WJXE2X83

Fallet i el pris i Norge frå 2019-2020 er langt større i % , enn fallet i oljepris.

I sommer ligg el prisen mellom 1-5 øre/kwt.

Skandinavia har eit aukande kraftoverskot fram mot 2030.

Å stimulere til meir vindkraft vil føre til att meir av vatnet i magasina våre blir slept på havet . Når ein hevder att dette er lønsame innvesteringar, vitnar det om lite innsikt i kraftmarkedet.

Med 2,86 milliarder i støtte. Betaler Equinor 2,04 milliarder netto.

Kostnaden pr MW innstalert effekt 4900 mill : 88 MW = 55,6 mill pr MW.

Tilskudd pr MW... 2866 mill : 88 MW= 32,5 mill pr MW.

.......

Investeringen i Hywind Tampen vil være i underkant av 5 milliarder norske kroner. Norske myndigheter har gjennom Enova gitt tilsagn om støtte på inntil 2,3 milliarder kroner. I tillegg har Næringslivets NOx-fond besluttet å støtte prosjektet med opptil 566 millioner kroner.

Må nok merke Homo Sapiens også.

Vi pustar alle ut co2, ca 1 kg pr/dag.

Norge har idag kraftprisar på kring 10 øre/kwt.

Grunna mild vinter og store snømengder.

Å bruke el avgifta på vasskraft, via Enova for å sponse sol energi.

Er ikkje ein fornuftig ide.

Om ein ser på globusen, vil ein sjå att Norge ligg langt mot nord, lite sol om vinteren.

Når forbruket er høgast.

Norden har eit stort kraftoverskot i eit normalår. alt tilseier att dette vil auke framover, mest grunna meir produksjon av vindkraft.

Dårleg timing med anbefaling om meir innsekter i desse Korona tider.

https://www.worldometers.info/coronavirus/country/italy/

Konskvensar på bakkken i Italia.

TU har i lengre tid framheva offshore vind som eit satsingområde.

Mens Statkraft har den beste kompetansen på fornybar energi i Norge seier att det ikkje er lønsamt.

PS-På grunn av mild og våt vinter litt prisen på el-kraft i Norge på kring 10 øre/kwt.

Festar nok meir lit til Statkraft sine vurderingar enn TU.

– Norge har et kraftoverskudd i lang tid fremover og har derfor ikke behov for denne kraften. Kombinert med det faktum at norske havområder i all hovedsak er for dype til bunnfaste løsninger, bør havvind utvikles i andre markeder, der det er behov for den fornybare kraften og kostnadene er lavere, sier kommunikasjonssjef Lars Magnus Günther i Statkraft.

Søknaden om kabel mellom Norge og England vart sendt i 2001.

Forventa ferdigstilt i 2021.

Dvs 20 år .

1. Forord

Statnett SF fremmer på vegne av North Sea Interconnector (NSI) med dette en konsesjonssøknad

for etablering aven likestrømsforbindelse mellom Norge og England.

Likestrømsforbindelsen vil ha en kapasitet på opp mot 1400 MW. Statnett SF handler

på vegne av NSI, som er et prosjektselskap under etablering, og som vil være den

reelle konsesjonssøker.

Konsesjonssøknaden oversendes Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), som

behandler den etter energiloven, og plan- og bygningslovens bestemmelser om

konsekvensutredninger. Høringsuttalelser sendes NVE.

Oslo 19. mars 2001

J)~;A~

(~jnd Rue

Konserndirektør Statnett SF Teknisk direktør North Sea Interconnector

100 Twh vil havs vil bety mange titals nye kraftkablar, det er ikkje plass til energien i det Nordiske kraftnettet. Prosessen med å søkje og få konsesjon vil ta minst 5 år pr kabel.

Legging vil ta nokre år. Med andre ord er vi i 2030 før vi ser noko vesentleg produksjon til havs.Pr idag krev 1000 MW til havs kring 36 milliarder i støtte. Om vi skalerer opp til 100 TWh snakkar vi om kring 1000 miliarder i støttebehov.... Kabelane som er under legging til England og Tyskland gir ein peikepinn om tidsramme ein treng.

Forventa vekst i oljeforbruk i 2020 er på 1,2 mill fat pr dag.

Dobbelt volum av Johan Sverdrup.

Veksten kjem i hovedsak i mindre utvikla land med Kina og India som dei viktigaste.

https://www.iea.org/reports/oil-market-report-january-2020

in this Report, our main headline data for 2020 is largely unchanged from last month. Oil demand growth is forecast to accelerate to 1.2 mb/d, supported partly by prices remaining relatively subdued, higher global GDP growth than last year and by progress in settling trade disputes. The OPEC+ countries need to cut output by about 0.3 mb/d in January to comply with their new agreement. Meanwhile, non-OPEC production is forecast to grow by 2.1 mb/d in 2020 with stronger growth in the first half of the year.

