På den andre siden.

Grensen for angiveri går der det ikke finnes noe personlig offer. (I praksis betyr det gjerne at staten trer inn i rollen som vikarierende offer for "samfunnet".) Du gjør rett om du melder noen for å selge dop til skolebarn. Du er en angiver om du melder ham for å røyke hasj i sin egen stue. Du gjør rett i å melde fra om mistanke om kjønnslemlestelse, men ikke om naboens datter av egen vilje går med hijab etter at dette er blitt forbudt. (Eller ikke går med hijab der det er påbudt...) Da er det også angiveri å melde naboen for å reise til Somalia. (Så lenge det ikke er for å omskjære datteren.)

Hvordan skal du vite at det kriminelle nettverket naboen din delfinansierer ikke medfører et "personlig offer" på et punkt? Om de bedriver eksempelvis torpedovirksomhet eller salg av tyngre stoffer kan du umulig vite. Eller om produksjonen skjer under umenneskelige forhold. Analysenivået må løftes utover enkeltmennesket som bruker stoffet. 

Hvordan skal jeg som enkelt person klare å bedømme om naboens datter er blitt kjønnslemlestet på reisen? Og hvorfor skal ikke jeg melde inn at foreldrene tar med barne sine til et av verdens mest forferdelige land på ferie? Et land foreldrene har flyktet fra. Går foreldrenes frihet foran barnas trygghet og velvære?

Så er det et helt annet spørsmål om flyktninger skal ha mulighet til å reise hjem, eller å søke flyktningestatus i første omgang. Men når vi først har et asylsystem, og dette åpner muligheten for fast oppholdstillatelse og endog statsborgerskap, så må dette også bety at når man har oppnådd slik status så har man akkurat samme rettigheter - og plikter - som andre borgere av landet. Det inkluderer retten til å reise hvor man vil i verden (men ikke å slippe inn der man reiser til), og å utsette seg selv for fare ved å gjøre det. Vi kan ikke operere med A- og B-borgere og fortsatt forvente integrering.

Med mindre hjemlandet defineres som trygt burde ikke flyktninger, også med oppholdstillatelse, kunne feriere der. For å illustrere poenget benytter jeg Mahad-saken. Han fikk innvilget statsborgerskap, men så viste det seg at grunnlaget var falsk. På samme måte burde statusen til en flyktning revurderes dersom han besøker hjemlandet. Ovennevnte er en sak med "personlige offer." Mens Norge oppvarter personen som ferierer i opprinnelseslandet, flykter fortsatt mer enn 60 millioner andre mennesker. Mer nøyaktig er det 65600000 personlige ofre.  

Bevegelsefrihet er en menneskerett, men situasjonen endrer seg noe når en flyktning vil gjøre det. For å eksemplifisere kan ikke en fengselsinnsatt benytte seg av denne retten på grunn av sine omstendigheter, samme gjelder en som beskyttes i et annet land. 

Når det kommer til personer med statsborgerskap er jeg noe mer delt i meningen. På en side burde man kunne nyte alle rettigheter som andre nordmenn, men samtidig har flyktningen blitt tildelt statsborgerskapet på et fluktgrunnlag. Skulle det vise seg at bakgrunnen for søknaden om statsborgerskap er svak, gal eller løgn burde det kunne tilbaketrekkes. 

SSB publikasjonen Levekår blant innvandrere i Norge 2016 presenterer følgende resultat på undersøkelsen; 12 prosent av de spurte eritreerne hadde besøkt opprinnelse landet, 24 prosent av respondentene fra Somalia - den største flyktninggruppen i 2016 - har gjort det samme, 40 prosent av afghanere og 71 prosent av Irakerne hadde besøkt hjemlandet - den nest største gruppen i 2016.

I tillegg hadde 70 prosent av de som hadde besøk Eritrea og Somalia hatt opphold på 4 uker eller mer. Videre viser rapporten at ferie var den vanligste årsaken til besøket blant alle landegruppene.

En betydelig andel av respondentene oppgir altså at de har besøkt opprinnelse landet sitt. På tross av at de, mest sannsynlig, har flyktet derfra eller blitt gjenforent i Norge. Selv om personen måtte forlate landet på grunn av en velbegrunnet frykt for å bli forfulgt (utdrag fra definisjonen av en flyktning). Dette er mennesker som utnytter et system skapt for å beskytte noen av de mest utsatte menneskene i verden. Listhaug kunne ikke truffet bedre med oppfordringen. I likhet med trygdesvindel er ofrene de som faktisk har behov for hjelp.

Den tilliten Hareide forfekter hører hjemme i kriminelle miljøer, der man ikke tyster på hverandre. Angiveri er kanskje ikke det vi oppfatter som en norsk verdi, men det er med på å bevare tilliten i samfunnet. Uansett forstår jeg ikke hvordan den sosiale kapitalen i Norge øker av å unnlate og rapportere mennesker som misbruker systemet? Som samtidig påfører uskyldige personer lidelse. Logikken er egentlig like solid som å vite eller sterkt mistenke at en nabo laster ned barnepornografi, for deretter å ikke gå til politiet.

Verdipartiet KRF eier ikke langsiktig moral.

Til slutt vil jeg påpeke at NOAS sitt utspill oppfordrer til å ikke melde lovbrudd. Kun på grunn av at man ikke har innsikt i den bakenforliggende årsaken. Det er opp til politi, domstol eller UDI å bedømme grunnlaget.

For øvrig er det mange land i verden som har en langt større krigshistorie og langt mer blod på hendene enn Nord-Korea! Et flott eksempel er USA. Men USA blir det aldri sanksjonert mot.

Tenker du krigen som endte med at slaveri ble avskaffet? Eller når USA avgjorde den første eller annen verdenskrig for Europa og Asia? Kanskje når de hindret Nord-Korea i å annektere Sør-Korea? Eller alle andre forsøk på å hindre spredningen av den kanskje mest ondskapsfulle ideologien i menneskehetens historie?

USA er langt fra perfekt, men de er det nærmeste menneskeheten har kommet. At du i det hele tatt forsøker å forsvare Nord-Korea ved å sammenligne dem med USA slår meg som historieløst og moralskblindt. Nord-Korea er virkelig blant bunnslammet av regimer i verden og har, så vidt meg bekjent, ikke bidratt med noe av verdi. Med mindre slavearbeidere telles.

Og det mens USA faktisk har brukt atomvåpen mens Nord-Korea kun har truet med det...

USA sin bruk reddet mest sannsynlig mangfoldige flere liv enn den tok. Dessuten hindret den at Sovjet inntok Japan. Å forsvare handlingen er ikke utfordrende. Derimot ser jeg ingen positive sider for verdenssamfunnet som en følge av Nord-Korea sin anskaffelse. 

Sett denne?

 

[Video]

Hvordan gikk det med USA i Vietnam og Afghanistan? For ikke å snakke om Sovjet i Afghanistan? USA har ikke gode erfaringer i asymmetrisk krig og historien viser at antall våpen ikke alltid vinner.

Dersom Nord-Korea har 20 atomvåpen kan de potensielt ta ut 20 hangarskipgrupper eller 20 amfibiestyrker, ikke at USA har disse tallene uansett. Atomvåpen vipper fort vektskålen i uante retninger.

Uansett kan ikke USA svare ukritisk med atomvåpen mot NK. Hvordan Kina vil reagere på noe slikt i sin bakgård er ikke sikkert. Videre kan ingen stole på at Kim Jong-un ikke gjør som Hitler og tar med seg landet sitt i en kataklysmisk undergang. Dessuten er USA helt avhengig av at Kina faktisk forholder seg nøytral eller er alliert med USA.

