middelsgod

Hadde aldri tatt bachelor på BI, men kunne vurdert å ta en mastergrad der. Både med tanke på økonomi og kvalitet. Ser rett og slett ingen argumenter for å ta en bachelorgrad på BI gitt at du skal ta en mastergrad uansett. 

 

Kan forøvrig legge til at jeg tok første året av en bachelorgrad på BI og var ikke spesielt imponert over hverken opplegget eller studiemassen. Men, jeg hører at masterprogrammene ligger på et helt annet nivå og det kan godt være at 2. og 3. år på bachelor også kommer seg litt med tanke på at de svakeste studentene også forsvinner etter første år. 

 

Ta bachelorgraden på en offentlig skole. Jobb knallhardt og sikt mot A i snitt. Fullt mulig på slike studier om du er fokusert og målrettet. Er ikke så veldig vanskelig. Sikt deg inn på en mastergrad på NHH eller BI. Eller kanskje også NTNU?

 

Har forøvrig tre kamerater som alle tok master på NHH med bachelor fra andre skoler, så det er en helt kurant måte å gå frem på. Lykke til!

Det eneste argumentet mot dette er at det er risikofritt å gå integrert master på BI siden man da er garantert opptak til master. 

Hvis man har evnen og innsatsen til å ta bacheloren et annet sted og så søke seg til BI eller NHH etterpå er jeg helt enig i at det er å foretrekke. Studentmassen på bachelorstudiet øk/ad er svak pga inntakskravene, men dette er så vidt jeg har forstått ikke et alternativ. Den integrerte masteren skal i hvert fall teoretisk sett ha studenter på NHH-nivå (karaktersnittet er noe lavere, men ikke markant).

Jeg går forøvrig bachelor på BI og planlegger overgang til master neste år. Helt enig i at studentmassen, spesielt på første året, er veldig svak. Det var en fyr ved siden av meg på forretningsjuss-eksamen som møtte opp uten lovbok f.eks. Strykprosentene var enormt høye. Dette regulerte riktignok seg selv til en viss grad til 2. år. Mange faller fra i begynnelsen.

 

Takk for svar. 

 

Men ja, er vanskelig å velge. Det tryggeste er som du sier å komme inn på en integrert master, om karakterene ikke skulle nå opp til forventningene (som et slags sikkerhetsnett). Men vil du anbefale å heller ta fem år på BI kontra fem år på NTNU? Tror du at anerkjennelsen fra BI veier opp for ulempen ved å ta på seg en betydelig høyere studiegjeld? Er som sagt ikke helt sikker på hva som er det beste.

 

Jeg tror fort at verdien på BI-bacheloren ikke er verdt pengene, masteren derimot er absolutt i topp. Om du tar 3+2 med master på BI eller NHH, tror jeg vil være tilnærmet like "ansett" som en integrert master. 

 

Enig i dette. Hvis man stopper ved bachelor ville jeg heller ikke ha valgt BI med mindre man bor i Oslo og ikke vil flytte f.eks.

Vil også nevne at hvis man valgte studiested pga studiemiljø etc, så tror jeg at jeg ville valgt Trondheim over Oslo. Sier dette som en som bor i Oslo og ikke kommer til å flytte herfra. Skulle gjerne ha vært student i Trondheim i noen år

Takk for svar. 

 

Men ja, er vanskelig å velge. Det tryggeste er som du sier å komme inn på en integrert master, om karakterene ikke skulle nå opp til forventningene (som et slags sikkerhetsnett). Men vil du anbefale å heller ta fem år på BI kontra fem år på NTNU? Tror du at anerkjennelsen fra BI veier opp for ulempen ved å ta på seg en betydelig høyere studiegjeld? Er som sagt ikke helt sikker på hva som er det beste.

Personlig tror jeg at du 'får igjen' disse pengene relativt fort i løpet av dine første år i arbeidslivet.

