Gå til innhold

Zenit

Medlemmer
  • Innlegg

    1 307
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Zenit

  1. Storselgeren har fått en etterfølger.

     

    Test: Asus RT-AC68U

    Testen er grei nok den, lett å lese og oversiktlig. Det jeg savner er mer informasjon om hvordan testen ble gjennomført. F.eks. versjon av firmware, om dere satte to like rutere og testet hastigheten mellom disse, eller var det med vanlige klienter. Mener at i testen av RT-AC66U så var det mellom to rutere.

     

    Er jo sparsommelig med 3x3 802.11ac-kort på klientsiden, men det finnes et par: Asus PCE-AC68 og det som sitter i Macbook Retina 2013. Begge er basert på samme 4360-chipset fra Broadcom, men det hadde jo vært interessant likevel.

  2. Rå ytelse og få mangler.

    Jeg synes at det blir en merkelig test når alt som blir skrevet om batteritiden står i siste avsnitt:

     

    Den viktigste fordelen med LG G2 er den massive batteritiden, som for mange vil holde i nærmere to døgn

    Så, hvordan er batteritiden på den telefonen? Jeg har en Nexus 4, og det jeg synes at den er dårligst på er batteritiden. Er faktisk det jeg savner mest, sånn utenom at også kameraet kunne vært en del bedre, og der ser det ut til at Nexus 5 er et godt skritt fremover.

    • Liker 1
  3. Angående RAM så lurer jeg på om enkel 8 GB er det beste, sånn at jeg kan oppgradere til 16 når jeg føler for det, eller om 2x4 GB er bedre?

     

    Du bør kjøpe et KIT med to minnebrikker for å få best ytelse, siden det er snakk om dual channel på hovedkortet. Hver kanal består av to minnebrikker på Z87. Slotene vil f.eks. ofte være merket med egen farge og betegnelse per kanal, f.eks: A1 og B1 og A2 og B2. Har du to brikker, går de i slot A1 og B1. Er du usikker, sjekker du i manualen.

     

    http://www.komplett....aspx?sku=744195

     

    Har også aldri hatt stasjonær pc før, og lurer på hvordan det funker med trådløst internett? Har forstått det sånn at jeg må ha et nettverkskort, hvordan funker det?

     

    Ikke noe annerledes enn i en bærbar, bare at ofte så følger det ikke med wlan. Nå har det blitt mye mer vanlig med hovedkortmodeller som også har wlan, men jeg synes det ofte blir en del kompromisser mtp. hva annet man mister av funksjonlitet ellers. Wlan-kortet man får med er ofte billigst mulig og kanskje støtter det bare 2,4Ghz. Her er et ok wlan-kort:

     

    http://www.prisjakt....t.php?p=1049530

     

    Reiser bort om et par dager, så skal ikke kjøpe før i august. Pleier det å være noe tilbud på komplett da? Har lyst til å spare så mye som mulig.

     

    Det kan kanskje andre svare på, men jeg tenker at siden det er like før skolestart og folk likevel kjøper hw, så spørs det om det blir mye å spare.

     

    Ellers synes jeg at det er en bra PSU du har valgt til prisen, da den er en Seasonic OEM. Den er ikke modulær (avtagbare kabler), vet ikke om det spiller noen rolle for deg. Er kanskje litt lettere å få det ryddig i kabinettet hvis kabler kan tas av, men da blir det fort et godt hopp i pris for å få god kvalitet. F.eks. AX-serien til Corsair eller X-serien til Seasonic.

  4. Vil ikke si jeg blander det sammen, nei. Men jeg trodde du mente sync-kommandoen, da den, i likhet med monteringsopsjonen, er svært relevant i forhold til diskusjonens tema om "utnapping" av minnepinner, så en misforståelse var definitivt ute og gikk der.

     

    Takk for oppklaringen.

    Den er grei og jeg er enig i at sync-kommandoen er relevant, men det opprinnelige innlegget jeg siterte var altså om om monteringsopsjoner.
  5. Kilde?

     

    Manualen sier at "sync" flusher file system buffere. Hvordan sliter dette ekstra på pinnen? Er det skriving til superblokken du tenker på? Dette kan da umulig være et issue ved normal bruk og sync før man drar ut en pinne?

     

    Du blander sammen kommandoen sync med å montere sync. Kilden er også man-siden til mount:

    sync   All  I/O to the filesystem should be done synchronously. In case
    		  of media with limited number of write cycles  (e.g.  some  flash
    		  drives) "sync" may cause life-cycle shortening.

     

    Ellers kan du lese mer her og ikke minst her . Greit med kilder? ;)

  6. I Linux så er det forskjellig praksis på disto, miljø osv....

    Det er idag tre valg ved mounting av ein USB pinne. async, flush, sync.

