ligge der i tre og en halv dag, og de skal ikke tillate noen å begrave dem. 10 Og de som bor på jorden, skal glede og fryde seg over deres skjebne og sende hverandre gaver. For disse to profetene hadde vært en plage for dem som bor på jorden.

11 Men etter tre og en halv dag kom det livsånde fra Gud i dem. De reiste seg opp og sto på føttene, og alle som så dem, ble grepet av stor frykt. 12 Da hørte de en høy røst fra himmelen som sa til dem: «Stig opp hit!» Og de steg opp til himmelen i en sky, midt foran øynene på sine fiender. 13 I samme stund kom det et stort jordskjelv. En tiendedel av byen raste sammen, og sju tusen mennesker ble drept i jordskjelvet. De som var igjen, ble slått av redsel og ga himmelens Gud ære. (Åp. 11) ... Et stort tegn viste seg på himmelen: en kvinne som var kledd i solen, med månen under sine føtter og med en krans av tolv stjerner på hodet. 2 Hun var med barn og skrek i barselsmerter og fødselsrier.

3 Også et annet tegn viste seg på himmelen, en stor, ildrød drage med sju hoder og ti horn. På hodene hadde den sju kroner. 4 Halen rev ned en tredjedel av stjernene på himmelen og kastet dem ned på jorden. Dragen stilte seg foran kvinnen som skulle føde, for å sluke barnet så snart det var født. 5 Da fødte hun et guttebarn som en gang skal styre alle folkeslag med jernstav. Og barnet ble rykket opp til Gud, til hans trone. 6 Men kvinnen rømte ut i ødemarken, til et sted som Gud hadde gjort i stand, og der skulle hun i 1260 dager få den maten hun trengte.

7 Da brøt det ut en krig i himmelen: Mikael og englene hans gikk til krig mot dragen. Dragen kjempet sammen med englene sine, 8 men de ble overvunnet, og det fantes ikke lenger plass for dem i himmelen. 9 Den store dragen ble kastet ned, den gamle slangen, han som kalles djevelen og Satan, og som forfører hele verden. Han ble kastet ned på jorden, og englene hans ble kastet ned sammen med ham. 10 Og jeg hørte en høy røst i himmelen som sa:

«Nå er seieren og makten og riket fra vår Gud kommet,

nå har hans Salvede herredømmet.

For anklageren er styrtet,

han som dag og natt anklaget våre søsken

for vår Guds ansikt.

 

11 De har seiret over ham ved Lammets blod

og ved det ordet de vitnet,

og de hadde ikke livet så kjært at de ikke ville gå i døden.

 

12 Juble derfor, dere himler og dere som bor i dem!

Men ve over jorden og havet!

For djevelen er kommet ned til dere,

og hans raseri er stort,

for han vet at hans tid er kort.»

13 Da dragen så at den var kastet ned på jorden, forfulgte den kvinnen som hadde født guttebarnet. 14 Men hun fikk de to vingene til den store ørnen, så hun kunne fly ut i ødemarken til sitt sted og få den maten hun trenger i én tid og tider og en halv tid, langt borte fra slangen. 15 Ut av gapet spydde slangen vann som en elv etter kvinnen, for å rive henne bort i strømmen. 16 Men jorden kom kvinnen til hjelp: Den åpnet munnen og slukte elven som dragen hadde spydd ut av gapet sitt. 17 Dragen ble rasende på kvinnen og dro av sted for å føre krig mot de andre i hennes ætt, mot dem som følger Guds bud og holder fast på vitnesbyrdet om Jesus. 18 Og den stilte seg på stranden ved havet. (Åp. 12) ... Og jeg så et annet dyr stige opp av jorden. Det hadde to horn som et lam, men talte som en drage. 12 All den makt det første dyret har, bruker det andre dyret i tjeneste for det første. Det får jorden og dem som bor der, til å tilbe det første dyret – det som hadde fått banesåret sitt leget. 13 Det gjør store tegn, det lar til og med ild fra himmelen fare ned på jorden, midt for øynene på folk. 14 Det forfører dem som bor på jorden, med tegnene det får gjøre i dyrets tjeneste. Og det sier til jordens folk at de skal lage et bilde til ære for dyret – det som var såret med sverd, men livnet til igjen.

