Cestlavie1111

Hei!

Jeg har alltid likt å spille litt på fritiden på PC, PS osv.

Kjæresten ville vi skulle begynne å spille litt sammen, så jeg begynte på Xbox med han på et online spill. Etter noen uker så byttet han til no helt annet, et nytt spill som kom ut, og jeg fortsatte å spille men helt alene. Endte opp med å bli invitert med på noen raid(forskjellige aktiviteter i grupper), av folk vi hadde spilt litt med. Syns det var gøy og inkluderende og følte meg ikke så ensom heller(er fortiden nesten uten jobb og ser ikke typen så mye heller).

Men dette reagerte han veldig på og ble såret og sint fordi jeg spiller med andre og har nå ødelagt hele spillet for han og tatt ifra han hans venner og slikt.

Jeg forstår ikke helt hva jeg skal gjøre, da jeg ser ikke problemet. Er ikke slik at jeg prioriterer spilling fremfor noe annet. Er med han så ofte han kan og trener og gjør vanlige ting utenom.

Er det bare meg som ikke ser det at det var feil av meg og at forventningene hans var riktige? Jeg blir jo veldig lei meg da han ikke ser helt min side heller, og sier han angrer på at han fikk meg til å begynne med det.

Low energy er teite greier ass... Men bra kosthold og litt mosjon booster gjerne energinivået. Kanskje får ikke typen din nok mosjon? 

Mye mulig, men skulle ikke trodd energi nivået skal overta lidenskapen og intimiteten i et forhold helt og holdent? Han trener et par dager i uken og får i seg endel men skal ha det og i bakhodet :-)

Jeg vet at det er skummelt å snakke med partneren om slike ting, men det er det beste du kan gjøre. Ingen her vil vite nøyaktiv hva som ligger bak manglende sexlyst. Det kan være en million ting.

 

Åpne en dialog angående sex og gi klar beskjed om at du ønsker deg mer og hva dere kan gjøre sammen for å få til det. Sex minst en gang i uka er ikke veldig urimelig.

Problemet er at jeg har prøvd å ta det opp men han blir bare sur, og sier han hvertfall ikke vil om jeg må prøve å snakke om det og mase. Neida en gang i uka er helt okei det, men når det plutselig kan gå 4-5 uker mellom, også en gang også 2 uker så en gang, så en uke så en gang, for meg så er det så lite nærhet og intimt i et forhold. 

Har bedt han prøve å være mer kjærlig, vise mer at han begjærer meg og at han vil ha meg osv, så sier han at han vet ikke hvordan det gjøres og at jeg må si hvordan, og igjen - hvordan forklarer man kjæresten sin hvordan han skal oppføre seg for at jeg skal føle meg flott i forholdet? Trodde slik skulle falle så naturlig, eller det har det alltid vært før hvertfall..

Kanskje noen innspill til hvordan jeg kan ta det opp, hva jeg kan foreslå, tips til hva jeg kan si når han sier jeg må forklare.

På sovemedisin skriver jeg bare enda mer merkelige ting enn vanlig og/eller svarer på noe helt annet enn jeg har lest. Det har blitt litt latter på min bekostning IRL pga. det Det sanne kommer hvertfall ikke frem i vrøvelet mitt i fylla, på sovemedisin eller kombinert.

Har nå fått oppleve at min kjæreste har skrevet til eksen sin inatt på sove medisiner OG mye alkohol, at han elsker ho og at hun er så uoppnåelig. Var ifølge han noe han ikke kunne skjønne hvordan han kunne gjort for han mente det så absolutt ikke sier han. Men såklart sier de jo det de som gjør slikt, men visste ikke om det var et tilfelle som er typisk av sånn bruk. 

Har noen noengang opplevd at man sier eller skriver ting man absolutt ikke mener, på alkohol eller sovemedisin eller kombinert? 

eller har det seg slik at det er da det sanne kommer frem tror dere? 

