sjefest

Hei OP. Fant du ut av dette?

Jeg har kjøpt en treroms leilighet hvor jeg vurderer å leie ut ett soverom.

Leiligheten inneholder et stort soverom, et lite soverom, kjøkken/stue, bad og balkong. En eventuell leietaker vil få tilgang til det minste soverommet til privat disposisjon. Jeg har det største soverommet. Vi vil dele kjøkken/stue, bad, gang, balkong osv.

Spørsmålet er om leieinntektene er skattefrie. La oss si at det store soverommet (mitt) kan leies ut for 10k i måneden, og det lille soverommet kan leies ut for 8k i måneden. Er det dermed slik at inntektene er skattefri pga. jeg bor i den delen med høyest skattemessig utleieverdi? Eller er det som diskutert over, skattepliktig pga. delte fellesarealer?

@krikkert, vet du noe mer angående dette? Jeg leser delte meninger om dette på nettet.

Mag ne skrev (2 minutter siden):

Når oljeprisen synker mest så er det fordi det er krise i verdensøkonomien

Kilde på den påstanden? En del selskaper nyter svært godt av lav oljepris. Selv om lav oljepris er dårlig for produsentene av oljen, er det positivt for konsumenter (blant annet selskaper) av olje. I sum er det derfor ikke nødvendigvis krise i verdensøkonomien.

Det er svært få konkrete eksempler som argumenteres med her, derfor legger jeg frem et konkret eksempel. Fra midten av 2014 til 2016 falt oljeprisen fra ca. 114 til 30. Likevel gikk DNB Global Indeks A opp i denne perioden. Man hadde også global vekst i BNP (kilde). Hvordan kan det ha seg dersom det er en krise i verdensøkonomien, tror du?

Gi gjerne noen gode eksempler.

kremt skrev (1 minutt siden):

Hvis denne valuta situasjonen hadde vedvart ville det meste av varer umiddelbart blitt 25 % dyrere.

Her argumenterer du for det jeg sier, ikke mot. Det lønner seg ikke å ha midler plassert i Norge i en slik situasjon.

Mag ne skrev (3 minutter siden):

At oljepris faller får ikke norsk økonomi til å "tryne helt".

Poenget står. Norge er en liten, åpen økonomi og vi er svært sensitive for prisendringer i utlandet. Selv om disse prisendringene ikke nødvendigvis er dårlige for verdensøkonomien samlet sett, kan de ha svært negative virkninger på norsk økonomi.

Mag ne skrev (37 minutter siden):

Nei. Norge og andre land "tryner" samtidig.

Det skal man være forsiktig med å påstå. Mange av de største selskapene i Norge er tilknyttet oljesektoren. Dersom oljeprisen faller vil det også stå dårligere til med norsk økonomi. Men en lav oljepris er ikke nødvendigvis dårlig for andre land i verden.

For ikke å snakke om valutaeffekten. Dersom investorer mister troen på norsk økonomi vil kronen svekke seg, og dermed vil det lønne seg å være eksponert i utlandet. I 2020 gikk prisen på dollar målt i norske kroner fra ca. 8,8 til litt over 11. Det er en 25% økning, og "jevnet" i stor grad ut børsfallet for mange nordmenn som var investert i andre land.

Du kan selv se hvor lang tid det har tatt å jevne ut svingninger i markedene ved å se på indeksene. Vi kan ta et konkret eksempel som er ett av de verste i nyere tid. Dersom du kjøpte S&P500 i mars 2000 ville du knapt nok ha vært i pluss i forkant av finanskrisen før det krasjet igjen. I realiteten ville du ikke vært "komfortabelt" i pluss før i 2013 - over ti år etter. Dette er riktignok S&P500, ikke en global indeks, men poenget står.