Ja, det er dyrt, men du vil anse det som småpenger 5-10 år etter at du er ferdig.

Den eneste økonomilinja jeg kjenner til på NTNU er ind.øk, men antar at du ikke mener denne (hvis det er ind.øk, så ville jeg personlig valgt denne). Noen andre må nesten svare for ryktet til NTNU på økonomifag.

Er du interessert i utveksling og internship for eksempel? Jeg vet ikke hvor gode NTNU er på dette, men vet at BI er veldig gode. Kanskje det burde vært en del av vurderingsgrunnlaget også.

Hei, vurderer mer og mer en utdanning innen økonomi, med sikte på å bli siviløkonom. Spørsmålet blir da hvilken skole jeg skal satse på. NHH er jo åpenbart knallbra, men karakterene når ikke helt opp til denne skolen dessverre. 

 

Da kommer problemstillingen: skal jeg velge BI (som også er svært anerkjent), eller en offentlig skole som NTNU økonomi og administrasjon? 

 

Synest det er litt tullete å bli økonom, og samtidig være så uøkonomisk med tanke på studiegjeld. Det som er litt dumt med NTNU sin linje i økonomi og administrasjon er at det ikke går an å søke på en integrert master, men heller en bachelor og deretter master. Men NTNU sin økonomilinje er vel fortsatt mer anerkjent enn ved Universitetet i Agder eller Stavanger? 

 

Et alternativ er også å ta bachelor på f.eks NTNU "gratis", for deretter å ta master ved BI. Har hørt at det er master som er viktigst når arbeidsgiver ser på din bakgrunn. Da sparer jeg vertfall tre år med skolepenger ( 59 800kr+ 68 200kr+ 68 200kr) noe jeg ikke anser som ubetydelig.

 

Jeg setter stor pris på innspill fra dere, gjerne folk som har erfaring med dette, eller noen som har vert i en lignende situasjon.

Du kan også ta bachelor og så søke deg inn på master på NHH og få hele utdannelsen gratis.

Husk at du må ha veldig gode karakterer for å komme inn på NHHs masterprogram (BI ligger kanskje hakket lavere uten at jeg er helt sikker) hvis du velger denne veien. Tror det pleier å ligge rundt 4,0-4,1 på en skala fra 1-5 som betyr at du trenger å få B-er på stort sett alt krydret med noen A-er. BI har minimumskrav på 3,5, men mulig at den egentlige inntaksgrensen er høyere (noen andre må si mer om dette - jeg vet ikke).

Å ta hele graden på BI er tryggere på den måten hvis du kommer inn rett fra vgs, siden du ikke blir kastet ut med mindre du ikke klarer å følge studiepogresjonen.

Om du tar bachelor et annet sted og masteren på NHH eller BI så ville jeg ikke bekymret meg for skolens rykte (om det f.eks er NTNU eller noe annet sted er omtrent det samme). Masteren veier uansett mye tyngre enn bacheloren i arbeidsmarkedet.

 

Utdanning er tross alt bare 3-5 år, mens jobbe skal du gjøre i 40 år til. 

 

Jeg er ikke uenig i at det er en god investering, men å bare kalle det for en tidsinvestering blir litt feil. Den mest avgjørende faktoren er at man har evner til akademia, og å trives med å fullføre 3-5 svært krevende år.

 

Finner man noe man synes er genuint interessert i er det neppe så tungt.

Å tvinge seg gjennom et studie fordi man føler man er nødt til å ta en utdannelse vil derimot kreve fryktelig mye disiplin.

Altså utdanning er jo ikke mer enn det å lese pensumboken og ta en utdanning hvor en sensor vurderer din prestasjon. Hvis man føler seg trygg på seg selv, så kan man bare lese boken og ignorere det sensoren mener. 