Møtte en i august ifjor, og vi holdt bare på i en uke før han flyttet langt avsted. Men noe traff meg skikkelig med han. Vi var like, men det var ikke bare likheten og det at vi hadde mye felles interesser og tanker og meninger om ting. Det var måten han så på meg(klisjè, I know), men noe traff meg så inderlig. Og fortsatt den dagen idag så tenker jeg på han hele tiden, og er lei meg hele tiden, og savnet er like stort nå som det var den dagen han flyttet. Jeg har ny kjæreste og har vært så glad for at det ble oss, og ting har vært supert, men er det mulig å føle det sånn her for noen etter en uke eller er jeg gal?

Har møtt på han på byen flere ganger i løpet av den tiden, når han er på besøk i hjembyen vår igjen, og hver gang så ender jeg opp med å sitte sippende hjemme på natta og kjenner på følelsen av at jeg har mistet noe stort. Han har ny dame og virker tilfreds med det, men måten han kikker på meg på fra andre siden av rommet fortsatt, det føles bare som at det må være noe gjensidig.

Okei, dette ble jo bare et stort rot. Poenget mitt er - har noen virkelig følt på det å ha mista sin livs kjærlighet, selvom den livs kjærligheten bare varte i en veldig kort periode? Noe som endret syn og tanker på alt man trodde om kjærlighet og hva som er ekte?

Du må sette foten ned og kreve hva du ønsker. Jeg er ikke enig med gutta i tråden, jeg tror heller ikke at de forstår problemstillingen helt siden det er jo så sosialt akseptert å se på porno, men når du begynner å erstatte porno med intimitet når du er i ett forhold så har du ett problem, for hvis jeg har rett så er det det det står på sånn egentlig, du har lyst til å føle deg ønsket og at han har lyst på deg, og sorry gutta, men overeksponering av porno er en kjent samlivsdreper. Moderasjon er ordet her, hvis du velger bort samleie med din partner for noen på en skjerm så sier det seg selv at noe ikke er helt som det skal være. 

 

Har dessverre ingen løsninger på dette, mennesker er kompliserte vesener og du er den som kjenner din kjære mest, har du satt deg ned med han og tatt en skikkelig prat om alt? Vær klar og tydelig på hva du trenger og ønsker fra han. Kan han ærlig talt ikke gi deg det så ville jeg gått videre, livet er for kort til å bli sittende i ett forhold du ikke føler deg ønsket i engang.

Godt å høre at noen kanskje kan syns jeg er ikke for 'kravstor' eller for 'kjerring' haha. 

Strider veldig mellom å la menn være menn eller å stå på mitt, men syns det bare er for mye porno enn det som er bra for et forhold altså... Jeg til vanlig kan ikke fordra porno, og blir dårlig bare av tanken på at han sitter og koser seg til andre damer, men prøver sterkt å overse det, så det at det er blitt en større prioritet enn å kose seg med meg er så kvalmende! Men vil virkelig ikke være ei av de NEI kjærestene heller, men igjen... hvor mye skal man godta? Han sier han ikke har lyst på meg når jeg er så uggen i humøret, og hvis jeg begynner å ''nekte'' han ting også, eller diskutere mer, så blir det vel enda verre tenker jeg. For en situasjon å komme oppi, rart at porno skal være så dominerende for enkelte

 

Meg og kjæresten har vært sammen i et halvt år ca. De siste par månedene har det vært litt turbulent pga flytting og jobb og diverse, men vi bor altså sammen og sover jo sammen hver dag og sees veldig mye altså. 

Problemet er at når vi har diskutert så har ikke det vært så god stemning resten av den dagen, men så går det noen dager hvor ting er fint også kan det komme noe opp igjen.. men, har funnet ut at han ser på porno og koser seg med det mange dager i uka mens vi har sex kanskje hver 10.dag. Jeg ble skikkelig lei meg da jeg hørte det. Jeg har prøvd å overse det at menn ser på porno selvom det er en forkastelig ting i mine øyne, men når han har foretrukket det fordi jeg har vært så sur i det siste som han sa, da blir jeg litt mutt kjente jeg.