For å svare på det innledende spørsmålet i tråden:

1) Nord-Korea er en trussel siden de potensielt ikke er en rasjonell aktør; 2) i likhet med Iran sin anskaffelse bidrar dette kun til utrygghet; 3) Nord-Korea fortjener alle sanksjoner landet kan få. 

Sitert fra prinsippprogrammet til Rødt;

Rødts mål er et klasseløst samfunn. Det er dette Karl Marx kalte kommunisme.

8,3 prosent blant journalistene ønsker kommunisme;

5,7 prosent av Forskerforbundets medlemmer ønsker kommunisme;

og 2,3 prosent av befolkningen tiltrekkes av den samme ideologien.

For enkelhets skyld kan antall stemmeberettigede fra 2015 benyttes for et grovt estimat av omfanget. Tallet gir over 92000 kommunister i Norge. Nesten 100 000 individer stemmer på et parti med den ideologiske ballasten som tok livet av minst 100 millioner mennesker på 1900-tallet. Tankegodset som produserte Holodomor og GULag.

Meningen rettferdiggjøres blant annet med at ovennevnte ikke var ekte Marxisme eller så var det kommunisme gjennomført feil. Et argument som er like forskrudd som at Hitler misbrukte nasjonalsosialismen eller at Mussolinis fascisme ikke var ekte.

Idag består ideologien - dessverre - som et reelt alternativ. Dessuten har marxismen utviklet seg til postmodernisme og annen dekonstruksjonisme. Der alt samfunnet har oppnådd, definert og oppdaget skal brytes ned og ødelegges.

Den klassiske klassekampen har utvidet seg til å inkludere rase, kjønn, religion og seksualitet som kilder til konflikt. For å oppnå makt settes grupper i samfunnet mot hverandre der en part omtales som undertrykt og den andre som undertrykkere.

Vi lyktes med å undertrykke nazismen etter Den annen verdenskrig, det samme kan dessverre ikke sies om marxisme. En ideologi som er minst like ødeleggende som Hitler sine tanker. Som nå kan bli representert på Stortinget og få avgjørende makt i Norge.

"That Marxism is not viewed with a similar horror as Nazism is one of the greatest failings of contemporary education" - Claire Lehmann

Jeg er på mange måter tilhenger av ideen om at stemmerett burde være en intellektuell rett og ikke en medfødt gave. Å skulle bestemme retningen et land skal ta burde gjøres av personer som har reflektert rundt konsekvensene. Dagens system stiller ingen krav til visdom, refleksjon eller kunnskap.

Det finnes nødvendigvis ikke ett svar på politiske spørsmål. Men en med stemmerett burde ha en formening om pro et contra og lignende vedrørende sitt valg. Et filosofisk eksempel jeg har hørt går noe som dette:

"Dersom du skulle krysse Atlanterhavet med en seilbåt. Ville du at erfarne kapteiner og personer med maritim innsikt skulle valgt hvem som styrte skuten, eller at hele Norges befolkningen skulle tatt avgjørelsen? Hvorfor burde det være annerledes vedrørende en stat?"

Forenklet sagt er dagens krav for stemmerett at du eksisterer (eksempel på unntak). Som en konsekvens er det enkelt for en populist eller demagog å spille på uvitenhet, fordommer og gruppetilhørighet. Jeg tenker at enkel internasjonal- og nasjonalkunnskap burde vært påkrevd. Denne kunnskapen burde være lett tilgjengelig i den hensikt å ikke ekskludere noen fra muligheten til å forsøke.

Som tidligere nevnt av ":utakt" er et eksempel på slik kunnskap: Hva er Schengen? Jeg vil legge til at det burde være noen tanker rundt fordeler og ulemper med en slik ordning. Da kan man plutselig ta et noe reflektert valg.

Utfordringen hadde vært å organisere dette på en rettferdig og praktisk måte.

Så TVer er jeg enig i at er et godt eksempel. Der så du Japan virkelig dominere markedet. Så begynte de å tape. De første store som utfordret dem fra Asia var jo LG og Samsung. De kom med det som var billige TVer nå, men det var ikke grunnen til at Japan tapte. Det er bare dårlig unnskyldning. Fakta er at de to selskapene fra SK begynte å lage bedre skjermer. Og Kineserne begynte å komme inn langt senere. Med mindre du tenker på Taiwan, Hong Kong, Singapore. Kineserne er inne NÅ, og har begynt for alvor de 10 siste årene. De var SK som virkelig knuste Japan, der LG og Samsung når har over 50% av verdens produksjon. De taper også til kineserne på de dårlige billige, men det er de to som lager de avanserte og gode panelene. Så "lavkostland" tok over er en unnskyldning for at LG og Samsung tok igjen Japanerne. Hvordan har det seg at dette "lavkostlandet" har OLED paneler og Japan ikke har?

 

 

 

Det samme gjelder NAND (SSDer) RAM, SoCer og diverse andre chiper til mobiler og slik. Ingenting av de nevnte over kan lages i lavkostland. Det er noe utviklede land lager. Likevel har Japanerne tapt så mye der til SK/Taiwan/USA. Faktisk har USA tatt tilbake endel de tapte av elektro til Japan. Og se på hvordan det er i dag. Sør-Korea er definitivt ikke noe lavkostland lengre. Dra på Elkjøp og se der. Du finner Samsung alt av elektronikk. Hvordan har det seg at de ikke taper alt til lavkostland? Du kan tom se på japanerne selv. Toyota er et utrolig populært bilmerke i Afrika/Asia og mange som ikke har så bra råd kjøper Toyotaer. Det er rett og slett mangel på adopsjon til nye forhold fra mange japanske selskaper. Toyota derimot har beviselig vært flinke og er der oppe med VW som et gigantisk bilselskap. Betyr det kanskje at Toyota må ha fabrikker i India for biler de selger i India? Ja, men som en av artiklene dine påpeker så har Apple fabrikker i Kina, men de sitter fortsatt igjen med nesten hele profitten. 

 

Samsung har masse greier i USA. Spesielt forskning. I motsetning til japanerne er de mye mer åpne for å opprette og kjøpe seg inn i andre steder av verden. De har forøvrig allerede fabrikker i USA.

Begynner å se at vi er omtrentlig enige. Jeg gjør et forsøk på å sammenfatte det vi begge sier vedrørende Japan:

Nedgang skyldes en manglende tilpassing i forbindelse med moderniseringen og at deler av produksjonen ble flyttet utenlands eller overtatt/utkonkurrert av utenlandske selskap. 

Vedrørende Samsung finner jeg kun fabrikker som produserer digitale produkt. Ikke enkel elektronikk som hvitevarer, som nå produseres eksempelvis i Mexico. Noe som således eksemplifiserer at USA klarte overgangen til produksjon av digitale-produkt. 

LG vurderer også et lignende trekk som Samsung.

Også er jeg enig med at utenlandske studenter og arbeidskraft kan hjelpe Japan med å tilpasse seg tidsånden.

Nå har jo vi nasjonal sosialister bedre rettigheter i Sverige, Finland, Danmark og Island. Det er kun Norge som forbyr folket grunnlovens rettigheter. Politiet og Stortinget har brutt grunnloven ved å stanse vår rett til offentlig demonstrasjon og ytring. Vi har ytret oss gjennom 29 demonstrasjoner i Sverige gjennom år 2006 - 2017. Alle gangene har vi søkt og alle gangene har vår søknad blitt godkjent.

