Jump to content

Frode1969

Medlemmer
  • Content Count

    182
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

100 :)

About Frode1969

  • Birthday 02/27/1969

Profile Information

  • Kjønn
    Mann
  1. Dette var bra sagt. Går ikke an å være uenig i det du skriver her. Angående universets akselererende ekspansjon: Et helt tomt rom er ingenting, det er vakuum og ikke noe som helst.. Det er bare det tomme rommet som er avstanden i mellom alt som finnes i universet. Det er altså ikke noe i seg selv, men allikevel har det egenskaper (mener jeg). Elektromagnetiske bølger forplanter seg gjennom rommet med en hastighet på 1 079 252848,8km/t. Vi mennesker ser ofte på tid som en egen dimensjon, som noe man kunne reist fram og tilbake i, hvis noen bare hadde funnet opp en tidsmaskin. Fortiden eksisterer ikke lenger, så den finnes derfor ikke som et sted vi kan besøke. Det er kun nå som eksisterer, og det er kun nå som noen gang har eksistert. Det at ting skjer, bevegelse, kjemiske prosesser osv skyldes naturlovene innenfor vår referanseramme, og ikke en strøm av tid. For oss mennesker er det naturlig å tenke på tid som en jevn strøm. Vi har en inne bygget tidssans styrt av våre biologiske kjemiske prosesser som er akkurat som all kjemi, basert på fysikkens lover. Og ikke glem jordens rotasjon og bane rundt Solen som gir oss dager og år. Klokkene våre er også basert på fysikkens lover. Dette gjelder kvartsur, gamle bestefarsklokker med pendel, timeglasset, og atomur.Instrumenter som måler tid er basert på at naturlovene er konstante innen for vår referanseramme. Et pendelur bruker tregheten i en pendel for å gi en konstant hastighet på klokkemekanismen, og gravitasjon som muliggjør at vi får en pendelbevegelse. Jeg har tidligere skrevet at treghet blant annet er et resultat av at rommets reaksjons hastighet = lyshastigheten. Et atomur bruker et atoms resonansfrekvens som oscillator. Dette gir oss en nøyaktighet på +/- et sekund på en million år. Også her er det rommets reaksjonshastighet (lyshastigheten) som fører til den konstante frekvensen da lyshastigheten dirigerer naturlovene. Tid er altså en måleenhet på naturlovene, derfor er lyshastigheten (målt i tid) i vakuum alltid konstant innenfor vår referanseramme. Tidsdilatasjon blir ikke påvirket av hvor langt, lenge, eller hvor fort man reiser. Det er bare akselerasjon, g-krefter og gravitasjon som fører til tidsdilatasjon. Jeg mener at i et gravitasjonsfelt er rommet strukket, og at det samme gjelder ved g-krefter. Det at rommet er strukket fører til at det er mer spent, hvilket gir det en høyere resonansfrekvens. Dette fører til at lyshastigheten blir høyere der, men naturlovene er bestemt ut fra rommets reaksjonshastighet (lyshastigheten). Derfor opplever vi at det er tiden og ikke lyshastigheten som endrer seg siden naturlovene styrer tiden. Tiden oppleves som strukket siden lyshastigheten øker. Vi vil oppleve å reise lenger på mindre tid en det oppleves observert fra et område med mindre gravitasjon eller g-krefter. Derfor er det at innenfor et hvert gravitasjonsfelt uansett om det har en enorm styrke eller en minimal styrke eller at vi akselererer helt vilt vil vi måle lyshastigheten som den samme. Tiden må derfor gå saktere i et kraftig gravitasjonsfelt i forhold til i et svakt gravitasjonsfelt og ved g-krefter kontra ingen g-krefter. Dette skyldes at naturlovene bestemmes av rommets reaksjonshastighet (lyshastigheten) som blir påvirket av hvor meget rommet er spent (strukket). Det er naturlovene som avgjør hvordan vi oppfatter tid. De styrer alt fra hastigheten til kjemiske reaksjoner (dermed vår biologi som tidssans og aldring), til naturlover som treghet og dermed våre forskjellige typer av klokker. Dette er tidsdilatasjon. I følge min forståelse av måten rommets egenskaper virker på, så må et ekspanderende univers der det er selve rommet som utvider seg føre til at konstantene endrer seg. Lysets hastighet må øke siden spenningen i rommet øker. Derfor begynner tiden å gå saktere, og forutsetningene for de forskjellige kvante verdiene vil trolig endre seg. Muligens kan endringen som må skje med tiden når rommet ekspanderer være hele forklaringen på universets akselererende ekspansjon. Hvis tiden sakker av, så vil alle legemer i jevn bevegelse se ut som om de akselererer. Jeg er selvsagt åpen for at alt jeg har skrevet her kan være/er feil. Svaret på spørsmålet om magnetisme ligger i vedlegget under.