Litt ulike forhold i landsdelane.https://www.geoforskning.no/nyheter/grunnforskning/1318-hvor-mye-landheving-gjenstar

Ti meter heving i Oslofjorden

Gjenstående framtidig landheving er differansen mellom isostatisk likevektstilstand og hevingen som har foregått fra LGM til i dag.

Beregningene viser at det sentralt i det tidligere nedisede området (Bottenviken) gjenstår omtrent 40 meter landheving (figur 4).

Enkelte områder på vestlandet kan forvente seg innsynkning på lang sikt, mens både indre Oslofjord og Trondheimsfjorden kan forvente en total heving på mer enn 10 meter.

Når fakta ikkje er slik rektor trur/håper.

5 Års utdanning reflekterer 2014 inntaket, er ferdig i 2019.

--------

NTNU beklager sterkt denne feilen.

«Noen generelle kommentarer til rekruttering og antall kandidater innen petroleumsfag: Interessen for å studere petroleum har over årene svingt mye. Prisfall på olje i 1986, 1998 og 2014 førte til betydelig fall i perioder i rekrutteringen til NTNUs petroleumsprogram. Utviklingen etter «krakket» i 2014 merker vi nå på antall uteksaminerte kandidater (5 års etterslep), men vi har i perioden 2015-2019 hatt en svak økning i antall søkere. Paradoksalt er det nå veldig lett å få seg jobb i petroleumsbransjen – de fleste våre siving-studenter som blir ferdig utdannet i juni 2020 har allerede fått seg jobb. NTNU ser at vi skulle hatt flere norske søkere til våre petroleumsprogrammer, og dette er en utfordring som vi jobber med. NTNU har i sin portefølje et 2-årig internasjonalt masterprogram innen petroleumsfaget. Vi har mange søkere fra andre land, slik som i 2019 med nesten 300 førsteprioritetssøkere fra andre land, der 30 fikk studieplass.

Olav Bollan»

https://twnews.co/no-news/adresseavisen-beklager-antallet-petroleumsstudenter-ikke-halvert

Redde helsa eller kloden ?

https://forskning.no/mat-og-helse/to-nye-studier-kobler-ultraprosessert-mat-til-sykdom-og-dod/1342733

To nye studier kobler ultraprosessert mat til sykdom og død

Spis mer ubearbeidet mat, råder forskere.

Det har dukket opp en ny dimensjon i den vitenskapelige diskusjonen om mat:

Bearbeidingsgrad.

I de siste tiåra har mennesker mange steder i verden fått tilgang på stadig mer såkalt ultraprosessert mat.

Dette er industriprodukter som inneholder svært lite rene råvarer, som kjøtt eller grønnsaker. I stedet er de satt sammen av stoffer som er utvunnet fra råvarene. Ingredienslista er ofte lang, og inkluderer ting du ikke finner på kjøkkenet, som modifisert stivelse og hydrolysert protein

Det er fordi skattprosenten er 78 % på overskot.(Vanleg skatteprosent er 23 % i 2019)

DVS att 1 kr i utgifter reduserer skatten med 78 øre.

Frådragrett for utgifter er ikkje supsidier.

Men utgift til inntekts ervervelse.

«Jo da, i Teknisk Ukeblad er vi fortsatt optimister på at ny teknologi»???

«Dermed kan vi like godt begynne med det vanskeligste spørsmålet: Hvordan skal vi leve om jordens temperatur stiger to-tre grader fra preindustriell tid?»

«Det blir for eksempel neppe i dagens strandsone.»

Moberg har gløymt att Norge framleis hevar seg etter siste istid.

Det er massiv bygging i strandsona i OSLO idag.

TU har oppdaga att auka co2 innhald gir betre vekst av planter. Dette gjeld også alle planter i naturen som har fotosyntese. Både på landjorda og i havet. Grunnlaget for fotosyntese er co2+lys+h2o som produserer sukkerforbindelser og avgir o2. Slik sett vil mykje av det vi slepp ut bli fanga opp i fotosyntesen og bli lagra i skog,jord og havet. Med andre ord betre vekst i skog,plankton,matplanter mm. Ein viktig grunn til att vi kan skaffe tilstrekkeleg med mat til 9,5 milliarder i 2050. Naturen sin eigen CCS løysing. Optimalt co2 nivå for planter er mellom 1000-2000 ppm.--------------- Sitat"En slik startup er Greencap Solutions som har laget et fangstanlegg for CO₂ fra atmosfæren, slik at de kan sende CO₂ inn i veksthusene i et lukket kretsløp. Det vanlige er at den sterkt økende veksthusnæringen kjøper CO₂ produsert fra naturgass og slipper mye av den ut igjen.Med Greencaps teknologi vil veksthusene kunne bli en klimaeffektiv næring. Norsk institutt for bioøkonomi tester anlegget som gir minst 20 prosent større avlinger og reduserte energikostnader.»