 

I den forstand er utdanning ikke særlig nyttig. Spesielt ikke når professoren mangler den nødvendige profesjonaliteten til å vurdere korrekt eller partisk. Da er jo faktisk det man kaller for utdanning nedbrytende for et samfunn. Dette er jo en ganske gjengs oppfatning blant forretningsmenn, forskere og slikt. At professor-leddet står i veien for samfunnets framgang. 

 

Men ellers så kan det jo være nyttig å vite hva man skal lese da. 

Hvis det er gjengs oppfatning blant forskere skulle det være en smal smak å dokumentere, eller?

Min oppfatning er at de som misliker utdannelse er de som ikke har utdannelse. Og selv om utdanningssystemet ikke er perfekt (er enig i at enkelte studenter blir gode på å løse eksamener og ikke i ferdigheter som nødvendigvis vil fungere i arbeidslivet) så er det ingen tvil om at de som har studert i snitt stiller langt sterkere enn de som ikke har noen utdannelse.

Så finnes det selvsagt en rekke anekdotiske eksempler på folk som har lyktes uten utdannelse og på de som har mislyktes med gode karakterer fra en god utdannelse, uten at det finnes empiri for at dette er statistisk relevant.

Det du kjøper deg med en utdannelse er valgmuligheter. Enkelte jobber vil du ikke få uten utdannelse, andre vil du ikke få uten erfaring. Hvis du ikke har noen av delene er du fullstendig avhengig av et nettverk, eller så er du helt nødt til å starte for deg selv eller jobbe deg fra bunnen av gulvet. Det førstnevnte krever sannsynligvis ressurssterke foreldre, det sistnevnte krever flaks i tillegg til hardt arbeid.

 

 

Jeg fikk 8-9 på det meste, men bare 7 på tale. Snitt på 7.5 helt uten forberedelser.

Det er nok tale som er det vanskeligste, ikke så lett å forberede seg med mindre du snakker engelsk med andre daglig.

Uansett så er 7 overkommelig.

 

Hadde samme opplevelse som deg med samme resultater. Altså endte på 7,5 med hvor alle deler var gode utenom muntlig.

 

Mye av problemet med den muntlige delen husker jeg som at de stilte et ekstremt generelt spørsmål som du skulle greie ut om. Altså var ikke selve snakkingen det egentlige problemet, men det å si noe fornuftig. Tror man bør stille forberedt på at man må prate en del svada.

 

Jeg husker en viktig del av samtaledelen gikk på at samtalepartneren hadde begynt med en ny hobby, og jeg skulle finne ut mest mulig informasjon om denne hobbyen, gjennom å prate med ham. jeg stilte ham sprøsmål etter spørsmål, og etter ikke så lenge gikk han tom for info jeg kunne hale ut av ham.

 

Etterpå spurte jeg om han faktisk hadde denne hobbyen, hvorpå han svarte "nei, er du gal!". Husker dessverre ikke hvilken hobby det var, men det var porselensmaling, broderi eller noe slikt.

 

Jeg fikk i oppgave å fortelle om min største rollemodell. Noe som er et problem da jeg egentlig ikke har noen rollemodell så jeg måtte finne på.

Jeg fikk 8-9 på det meste, men bare 7 på tale. Snitt på 7.5 helt uten forberedelser.

Det er nok tale som er det vanskeligste, ikke så lett å forberede seg med mindre du snakker engelsk med andre daglig.

Uansett så er 7 overkommelig.

Hadde samme opplevelse som deg med samme resultater. Altså endte på 7,5 med hvor alle deler var gode utenom muntlig.

Mye av problemet med den muntlige delen husker jeg som at de stilte et ekstremt generelt spørsmål som du skulle greie ut om. Altså var ikke selve snakkingen det egentlige problemet, men det å si noe fornuftig. Tror man bør stille forberedt på at man må prate en del svada.

7 bør ikke være noe problem hvis du føler du behersker engelsk.

Den skriftlige delen er nok lettere for de fleste. Det handler i hovedsak om tekstforståelse og så er det en del lytteprøver.