  2. Det er helt klart riktig som du sier at det matematiske er vesentlig i fysikk. Og heller ingen tvil om at Trygve er en meget god formidler som jeg har lært mye av. I dette tilfellet er det bare det at i relativitetsteori faller mye på plass av seg selv. Treghet oppleves som, og er det samme som gravitasjon. Magnetfelt blir enkle å forstå, og forklare. Det er spenninger i rommet. Universets (og rommets) akselererende ekspansjon skyldes tidsdilatasjon som en følge av at naturlovene (finstrukturkonstanten) endrer seg når rommet strekkes/utvider seg. Når tiden går saktere vil et legeme i jevn hastighet se ut som om det akselererer. De to siste der tar jeg helt på min egen kappe. Det er bare noen ideer jeg har. Ellers så syns jeg at de temaene du tar opp i forumet er spennende. Har inntrykk av at du som meg, har stor glede av å gruble på universets mysterier. Jeg klarer ikke helt å overbevise meg selv om at gravetoner finnes, når relativitetsteori forklarer gravitasjon så elegant. Dette med at endring i bevegelsesmengde oppleves helt likt som gravitasjon burde gjøre gravetoner overflødige. Albert Einsteins poppstjernestatus tror jeg skyldtes at hans teorier kunne forstås intuetivt (til en viss grad) av de fleste. En ting er i hvert fall sikkert, og det er at gravitasjon virker på en bestemt måte, og den bør la seg forklare på ett eller annet vis. Takk i alle fall, jeg fikk virkelig lest varmen i meg når jeg leste linken din😅.
  3. Standardmodellens forklaringer blir nok aldri forståelig for meg, siden jeg må forstå det logisk. I det minste, ble det klarere for meg hva som menes med gravetoner etter å ha lest svaret ditt (noen ganger). Relativitetsteori er lettere for meg å forstå. Der er alt logisk, men det er for mye den ikke kan forklare for å kunne kalles komplett (i mine øyne).
  4. Spennende.☺️ Har man en forklaring på hvordan gravitoner trekker to legemer mot hverandre? Dette at de kalles virtuelle hadde vert interessant å få utdypet. Hvordan oppstår de? Vanlige fotoner krever en form for energi for å oppstå, men dette gjelder vel neppe for gravitonene.