Hvilken lov bryter politiet?

Jeg er ikke jurist, men Politiloven §11 gir politiet myndighet til å forby arrangement.

Dersom dere mener Grunnloven §101 overstyrer politiets vurdering; hva er rasjonale bak dette?

Faktisk virker det største problemet i denne saken å være underbemanning i politiet. 

Demonstrasjonen var planlagt gjennomført på en dag politiet vil være opptatt med andre gjøremål og avvikling av ferie. Videre er det ikke lagt begrensninger på andre dager enn 29. juli(Kilde: NRK Radio).

Det som er mest synd er at politiet ikke evner å forsvare andres rett til å ytre seg. På en annen side gjelder det kun fellesferien. 

Dagens situasjon berettiger mye høyere lønn til de som skal holde Norge flytende.

På hvilket grunnlag? Arbeider de mer nå eller er de mer kvalifiserte?

Jeg har ikke sagt at Japan ikke er i en god posisjon i dag. Altså det er et rikt land, som gjør det bra i rangeringer osv. Jeg sier at veksten har vært såvidt i pluss over 25 år. Altså de har et klart problem med å klare å komme tilbake i reel vekst, nå er de reelt i nedgang. Dette skjedde derimot etter de ble verdens 2. største økonomi, så det er ikke som om de har blitt fattige på 25 år. Det er bare de kunne gjort det bedre, og de kan ikke fortsette slik i det uendelige. 

 

EU hadde finanskrise og gikk ned, men EU har ikke et kronisk problem med å ikke klare å skape vekst. Japan hadde spesielt gjenvalg (akkurat som May i UK) for ekstra støtte for reformer, og fortsatt skjer ingenting. Altså det er ikke noe jeg finner opp, men et alvorlig problem i Japan som de prøver hardt å finne en løsning på. For selv om det er bra i dag, hvem er ikke bekymret for fremtiden? Og i den nye planen så er det jo faktisk inkludert å åpne mer for arbeidsinnvandring. Argumentasjonen er "fordi vi må". Siden det generelt i befolkningen ikke blir godt mottatt. 

 

Du sier du mener elektroniske produkter, og ikke digitale, men nevner videokamera? Du snakker om vaskemaskiner og videokameraer og nevner Apple, Samsung og Sony? Sony lager de fleste kameraene for både Samsung og Apple (100%). Apple lager ikke vaskemaskiner, og det gjør vel ikke Sony heller. Det er ellers digitale produkter som har de store pengene, og som avanserte land (SK, Japan, Taiwan, USA, EU) kan tjene penger på. Det er det som virkelig svir når det forsvinner. Kina er ellers ikke i samme økonomiske kategori som Taiwan. Du kan kanskje putte Vietnam, Malaysia, Thailand sammen med Kina. De er nærmere. Taiwan er en del av "de asiatiske tigrene". Kan lese på wikipedia om dem om du ikke er kjent med begrepet:

https://en.wikipedia.org/wiki/Four_Asian_Tigers

Her gikk det litt fort i svingene. Burde sagt TV eller Walkman istedenfor videokamera (som var helt feil).

Jeg nevner Sony som eksempel fordi Sony er et Japansk firma som mistet deler av markedsandelen sin til Apple og Samsung. Kunne også brukt Panasonic som eksempel.

Sony produserer deler til Iphone, men Apple selger hele telefonen. Derfor får Apple den største gevinsten. Dessuten er ikke Sony eneste produsent, de lager kun deler av hovedkameraet. Frontkamera og linser står andre firma for. Produksjonen av telefonen foregår forøvrig i Kina.

For å referere tilbake til mitt første innlegg  så skjedde det et digitalt-skifte som japanske firma ikke klarte å henge med på. Overgangen endret ikke bare produktene, men måten produktene ble bygget. Mye av produksjonen ble flyttet til land med lavere produksjonskostnad og som krevde mindre penger for å ha produksjonen (BBC og Weforum).

Jeg husker du kommenterte Sør-Korea som "lavkost landet" som overtok produksjonen. Direktøren i Hiatchi sier selv at Kina og Sør-Korea var disse landene. Om Sør-Korea er det idag vet jeg ikke, men disse endringene skjedde rundt 1990-tallet og er historie sånn sett. 

Japan virker å dreie bort fra primær- og sekundærnæringer og trenger en overgang til tjenesteytende næringer. En overgang som ikke har vært suksessfull enn så lenge. Du nevnte Silicon Valley i ditt første svar til meg. Noe som er et eksempel på at USA holder på å lykkes i denne overgangen fra produksjon av enkel elektronikk til skapelse av digitale produkt. Når det kommer til Samsung og produksjon av enkelt elektronikk så skal de bygge en fabrikk i USA, men bransjen har på ingen måte gjenoppstått i USA. 

Det virker som at Japan aldri har hatt en betydelig produksjon av digitale produkt. Sony klarer seg bra, men det har visst sammenheng med at de selger livsforsikringer i tillegg til andre produkt (BBC artikkelen). Enda et bevis på at japanske firma sliter med overgangen fra enkel elektronikk til digitale produkt.

Vedrørende delen med Kina og Taiwan mente jeg ikke å plassere de i samme kategori, eksempelvis lik de asiatiske tigerne, men det var disse to landene deler av produksjonen faktisk gikk til. 

Når det er snakk om befolkningsvekst for å bedre økonomien er vitenskapen noe delt på dette området.

Eksempelvis i Storbritannia er korrelasjonen mellom vekst i populasjon og vekst i BNP blitt svekket. Enkelt studier tyder på at reduksjon i dødelighetrate og fødselsrate (eldre befolkning) kan være positivt for privatøkonomier, påvirker ikke den økonomiske veksten og  sammenheng mellom økonomisk- og befolkningsvekst ofte er negativ. Videre fremstår betydningen befolkningsvekst har på BNP per innbygger som minimal eller ikke eksisterende i OECD (graf A og B).

På en annen side omtaler Finansdepartementet i Norge aldringen i befolkningen som en utfordring, men jeg kjenner ikke velferdssystemet til Japan godt nok til å sammenligne disse. I tillegg "vet" Norge at inntekter fra oljenæringen og avkastningen fra fondet vil synke. Da kan en moden befolkning bli et problem.

Bevisene tatt i betraktning fremstår stagnasjonen til Japan som et resultat av en teknologisk utvikling de ikke klarte å følge. Ikke som et resultat av et demografiske problem.

 

 

Alltid morsomt når folk kritiserer Kinas (tidligere) 1 barns politikk. Jeg bare sitter alltid og tenker på om de liksom vil ha 2 milliarder kinesere på kloden. Tror ikke det. Fungerte utmerket, og nå er Kina lavfertilitetsland på linje med EU. Hadde ikke hatt noe imot om de gjorde det i andre land heller for å si det slik.

Godt poeng.

 

Og beklager om jeg skrev i en nedlatende tone. Jeg kan se hvilke steder du mener. Det var ikke intensjonen min å skrive nedlatende, og er enig i at det ikke er bra for diskusjonen. Jeg tror og håper det jeg har skrevet nå er langt mer balansert og nøytralt.

Takk for at du tar tilbakemelding. Siste innlegget var mye bedre.