     

    Sync bør brukast om du liker å nappe pinnen ut og inn, flush fungerar om du er litt meir forsiktig. Async skriver bare når den føler for det og bør bare brukast til eksperimentelle ting.

    For å sjekke korleis USB pinnen er mounta så an du skrive "mount"

     

    Sync hadde jeg aldri brukt, spesielt med FAT. Først og fremst er det ulidelig tregt, for det andre kan det føre til at minnepinnen slites raskere ut.

     

    Ellers synes at jeg at artikkelen tar for lett på det med å dra ut minnepinnen under skriving, med for lite datagrunnlag. Her er det tydeligvis viktigere med et svært "MYTE KNUST"-banner enn få frem eventuelle forbehold.

     

    I tillegg er tydeligvis mye av inspirasjonen hentet herfra: http://lifehacker.com/5863810/do-i-really-need-to-eject-usb-drives-before-removing-them

  7. Fra keyboardco.com bestiller man et svenkst tastatur og tar med sett med norske/danske keycaps - jeg har gjort det. Har et Filco Majestouch 2 Tenkeyless med brune brytere OG norsk keyboard layout. Ikke noe jævla nordic skit.

    Er du fornøyd med det tastaturet? Har vært litt frem og tilbake, men vurderer å kjøpe det selv.
  8. Nei, bare lurte i forhold til reklamasjonsrett f.eks. Jeg vil tro at du antagelig må legge deg på ca. 10k i pris, og håpe på ev. bedre bud. Siden det er FINN, pleier å det å komme bud. Er bare litt usikker på hva noen vil betale for en "brukt" thinkpad på FINN sett i forhold til at mange ser på specs alene.

     

    Som nevnt over selges den typen maskin som oftest til bedrifter, da gjerne til en lavere pris per enhet enn det en privatbruker får. Thinkpads er supre maskiner, jeg har hatt flere og liker fortsatt maskiner i X-serien. Kun én av dem ble kjøpt privat, og da var det en nesten utgått "topseller"-modell jeg fikk på tilbud.

  9. Mnja, det vil variere litt. Er ikke så enormt mange benchmarks der man sammenlinger en god hw-kontroller med sw-raid, men her er en i hvert fall: http://www.linux.com...l-software-raid For meg vil sekvensiell lese- og skriveytelse være viktigst, selv om det også er noe random I/O pga. vm-ene og et par applikasjoner.

     

    Når det kommer til cache, får man det uansett, kontroller eller ei. I grunn ikke spesielt for Linux heller, moderne operativsystemer setter av ubrukt minne til caching.

     

    Jeg er egentlig ikke ute etter å diskutere sw-raid vs. hw-raid. Sw-raid ikke er noe nytt for meg. Oppsettet her har kjørt i årevis med både utvidelseler av arrayet, bytte av filsystem, oppgradering av OS etc. Kanskje det er tid for å prøve en hw-kontroller i denne settingen og gjøre seg opp en mening.

  10. Ser for meg høyere ytelse og forenklet konfigurasjon, det er hovedgrunnene. SSD er ikke spesielt aktuelt da det er snakk om noen TB med data. Kanskje bare til cache.

     

    Men ja, det er ikke ekstremt kritisk. Finner jeg ingen god kontroller så fortsetter jeg med sw-raid som jeg egentlig har få problemer med.

  11. Vurderer å bytte mitt sw-raid oppsett hjemme med en ordentlig raid-kontroller. Per i dag har jeg et lite midi-tower kabinett (Antec Solo) som brukes til virtualisering under Linux (Debian). I det sitter det tre Samsung F3EG disker med RAID1 for systemet og RAID5 for lagring og vm-er.

     

    I praksis er maskinen meget stillegående og det bør den aller helst fortsette med. I tillegg til PSU-viften har jeg én 12cm PWM-vifte i bakkant og samme type på CPU-kjøleren.

     

    Utfordringen ligger i å velge en RAID-kontroller som kan klare seg greit i kabinettet. Jeg har sett litt på Adaptec 6805 og LSI 9260-4I. Begge deler er antagelig flotte kontrollere uten vifte, som i utgangspunktet er en fordel. Dessverre er det mye som tyder på at de blir ganske varme under last og er naturlig nok spesifisert for rack-servere med god luftflyt. Uten personlig erfaring er det vanskelig å si om en av de kunne fungert i mitt oppsett uten overopphetning.

     

    Jeg leter altså etter en ok PCI-e kontroller som må klare RAID5 med 3-4 disker, men som helst ikke blir alt for varm. Den trenger ikke å være i samme klasse som de jeg nevnte over, kan være en litt eldre generasjon.

     

    Kabinettet har plass til én ekstra 12cm vifte i forkant og den bak kan jeg ev. øke rpm-en på. Men det er altså alt. Kjøper jeg kontroller, blir også diskene byttet ut med WD Red.