Hei, jeg har 3,33 i GPA fra bachelor i økonomi. På HIOA sine hjemmeside står det at karaktersnitt fra bachelor i økonomi og administrasjon må være C eller bedre for å få plass. 

 

Tror dere jeg har sjans for å komme inn?

 

Forresten står det at poenggrense i 2016 var 6,75. Vet noen hva dette betyr? Hvilket snitt er dette?

Gjetter de kjører et 10-poengssystem som betyr at du har 6,66. På vippen da vil jeg tippe.

Har du 5 års arbeidserfaring så kan du vel komme inn på studier med 23+5 regelen?

Da trenger du i tilfelle 'bare' karakterer fra grunnfagene for å kunne studere.

 

 

Skal ta opp anvedt mikro, men foreleser i Trondheim har ikke lagt ut noe på itl, noen som har en oversikt over årets pensum?

 

 

https://files.itslearning.com/data/1265/63/ELE%203729%20Anvendt%20mikroøkonomi.pdf

 

 

Nice, tusen takk! Du har ikke tilfeldigvis en oversikt over hvilke kapitler/sider som er relevante i selve boka også?

 

Kap 1,2,3,6,7,8,9,10,11(1-5),12,13,14,15(1+3-5),17(1-5),19(1-3),20

i følge aktivitetsplanen

Skal ta opp anvedt mikro, men foreleser i Trondheim har ikke lagt ut noe på itl, noen som har en oversikt over årets pensum?

https://files.itslearning.com/data/1265/63/ELE%203729%20Anvendt%20mikroøkonomi.pdf

No

 

 

 

Hei!

 

Nå nærmer det seg Statistikk-eksamen og jeg er dritnervøs. Noen råd? 

 

Jeg har hatt et så hektisk år, at jeg bare har fått med meg de første 10 forelesningene. Jeg prøver å lese meg opp her hjemme, ved å se på videoer og sånn. Men sannsynlighetsregningen er så dritvanskelig! Forstår standardavvik, median, empirisk varians, alle målenivåene osv men lenger har jeg ikke kommet.. 

 

Tips til hva jeg kan ta med på eksamen for å stå, og hva jeg bør gjøre de tre siste dagene før eksamen? Tenkte å skumme meg gjennom videoene til Njål, og så øve på eksamensoppgaver etter det..  (Jeg er ikke en sånn som bare karrer meg til E i alle fagene, har flere Ber og Aer, men av personlige årsaker har dette året vært dritvanskelig.)

 

 

1. Bruk tid på å forstå hva som gjøres i oppgavene fra videoene

2. Skriv ned fremgangsmåtene fra videoene - du vil ha med et eksempel på alle typer oppgaver. Er typisk bare 10-15 stk typer oppgaver som kan komme på eksamen og de er relativt like år etter år

3. Gå gjennom eksamensoppgaver og vær sikker på at du klarer å koble oppgavene fra eksamenssettene med eksemplene du har notert ned

 

Dette er et fag der de som bruker denne tiden og organiserer seg godt i forkant surfer til A/B, mens resten sliter. Vet ikke hvilken linje du går, men du kommer mest sannsynlig til å ha flere statistikk-fag, så tenk på den tiden du bruker som en investering til senere også.

 

 

Takk for svar. Hadde jeg bare hatt to-tre uker, og ikke et par dager på meg.. 

 

Etter noen dager nå, med INTENS jobbing så innser jeg at det er helt umulig. Kan ikke skjønne hvordan jeg skal klare å få ståkarakter, selv med alle verdens hjelpemidler. Hadde spørsmålene vært "Regn ut korrelasjon" eller lignende, hadde jeg hatt en ørliten sjanse. Men spørsmålene til eksamen er jo så indirekte, og du må selv vite hvilke verktøy du skal bruke til de ulike oppgavene. 