15 Det fikk makt til å blåse liv i dyrets bilde, så det kunne tale, og til å få drept alle som ikke tilba dyrets bilde. 16 Det tvinger alle – små og store, rike og fattige, frie og slaver – til å ha et merke på sin høyre hånd eller på pannen. 17 Og ingen kan kjøpe eller selge noe uten å ha dette merket: dyrets navn eller det tall som svarer til navnet.

18 Her gjelder det å ha visdom. La den som har forstand, regne ut dyrets tall! For det er et menneskes tall, og tallet er 666. (Åp. 13) ... Og jeg hørte fra tempelet en høy røst som sa til de sju englene: «Gå av sted og tøm de sju skålene med Guds vrede ut over jorden!»

2 Da gikk den første engelen bort og tømte sin skål ut over jorden. Og vonde og forferdelige byller brøt ut på de menneskene som bar dyrets merke og tilba bildet av det.

3 Den andre engelen tømte sin skål i havet, og det ble til blod som fra en død kropp, og alle levende skapninger i havet døde.

4 Den tredje engelen tømte sin skål i elvene og kildene, og de ble til blod. 5 Og jeg hørte engelen over vannene si:

«Rettferdig er du som dømmer slik,

du som er og som var, du hellige.

 

6 For de har utøst de helliges og profetenes blod,

og blod har du gitt dem å drikke.

Det er som fortjent!»

7 Og jeg hørte alteret si:

«Ja, Herre Gud, du Allmektige,

sanne og rettferdige er dine dommer.»

8 Den fjerde engelen tømte sin skål ut over solen. Da fikk den makt til å svi menneskene med ild, 9 og menneskene ble svidd i voldsom hete. Likevel spottet de Guds navn, han som hadde disse plagene i sin makt, og de vendte ikke om så de ga ham ære.

10 Den femte engelen tømte sin skål ut over dyrets trone. Da ble dyrets rike lagt i mørke, og folk bet seg i tungen av smerte. 11 Men de spottet himmelens Gud for smertene og byllene sine, og de vendte ikke om fra sine gjerninger.

12 Den sjette engelen tømte sin skål i den store elven Eufrat. Vannet i den tørket bort, så det kunne ryddes vei for kongene fra Østen. 13 Og jeg så at det ut fra dragens og dyrets og den falske profetens munn kom tre urene ånder som lignet frosker. 14 Dette er demoniske ånder som gjør underfulle tegn, og de drar ut til kongene i hele verden for å samle dem til krigen på Guds, Den allmektiges store dag.

15 – «Se, jeg kommer som en tyv. Salig er den som våker og tar vare på sine klær, så han ikke må gå naken og vise sin skam.» –

16 Og åndene samlet kongene på stedet som på hebraisk heter Harmageddon.

17 Den sjuende engelen tømte sin skål ut i luften. Da lød det fra tronen i tempelet en høy røst som sa: «Det er skjedd!» 18 Og det kom lyn og drønn og tordenbrak, og et kraftig jordskjelv som det ikke har vært maken til så lenge det har levd mennesker på jorden – så kraftig var det. 19 Den store byen ble kløvd i tre deler, og folkeslagenes byer ble lagt i grus. Gud glemte ikke det store Babylon og lot det få begeret med hans harmes og vredes vin. 20 Hver øy ble borte, og fjellene forsvant. 21 Fra himmelen falt store hagl så tunge som en talent ned over menneskene. Men de spottet Gud for plagen med haglet, for plagen var stor og forferdelig. (Åp. 16) ... Og djevelen, som hadde forført dem, ble kastet i sjøen med ild og svovel, hvor også dyret og den falske profeten er. Der skal de pines dag og natt i all evighet.