Jeg har ikke sagt innvandring er ensbetydende med økonomisk vekst. Jeg sier at Japan åpenbart trenger noe nytt, men de nekter å ta inn folk fra andre land. Det er en veldig god måte å få noe nytt på. 

 

 

 

 

Det eneste landet som har 15% av verdens BNP er USA når du regner nominell BNP, som åpenbart ikke er helt rettferdig da. Med PPP så har ingen land 15% av verdens BNP, og hvertfall ikke Japan. Du vet at BNI ikke er et viktig tall her? Rank 17 i HDI er heller ikke fantastisk. Og du ser Sør-Korea har kommet opp til kun en plass bak.

Beklager dersom jeg la ord i munnen din, men når det snakkes om innvandring blir diskusjonen ofte for generell. Gruppen burde brytes ned i sub-grupper for å gjøre diskursen mer presis.

Arbeidsinnvandring kunne nok hjulpet Japan, det er jeg enig med. Når det kommer til verdens nominell GDP stod Japan for 6,5 prosent. Når vi snakker PPP utgjorde Japan 4,5 prosent, sammenlignet med hele EU som stod for 17 prosent. Begge resultatene oppnådd på tross av at den økonomiske veksten har vært negativ de siste årene. Videre havner Japan på henholdsvis tredje og fjerde plass av cirka 180 land. Personlig mener jeg det er et meget godt resultat

Hvorfor er ikke BNI viktig? Hvorfor er ikke HDI viktig?

Og flott for Sør-Korea at de rangerer godt på HDI.

Skal jeg fortelle deg hvilket "lavkostland" som tok over elektronikken fra Japan? Sør-Korea. Vi snakker RAM, NAND, skjermer osv. Avansert elektronikk som på ingen måte er produsert i lavkostland. Og du vet at selskap som Samsung har laget fabrikker i USA for å produsere elektronikk? Og du har kanskje fått med deg noe som heter Silicon Valley hvor det er utrolig mye amerikanske elektronikkselskaper som lager elektronikk og mye av det ved amerikanske fabrikker?

Jeg sa det var en antakelse, så stemmer nok ikke 100 prosent. Uansett tenkte jeg ikke digitale-produkt, men elektroniske som videokamera og vaskemaskiner. Eksempelvis Sony klarte ikke å følge Apple og Samsung. Uten å ha kontrollert dette regner jeg med at all industrien til Japan som er flyttet, ikke er endt opp i Sør-Korea.

Eksempelvis gikk store deler av elektronikkproduksjonen til Kina og Taiwan på 90-tallet. 

Som en metasamtale vil jeg kommentere at du forsøker å bruke en utrolig nedsettende tone. Noe som gjør at jeg ikke får lyst til å diskutere med deg. Hersketeknikker som dette svekker din etos. 

Japan er definitivt ikke den største økonomiske suksesshistorien siden 2. verdenskrig. Sør-Korea er. De begynte myyyyyyyyye lavere. Og senere pga Korea krigen. Du ser ikke at Japan sliter fordi tallene fortsatt er gode. Tingen er at Japan har vært rikt lenge, men med rundt 1% årlig vekst de siste 25 årene så blir de relativt fattigere og fattigere hvert år. Og andre land nærmer seg stadig deres BNP. Jeg håper og du innser at blant i-land så er kun USA større enn Japan i befolkning. Japan har en solid 40 millioner ledelse over Tyskland. Her ser du reell bnp per innbygger:

https://en.wikipedia...PPP)_per_capita

Når det kommer til suksesshistorier etter den annen verdenskrig kan jeg for lite om Sør-Korea, Japan, Kina og så videre. Derfor kan jeg ikke si mer om det. Jeg skal derimot innrømme at Sør-Korea har en imponerende vekst. Hva tenker du om at de fortsatt rangerer lavere enn Japan på PPP per innbygger listen?

At Japan opplever en tilbakegang er tydelig, men de klarer seg fortsatt bra. Listen over PPP per innbygger var interessant, men jeg ser at Japan fortsatt er på noen og tjuende plass av cirka 180 land. Et godt resultat.

Siden du håper jeg innser noe om I-land så håper jeg du innser at du tar feil. Både USA og Russland er større enn Japan. EU er forøvrig også større. Regnes NIC land med blir rangeringen annerledes. 

Morsomt at veldedighet og dugnad skal være et mål på hvor vellykket det er mer innvandring. Det er lov å ha forståelse for andre kulturer også og ikke forvente at alle som kommer her blir 100% nordmenn. Uansett har noen sagt at innvandring ikke har negative sider? Det vil alltid ha. Det er hvis de negative sidene er for store at problemer oppstår. Det betyr at de ikke er integrert i samfunnet og de jobber ikke sammen med samfunnet, men på egenhånd eller gjerne imot. Det er enten pga feilslått politikk, kulturell inkompatiblitet eller mangel på integreringsvilje. Eller begge.  I Norge har vi jo klart en gruppe mennesker som faller innenfor den kategorien. Det er et problem. Slik innvandring støtter jeg ikke. Det er ikke bare et problem for samfunnet, men også den isolerte gruppen og det blir vanskelig for dem å komme ut og inn i samfunnet som helhet og pga holdninger i samfunnet ellers. 

Veldedighet og dugnad er gode mål siden de viser personers vilje til å delta, frivillig, i samfunnet. Dersom du leste artikkelen viser den at de innfødte også deltok mindre i frivillig aktivitet og isolerte seg mer. Sistnevnte er et interessant funn. De immigrerte deltar ikke i samfunnet og majoritetsbefolkningen slutter å delta i tillegg. Med andre ord synker tilliten i og til samfunnet.

Ellers er jeg enig i det du sier.

Det å bevise at innvandring hjelper eller at det bare er negativt er begge så godt som umulige å vise da det er rimelig komplekst. Hvordan måler du verdien av det? Lykke til. Jeg vet derimot at folk her i Norge f.eks vet mye mer om andre kulturer osv enn i land som f.eks Japan der kunnskapen om verden rundt dem er rimelig begrenset. Du kan dra mange steder i Kina og de har aldri sett noe annet enn kinesere. Og hvis du ser til f.eks Kina så er kulturell kompetanse utrolig viktig for å lykkes. 

 

Singapore er eller basically 100% innvandrere. Singaporske statsborgere har kulturelle opphav fra alle land i regionen. 

Det er vanskelig å måle. Derfor burde vi bestemme noen målemetoder. Idag har vi ikke disse på plass og som en konsekvens famler Norge i blinde. La oss for argumentets skyld si at Singapore er 100 prosent innvandrere; da er landet et utvetydig bevis på viktigheten av hvem som immigrerer. Videre at en innvandrer ikke er en innvandrer.

En økonomisk verdi er målt i Perpektivmeldingen. Videre kan arbeidslivs deltakelse, utdanning, spredning i bosetning og så videre være mål på suksessen vi har. Før nevnte er data vi har og informasjon jeg mener er fornuftig når Norge skal undersøke suksessraten. Uansett må vi bare bestemme oss for parameterne vi skal måle med.

Jeg tror ellers det er lite en kan gjøre med fertilitetsraten i i-land. Vi ser det samme skje i alle land. I Norge får du allerede masse støtte for barn osv, men det er åpenbart økonomisk bedre å ikke ha barn uansett. Ikke at jeg forstår hvorfor det er så viktig heller. Er vi ikke allerede nok mennesker på jord?  Hvis du og ser på det så går fertilitetsraten ned overalt i verden. Det er vel stort sett Afrika som har de høye tallene. 