  5. Går sikkert for langt her, med et innlegg jeg skrev i "religion filosofi, og annen overtro", 27 i November 2016: Ei jente (16) jeg kjenner, stilte meg en dag dette gode spørsmålet. Frode, hvorfor lyser lys, hva er det som får det til å lyse slik som det gjør? Spørsmålet tok meg helt på senga, og jeg måtte tenke meg om for å huske alt jeg kunne komme på om lys, øyne og hjerne. Jeg fikk summet meg litt og svarte som følger. Dette vil kanskje høres rart ut for deg, men lyset lyser egentlig ikke, og alle fargene vi ser rundt oss eksisterer heller ikke. Lys er bare hjernens tolkning av elektromagnetiske bølger som har en bølgelengde på ca 380nm-750nm. Du skjønner at øynene våre er følsomme for elektromagnetiske bølger med denne bølgelengden. Dette gjør at stavene og tappene i øynene våre sender nerve signaler til hjernen som tolker dette som lys, og i sin tur bilder. Vi har tre typer staver i øynene våre som er følsomme for elektromagnetiske bølger med forskjellige bølgelengder. De forskjellige bølgelengdene, tolker hjernen som forskjellige farger. Elektromagnetiske bølger med kortere eller lengre bølgelengde en ca 380nm-750nm oppfatter vi ikke som lys. Men det finnes kameraer som gjør det. Etter denne samtalen falt jeg i tanker om hvilke muligheter vi har for å "se" verden rundt oss. Det er for det meste greit med den fysiske verden som vi går rundt omkring i til daglig. Våre sanser er nemlig utviklet for at vi skal kunne orientere oss i denne. Men, lys fra galakser ute ved enden av det observerbare universet observeres som radiobølger. Dette skyldes at disse beveger seg så raskt bort fra oss at Dopplereffekten fører til en ekstrem rødforskyvning av lyset fra disse, helt til det havner på radiobølge delen av spekteret. Derfor er radioteleskop et viktig redskap for å utforske universet. Radiobølger har en mye lenger bølgelengde en synlig lys. Men forskere studerer også universet på kortere bølgelengde en det synlige lyset. Dette er Røntgenstråler og gammastråling. I tidlige tider var det ikke lett å se hvordan vi er plassert i universet. Fram til Nikolaus Kopernikus (1473-1517) foreslo at Jorden og de andre planetene går i bane rundt solen, trodde alle at jorden var universets sentrum. Med våre moderne metoder kan vi se planetene kretse om solen, og mange av disse har måner som kretser rundt seg. Vi kan se milliarder av andre soler (stjerner) som går i bane rundt galaksens (Melkeveiens) massesentrum, hvor det befinner seg et supermassivt sort hull (4,1- 4,5 millioner solmasser). Det finnes et sted mellom 100-400 milliarder stjerner i melkeveien (galaksen). 90% av massen i en galakse ser ut til å være mørk materie som vi ikke kan se i det hele tatt. Vi kan se at Melkeveien går i bane sammen med ca 50 andre galakser rundt ett felles massesentrum i den lokale gruppen, som er en liten galaksehop. De største kan bestå av tusenvis av galakser. Avstanden galaksene i mellom innenfor hopen er vanligvis 1.2 millioner lysår, mens avstanden mellom hopene kan være 100 millioner lysår. Galaksehopene igjen er samlet i superhoper hvor de forskjellige galaksehopene går i bane rundt ett felles massesentrum. Det er 10 000 talls galakser i en superhop, og det finnes ca 200 milliarder galakser i det observerbare universet. Den observerbare delen av universet er så stort at det meste vi kan studere der skjedde for veldig lenge siden. Lyset fra fjerne galakser bruker veldig lang tid på å nå oss .Med lyset mener jeg et vidt spekter av elektromagnetiske bølger. Dette gir oss en mulighet til å se hvordan universet så ut tidligere og hvordan det har utviklet seg. Ingen av de fjerne galaksene vi kan se, ligger lenger der vi ser dem i dag, de har flyttet på seg. Det er heller ikke så lett å se noe som er veldig lite. Lys har en så pass stor bølgelengde at det er vanskelig å se små detaljer på for eksempel biologiske prøver i et vanlig mikroskop, men elektroner har en bølgelengde som er en hundretusen del av det synlige lysets bølgelengde. Et elektronmikroskop kan forstørre opp til ti millioner ganger. Da får vi meget detaljerte svart hvitt bilder (men kanskje ikke veldig detaljert når man forstørrer helt opp til ti millioner ganger). Vi kan ikke se hvordan atomene eller andre partikler ser ut. Som tidligere nevnt, så har elektroner en bølgelengde. Det har også de andre elementærpartiklene (kvarker) som protonene og nøytronene i atomene er bygget opp av. Et elektron kan siden det har bølgenatur befinne seg på flere steder samtidig. Et elektron kan bevege seg i gjennom to spalter samtidig, og være i interferens med seg selv. Et