Slutt på eksportoverskot ?https://enerwe.no/eksport-ntb-ssb/okt-oljeeksport-loftet-handelsoverskuddet/345770?fbclid=IwAR0ihJNDj_fWh7s_Qlga9CQN8oBhj_raymg_QfXW5zzkaMwx_iIHS4IetFw

Økt oljeeksport løftet handelsoverskuddet

Uten inntektene fra oljeeksporten lå handelsbalansen på minus 20,4 milliarder.

USA, Australia, Kina, India, Brasil, Saudi-Arabia og andre i stor grad lykkes med å blokkere framgang for å kutte, konstaterer seniorrådgiver Inga Fritzen Buan i WWF Verdens Naturfond.

Dei fem førstnemde landa har kring 50 % av befolkinga på jorda.

Lite forståelse for demokrati hjå WWF.

De har ikke skrevet brevet selv. Det er undertegnet den amerikanske advokaten Michael D. Hausfeld. Han har lang erfaring med konkurranserett og ulike profilerte saker, blant annet søksmål fra Holocaust-ofre mot sveitsiske Union Bank. Under klimamøtet i Cop 25 i Madrid sitter han utenfor pressesenteret ved siden av den amerikanske aktivisten Alexandria Villaseñor (14).

Det var ikke slik at de 16 ungdommene slo seg sammen og fant ut at de trengte en advokat. Det var ulike organisasjoner, Hausfeld vil ikke spesifisere hvilke ut over at han nevner Greenpeace, som ba advokatfirmaet hans se etter ulike juridiske veier for å ta tak i klimaspørsmål. Det var disse organisasjonene som ga Hausfeld en liste med unge han kunne skrive på vegne av.

L

Dette er «Greta Thunberg»

MADRID. Han har stripete dress, tversoversløyfe og tok juseksamen i 1966. Og sender et brev til Erna Solberg.

...Sjå artikkel i DN.

Greenpeace sin ide,både brev og kven som skulle stå som avsendar.

Ordningen koster oss forbrukere 5 øre/kWh og gir støtte på 25 øre/kWh til utbygger.

Feil.

Prisen på el sertifikat er no på kring 6 øre/kwt ikkje 25 øre.

Det er utviklinga i Asia,Afrika, Amerika som avgjær utviklinga, på energiforbruk og kjelde.

Med 80 mill i auka befolking pr år i hovedsak i dei mindre utvila landa. Der det idag bur over 6 milliardar.

India og Kina byggjer kolkraft i stor skala.

Kring 1. milliard har ikkje tilgang til el, flest i Afrika.

IEA hadde nyleg ein lengre atikkel om utviklinga i Afrika på energisektoren.

Som behandla dette grundig.

Fokus er på tilgang til el, og få folk ut av fattigdom.

Afrika vil om nokre tiår ha mellom 2-2,5 millarder innbyggara..

Slik sett er nok IEA betre jorda enn "Europa".

 

Vindkraft dekker 41-43 % av kraftbehovet i landet. Og resten dekkes av kull, olje og biomasse. Hvordan blir det karbonnøytralt?

 

I løpet av få år er kull (bruker nesten ikke olje) ute (2025) og i stor grad erstattet av biomasse. De importerer 95% av sin biomasse i dag! For min del håper jeg Danmark intensiverer sin utbygging av vindkraft (og sol) og minimerer biomassebruken. Med sin utstrakte bruk av fjernvarme (dekker 60% av husholdningene) er det mye lettere for Danmark å oppnå energibalanse. De har allerede sjøer som de varmer opp til 90 grader på sommeren og varmen bruker de på vinteren. De kan ha solfangere i tilknytning til varmekraftverkene og bruke svære varmepumper til å varme opp vannet basert på overskuddstrøm fra vindturbinene (altså i stor grad fase ut biomassen). De heter varmekraftverk fordi de kan sjonglere mellom å lage strøm og varme. Ved manglende strøm fra vind eller sol, kan mesteparten av kapasiteten gå til strøm (fra biomasse). Varmekraftverkene har allerede i dag nok kapasitet til å dekke Danmarks totale strømbehov. Det er imidlertid mer lønnsomt å importere fornybar strøm eller atomkraft fra Norge, Sverige eller Tyskland.