 

Noen som vet hvor mange poeng man må få på statistikkeksamen for å få ståkarakter? Ser det meste man kunne få i fjor var 30 poeng. 

Fra Geir Bjarvin i fjor (forøvrig den beste læreren jeg har hatt på BI tror jeg):

 

Det er opptil den enkelte sensor å bestemme hvilken skala han/hun benytter. Jeg bruker følgende skala:

A: 90-100

B: 80-90

C: 60-80

D: 50-60

E: 40-50

 

Det høres kanksje litt merkelig ut, men den spiller ingen rolle om de to sensorene benytter samme skala eller ikke. Grunnen er at sensorene er forskjellige når det gjelder hvordan de vurderer hver enkelt deloppgave og hvor mange poeng de gir. Dersom en deloppgave er helt korrekt eller helt ubesvart så er det greit (fullt hus eller 0 poeng). Men ellers er det ikke åpenbart hvordan den skal vurderes. En deloppgave som er delvis riktig kan gir høy utteling hos en sensor og lavere hos en annen. Så summerer man opp og setter en karakter ut fra sin skala.

 

Uansett blir det etter at man er ferdig å rette besvarelsene en diskusjon mellom de to sensorene for å bli enige om sluttkarakteren for hver enkelt kandidat.

Jeg mener fortsatt at det skal være mulig å stå på denne med et par dagers lesing. Lær deg forventningsverdier, skriv ned de vanlige sannsynlighetformelene, lær deg formler for gjennomsnitt og median og enten kji-kvadrattester, enkel hypotesetesting eller konfidensintervaller så bør det være nok til en E i hvert fall.

Hei!

 

Nå nærmer det seg Statistikk-eksamen og jeg er dritnervøs. Noen råd? 

 

Jeg har hatt et så hektisk år, at jeg bare har fått med meg de første 10 forelesningene. Jeg prøver å lese meg opp her hjemme, ved å se på videoer og sånn. Men sannsynlighetsregningen er så dritvanskelig! Forstår standardavvik, median, empirisk varians, alle målenivåene osv men lenger har jeg ikke kommet.. 

 

Tips til hva jeg kan ta med på eksamen for å stå, og hva jeg bør gjøre de tre siste dagene før eksamen? Tenkte å skumme meg gjennom videoene til Njål, og så øve på eksamensoppgaver etter det..  (Jeg er ikke en sånn som bare karrer meg til E i alle fagene, har flere Ber og Aer, men av personlige årsaker har dette året vært dritvanskelig.)

1. Bruk tid på å forstå hva som gjøres i oppgavene fra videoene

2. Skriv ned fremgangsmåtene fra videoene - du vil ha med et eksempel på alle typer oppgaver. Er typisk bare 10-15 stk typer oppgaver som kan komme på eksamen og de er relativt like år etter år

3. Gå gjennom eksamensoppgaver og vær sikker på at du klarer å koble oppgavene fra eksamenssettene med eksemplene du har notert ned

Dette er et fag der de som bruker denne tiden og organiserer seg godt i forkant surfer til A/B, mens resten sliter. Vet ikke hvilken linje du går, men du kommer mest sannsynlig til å ha flere statistikk-fag, så tenk på den tiden du bruker som en investering til senere også.

Svarte også B på Oppgave 6.

 

4 millioner eller 3.75 millioner gir ikke mening, men kanskje jeg har regnet feil.

Sensorveiledning ute nå - vi hadde rett på denne. 8 var også b, så endte på 69 poeng til slutt.

Det holder vel kanskje til en A normalt sett?

Hei lagde et løsningsforslag til makroøkonomi eksamen i år. Noen innspill?

 

 

Hei,

6 må da være B? Hvis spørsmålet hadde vært arbeidsstyrken hadde jeg vært enig med deg, men ved 3,75 millioner i arbeidsstyrken så er 3,6 millioner sysselsatte (som i B) og 150.000 arbeidsledige ved en 96-4 fordeling.