Dommen

11 Og jeg så en stor, hvit trone og ham som satt på den. Jord og himmel flyktet bort fra hans ansikt og var ikke lenger til. 12 Og jeg så de døde, både store og små: De sto foran tronen, og bøker ble åpnet. Så ble en annen bok åpnet, livets bok. Og de døde ble dømt etter det som sto skrevet i bøkene, etter sine gjerninger. 13 Havet ga fra seg de døde som var der, og døden og dødsriket ga fra seg de døde som var i dem, og enhver ble dømt etter sine gjerninger. 14 Så ble døden og dødsriket kastet i ildsjøen. Og ildsjøen, det er den annen død. 15 Og om noen ikke var skrevet inn i livets bok, ble han kastet i ildsjøen. (Åp. 20) ... Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. 2 Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. 3 Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa:

«Se, Guds bolig er hos menneskene.

Han skal bo hos dem,

og de skal være hans folk,

og Gud selv skal være hos dem.

Han skal være deres Gud.

 

4 Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne,

og døden skal ikke være mer,

heller ikke sorg eller skrik eller smerte.

For det som en gang var, er borte.»

5 Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han la til: «Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord.» 6 Så sa han til meg: «Det er skjedd! Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Jeg vil gi den tørste å drikke av kilden med livets vann som gave. 7 Den som seirer, skal få dette i arv, og jeg vil være hans Gud, og han skal være min sønn. 8 Men de feige, de vantro og vanhellige, de som myrder, driver med hor og trolldom, avgudsdyrkere og alle løgnere, deres plass skal være i sjøen som brenner med ild og svovel. Det er den annen død.» (Åp. 21) (Kunne tatt med mykje meir, men dette får holda - for dei som er interesserte! ?)

Heilt enig!

Takk! Skal sjå videoen! ?

Bra svar, Aiven! ? Takk for gode råd! Eg har ikkje sjanse å møta Gud slik som eg er, så det er godt å klynga meg til Jesus! ? Det gjer meg godt å høra på taler! ? Gud velsigne deg også! ?

Hei! Kva er dei viktigaste tingene og huska på og gjera som frelst?? Hadde vore interessant og sett dei forskjellige svarene til sjøl prøvelse! Eg sjøl fyller meg med Guds Ord kvar dag. Leser i bibelen - Det nye Testamente, hører masse på taler av Øivind Andersen - veldig bra! - Jesus i sentrum! - (www.forkynn.no/andersen.html ) - , ber til Jesus kvar dag (Fader Vår) (enkelte gongar tømmer eg meg i bønn). Har nokon få venner som er frelste. Går i ei gruppa med nokon frelste venner kanskje 1 gong i veka og ber sammen og leser i bibelen og sånt. Eg erkjenner og bekjenner synd som synd og lever ikkje i synd (som fisken lever i vatn). Har vitna masse på internett i det siste - mykje motstand, men Ordet er blitt sådd. Ang. møter veit eg ikkje kor eg skal gå. Føler eg er på møte når eg hører forkynnelse heima. Har jo nokon få kristne venner også som eg er sammen med. Har ofte bønnestund ilag. Tar nattverd i blant også. Gir også tienden til biblar i Kina (10 kr. per stk.) Me lever i ei fråfallstid. Kva tankar har dykk ang. synd, nåde, lov og evangelium, bot og bedring ? Eg er ein fortapt synder. Avhengig av Jesus. Holder ikkje mål for Gud etter loven. Jesus har tatt bort mine synder. Jesus er min Herre og Frelser. Eg er opptatt av Jesu person (Gud) og Jesu stedfortredergjerning (Hans liv for oss) ?

:-)

Eg trur på Jesus fordi at Han er sannheten. Eg vil ikkje til ildsjøen i all evighet, men til himmelen i all evighet. Eg trenger Jesus fordi eg er eit fortapt menneske uten Han. Det er godt at Gud (Faderen, Jesus og Den Hellige Ånd) sendte Gud (Jesus) til verden for å sleppa fortapelsen. Men det verste som kan skje meg er at eg kommer vekk frå Jesus. Derfor treng eg Guds Ord kvar dag. Leser ofte i bibelen og hører daglig på forkynnelse som er Jesus fokusert. ( www.forkynn.no/andersen.html ) Selvfølgelig har eg fri vilje, ikkje noko tvang, men eg er avhengig av Jesus kvar dag.