Selv om det stemmer at vi har hatt lang oppgangsperiode nå, skal du ha maks uflaks for å time så dårlig som eksempelet over. Om du fortsetter å kjøpe fond i nedgangstider vil du dessuten få lavere snittpris. Lar du pengene stå i banken vil de uansett tape til inflasjon. Så billig som lån er om dagen, er det også fornuftig med høy giring på eiendommen din.

Hva er dermed mitt råd? Om du har en tidshorisont på 5+ år, plasser pengene i indeksfond.

NoTrace skrev (På 5.1.2022 den 11.58):

Et alternativ er å splitte mellom rentefond og indeksfond, rentefondet vil historisk sett være mer stabilt over tid, mens indeksfond historisk sett vil gi høyere avkastning.

Sant, men rentefond har svært lav avkastning. Man kan like greit plassere pengene i banken, og heller flytte de over på indeksfond om man får et krakk.

NoTrace skrev (På 5.1.2022 den 11.58):

For min egen del så ville jeg satt delt det litt opp i indeksfond. Eksempelvis 70% i globalt indeksfond, 15% i norden indeks, 10% i norsk indeks og 5% i emerging markets.

Grunnen til denne fordelingen er at man i et globalt indeksfond er veldig eksponert mot det amerikanske markedet (ca. 70%), da den største globale markedsandelen ligger der. Dersom det skjer et krakk eller større korreksjon i USA er det greit å ha en større eksponering mot hjemmemarkedene, da det er her jeg skal bruke pengene mine.

Med all respekt, uenig. Norge er en liten, åpen økonomi og norsk aksjemarked er svært sensitivt for svingninger. I tillegg, det viktigste: dersom norsk økonomi går på en smell, risikerer du ikke bare å få en økonomisk smell jobbmessig, men også med investeringene dine. Plasserer du pengene dine i andre land går det helt fint selv om norsk økonomi tryner helt.

Det sagt, det er ingenting galt i å ha en mindre posisjon i norske fond (eller til og med enkeltaksjer) for moro skyld. Ellers er jeg helt enig med poengene dine.

Er på utkikk etter TV-høyttalere til LG C1 som jeg akkurat har bestilt. Anbefalinger nå som det er black friday? Helst ikke mer enn 4-5 tusen.

Gjest a0505...690 skrev (1 time siden):

et bekjentskap som har blitt etablert mens vi fortsatt var sammen.

Anonymous poster hash: a0505...690

Stå på ditt og opphev sameiet. La henne kjøpe deg ut, ellers selger dere huset til noen andre. Hun har fått seg en annen fyr hun kan spørre om penger. Du vil angre grovt om du ikke kjører en knallhard linje akkurat nå.

Som nevnt vil du måtte betale skatt av salg på bolig nr 1. hvis du flytter til bolig nr 2. og blir der i over ett år. Det er også verdt å tenke på hva som vil skje ved et eventuelt boligprisfall. Her håper jeg noen andre kan komme på banen.

Avhengig av hvor dårlig samboer gjorde det slutt på ville jeg ikke prioritert å forholde meg økonomisk til vedkommende i flere år fremover. Hvis vedkommende faktisk gjorde det slutt på en kjip måte, hva får deg til å tro at det ikke kan bli kjipt å sjonglere med enda mer eiendom og lån? Mitt råd er å komme deg ut av situasjonen så fort som mulig.

LG 27GL83A-B på tilbud hos NetOnNet. Virker som et røverkjøp

Enda en tulling som blåser budsjettet opp med 50%.

Det er helt sikkert to gode skjermer, og sikkert mye for pengene også, men jeg er bare ikke interessert i å bruke seks tusen på en skjerm akkurat nå. Derav satte jeg budsjettet: maks fire tusen.

Virker som om det er normen her på forumet å anbefale noe som koster flerfoldige tusen mer enn budsjettet.

Bumper denne.

Jeg kjøpte nylig AOC Q27G2U, men jeg er noe misfornøyd. Det er en del "motion blur" på skjermen. Vurderer å levere den tilbake.