elektron kan derfor ikke ses på som ei kule av fast stoff. Det er kanskje umulig å forklare hvordan elektroner og de andre partiklene i atomene ser ut. Vi har ingen metoder for å se noe nede på denne skalaen. Lysbølger og elektroner blir for store. Når man skal studere atomets byggesteiner, må man bruke en partikkelakselerator. Partikkelen blir ikke synlig her, men det er mulig å spore hvordan restene etter en protonkollisjon beveger seg i ett kraftig magnetfelt. Ladde partikler i et magnetfelt beveger seg i sirkler. Ved å måle hastigheten og radiusen kan man regne ut partikkelens masse, og finne ut hvilken partikkel det er, eller om det er en ny og ukjent en. Masse er det samme som energi. Elementærpartiklene er egentlig bare energi med kvantefiserte størrelser. Gluoner er energien fra deformasjonen av rommet rundt kvarker som ligger inntil hverandre (gravitasjon). Denne energien utløses ved en partikkelkollisjon når kvarkene slås fra hverandre. Når kjernepartikler slås fra hverandre (fisjon) er det stort sett det samme som skjer, og derfor går noe av massen tapt som energi. Fusjon i tidligere generasjoner stjerner, og og når de gikk supernova har frambrakt alle grunnstoffene (tyngre en hydrogen, og noe av heliumet) som finnes naturlig i universet. Dette førte til dannelse av nye stjerner og planeter, som for eksempel solen og Jorden. Livet oppstod, og bla bla evolusjon bla bla, og vips her er vi. Vi er en del av universet, og er bygget opp av partikler som egentlig bare er energi. Universet har på en måte fått bevissthet og øyne gjennom oss. Jeg har ikke et sluttpoeng å komme med her. Dette innlegget er egentlig bare en vitenskapfilosofisk fabulering fra min side, som begynte med et spørsmål ei jente stilte meg.
  6. 1968 og 1972. Du har selvsagt rett. Spesialeffektene for månelandigene er for dårlige til at de kan være ekte. Derfor tror jeg nå at det som skjedde i "2001" må være ekte pga spesialeffektene. Bare se her hvor dårlig effektene til en månelanding ser ut. https://www.youtube.com/watch?v=E81SeSIGSrk Edit. OL 1972 er trolig falskt. det ser ut som om at noen bare har satt det hele i scene. Kun gjort for å glede TV tittere som tror på dette.
  7. Det var spesialeffektene jeg siktet til. Om det var noen dårlige TV-bilder så er det ikke veldig vesentlig. Ellers så vet jeg jo ikke noe om frekvensen signalene ble sendt på.
  8. Hei Hjeeeeelp! Jeg tok meg friheten til å kopiere et svar Trygve gav meg på et lignende spørsmål. Sitat fra Trygve: Dette med avstander i universet er notorisk vanskelig fordi all avstandsmåling avhenger av et signal som beveger seg (f.eks. lys) og det er en største hastighet tilgjengelig. Det vil si at universet endre størrelse mens signalet er på vei, og det gjør målingen vanskelig å tolke. Faktisk jobber man med ulike avstandsmål i kosmologi avhengig av sammenhengen. Det er selvfølgelig en entydig sammenheng mellom de ulike avstandsmålene, men den er ikke alltid så enkel. Som Flin sier må du gjennom en beregning for å finne den riktige sammenhengen mellom avstand og rødforskyvning. Men alle disse detaljene koster jeg nå under teppet og prøver å gi en mer kvalitativ forklaring. Det som faktisk er målt når det kommer til de aktuelle supernovaene er rødskiftet og lysstyrken. Kosmologisk rødskift er ikke en doppler-effekt, men en direkte effekt av at rommet utvider seg og dermed strekker ut bølgelengden til lyset. Rødskiftet er altså et direkte mål på hvor mye universet har utvidet seg mens lyset var på vei til oss. Hvis vi kjenner den absolutte lysstyrken til supernovaen (og det påstår astronomene at de gjør) gir observert lysstyrke et mål på hvor langt borte supernovaen er. Med målinger av rødforskyvning og avstander for galakser som ligger vesentlig nærmere enn de som ga opphav til mørk energi-oppdagelsen er rødforskyvning-avstand-relasjonen kalibrert. Gruppene som oppdaget mørk energi målte rødforskyvning og lysstyrke til supernovaer langt borte og observerte at det hadde en lysstyrke - og dermed avstand - som er større enn hva rødforskyvningen (kalibrert på kortere avstander) tilsier. En annen måte å si dette på er at rødforskyvningen er mindre enn man skulle forvente ut fra avstanden. Siden rødforskyvningen en mindre enn man skulle forventet betyr det at universet har utvidet seg mindre enn man forventet etter at lyset ble sendt ut. Dette må bety at universet utvidet seg langsommere tidligere enn det gjør nå - altså akselererer ekspansjonen. Redigert: Omformulerte meg litt i håp om at resonnementet ble litt klarere. Sitat slutt. Håper at dette var til nytte .
