QUMCUMJ9
-
Innlegg
23 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
Innholdstype
Profiler
Forum
Hendelser
Blogger
Om forumet
Innlegg skrevet av QUMCUMJ9
-
-
Nyttelast på 1000 kg, hvordan er dette sammenlignet med vanlige pick-up av samme størrelse?
-
Tidsbruken for å bygge kjernekraft er også et problem. Selv med den franske stat som pådriver vil de først bli komme i produksjon i 2035-37. Finnland har vel brukt 15 år på å bygge Olkiluoto,
- 2
-
Problemene med batterieksport til Storbritannia skyldes avtalen mellom Norge og Storbritania (Brexit avtalen), ikke avtalen mellom Norge og EU (EØS-avtalen). EU og Storbritannia har fått en avtale om batterier, men Norge er jo ikke medlem av EU så den gjelder jo ikke oss
Hadde vi gitt Storbritania litt fisk, kjøpt litt Ost (Cheddar?) så hadde vi sikker fått en batteriavtale (det tror ihvertfall jeg)
- 2
-
Finnes det saltsmelte reaktorer i kommersiell drift i dag ?
I følge wikipedia (molten salt reactor) så har det bare eksistert to stk forskningsreaktorer som begge er stanset. Det finnes , fortsatt i følge wikipedia, mange planer men ingen som er bygd, er wikipedia utdatert ?
-
Jeg svarer meg selv
Ringhals 2 ble stengt desember 2019, og Ringhals 1 ble stengt i slutten av desember 2020. Ringhals 3 har vært ute for årlig planlagt vedlikehold, planlagt oppstart 20 juni, men den har blitt utsatt til 4 september og full produksjon fra 6 september. Ringhals 4 har også vært ute for vedlikehold (28 juli til 9 september).
Dette er egentlig et interessant eksperiment. Hvor mye steg prisene når Ringhals ikke kom i drift som planlagt og hvor mye synker prisene når Ringhals 3 og 4 kommer i produsjon.
Kilde Hjemmesidene til Vattenfall og Nordpool meldinger.
- 3
-
Hva er innvirkningen fra svenske kjernekraftverk ?
Ringhals 1 og 2 ble vel stengt ned årskiftet 2020/2021, og jeg leste en notis et sted (husker ikke, finner ikke) at Ringhals 3 skal starte opp igjen etter vedlikehold nå (starten av september). Dette er store produsenter, men jeg har ikke sett at disse har blitt nevnt som årsak til høye priser.
- 1
-
Det er ikke busslommer, men en tofelts vei(et felt i hver retning) hvor det bare kjører busser. Bilene kjører på hver sin side av bussveien med kantsteinene som skille mot bussveien. Min ide er at en buss som tar igjen en annen buss kan kjøre ut i motgående felt og kjøre forbi, så sant det ikke kommer noen buss i mot.
NB Bare noen få strekninger er ferdig bygd, og ideen med raske og seine busser er noe jeg har tenkt ut selv, men for meg så virker det som en opplagt mulighet
-
Den største fordelen med bussvei er fleksibiliteten, med bussvei hvor bussene kan kjøre forbi hverandre så er det mulig med busser som ikke kjører innom alle holdeplassene, mens andre busser stanser på alle holdeplassene. En kan da ta en "hurtigbuss" til en holdeplass i nærheten og så ta en "saktebuss" det siste stykket. Min største irritasjonen med bybanen i Bergen er alle stoppene underveis.
En må heller ikke glemme at toget (Jærbanen) stopper 4 ganger mellom Stavanger og Sandnes og bussveien skal gå innom noen av disse togstasjonene. Det er feks mulig å ta tog fra Stavanger eller Sandnes til Jåttavågen på 6-8 minutter.
- 1
-
Dette var oppklarende !
Er problemet koblingene inne i ladeboksen (eller bilen ?) som ikke er dimensjonert for stor strøm i nøytralleder ?
Etter å ha skummet gjennom artikkelen så skjønte jeg ikke problemet, elektrikeren legger jo opp sikringer og ledninger som skal passe, men han har selvsagt ikke kontroll over hvordan innmaten i ladeboksen er.
-
Manglende bruk av stabilitetskalkulator !
De hadde altså avansert utstyr som kunne reddet de men de kunne ikke bruke det !
- 3
- 1
-
Betyr dette at det er for komplisert med vernepliktige i marinen. For mange ting som skal øves på og et manskap som er alltid er uerfarent.
- 3
-
Norge har hatt avgifter på biler i mange år, uten at EU har brydd seg. og hvorfor skulle de det, vi trenger og kjøper biler allikevel.
- 1
-
Det skal bli spennende å se hvor mange av disse andre industriprosjektene som blir realisert, og om de bidrar med skatteinntekter som dekker opp økte utgifter til NOA/Krafla.