Ellers svarte jeg 8B, men blir ofte mindfucket av disse valutaoppgavene, men føler fortsatt litt på at denne er riktig når jeg tenker på denne igjen. Gitt at prisen på produktet f.eks. er 10 euro - vil prisen gå fra 90 NOK til 87 NOK så derfor vil verdensmarkedsprisen på dette produktet målt i norske kroner gå ned?

23 svarte jeg B på, men det var en idiotfeil fra min side.

Jeg stusset litt over oppgave 16, men endte med å svare A til slutt (meget mulig dette er feil) selv om D åpenbart er teknisk korrekt. En etterslepende konjukturindikator skjer i mitt hode på slutten av en konjuktursyklus - altså før et nytt vendepunkt.

Og så svarte jeg 22D, men kan ikke huske å ha sett denne typen IS/MP kurve før med skift i en IS-kurve langs en MP-kurve så denne burde jeg sikkert ikke svart på.

Utover det så hadde jeg tre stk jeg unnlot å svare på med vilje (10,15 og 20).

Gitt at jeg er ganske sikker på at 6 er riktig, så vil jeg da, hvis ditt løsningsforslag er riktig, få 23 av 27 og 65 poeng som vel da er klink på vippen. Ganske irriterende hvis det stemmer, for jeg bommet i tilfelle på 3 av 3 jeg var litt usikker på (50/50) og hadde truffet på 2 av de 2 jeg ikke torde å svare på.

e = EP* / P

 

nominell depresiering – E øker, dvs kronen svekkes slik at vi må betale flere kroner for hver enhet utenlandsk valuta, eller

ved at prisnivået i utlandet stiger i forhold til prisnivået i Norge, P*/P stiger, ved at inflasjonen er høyere i utlandet enn i Norge.

Tilsvarende innebærer en reell appresiering, ε reduseres, at det blir relativt sett billigere å kjøpe produkter i utlandet, målt i felles valuta. En reell appresiering kan skje gjennom

 

nominell appresiering –

E reduseres,

eller ved at inflasjonen er lavere i utlandet enn i Norge, slik at P*/ P reduseres.

 

 

 

Så i din oppgave vil det være nominell depresering fordi pundet styrkes. Appresiert reel fordi inflasjonen er lavere i Storbritannia.

Du forklarte det ca 100 ganger bedre enn lærebøkene. Bra gjort.

Jeg har to år på Økonomi og Administrasjon ved et Universitet i Norge. Jeg valgte ikke å fortsette med tredje og siste året, ettersom jeg fikk et tilbud om en annen utdannelse som jeg ikke kunne si nei til. 

 

Nå som jeg er ferdig og i jobb, ser jeg nytten av å kunne ha bacheloren i Økonomi som et tillegg. 

 

Er det noen her som har erfaringer med å fullføre en bachelor etter vanlig studietid? Kan jeg ta ennkeltemner ved for eksempel BI, eller må jeg tilbake til studiestedet hvor jeg påbegynte utdannelsen? Er det noen her inne som har forsøkt å "spe på" en norsk bachelor med fag fra utlandet, ettersom jeg også har oppnådd visse fag fra et engelsk universitet? 

 

For ordens skyld studerte jeg fulltid i to år i Norge fra 2013 til 2015. Jeg studerte i utlandet i 2015/2016. 

Du er vel bare avhengig av å ha en viss fagkombinasjon for å få godkjent bachelorgraden din. Tviler på at det skal ha noe å si at du bytter studiested, så fremt du har nok studiepoeng og forkunnskaper til å ta fagene i 3. klasse på BI-bacheloren f.eks.

Hvis du har fag fra utlandet fra et godkjent universitet som tangerer kravene fra de fagene du vil ta i Norge så er det mulig å få søkt om at disse blir godkjent.