  12. Man får i hvert fall et innblikk i hvordan SuSE ser på Btrfs og hvilken funksjonalitet som mangler, noe som er interessant. Tydeligvis bidrar SuSE mye til utviklingen av Btrfs. Tanken er å støtte flere filsystemer slik at man kan velge utifra bruksområde, f.eks. rot-filsystem, lagring, etc. På samme måte hadde Oracle Chris Mason med på laget inntil juni i år. Da er det ikke så rart at også de satset på Btrfs tidlig.

  13. Du skal ikke trenge å endre på subnet-oppsettet hvis IP-forwarding er riktig aktivert. Her er ikke netfilter (iptables) involvert så fremt du ikke begynner å sette regler med filtrering og NAT. Ruting-tabellen virker ok og FORWARDING har policy ACCEPT, som er et bra utgangspunkt for videre testing. NAT-regelen din ser riktig ut og er bare på det eksterne interfacet. Derfor sjekker du først output av:

     

    cat /proc/sys/net/ipv4/ip_forward 

     

    Du bør også dobbeltsjekke at gw og netmask er satt riktig på begge maskiner. Hvis du tester med ping, pass på at windows sin brannmur ikke blokkerer dette, for det kan hende at pakkene kommer frem selv om du ikke får svar. Generelt ønsker man først å teste uten aktive brannmurregler langs hele forbindelsen. For videre feilsøking kan du gjøre noe sånt:

     

    På ubuntu-server:

    sudo tcpdump -ni eth0 icmp

     

    På RAID-controlleren sender du så en ping-pakke:

    ping -c1 -w1 192.168.0.100

     

    Første output av tcpdump kan du poste her. Det skal kun være et par linjer.

     

    Om du ønsker at begge maskinene skal være på samme subnet på eth0 og eth3, bør du sette opp en bridge. Det er en mulighet som forenkler oppsettet ditt. Å ha samme nettverk på flere porter blir ellers bare kluss.

     

    Edit: skrivefeil og presisering

  14. Fra flere leverandører. Snapshoting var relevant inntil svært nylig (typisk ikke noe problem å legge snapshoting til en periode med lav last). Online resize var relevant lenge. Ytelse er svært viktig.

    Altså påstand mot påstand og online resize (også som tidligere nevnt) har man hatt i ext3 i årevis. Ytelse er selvfølgelig veldig viktig, men å velge et filsystem ene og alene på bakgrunn av det blir litt snaut.

     

    Google er din venn. Millioner av historier på nettet (sånn rent bortsett fra tilfeller jeg kjenner til personlig), et lite eksempel:

    http://www.sevenforu...-harddrive.html

    Spørsmålene mine dreide seg ikke om et "random korrupt filsystem av uvisse årsaker", men det hoppet du glatt over.

     

    Som du nå nettopp har funnet ut ble ny funksjonalitet lagt til ext3 inntil svært nylig, men du har uten bekymring brukt ext3 gjennom denne perioden. Btrfs har som kommersielle stabile releaser i ryggen som tidligere nevnt. Det er opp til hver enkelt å gjøre seg opp en mening, jeg har delt min.

    Som jeg nettopp har funnet ut? Det er dine ord. Vittig hersketeknikk. Vi har tydeligvis en annen oppfatning av "nylig" når 2.6.29 er fra mars 2009, altså over tre år gammelt. Siste stabile Debian release kom i februar 2011. Det er også en viss forskjell på å legge til funksjonalitet til et stabilt filsystem over mange år, enn ukentlig til noe som regnes for å være under stadig utvikling.

     

    Siden google er min venn, skal jeg sitere fra wikipedia for Btfrfs:

    "It is still in heavy development and marked as unstable. Especially when the filesystem becomes full, no-space conditions arise which might make it challenging to delete files.[3][4]"

     

    "Stable: Yet to be released"

     

    "The "btrfsck" program is now available but, as of May 2012, it is described by the authors as "relatively new code" which has "not seen widespread testing on a large range of real-life breakage", and that "may cause additional damage in the process of repair"[36].

     

    Hvis ikke det er nylig, så vet ikke jeg. Godt du innser at det er opp til hver enkelt å gjøre seg opp sin mening :) Men, jeg synes det er også svært viktig å tenke selv og ta et valg basert på eget intiativ, uavhengig av hva som står i en wiki. I så måte hvis du synes at Btrfs fungerer for deg, er jo absolutt ikke det noe problem.

     

    Jeg blir bare litt provosert når noen utelukkende sier at A > B, for det er sjelden riktig uten å faktisk foreta reell testing av flere valg i et gitt miljø med det som faktisk er realistisk innenfor et bruksområde (les: ikke syntetiske benchmarks).