Når det er knapphet på kraft og det er gratis å stå i køen, så vil alle luftslott (av en viss substans .-) søke om tilgang for å sikre seg en plass før de andre. Det er ikke sikkert at de blir realisert hvis de får kraft.
Det må jo være bli et nederlag for Statnett hvis det om 5 år ikke er kommet ny industri og NOA/Krafla har betalt mange milliarder (?) for mye.
-
Det kan virke som om Texas ikke har et system hvor utfall av strøm har en kostnad for nettselskapet (tilsvarende KILE kostnader). Er det virkelig slik ? Da vil ikke nettselskape og system operatør ha noe initativ til å bygge pålitelig nett
-
Motorene er nok ikke en hemelighet, hvis en fremmed makt ønsker hemeligheter forbundet med motordesign så kan de nok kjøpe en motor og teste den.
Men, hvordan er det med fjern-overvåking og kontroll. Er det muligheter for motorfabrikken å overvåke fjern-overvåke motoren ?
- 1
-
Det er fortsatt en "dieseldrevet" gravemaskin som er drevet av el-motor.
Vil neste generasjon elektrisk gravemaskin ha hydraulikk vil hydraulikken bli erstattet av motorer (DC) integrert i armen ?
- 1
-
HURRA, det høres veldig billig ut, og ingenting er bedre en billig kjernekraft, når er dette ferdig, hvor skal det installeres (Indonesia er et stort land) ?
Er dette den estimert pris på et prosjekt som er under bygging (snart ferdig) eller er det en ønskepris for et ikke utviklet prosjekt basert på teknologi som først må finnes opp.?
Helt siden 1950 tallet har det vært løfter om at ny teknologi som snart skal gi oss billig kjernekraft det trengs bare noen få titalls-milliarder (dollar) i utvikling. Men, all erfaring er store overskridelser på plan og kost.
Etter hva jeg har lest på hjemmesidene til ThorCon (https://thorconpower.com/project/) så virker det som et uferdig prosjekt på tidlig planleggingstadium/innsalg.
- 1
-
Kapasitetsfaktor på 53% for offshore windpark langt ute i nordsjøen er høyt men ikke urealistisk
-
Jeg slo opp i EU forordningen (EU) 2015/1188, (se Lovdata økodesignforskriften § 34 og vedlegg) og fant definisjonen:
"I Vedlegg II - V menes med:
1) sesongavhengig energieffektivitet ved romoppvarming» (ηs) forholdet mellom romoppvarmingsbehovet som dekkes av en varmeovn, og det årlige energiforbruket som kreves for å dekke dette behovet, uttrykt i % "
Dette gir litt mening til begrepet energieffektivitet, men det må vel også bety at kravet er oppfylt hvis rommet er tilstrekkelig lite. Hva med et lite vindfang på 2 kvm og en ovn på 250W ?
(jeg har ikke sjekket hele forordningen)
- 1
-
Mens Flaggruten Stavanger-Bergen, med mange ganger høyere potensielt passasjertall, ble lagt ned på grunn av dårlig lønnsomhet.Likevel åpner denne tunnelen for Hurtigbåttrafikk langs kysten fra Molde til Stavanger, hvor Stadthavet er et hinder i dag.
Problemet med Flaggruten var at den ikke tålte det åpne havstykker. Etter at Sleipner sank måtte de kjøre med reduserte hastighet i dårlig vær og dønninger. Veiene mellom Stavanger og Bergen er blitt mye bedre og to ferger er erstattet av tunneller. Så, selv om det er fortsatt er langt mellom Stavanger og Bergen har bil erstattet båt hvis en skal til Stord (feks)
- 2
-
Statnett sine sider (http://www.statnett.no/Kraftsystemet/Data-fra-kraftsystemet/Produksjon-og-forbruk/) viser jo at produksjonen er mye større enn forbruket for nesten hele døgnet. Det er bare noen få timer midt på natten at forbruket er litt over produksjonen. Dette må jo bety at eksporten er mye større enn importen.
- 2
-
Bokmerkehåndtering er primitiv i de siste utgavene av Edge, og var ubrukelig i de første utgavene. Det er feks fortsatt ikke mulig å velge to eller flere bokmerker og flytte de samlet til en katalog.
I Chrome kan en åpne bokmerkebehandling og flytte og organisere som en vil.
Jeg har prøvd å bruke/like Edge men har gitt opp
Togtrøbbel nesten hele uka - og det fortsetter
i Diskuter artikler (Tu.no)
Skrevet
Jeg håper TU gjør et dypdykk i denne feilen. Hva var årsaken, hvordan ble feilen funnet,…