De siste setningene dine er viktige. Hvor i verden befolkningsveksten forekommer er avgjørende. Hele verden som analysenivå blir for stort, det må brytes ned i verdensdeler om ikke annet. Den industrialiserte verden klarer ikke hjelpe de svakeste dersom det kun blir flere av sistnevnte og mindre av førstnevnte. Videre klarer ikke den industrialiserte verden å ta vare på seg selv i det lange løp dersom utviklingen idag fortsetter.

Ære være Lundteigen. Vågslid og SV, men dersom du selv kunne bestemme din inntekt - hvor nøktern ville du være?

Godt poeng. Denne saken er en av få ganger jeg støtter SV.

De fleste ville nok hatt vanskeligheter med å moderere seg. Desto større grunn til at Stortinget ikke burde forhandle sin egen lønn med seg selv.. Uansett er det urovekkende at politikerne som styrer landet ikke klarer å unngå en så basal egoisme. Disse menneskene skal tenke på fellesskapets beste.

 

Norge har råd til å øke en allerede høy lønn for 150 kvinner og menn. Det Norge ikke har råd til er de vanvittige kravene til LO, dersom de bestemte!

Norge har faktisk ikke råd til dette. Fra 2020 vil vi ha større utgifter enn inntekter. I 2060 er forskjellen fremskrevet til 150 milliarder.

Lønnsøkningen er totalt på 3,25 millioner kroner i året eller 93 fødsler i 2014. Eventuelt kunne Norge hjulpet opptil 361 flyktninger i nærområdene til Syria i ett år.

Høyere lønn til politikere er ikke en fornuftig prioritering gitt dagens situasjon. 

Vel, det skal koste litt ekstra å være et "umistelig medlem" og ha alle ledende stillingene i Nato. Saclant, SacEur, Cinc Cent, Cinc South, Cinc North. Alle var besatt med US generaler og admiraler. Amerikanske militære må jo ha amerikansk sjef.

Hvorfor skal det koste litt ekstra? To prosent kravet er et relativt mål i prosent, ikke et absolutt mål i dollar.

Hvorfor er det unaturlig at den desidert største makten i alliansen har flest ledende stillinger? Utsagnet ditt er som å være forskrekket over at det ikke er like mange samer på Stortinget som andre nordmenn. Om fordelingen i NATO reflekterer de enkelte lands utgifter vet jeg ikke, men at USA har flere stillinger enn andre land overrasker meg ikke.

Hvorfor unnskylder dette at andre statsledere lyver og bryter løftene sine? På mange måter kan situasjonen sammenlignes med å snyte på skatten. Jeg fortsetter å mene at det er en kritikkverdig oppførsel av europeiske ledere.

Når jeg tenker over det så er kvinner undertrykte i store deler av verden mens menn er foraktet i hvert fall i dette samfunnet- hvorfor er det så vanskelig å skape kjønnsrettferdighet? er vi virkelig så egoistiske at hver av oss tenker på seg selv uten å lyst til å ha en form for rettferdighet?

Ordet rettferdig er dårlig i denne sammenhengen. Er et arbeidsliv der alle yrker har lik kjønnsfordeling rettferdig? Eller er det rettferdig når kvinner og menn har lik inntekt? Kanskje når alle lever livet de selv ønsker? Hvordan vi skal gjenkjenne den rettferdige tilstanden må konkretiseres før spørsmålet kan besvares. 

Uansett er muligens antakelsen om alle menneskers like utgangspunkt årsaken til følelsen av urettferdighet. Ideen om at forskjellene enten er innbilte eller konstruert. Eksempelvis at overvekten av kvinner i helse- og sosialyrker kun er et produkt av samfunnets kjønnsroller og ikke biologi. Eller at forskjellene i antall deltidsansettelser er et produkt av diskriminering. 

Med en gang samfunnet kan akseptere at mennesker er forskjellige vil - kanskje - konfliktlinjen mellom kjønnene bli mindre. Menn og kvinner er ikke identiske, men komplementære. Og som en følge vil valgene vi tar differere. 

Ovennevnte erkjennelse løser nok ikke problemene, men kan avdekke de faktiske utfordringene. 

Altså vi har jo et rimelig godt eksempel på ~0 innvandring: Japan. De mener all form for innvandring vil ødelegge landet. De er vel nå på rundt 25 år med økonomisk stagnasjon. En synkende befolkning sammen med eldrebølge. En kan heller ikke si at de ikke satser på roboter og automatisering. Deres tidligere okkuperte områder Taiwan og Sør-Korea er over, og rett bak i BNP per innbygger. Elektronikkbransjen som de virkelig bygde seg opp på har de tapt veldig mye på, og fortsetter å tape. De trenger noe nytt, men klarer ikke å finne det. Likevel nekter å ta inn utlendinger. Jeg tror statsministeren nå har sa at de vil ta imot mer utenlandsk arbeidsinnvandring "fordi vi må". Det er sånn vi virkelig virkelig vil ikke ha noen utlendinger til å jobbe her, men han må overbevise dem om at det er bedre enn å ikke ha sykepleier i det hele tatt.

Hva tilsier at utlendinger er ensbetydende med økonomisk vekst?

Japan sin lavkonjunktur har ikke hindret dem fra å produsere 15 prosent av verdens BNP, kun slått av USA. I 2003 var de nummer syv på rangering av BNI. Her kan du sammenligne med andre land.

Vedrørende elektronikk vil jeg anta at det kommer av at produksjonen flyttes til lavkostland, likt som for USA. Overgangen fra primær- og sekundærnæringene til tertiærnæringen kan ha hindret den store veksten. Men Japan rangeres fortsatt i verdenstoppen. Eksempelvis nummer 17 innen HDI i 2014.

Jeg vil påstå at de har klart seg økonomisk uten innvandring. De er også den største økonomiske suksesshistorien etter den annen verdenskrig.

Så jeg ser ikke helt den at homogen skal være best. Etter det jeg har sett finnes det ingen beviser for noe. Jeg kan være enig at det er viktig å jobbe som nasjon derimot. Så hvis du har masse innvandrere med helt annen tilhørighet som ikke bryr seg om landet ville jeg sagt det er negativt. Og det er som nevnt over forskjell på innvandring. Altså arbeidsinnvandring vs flyktninger. For arbeidsinnvandring har jeg ikke noe problemer med det. Etniske nordmenn har de fleste steder lettere for å bli ansatt med like kvalifiseringer vs en utlending. Kanskje med mindre kvalifikasjonen er jobbe for minst penger. Med flyktninger derimot mener jeg vi burde ha en plan. Jeg er uenig i at det alltid skal være negativt. Aldri hørt noen klage over flyktninger fra Vietnam f.eks.

Arbeidsinnvandring både kan være- og er bra. Samme med utenlandske studenter.

Når det kommer til homogenitet har studier på mangfold vist at dersom mangfoldet øker, synker deltakelsen i veldedighet, dugnad og demokratiske prosesser. Videre synker tilliten til naboene. Samme mønster har vist seg i Norge også. Betraktes bosetningsmønster i storbyer flytter majoritetsbefolkningen ut når minoriteter flytter inn.

Dessuten er verdikonflikten som oppstår når helt divergerende kulturer møtes ikke ubetydelige. Videre har flere statsledere måtte si at multikulturen har vist seg å ikke virke, eksempelvis Angela Merkel. Derimot finnes det et sted mellom lite og ingen bevis for det motsatte.