Du kan vel uansett også ta enkeltfag og sy de sammen til en bachelor selv, men å gjøre dette på BI blir fryktelig dyrt hvis du trenger mange studiepoeng. Jeg ville tatt kontakt med studieadministrasjonen og hørt hva som må til for å 'hoppe på' 3. klasse eventuelt. Om det er mulig å søke fortsatt eller om studiet er stengt for inntak pga at vi nå er i mai vet jeg ikke, men det kan være en mulighet med nettstudier også.

Jeg tar nettstudier ved siden av fulltids jobb og det fungerer kjempefint for meg. Det er både mulig å ta det heltid over ett år eller deltid over to år.

 

Oppgave 7 I et land hadde prisindeksene for nominell lønn og konsumprisene (KPI) følgende verdier i årene 2013 og 2014:

År        Nominell lønn KPI

2013    129                153

2014    128                149  

 

I 2014 var det nominelle rentenivået 0,6 prosent. Du kan måle realrenten ved å bruke prisendringen fra 2013 til 2014.

I 2014 hadde landet

a) positiv reallønnsvekst og positiv realrente.

b) positiv reallønnsvekst og negativ realrente.

c) negativ reallønnsvekst og positiv realrente.

d) negativ reallønnsvekst og negativ realrente.

e) Jeg velger å ikke svare.

 

Sliter med å regne ut realrenten her. Hva er formelen?

Har prøvd nominell rente-100/kpi, men får ikke positiv rente.

Blir 0,06- ((149-153)/153) = 0,034  riktig?

 

0,6% nominell rente er 0,006.

Regnestykket ditt for inflasjon er riktig. Dvs at det skal bli -2,6% (altså deflasjon) fordi (149-153)/153 er -4/153.

Nominell rente - reell rente = inflasjon

0,6-x=-2,6

x=3,2

Evt.

Nominell rente - inflasjon = reell rente

0,6 - (-2,6) = 3,2

Altså er realrenten positiv. Renta må være lavere enn inflasjonen for at realrenten skal være negativ. Jeg har som huskeregel at vi har negativ realrente i Norge nå (høy inflasjon og lav nominell rente).

Ja, det var lurt! Har fått velsignelse til å dra fra samboer så da tror jeg nok det blir til det om jeg får støtte fra lånekassen. 

Det bør vel gå greit.

Gratulerer!

Takk for svar, det er nettopp dette jeg er redd for. Angrer fortsatt på at jeg ikke dro på utveksling forrige semester. Dersom jeg går for dette, hvordan kan jeg vinkle dette når jeg søker master og jobb? De vil jo lurer på hvorfor jeg ikke gikk redd på master.  

Du fikk muligheten til å gå på en av verdens beste økonomi-skoler. Tror ikke du skal være bekymret for at det skal være noe negativt.

Du hadde lyst på nye impulser, sjekket om studiet hadde høyere nivå enn i Norge og fikk sett om du holdt nivået (gå ut med bra karakterer, så kan du bekrefte at du holdt nivået).

Hei igjen! Nå har det seg slik at jeg har fått muligheten til å studere hele neste år på LSE gjennom deres General Course. Det er et study-abroad program for utenlandske studenter som vil studere ett år på LSE. Man blir rett og slett tatt opp som en bachelor student og kan velge fritt hvilke kurs på bachelor nivå man vil ta. Alt fra matte, økonomi til språk og quantitative finance. Frister helt sykt å ta den muligheten, men er litt usikker pga kostnadene. Samtidig tror jeg ett år på LSE vil se bra ut på CV, samtidig som det sikkert vil være positivt når jeg skal søke master. Søkte for morro skyld, men hadde egentlig ikke trodd jeg skulle komme inn. 

Før du tar avgjørelsen - jeg kan garantere deg at du kommer til å angre om 3-5-10-20-40 år om du ikke gjør det.

 

Er litt skuffa over meg selv over at jeg ikke kan gå direkte til NHH og må velge mellom BI eller NTNU, har bachelor graden mye å si dersom jeg klarer å gå inn i NHH etter endt med bachelor? 