 

Er dette bare noe jeg skal godta? at han får i pose og sekk? at han kommer til meg en sjelden gang etter en uke eller to og vil ha seg noe, mens han runker til nakne damer på daglig basis? høres jo helt skutt ut selvom forholdet er turbulent til tider... grunnen til at vi også diskuterer er fordi jeg har sagt jeg ikke har vært så fornøyd med sexlivet alltid, men han er fornøyd visstnok... bare ikke nok kanskje??? 

 

Får jo som typiske jenter, følelser om at jeg ikke føler meg bra nok, og at han liker å se på andre(noe som føles veldig surt for meg i og med at han ELSKER store pupper og mine er små foreks, og han har den lille 'avhengigheten sin') 

 

Noen i samme bane eller som kan komme med tips og innspill?

Og nei, jeg vil ikke se på porno sammen med han dessverre. Jeg liker rett og slett ikke bare det der.

1) Hvis du visste at han hadde slike vaner før dere ble sammen, ville du da ha blitt sammen med han og fortsatt forholdet frem til dags dato?

 

2) Er dette noe han "bare" har drevet med den siste tiden, på grunn av at han mener det ikke har vært så god stemning mellom dere, eller har det vart i veldig lang tid? Er dette en dypt integrert vane hos han, eller er det noe som han kan enkelt kan endre hvis dynamikken mellom dere endrer seg til det bedre?

 

3) Jeg pleier å rådgi andre til å granske seg selv, sånn at de kan bli sterke nok til å ta egne, selvstendige og livslange valg, og ikke fortsetter noe som er skadelig for dem selv. Så hvor villig er du til å forhandle med han om dette? Hvis han sier at han er avhengig av sex, enten med deg eller med seg selv og porno, kan du da se for deg å være sammen med han resten av livet om han fortsetter denne vanen? Dét er faktisk scenariet du må ta stilling til her.

 

Det virker som at det er underliggende friksjoner i dynamikken mellom dere her. Flytting, jobb og hektisk hverdag er ingen grunn til å avvise partneren seksuelt, og bare stimulere seg selv. Da må man vurdere mulighetene - ta seg litt mer fri, slappe av mer på fritiden. Ingen tv, ingen internett. Reise et sted, finne på noe trivelig sammen - finne igjen gnisten i forholdet.

 

Altså jeg har alltid trodd han er en type fyr som liker sex, MED partner.. men den siste tiden virker det som at det er totalt uinteressant. Og ifølge han så er det pga humøret mitt.. Men når jeg vet at det er grunnen og at han holder på som han gjør så er det enda vanskeligere å snu humøret mitt om til noe fint å bare late som at alt er så flott for å 'vinne' han fremfor pornoen om du forstår meg rett. 

Jeg har nok et veldig anstrengt forhold til porno, og liker det overhodet ikke - men klarer å takle det i små doser som at jeg ikke får med meg at han gjør det engang(typisk hvis vi har hektiske dager hvor vi aldri møtes eller jeg er på ferie så kan han ty til nød, men han har jo bilder av meg også som jeg har sendt for å kunne kose seg med.. men er vel variasjon det står på?) 

Jeg hadde kanskje revurdert forholdet om jeg hadde visst at jeg må drive og konkurrere med pornostjerner for å si det slik. Vet noen syns det er latterlig langt å dra det og teit osv, men hvis gutter skal få lov å kreve sin rett til porno så burde vel jeg ha min rett og mening til å syns at det er fælt å holde på slik også....

Du skriver at han "kommer til deg en sjelden gang etter en uke eller to og vil ha seg noe" , betyr det at det KUN er han som tar initiativet? Hvis du tar initiativet - blir han med da?

Hva er det du ikke alltid er så fornøyd med mtp sexlivet deres?

 

Det at han at han daglig tar seg en runk ser ikke jeg som noe problem, om han er så seksuell som du skriver bør han ikkenoe problem med en "runde i høyet" i tillegg.

Jo jeg tar initiativ, men han blir sjeldent med når jeg har gjort det.. så har liksom overlatt den biten til han. grunnen til at jeg ikke alltid er så fornøyd er fordi jeg kommer aldri(har vært et problem for meg hele livet igrunnen...), så vil han heller ikke prøve å hjelpe til med fingrer og munn fordi han syns jeg har litt sterk lukt nedentil(Jeg har sjekket meg for alt mulig og legen sa dette bare var meg som tydeligvis var slik, selvom lege sa selv han ikke syns det var noe unormalt med meg og lukta)..... 