Som du selv sier så er det forskjell på menneskene som kommer og årsakene til at de kommer. Enkelte grupper verken merker vi eller hører om.

Og hvis du drar til asiatiske land i dag som har nesten ingen innvandring så ser du et helt annet syn på resten av verden der enn her. Du kan si folk her vet lite om resten av verden osv, men prøv å dra dit! Og det er faktisk slik at verden er global. Global handel er viktig. Og mange steder er kulturell kompetanse og forståelse veldig nyttig. Det er og morsomt Singapore ble nevnt over, da veldig mye av det de lever på er nettopp den kulturelle miksen de har. Det at de har folk med forståelse og kompetanse for både østlige og vestlige markeder. Uansett tror jeg det med å stoppe innvandring helt og få en negativ befolkningsvekst kan være skummelt. Da må vi ha full kontroll på hva vi gjør i så fall.

Verden er global dersom handel og gjensidig avhengighet tas i betraktning, men en felles religion, verdiplattform eller et språk eksisterer ikke. Hvor global er egentlig verden da?

I Singapore består rundt 25,7 prosent av befolkningen av innvandrere. Av disse er bokstavelig talt nesten ingen flyktninger. Med andre ord er tilnærmet alle kommet for å arbeide, studere eller være med sin ektefelle som gjør noe av de to første. Altså er innvandringen til landet helt annerledes enn immigrasjonen Vesten opplever. Hos Singapore ser vi i tillegg at på tross av høy andel innvandrere er fødselsraten fortsatt lav. Altså er ikke innvandring nødvendigvis en løsning på stagnasjon i befolkningsveksten.

Innvandring er flott økonomisk, gitt at land tar inn mennesker som faktisk arbeider. Når det kommer til fertilitet i land med gode økonomier skal jeg låne et poeng fra Jordan Peterson. Det virker som at land med høy grad av likestilling blomstrer økonomisk, men lider demografisk.

De fleste land med god økonomi er også de mest likestilte i verden. En observasjon er at likestilling og fertilitet til en viss grad kan korrelere. Dersom Gender Inequality Index betraktes er sammenhengen slående. Singapore er på bunn hva fertilitet angår, men på femte plass innen likestilling. Karrière og selvrealisering går foran familie.

Som nevnt tidligere i tråden er vi nok der at insentiver må til. Belønning av småbarns familier og så videre. Målet burde ikke være å holde fødselsraten høy åkke som. Sist nevnte er et poeng Øst-Asiatiske land har forstått. De risikerer ikke sin kulturelle fremtid for en ung befolkning. Men de misslykkes totalt med å motivere menneskene til å starte familier.

For å oppsummere er innvandring ikke sammenhengende med økonomisk- og befolkningsvekst. Videre at det er viktig hvem som innvandrer og hva de kommer for. Skal befolkningskrisen løses er ikke innvandring fra fremmede kulturer nødvendigvis en klok løsning, forskning på mangfold viser dette. Perspektivmeldingen viser og de økonomiske kostnadene førnevnte medfører. Dessuten tror jeg land må motivere egen befolkning til å reprodusere.

 

 

Et utfyllende svar: https://www.google.no/amp/s/amp.theguardian.com/media/greenslade/2015/nov/24/why-its-wrong-to-demand-that-muslims-condemn-isis

Anbefaler at alle som konstant trekker frem islam og muslimer i terrorsammenheng faktisk leser hele denne.

Mohammed karikaturene samlet 3000 personer til demonstrasjon i Oslo, rundt 6000 demonstrerte i forbindelse med filmen "Innosence of Muslims" og det var demonstrasjoner i kjølevannet av Salman Rushdie sin bok "Satanistiske vers." Som en kuriositet kan jeg nevne overskriften "800 000 i karikatur-demonstrasjon" fra Tsjetsjenia.

 

Ovennevnte er reaksjoner på tegninger, bøker og filmer. Når jeg forsøkte å finne demonstrasjoner mot IS holdt i Norge fant jeg en mot islamsk ekstremisme i 2014. En demonstrasjoner med mellom 1500 og 2000 deltakere.

 

Det er flere demonstrasjoner mot Israel, karikaturer og brenning av Koranen enn det er mot IS, Al-Quaida, Boko Haram og så videre i den muslimske verden. Reaksjonene er ikke proposjonale. Ville det uansett ikke vært i muslimers interesse å vise avsky mot grusomhetene? Særlig siden flere i Vesten ser på dem med argusøyne.

 

Artikkelen din forsøker uansett å blande religion med etnisitet samt tåkelegge diskursen.

Så fordi en del muslimer overreagerer på karikaturer må det forventes at de også demonstrerer på samme måte hver gang en muslim utfører et terrorangrep?

 

https://www.nrk.no/norge/slik-sag-det-ut-da-bondene-marsjerte-i-hovudstaden-1.13528895

 

Jeg har ikke sett noe til at de samme bøndene har demonstrert mot asylmottakbrannene i Sverige. De er vel tilhengere av brannene. Er det for mye forlangt å kreve at hvite skandinaver marsjerer i hopetall mot dette?

 

Du blander selv religion og etnisitet. Ingen har sagt at personer med brun hudfarge fra Midt-Østen skal marsjere.

Videre er sammenligningen dårlig. Hadde du derimot brukt en landbruksorganisasjon som brente, halshugget, drepte og forfulgte hadde sammenligningen vært bedre. 

Forventningen er ikke et tog hver gang. Men jeg savner at muslimer tar avstand. Som nevnt i innlegget mitt ville det vært i deres interesse.  Du forstår kanskje selv hvordan det ser ut når tusenvis marsjerer mot tegninger og nesten ingen marsjerer mot terrorisme. En ting er terrorismen i Europa, men all volden som utøves lokalt i Midt-Østen er den mest bestialske. 

Et utfyllende svar: https://www.google.no/amp/s/amp.theguardian.com/media/greenslade/2015/nov/24/why-its-wrong-to-demand-that-muslims-condemn-isis

Anbefaler at alle som konstant trekker frem islam og muslimer i terrorsammenheng faktisk leser hele denne.

Mohammed karikaturene samlet 3000 personer til demonstrasjon i Oslo, rundt 6000 demonstrerte i forbindelse med filmen "Innosence of Muslims" og det var demonstrasjoner i kjølevannet av Salman Rushdie sin bok "Satanistiske vers." Som en kuriositet kan jeg nevne overskriften "800 000 i karikatur-demonstrasjon" fra Tsjetsjenia. 

Ovennevnte er reaksjoner på tegninger, bøker og filmer. Når jeg forsøkte å finne demonstrasjoner mot IS holdt i Norge fant jeg en mot islamsk ekstremisme i 2014. En demonstrasjoner med mellom 1500 og 2000 deltakere.

Det er flere demonstrasjoner mot Israel, karikaturer og brenning av Koranen enn det er mot IS, Al-Quaida, Boko Haram og så videre i den muslimske verden. Reaksjonene er ikke proposjonale. Ville det uansett ikke vært i muslimers interesse å vise avsky mot grusomhetene? Særlig siden flere i Vesten ser på dem med argusøyne. 

Artikkelen din forsøker uansett å blande religion med etnisitet samt tåkelegge diskursen. 

Hva er problemet med språk? USA har jo intet offisielt språk, men amerikansk engelsk som de facto offisielt språk. I tillegg snakkes nesten hvert eneste språk i verden i USA. Hvorfor skulle ikke det samme gå for EU?