  9. Hvem kunne på den tiden lage film som viser Apollo ekspedisjonene, inkludert bildene? Dette med tanke på filmteknologien som fantes på den tiden. Det hadde kanskje vert lettere å faktisk lande på Månen, en det var på den tiden å få til spesialeffektene som behøvdes for å fake den. Jeg bare spør.
  10. Du preker til koret, og jeg kjenner godt til organisten (Petter) sine teorier om "den Engelske poeten. Var det Lord Bacon. 100% enig i alt du skriver her . Edit: Dette er helt sikkert utenfor emnet i tråden.
  11. Oak island er som du helt riktig sier en øy fylt av konspirasjonsteorier, og rykter om store skatter. Veldig gamle sådanne. På Oak island gir Lagina brødrene jernet for å finne ut om det er noe der. De har gjort noen veldig spennende funn, men ingen stor skatt. Tiden får vise om de finner noe stort der. De leter i hvert fall med alle tilgjengelige midler. Kan på ingen måte si det samme om "flatjordingene". De sier at jorden ikke ser rund ut herfra, derfor er den flat. Så er det dette med gud og bibelen. Der begynner Oak island også å ligne litt mer på dette (tempelriddere med mer). Det kan veldig godt være at det er akkurat som du antar, at Oak island mysteriet og flatjordteorien er like tomme. Det kan bare tiden vise.
  12. Lettere for meg når du skrev det på Norsk .
  13. Det forstår jeg, og jeg beklager det. Jeg har dessverre ikke en utdannelse som gjør meg i stand til å danne meg en kvalifisert mening om det som artikkelen beskriver. Som gammel gullgraver (bare en hobby) syntes jeg at tråden din var spennende. Takker ellers for den forenklede utredningen om artikkelens innhold .
  14. Havvann inneholder også gull, ca 6 gram pr million tonn vann. Onkel Skrue forsøkte i en gammel Donald Duck & co å utvinne dette gullet. På denne ekspedisjonen pumpet de vann ombord skipet sitt i veldig høy hastighet, for å filtrere ut gull. Resultatet ble at de dynget ned med fisk. Historien er selvsagt bare tull, men hadde det vert mulig å fange fisk i et slikt tempo, så hadde onkel Skrue tjent mer på fisket en på det gullet han hadde fått opp. Det er mulig at gull og uran er så tynt distribuert i havet at ingen kan drive dette lønnsomt. Da blir det umulig å få noen til å ta på seg oppgaven. 1 liter sjøvann inneholder ca 35 gram salt. Dette kan utvinnes lønnsomt ved fordampning, i varme strøk. Er ikke ekspert på dette, men mye av saltet kommer fra gruver. Saltet i disse gruvene stammer fra uttørkede salte sjøer (hav). I disse saltgruvene er havets tørre innhold konsentrert. Selv her blir det ikke lønnsomt å utvinne gullet. Det er mulig at det samme gjelder for uran. På den annen side blir det utvunnet litium fra saltforekomster. Jeg har selvsagt ikke noe svar på det du spør om, men det er en spennende tanke.
  15. Bush altså. Den tok jeg ikke. Ja ja, vi er jo ikke helt på samme bølgelengde.
×
×
  • Create New...