Hva kjøper jeg dersom budsjettet mitt er <4000?  

Hei.

Jeg har lenge sett på PC, men som følge av kronesvekkelsen la jeg dette på is. Nå ser jeg at Elkjøp har denne PC-en til kr 7 995,-. Umiddelbart ser jeg at den kun har 350W strømforsyning og 8GB RAM (2666mhz). Jeg er ikke spesielt datakyndig, men jeg lurer på om dette kan være en flaskehals? Ellers synes jeg den ser ok ut. 1660 6GB, 512GB SSD, i5-9400F koster litt bare det.

Maskinen skal brukes til gaming, programmering og generelt kontorarbeid. Maskinen må være stillegående og helst kunne oppgraderes noe i etterkant.

Det jeg lurer på er:

• Kan jeg oppgradere RAM til f.eks 16GB 3200mhz? Støtter hovedkortet dette? Eller bør jeg i stedet kun kjøpe en ekstra brikke 8GB slik at jeg totalt får 16GB 2666mhz?
• Bør jeg oppgradere strømforsyningen?
• Noen med erfaring fra denne eller liknende maskiner?
• Har du noen andre anbefalinger hvor jeg får mer for pengene i prisklassen 8-12k?

Takk for svar.

Hei.

Som følge av kronesvekkelsen ser jeg på muligheten på å få satt sammen en god stasjonær PC. Tråden forutsetter at det fremdeles er gode muligheter for å gjøre handler hvor kronesvekkelsen enda ikke har gitt utslag i dyrere komponenter.

Det er snart 10 år siden jeg bygde min forrige stasjonære PC, så jeg er helt blank på området. Jeg er åpen for å både bygge selv og å kjøpe ferdigbygd. Maskinen skal brukes til gaming, programmering og generelt kontorarbeid. Maskinen bør kunne være stillegående og uten noen store flaskehalser. Dersom dette ikke er mulig til gitt budsjett får jeg legge det på hylla enn så lenge.

Krav:

• Budsjett: 10k, gjerne mindre (Skjerm, tastatur, datamus osv har jeg).
• Må kunne kjøre nyere spill som Apex Legends. Bonus om den klarer Escape from Tarkov med akseptabel grafikk.
• MÅ være stillegående. (Noe støy ved høy belastning er forståelig, men fint om dette normalt holdes til et minimum.)
• Kabinettet bør helst ikke lyse svett lan-party da jeg har en bedre halvdel. Liten bonus om det ikke er alt for stort (men ikke på bekostning av oppgraderingsmuligheter dersom det ser ut til å bli nødvendig i nær fremtid).
• Ingen store flaskehalser. Eventuelle mindre flaskehalser bør være lette/billige å oppgradere, som f.eks harddisk eller RAM.

Ber jeg om det umulige her? Hvor mye måtte jeg eventuelt lagt til i budsjettet for å oppnå dette? Er alle aktuelle komponenter allerede satt opp i pris? 

Havner man langt ned i søkerbunken til arbeidsgiver dersom man går ett eller to år (evt. fullfører bachelor) på et annet studiested enn UiO, UiB, eller UiT? For deretter å fullføre master ved ett av de tre, selvfølgelig.

Litt sent, men du søker på UIB sitt to- årige masterprogram som er skreddersydd for de som har en bachelorgrad:

 

http://www.uib.no/jur/79893/toårig-masterprogram-i-rettsvitskap

Er det altså ikke mulig å flytte over etter første eller andre år?

Hvordan er mulighetene for å gå fra et bachelorstudie over til master? Dersom jeg eksempelvis fullfører første året på en bachelorutdanning i rettsvitenskap, kan jeg da søke meg inn på (f.eks) UiB og begynne rett på andre året? Her forutsatt at jeg søker meg videre med karakterer fra vgs.

Til dere som har søkt Jus. Hva ble snittet ved UiB, UiO, og HiL? Både ordinærkvote og førstegangskvote.