 

Det er sunt at fortsatt "tar hånd om seg selv" selv om dere to er sammen. Det bør du også gjøre. Problemet her ser ut til å være at han konsekvent velger deg bort, og at du dermed ikke får ditt behov oppfylt.

 

Det at noen er sure og gretne er ikke veldig sexy, og sånn sett kan jeg skjønne at du kanskje ikke innbyr til kos. Men, som andre her har spurt om, har du prøvd å ta initiativet? Og da mener jeg ikke å kjefte på ham for pornotitting for så å tre deg nedpå ham rett etterpå.

 

Tydeligvis har dere forskjellig syn på porno; det gjennomsyrer alt du skriver at du misliker det sterkt, og egentlig ikke synes særlig høyt om mennesker som bruker porno. Jeg mener det er en tullete holdning som du burde lagt fra deg (og det gjør sikkert typen din også), men det er ikke mer sannsynlig at du gjør det enn at typen din plutselig blir enig med deg og synes porno er fælt. Så du må rett og slett gå i deg selv og se om du klarer å leve med et kompromiss akkurat her.

 

Anonymous poster hash: 547af...305

 

Jeg har prøvd noen ganger, men fått avslag, som gjør at jeg får enda mer tankesnurr og tenker at da får han heller ta initiativ til sex med meg når han vil da..

Jeg skjønner tankegangen din, og skulle såklart ønske jeg kunne bare tenke; Menn er menn, selvfølgelig skal han få lov til å se på ei jente som ligger og fingrer seg og sier kom og knull meg osv. Skulle ønske jeg ga veldig faen i akkurat slikt. Og på et viss punkt gjør jeg det til at jeg ikke får slikt med meg, og det ikke påvirker meg eller vårt sexliv men når det overgår meg så begynner jeg å bli enda mer sur og lei og da er det jo en ond sirkel... tips til å snu dette som er i favør for begge?

Ikke vær så sur

;) ;)

Slå opp.

Virka som du ikke var noe i tvil i den nei Hvorfor denne meningen?

Jeg tror og håper det er noe som kan fikses på.

Høres jo ikke veldig bra ut dette, mange røde flagg du trekker frem. Men i forhold til porno og runking, akkurat det bør du bare venne deg til først som sist. En runk her og der er en viktig del av de fleste gutters seksualitet, uansett om de har god tilgang på sex eller ikke...

Har såklart prøvd å venne meg til det, og se andre veien og tenke at 'gutter driver med slikt', men når han sier han runker flere ganger i uka, og aldri vil ha sex med meg, og jeg vet han er en veldig seksuell person - så kan jeg ikke annet enn å sture over dette. Han sier jeg er sur av og til for tiden, eller at humøret mitt er litt opp og ned, men kan ikke si dette hjalp meg så godt på vei til å bli blidere. Føler jeg må bli gladere og smile mer for å vinne oppmerksomheten hans fremover porno. Er jo ikke slik at jeg skal bli valgt bort syns nå jeg...?

Meg og kjæresten har vært sammen i et halvt år ca. De siste par månedene har det vært litt turbulent pga flytting og jobb og diverse, men vi bor altså sammen og sover jo sammen hver dag og sees veldig mye altså. 

Problemet er at når vi har diskutert så har ikke det vært så god stemning resten av den dagen, men så går det noen dager hvor ting er fint også kan det komme noe opp igjen.. men, har funnet ut at han ser på porno og koser seg med det mange dager i uka mens vi har sex kanskje hver 10.dag. Jeg ble skikkelig lei meg da jeg hørte det. Jeg har prøvd å overse det at menn ser på porno selvom det er en forkastelig ting i mine øyne, men når han har foretrukket det fordi jeg har vært så sur i det siste som han sa, da blir jeg litt mutt kjente jeg.