     

    edit: legge til et par måneder

  15. Hvor har du dette fra?

    Fra mange jeg har snakket med.

    og det svarte jeg deg på. Ext3 var aldri en favoritt, men det var XFS, av de grunner jeg har forklart.

    Hvilke grunner er det, at ytelsen var bedre? Hvor har du det fra et XFS var en favoritt? Jeg sitter igjen med inntrykket at man valgte XFS først og fremst av ytelsesgrunner, og ev. skalering ellers var det knapt relevant.

     

    Man trenger ikke stor fantasi for å forstå hvor dramatisk det er for en bedrift å få hele filsystemet (inkludert all back-up) korrupt til det punkt at man ikke får berget ut noe. Ja, folk har opplevd det, det er en svært reell risiko.

    Hvor reell er den, har du noen referanser? Er det en større risiko enn å velge et filsystem som har alt mulig av moderne egenskaper men som mangler en stable release f.eks? Merk at jeg sier ikke at det ikke er en risiko, jeg er bare nysgjerrig hva påstandene bygger på.

     

    Ellers hopper jeg mer enn gjerne på et mer moderne filsystem som Btrfs når det stopper å være en "moving target" og blir rullet bredere ut som "production/supported": les, en stable release.

  16. Både ext3 og xfs er journalling, og har omtrent like god/dårlig beskyttelse mot korrupsjon. Det stemmer at online resize for ext3 kom med 2.6.10 for seks år siden, hvilket betyr at det først ble tilgjengelig i stabile linuxdistribusjoner for kun fem år siden.

    Hvis vi skal pirke, er det fortsatt en god evighet siden. Det ble nevnt i sammenheng med Ext4. Når det kommer til Ext3 og XFS stemmer det at begge har journal, men det er forskjell i journalføringen. Tidligere var det velkjent at XFS var mindre robust under strømbrudd samt at Ext3 var bedre på fsck, selv om XFS gjerne hadde mye bedre ytelse.

     

    Live snapshotting med ext3 i kombinasjon med LVM ble først tilgjengelig med 2.6.29 (dvs. at Debian stable først fikk det i fjor). Ytelse er kritisk på filservere i profesjonell sammenheng, og det gjør ext3 uegnet.

    Hvis ytelse er kritisk, bør man i hvert fall unngå LVM-snapshots. Jeg ser poenget for backup dog, hvis snapshottet fjernes men det vil likevel påvirke ytelsen i det snapshottet tas. Spesielt skrivehastighet går drastisk ned hvis det er mange endringer samtidig.

     

    At du bruker det hjemme er naturligvis helt greit, men spørsmålet ditt gikk mot hvilke filsystemer som var i bruk for filservere, og det var rimelig å tolke at du siktet til profesjonelt bruk. Bruk av ext3 i den sammenheng har typisk vært forbundet med manglende kunnskap. Bruk av ntfs har vel vært nærmest p.g.a. hjernedød.

    Spørsmålet gikk mer ut på hva som faktisk brukes av større IT-bedrifter, og som siDDis var inne på, er det mye forskjellig. Det viser jo bare at det er behov for mer enn bare beskyttelse mot datakorrupsjon, selv om det også er en viktig egenskap. Hvordan beskytter man seg mot manglende backup, brukerfeil og svikt av disker f.eks? Ellers må jeg kommentere det med hjemmeservere, siden jeg tross alt jobber med Linux til daglig. Vi bruker mye Ext3/Ext4 i jobbsammenheng, blant annet til virtualisering. Flaskehalsen her er f.eks. nettverket (diskene er iscsi), ikke filsystemet. Det skal sies at jeg sjelden setter opp filservere i en større sammenheng, derfor spørsmålet.

     

    Enig i at det ofte har vært Ext3 i bruk fordi det er det som er satt som standard, samtidig er det også feil å si at det alltid har vært det dårligste valget. Det var et allround-filsystem som gjorde jobben sin helt greit. Nå har verden gått fremover, og vi har også Ext4 ;)

     

    Det jeg prøver å si er at det er ikke så enkelt at XFS > Ext3, eller at Btrfs > Ext4 i alle tifeller. Det kommer helt an på bruken og for min egen del handler det også om hva jeg anser som stabilt.

  17. FreeBSD er definitivt undervurdert. Det var det OS-et som lærte meg å bruke Unix effektivt i versjon 4.0, spesielt pga. glimrende dokumentasjon og mye robust kode, før jeg gikk over til Linux. Brukte det både til gateway og filserver med Samba. Nå i dag er Linux mest aktuelt både i forbindelse med jobb og hjemme siden jeg bruker mye virtualisering og har blitt bortskjemt med APT. Som enkeltstående filserver med ZFS kunne jeg lett vurdert FreeBSD igjen.

×
×
  • Opprett ny...