 

Danmark vil enkelt kunne ha 90% av strøm fra vind og sol om noen år. Det arbeides med masse løsninger for å sikre energibalanse og disse implementeres etter behov (dessverre ikke før!).

Utsleppa frå biomasse er 50 % høgare enn ved brenning av kol. Men fordi Dannmark inporterer biomassen frå utlandet.(som ikkje får godskrive co2 bindinga ved biomassen)

Slepp Danmark føre opp utsleppa ved brenning av biomasse. Realt har difor co2 utsleppa i Danmark auka. Dei er derimot mindre i landa der biobrenselet er produsert. Mykje triksing med tal med andre ord........ Reelt er difor utsleppa i Norge på 26 mill tonn co2 pr år ikkje 52 mill, fordi skogen i Norge bind kring 50 % av alt vi slepp ut.

"Høyre vil at kommunene skal beholde kraftinntektene sine, men på en måte som sikrer at investeringer i vannkraften ikke stopper opp."

 

Har jeg forstått det rett vil ikke dagens kraftkommuner beholde inntektene sine.

I forbindelse med en modernisering i Raumavassdraget nylig sa en representant fra NVE at potensialet for oppgradering av eksisterende vannkraftverk er i størrelsesorden 2,5 TWh, dersom det ikke skal gjøres synlige inngrep i naturen.

Ved å øke kapasiteten på demninger og oppgradere på den måten kan vi få ytterligere 2, 5 TWh.

Hvorfor er det slik at vi utreder og krangler om smulene, mens den viktige debatten blir det lagt lokk på.

Hva om vi "sluttet og lete etter olje og gass" og brukte de 25 mrd. vi sparer og bygger ut fornybar energi i Norsk Økonomisk Sone?

Vi kan da få 100 TWh, og vi har arbeid til både barna og barnebarna våre de neste 100 årene.

 

36 millarder for 3,5 TWh er prisen...Så du må nok skifte batteri på kalkulatoren.

"– Vi ser et økende konfliktnivå som vi som næring vil lide av om vi bygger ut mer enn det er aksept for ute blant folk, la han til."

 

Rynning-Tønnesen er nok rett mann for Frp og H.

Håper han blir erstattet dersom MDG får en hånd på rattet i 2021.

Selvsagt er det motstand mot å bygge ned norsk natur med vindturbiner!

Skulle bare mangle, da vi kommer til å bli et enda større turistland i fremtiden, og det er ikke vindturbiner turistene kommer for å se.

MDG har programfestet 100 TWh fornybar energi fra havet, og vi har et enormt havområde i Norsk Økonomisk Sone.

Hvorfor ønsker ikke Statkraft nye arbeidsplasser i Norge?

Vi får de politiukerne vi fortjener, er et ordtak, men hvorfor raner dagens politikere "Arvesølvet" til befolkningen?

Vannkraftverkene er det nærmeste vi kommer en pengemaskin, og er derfor med rette kalt for "Arvesølvet".

Når lånene var nedbetalt, rundt 1990, fant økonomene ut at markedet skulle bestemme prisen, slik at Statkraft slapp å gi strømmen til folk for 10 øre/kWh.

Egentlig en bra tanke, da den beste strømmen for miljøet bør prises rettferdig.

Staten må ha inntekter, så jeg har ikke problemer med eksport av fornybar energi for å få en akseptabel pris.

Vi tok et nytt steg mot markedskraft ved å gi styringen av prisen til EU gjennom ACER.

I dag omfatter markedet også Tyskland, Frankrike og England i tillegg til Nord Pool.

En sannsynlig pris på Nord Pool mellom 40 og 50 øre/kWh, vil si at Statkraft tjener grovt med penger på norske strømkunder for tiden.

Hvorfor skal pengene brukes i Albania, Tyskland, Spania, Irland, Brasil og Chile?

Burde vi ikke ha ambisjoner om å bygge ut energiressursene i Norsk Økonomisk Sone, og lage arbeidsplasser her hjemme?

Det er en myte at strømmen fra vindturbiner på flytende havmerder av typen Nordlaks bygger er kostbar strøm, det viser regneark.

Regneark kan mange, og faktorene som trengs finner en ved å google.

Det er bare å sette seg ned så finner en at det er billigere å bygge på havet enn på land.

 

MDG har programfestet 100 TWh fornybar energi fra havet, og vi har et enormt havområde i Norsk Økonomisk Sone.- Kostnad kring 1000 milliardert kr i tilskot frå det offenlege. 10 % AV PENSJONSFOND UTLAND.