Er dette bare noe jeg skal godta? at han får i pose og sekk? at han kommer til meg en sjelden gang etter en uke eller to og vil ha seg noe, mens han runker til nakne damer på daglig basis? høres jo helt skutt ut selvom forholdet er turbulent til tider... grunnen til at vi også diskuterer er fordi jeg har sagt jeg ikke har vært så fornøyd med sexlivet alltid, men han er fornøyd visstnok... bare ikke nok kanskje??? 

Får jo som typiske jenter, følelser om at jeg ikke føler meg bra nok, og at han liker å se på andre(noe som føles veldig surt for meg i og med at han ELSKER store pupper og mine er små foreks, og han har den lille 'avhengigheten sin') 

Noen i samme bane eller som kan komme med tips og innspill?

Og nei, jeg vil ikke se på porno sammen med han dessverre. Jeg liker rett og slett ikke bare det der.

Det er ikke noe galt i det du gjør. Det jeg syns jeg galt er at du antar at denne karen ikke hadde gjort så og så, og så? Ingen er perfekte, det er alltids noe du kan utvikle deg til å føle deg veldig irritert over selv om det er småting sett utenfra. Du føler deg lettere betatt av hvordan du forestiller deg disse guttene er og hvordan de hadde reagert, når realiteten er at du har ingen aning om hvordan det hadde gått om du hadde vært i samme situasjon med noen av dem i stedet for din nåværende kjære.

Det er sant....

Han jeg spesielt tenker på i disse situasjonene har jeg diskutert med selv, og er nok derfor jeg kan fort tenke slik siden jeg vet at han ikke skriker ting til meg og kjefter på meg oppi krangler men er litt saklig og klarer og si unnskyld eller komme til noe enighet. Men ingen er perfekte, alle har sine feil og både han jeg tenker på, min nåværende kjæreste og jeg - alle har feil. 

Bare vanskelig å forholde meg til de følelsene og tankene, for jeg vil ikke tenke slik. Blir stressa og tenker om det er en grunn til at jeg tenker slik, om det er noe jeg burde gjøre noe med, hvis jeg tenker på andre.. burde jeg være med han jeg er med osv.

Jeg har tatt meg selv i å tenke på andre gutter, som jeg kanskje ikke har helt avsluttet ting med, eller har hatt en greie med før som aldri ble noe fullt ut - når meg og min nåværende kjæreste ikke har det no greit, altså kranglet eller har en dårlig periode.

Håper dette ikke bare er meg det er noe galt med, og selvfølgelig er det ikke noe gøy!! Men er det noe hodet/hjertet mitt prøver å fortelle meg? 
 

Jeg er fryktelig glad i han og vi har det oftest veldig fint, men noe uroer meg med at jeg kan tenke slik... 

La oss si vi har diskutert, også kjefter han på meg og sier ting som sårer meg, så kan jeg gå å tenke i noen dager på at det hadde sikkert ikke h*n gjort foreks. 

Føler meg som ei kjerring som har hodet på feil plass til tider. 

 

 

La det gå. Det er ingen vits å gjøre dette her mot deg selv når du ikke har problemer med selvtilliten din, for hvis du graver mer nå så er det garantert at det vil tære på nettopp selvtilliten din.

 

Litt redd for det ja...

Spør kanskje rart, men tips til hvordan man lar det gå? En stor del av meg har ikke så lyst å la det gå, og se hvem dette vesenet er... Haha... Huff.

 

Han er sammen med deg, ikke dem. Hadde han hatt lyst til å fortsette å pule på dem så er det det han hadde gjort akkurat nå, men nei, han er med DEG. Hva forteller det deg?

 

Jeg beklager om jeg er litt vel krass, men det er så smertefult klart at det er deg han vil ha og ikke dem.

 

Syns ikke du er så krass, tvert imot! Liker ikke når folk pynter så på det, men heller kan fortelle meg det jeg burde høre. 

Du har et godt poeng der, og vet jo selv at det er tilfellet. Er nok bare nyskjerrigheten min som tar litt av når jeg vet han har vært med ei som er ganske så ettertraktet, også vet jeg ikke hvordan hun ser ut eller hvem dette er. Hehe...