På tross av at amerikansk engelsk ikke er det offisielle språket snakker brorparten av landet det. I Europa møter vi et større lappeteppe av språk. Uansett er den interessante perioden rundt selvstendighetserklæringen til USA.  Var tross alt da de virkelig samlet seg.

I 1790 utgjorde personer med engelsk opphav 54 prosent av befolkningen. Irer, skotter og walisere 11,8 prosent. Afrikanere utgjorde 19,4 prosent. Jeg regner med at afrikanerne i all hovedsak var slaver og dersom afrikanerne trekkes fra befolkningen utgjorde engelsktalende personer 81,5 prosent av USA.

Nå har jeg ikke bladd gjennom hele Wikipedia siden, men i 2006 hadde 15 prosent av europeere engelsk som morsmål. EU har nå 24 offisielle språk bare for å vanskeliggjøre det mer.

Så dersom proposisjonen taes i betraktning står EU ovenfor et betydelig større språklig-mangfold enn det USA gjorde i sin tid. Uten at jeg vet hvordan saken om engelskspråket i EU går nå om dagen, husker jeg at det ble foreslått fjernet i kjølevannet av Brexit. Med andre ord ønsket ledere å fjerne det eneste fellesspråket i unionen. 

 

Det samme med kultur. I USA er de kulturelle forskjellene enorme fra hvor du befinner deg i landet. Akkurat som med EU.

Idag er det store kulturelle forskjeller og mangfold i USA, men USA har aldri vært mer splittet enn idag.

Spol tilbake 70- , 100- og 200 år så er mangfoldet mindre og kohesjonen en annen. Grunnleggerne av USA identifiserte i sin tid at mangfold var en av de største truslene mot nasjonen. Derav mottoet e pluribus unum - "Out of many, one."

USA har vært særdeles monokulturell frem til nyere tid. Først i 1960-årene endret det seg med nye immigrasjons lover, etterfulgt av Clinton administrasjonen som uttalte at mangfold var et mål.

Så argumentet ditt faller på grunn av sitt smale tidsperspektiv. USA er allerede en føderasjon og var ikke like mangfoldig som Europa er idag. Europa starter således i feil ende og har mye som taler imot. 

Jeg tenker at de ikke kan bli en funksjonell føderasjon. 

Er flere årsaker for vanskelighetene, men mest fremtredende er kanskje mangelen på et felles språk. En felles valuta kan ikke demme opp for fremmedgjøringen språkmangfoldet skaper. Videre er landene kulturelt forskjellige. Eksempelvis Tyskland og Hellas, eller Polen og Portugal. Forenklet sagt er mange land som natt og dag. 

Dessuten rokker Storbritannia samholdet i unionen. Jeg tror det er noen år før Brexit har ført til økt samhold i unionen. 

 

 

Akkurat. Det har alltid vært konflikter mellom muslimske stater og vesten. Spørsmålet vi må stille oss i dag er om terrorisme skal ses på som enkelthendelser, eller om vi skal se på det som et større problem som løses ved at IS og andre terrororganisasjoner bekjempes. Og hvordan skal vi i tilfelle bekjempe dem? Ved å slå dem militært, eller ved å trekke oss ut av konflikten? Den som tror at det siste gjør at IS ser på vesten med andre øyne er i beste fall blåøyde. Det ligger i deres overbevisning at vi er et gyldig mål fordi vi ikke tror på Allah.

Har ikke en løsning på terrorismen, den som påstår å besitte den lyver nok. Men et faktum er at vi sannsynligvis ikke kan isolere oss. Tatt i betraktning at Islam er den raskest voksende religionen burde vi ta grep. Derfor tror jeg et utgangspunkt er å hjelpe muslimer i Vesten med å endre religionen. Akkurat nå er Vesten medvirkende til at reformatoriske stemmer må gjemme seg. Både i Europa, men også resten av verden.

Videre motarbeider Vesten de som ønsker å endre religionen. I Iran fengsles kvinner for å ta av seg hijaben, mens i Vesten feires hodeplagget som et feministisk symbol. I tillegg oppnevner Vestlige land representanter for Islam. Ofte menn i kjortel som har en neve langt skjegg. Ofte kommer representanten fra en moske der kvinner må entre gjennom en (bak)dør og homofili mildt sagt er uglesett.

Vi påtar oss å definerer hvem som er autentisk muslim også lar vi de forvalte religionen. Grunnen tror jeg er en blanding av etno-masochism/skyldfølelse, moralsk relativisme og et utopisk bilde av multikultur.

Vestlig intervensjon i over hundre år.

 

[REDIGERT]

 

Kanskje det har kommet til et punkt hvor det ikke lengre er krig basert på gjengjeldelse, men krig basert på hat -- et hat som ikke oppstod på grunn av vestlige verdier og vestlig levesett, men våpensalg, pengestøtte til diktatorer og bombing hvert eneste bidige år over snart to generasjoner.

Jeg tolker innlegget ditt som at dagens konflikt er en akkumulering av 100 år med intervensjon. Videre virker det som du ikke aksepterer andre forklaringer. Verken min, statsvitere eller IS sin begrunnelse.

Spiller verdier og tro ingen rolle? Er historien før år 1900 -og er Islams rolle ubetydelig?

terrorisme er blant de minst alvorlige problemer vi har i verden når det kommer til antall personer som dør av det hvert år.

Hva så? Fortsatt helt unødvendig og frykten som skapes er høyst reell. 

IS ville ikke angrepet vestlige mål om ikke vestlige nasjoner drev krig i midtøsten:

Skrevet av IS under tittelen "Hvorfor vi hater dere, hvorfor vi slåss mot dere" der organisasjonen forklarer sin motivasjon:

1) Fordi Vesten ikke tror på Allah, 2) Fordi Vestelige er sekulære, kristne og liberale, 3) Fordi Vesten har ateisme, 4) Fordi Vesten spøker med Abrahamsk religion, 5) Fordi Vesten dreper muslimer, 6) Fordi Vesten invaderer landet deres.   

I tillegg understrekes det at grunn en til fire er primærårsakene, mens fem og seks er sekundære. For å sitere artikkelen:

"... Vi vil aldri slutte å hate dere før dere omfavner Islam..."

Uansett er konflikten mellom Vesten, herunder vestlig kristendom, og Islam flere århundrer gammel. Årsaken til at den oppleves delvis ny er en, historisksett, kort pause under Den kalde krigen. I løpet av 90-tallet startet rivaleriet virkelig å blusse opp igjen. Drevet frem av blant annet befolkningsvekst i arabiske land, Islamsk oppblomstring og tapet av en felles fiende i kommunismen - USA støttet eksempelvis mujahedin med våpen under den Afghansk-Sovjetske krig -, videre er situasjonen forårsaket av økt kontakt mellom -og sammenblanding av kulturene (Kilde: Samuel Huntington). 

Kolonitiden hadde definitivt betydning og vestlig intervensjon har aldri vært populært. Eksempelvis når Irak invaderte Kuwait i 1990 var mange muslimer stolte over Saddam Hussein som sto imot Vesten når koalisjonen intervenerte. Vi fremstår som materialistisk, dekadente, brutale og gudløse i mange arabiske øyne. Men tanken om Vesten som en fiende er på ingen måte ny.

Å konkludere med at dagens situasjon er forårsaket av en faktor fremstår naivt. Troen på at Vestlig intervensjon de siste 30 årene har skylden er en forenkling på lik linje med å tildele Islam all skyld. Når alt brytes ned virker grunnlinjen å være at sivilisasjonene er bygget på forskjellige verdier. Mest åpenbart er skillet mellom Gud og stat, deretter sosiale normer og verdier.  