 

Om du ønsker å ta mastergraden på NHH kreves det at du har et snitt på bachelor mellom 3,80 og 4,10 (ren B er 4,00) for å være aktuell for opptak. Dvs. så er et B-snitt (jf. NHH sine krav for opptak) fra andre institusjoner like godt som å ha bestått bachelor på NHH. Matten er tilnærmet identisk, men NHH forventer at man bruker et semester på den. Av de studieplaner jeg har sett så er det satt av to semester på andre institusjoner. 

 

Kan bare snakke for BI, men det er i praksis ett semester. Dvs man går gjennom et eller to kapitler på høsten før semesteret begynner så de som ikke har hatt fordypning i VGS-matte skal ha en mulighet til å ta igjen noe og så er det 'på ordentlig' i andre semester. Her går man gjennom en del jeg husker som ungdomsskole-pensum og noe førsteklasse VGS-matte.

Faget er kun 7,5 studiepoeng totalt sett og den eneste forskjellen fra et vanlig fag er at man har en enkel multiple choice-eksamen som teller 20% til jul som er plankekjøring om man har hatt matte fra før eller gidder å legge litt tid i det. Denne multiple choice-testen kommer som en femte eksamen på toppen av de andre 30 studiepoengene man også må ta.

Sjekket strykprosenter nå og 17% strøk på MC-prøven og 35% strøk på den 'ordentlige' eksamen på våren. Når det er sagt så er det mye rart som begynner på øk/ad på BI og som faller av i løpet første året.

Når det gjelder Meglerregnskap til finansregnskap og regnskapsanalyse eksamen. Pugger dere hvordan posteringsjournalen, kundespesifikasjonsskjemaet og leverandørspesifikasjonen skal se ut? Foreleseren min sa at vi måtte kunne dette til eksamen, men de kan da ikke gi en så stor oppgave til et så lite tema? I så fall hva fokuserer dere på når det kommer til temaet meglerregnskap?

Vi fikk dette i fjor og måtte kunne oppsettet også. Tror den telte 20% eller noe sånt. Som du sier er det ganske tullete, men omtrent halvparten av eksamensoppgavene har hatt med en god del meglerregnskap.

Syntes det virket som om de fleste av meglerregnskapsoppgavene kom på vårparten, men i fjor kom det altså på høsten. Tror jeg ville lært meg det for sikkerhets skyld selv om det virker litt tåpelig om du ikke skal bli megler.

Er det bedre (høyere status) å gå bachelor i øk.ad i NTNU eller BI, er det verdt å betale 300 000 i BI fremfor å gå gratis i NTNU i så fall hvorfor? 

Hvis du har tenkt til å gi deg etter bachelor er det nok mange som har høyere status enn BI. Masterstudiene ville jeg tatt på BI eller NHH. Tror ikke det spiller spesielt stor rolle hvor du evt tar 'bare' en bachelor, da kontaktnett og personlige ferdigheter (og sikkert karakterer?) kommer til å spille en langt større for hvor du får jobb etterpå.

Om du planlegger å gå master ville jeg enten søkt meg rett på masterstudiet på BI eller NHH, evt gått øk ad et annet sted først og så søkt meg til masterstudier. BI krever B-snitt minimum (som i 3,5 poeng), NHH pleier å ligge en del høyere (4,0-4,1 ca).

Kommer til å stryke på Praktisk økonomi eksamen. Jeg får ikke til en dritt.

Regner oppgaver i kapittel 4, så er det søren meg formler som er i kap 3 som skal brukes der!

 

Nei. Første stryk får være. Er det noen konsekvenser av dette?

Du må vel bare ta det opp? Og så mister du vel noe stipend tror jeg.

Tror du må stryke 30 studiepoeng før du mister muligheten til å følge studieprogresjonen.