La det gå. Det er ingen vits å gjøre dette her mot deg selv når du ikke har problemer med selvtilliten din, for hvis du graver mer nå så er det garantert at det vil tære på nettopp selvtilliten din.

Litt redd for det ja...

Spør kanskje rart, men tips til hvordan man lar det gå? En stor del av meg har ikke så lyst å la det gå, og se hvem dette vesenet er... Haha... Huff.

Kjæresten fortalte meg da vi var litt fulle engang at han har ligget med ei veldig fin dame fra en godt kjent internasjonal musikkvideo, problemet er at det er sånn 5-6 damer med i denne og jeg tenker på det hele tiden. 

Som mennesker flest så tror jeg at når man vet litt så vil man vite hele greia, hvem hun er, hvordan hun er osv osv. Men meg som person vil helst aldri vite noen ting så jeg ble litt paff og skuffet når han fortalte meg ting om fortiden, for det er egentlig en plass jeg helst ikke vil grave.. Men, nå klarer jeg ikke la vær når jeg har fått små detaljer om dette her. 

Høres vel en smule gal ut, men - er det best å bare la det ligge og ikke finne ut hvem hun er, eller spør for å mette nyskjerrigheten og frustrasjonen? Redd for at jeg når jeg finner ut hvem hun er og hvordan hun ser ut at jeg nesten kan bli litt frustrert av det også, haha. 

Og nei, er ikke usikker på meg selv lgrunn så er ikke noe selvtillit problemer ute og går, men er en uvandt situasjon dette...

 

Jeg kjenner meg utmerket godt igjen i det du skriver om at du føler det som om du har "tatt til takke" og at livet går fra deg.

 

Jeg har selv opplevd å pluteslig "våkne opp" og lure på hva det er jeg gjør med livet mitt, og om jeg egentlig er der jeg vil være. Jobb, forhold - hva driver jeg egentlig med, er det dette jeg vil? Jeg har ikke noen svar, men tror det bare er en del av livet rett og slett. Før eller siden må man bare bestemme seg for enten å bryte opp og gjøre det man føler man må, eller finne en måte å finne tilbake til roen og tilfredsheten med det man har. Tror ikke det finnes noen fasit.

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: d80ab...fca

 

Godt det ikke bare er meg som føler slikt. Men tror helt ærlig at hadde jeg ikke møtt han så hadde jeg nok vært stormforelsket og i skyene nå, fordi jeg pleier å bli det i de fleste jeg blir glad i og kunne tenkt meg å være med, men er som at meg som person har vokst til noe større og mer etter jeg møtte han, hvis det ble forståelig? 

Takk for svarene som har tikket inn. Jeg skjønner at det er en stor risk å ta, det å gå fra en person jeg allerede har etablert et så og si veldig sunt og godt forhold med.. Jeg er så glad i han, men jeg føler det kanskje er som alle andre forhold jeg har hatt. Når jeg ser på meg selv på bildene av oss to så ser jeg ikke glad ut, men mer som at jaja, jeg har det helt greit. Jeg føler jeg setter meg til rette, og at livet og muligheter løper fra meg? Er jeg gal? Føler noen dager at jeg ikke er den personen jeg vil være og egentlig innerst inne vet at jeg er, at jeg er blitt en mindre versjon av meg selv, ikke nødvendigvis pga han jeg er sammen med men fordi jeg ikke følger meg og mitt, hva jeg står for, føler, tenker osv. 
Jeg klarer bare ikke riste fra meg sorgen og følelsene, og tror ikke det bare gjelder forelskelse man har bygget opp på en uke, for jeg har vært forelsket utallige ganger før, og til og med forhold jeg har hatt som har vart i 3 år har jeg ikke sørget så lenge over engang, og dette var en uke. 

Jeg forstår bare ikke mitt eget hode til tider, og vet ikke hvilken vei jeg må ta. Om jeg skal være smart og følge hodet men sitte med disse slitsomme kveldene/nettene hvor jeg er deprimert, eller prøve å følge det som jeg så sterkt føler. 

Livet er ikke lett, dere...

....