Så, Trump roter med hodet når han legger 2% til grunn for hvor mye nasjonene skal bidra til Nato.

Hvorfor forklarer ikke Stoltenberg dette for ham, og norske media. også.

 

Artikkel 5 kan kun påberopes dersom en nasjon blir angrepet. USA er den eneste, i Natos historie, som har gjort det. Det var 9-11 som ble lagt til grunn.

Han roter ikke i det hele tatt. Årsaken er at avtalen som er inngått sier 2 prosent av GDP. At nesten ingen medlemsland overholder den er kritikkverdig.  

Informasjonen vedrørende artikkel 5 er riktig.

Synes det er på tide at Europas ledere endelig møter seg selv i døren. Forsvaret av kontinentet har blitt vanstyrt i flere år og endelig føler landene på presset samt ansvaret. Vi kan ikke forvente at USA skal betale vår forsikring i all fremtid. Særlig nå som verdens makttyngdepunkt flytter seg mer mot Øst-Asia.

Når det gjelder Norges pengebruk benyttes ofte argumentet med at vi bruker nest mest per innbygger (FFI se side 19). Noe som forøvrig ikke er imponerende landets GDP tatt i betraktning. Uansett kan regnestykket fremstilles på flere måter og jeg ønsker følgelig å vise en annen tilnærming.

Her blir tallene både avrundet og cirka riktige. Uansett er det et poeng jeg vil fremme, ikke et helt nøyaktige regnskap.   

Forsvarsbudsjettet til Norge er 50,948 mrd NOK for 2017. Fastlands Norge har et areal på 385.178 km2. Frankrike bruker rundt 463,981 mrd NOK på forsvar. Fastlandsarealet deres er 643.801 km2. Eller Polen som har et budsjett på cirka 80,801 mrd NOK og har et areal på 312.679 km2. 

Antall NOK per km2 blir da;

Frankrike: 720.690 NOK/km2

Polen: 258.415 NOK/km2

Norge: 132.271 NOK/km2

Nå begynner Norges utgifter å se betydelig lavere ut. Jeg er uansett enig med argument som at Norge består av fjell og områder som er tilnærmet ufremkommelige. Derfor er det bedre å betrakte området Norge eventuelt må kunne forsvare. I tilfelle krise og krig ser eksperter for seg at Russland vil etablere et bastionforsvar. Konsekvensen er at nesten hele sjøområdet til Norge vil bli tatt. Altså er den flytende delen av Norge interessant å forsvare. 

(For dette argumentet var kilden til Wikipedia nede, noe som medførte at listen der ikke kunne kontrolleres. Derfor er Norge og Frankrike hentet fra andre sider, mens UK og Spania er fra Wikipedia-listen. Årsaken er at jeg ikke fant et alternativ for de to sistnevnte.)

Norges kontinentalsokkel er 2.039.951 km2. Forsvarsutgiftene våre per km2 med sjø er 24.975 NOK/km2.  Frankrike har en sone på 11,03 millioner km2 bruker således 42.065 NOK/km2. Storbritannia bruker 35.445 NOK/km2. Spania bruker 14.337 NOK/km2.

Selv om vi ikke er dårligst i klassen viser denne metoden en annen sannhet enn utgifter per innbygger. Forsvarsministeren kunne gjerne gjort noen betraktninger rundt denne tilnærmingen. 

Er jo viktig at å huske at NATO er en forsvars allianse, og skal ikke ha noe med USA sine krigføring å gjøre.

Artikkel 5. Hvorfor skal USA hjelpe oss dersom vi ikke hjelper dem? 

Som sagt tok Jim Jones med seg over 900, og ABB 80(?) - det er 44 av disse Manchester-angrepene. I tillegg til de som ble lurt til å drikke cyaniden selv, ble den tvunget i rundt 100, både spedbarn og eldre.

 

Jeg sier ikke at alle religioner har terrorister, jeg sier at 99,9% av alle religiøse ikke blir terrorister - noe som klart og definitivt beviser at det ikke er religionen/boken/dogmen som gjør dem til terrorister.

 

Beklager at poenget ikke kom godt nok frem. Hensikten var å illustrere forskjellen i omfanget av terroren, ikke avskrive grusomhetene andre enn Islam utfører. Dessuten var Manchester kun til sammenligning med abortklinikk angrepene, som elegant ikke ble nevnt igjen her. Men for å understreke budskapet kan det nevnes at fem islamske organisasjoner var ansvarlig for 74 prosent av alle dødsfall forårsaket av terror, der aktøren var kjent i 2014 (GTI se side 38). På en annen side kan vi si at 26 prosent ikke ble drept av islamister dersom du liker den tolkningen. Videre stod fire islamske organisasjoner for 74 prosent av alle dødsfallene forårsaket av terror i 2015 (GTI se side 49). 

Siden du nevner at 99,9% ikke er terrorister ønsker jeg å påpeke alle som står rundt og muliggjør dette. Alle som kanskje ikke er enig med IS fremgangsmåte, men ønsker det samme målet. Bedre kjent som islamister. Anslagene varierer veldig, men en studie viste at ved demokratiske valg stemte 15,5 prosent av muslimer på islamistiske partier. Benytter man spørreundersøkelser havner land mellom 8 prosent og 99 prosent. Flere som arbeider med disse problemstillingene bedømmer det reelle tallet til å være større enn 20, men mindre enn 25 prosent. Så millioner av mennesker ønsker en form for Sharia i sitt land og verden. 

 

 

ABB ble ikke terrorist fordi han er kristen eller facist, han er simpelthen en terrorist som tilfeldigvis var kristen/facist. 99,9% av kristne begår ikke drap.

 

 

Bin Laden ble ikke terrorist fordi han var muslim, han var en terrorist som tilfeldigvis også var muslim. 99,9% av muslimer dreper aldri noen, og anser drap som en synd.

 

Kvisler og Jahr ble ikke drapsmenn fordi de var rasister, de var menn tilbøyelige til drap som tilfeldigvis fant sin tilhørighet i rasismen - de hadde like gjerne begått drap på en nazist om de tilfeldigvis ble rødfargede ekstremister. 99,9% av rasister blir ikke drapsmenn.

 

Ted Kaczynski var en terrorist som fant motivet/unnskyldningen sin i politikk - er de fleste politikere terrorister? Nei, men derimot blir noen terrorister politiske.

 

Ser du den røde tråden? Folkene bak disse angrepene er ikke primært religiøse, de er primært terrorister/drapsmenn - også har de tilfeldigvis en ideologi de finner støtte for handlingene sine i gjennom vrangtolkning.

 

Jeg ser en rød tråd fordi du har lagt den ut. Derimot mener jeg du tar feil. Mennesker blir ikke født som terrorister for deretter å finne en passende ideologi som tillater dem å drepe. Ofte får mennesker en overbevisning - religiøs, politisk og så videre - som både tillater, rettferdiggjør og motiverer dem til å gjøre dette. Alle som dreper ville ikke drept uansett situasjon. 

Disse personene er ikke primært terrorister, de er så ubeskrivelig religiøse at vi vanlige ikke klarer å begripe det. Vrangtolkning er nok riktig for noen, men IS er et produkt av en rimelig tolkning av sine tekster. 

Med henvisning til avsnittet om Islamisme så tar du feil når du sier at 99,9 prosent av muslimer anser alle drap som en synd.