Henning Robberstad

 

Fascinerende teknologi, og ikke minst samspillet med øvrig trafikk og infrastruktur. Men hvem er egentlig pådriverne for selvkjørende biler: Er det bil-/teknologiindustrien, stor-samfunnet/politikerne eller oss trafikanter?

 

Jeg vet ihvertfall for meg selv at jeg ønsker å kjøpe den aller siste ikke-selvkjørende bilen på markedet. Kunne ikke tenkt meg en selvkjørende bil uansett hvor rask, billig, tøff og høyteknologisk den var. Men jeg er kanskje helt alene om dette?

 

Skjønner litt hva du mener, kan være gøy å kjøre selv, men å slippe å kjøre åpner jo for en del fine muligheter også da (forutsatt at det blir statistisk mye sett tryggere enn å kjøre selv, noe det nok blir med tiden):

-Sove i bilen

-Spise ordentlig mat i bilen

-Se på TV/Streaming i bilen

-Spille brettspill med familien på vei til hytta

-Ulykker kan bli så sjeldne at det blir en nyhet på linje med et flykrasj når en bil krasjer.

 

Og så åpner det for bildeling der alle ikke trenger en egen bli men kan bli hentet av en autonom taxisjåfør som jobber gratis for bileieren. Dette kan skape en massiv reduksjon i miljøutslipp, siden samfunnet kan klare seg med langt færre biler enn i dag. Det åpner også for at vi kan få bort de fleste parkeringsplassene i byen, og heller ha de plassert et stykke utenfor.

 

Og sikkert mye annet gøy jeg og andre ikke klarer helt å forestille oss enda. "Jeg har ikke bruk for smarttelefon - foretrekker knapper" var en vanlig påstand for 10 år siden....

Joda, jeg er enig i at det er bakstreversk å nekte å forholde seg til moderne teknologi. Spørsmålet mitt var mest stilt av ren nysgjerrighet, i erkjennelsen av at autopilot svarer på et spørsmål jeg aldri har stilt.

Når du nevner flykrasj, så er den bransjen ekstremt opptatt av problemet ved manglende piloterfaring etter at autopilotene overtar stadig flere av arbeidsoppgavene i cockpit. Det listes bl.a. som medvirkende årsak til begge 737 MAX ulykkene. Dette ønsker vi vel ikke i trafikken?

Dernest kan jo bildeling like gjerne basere seg på depoter man oppsøker med sykkel eller kollektivtransport? Bilen trenger jo ikke kjøre til deg. -Den mest miljøvennlige energien er jo den som ikke blir brukt.

Jeg har nok mer tro på selvkjøring for nyttetrafikk enn i privatbiler, men siden det blir mer komplisert å blande disse i trafikken vil det nok bli et visst press på oss personbileiere også. Jeg satser som nevnt på å bli sistemann ut, så får jeg heller ta det ansvaret som teknologi-agnostiker.

Fascinerende teknologi, og ikke minst samspillet med øvrig trafikk og infrastruktur. Men hvem er egentlig pådriverne for selvkjørende biler: Er det bil-/teknologiindustrien, stor-samfunnet/politikerne eller oss trafikanter?

Jeg vet ihvertfall for meg selv at jeg ønsker å kjøpe den aller siste ikke-selvkjørende bilen på markedet. Kunne ikke tenkt meg en selvkjørende bil uansett hvor rask, billig, tøff og høyteknologisk den var. Men jeg er kanskje helt alene om dette?

Helge Ingstad er én ting som muligens kan tilskrives menneskelig svikt, men i tilfellet helikopteranskaffelsen kan det vel ikke være tvil om at årsaken ligger i systemet for utarbeidelse av spesifikasjoner og måten vi som nasjon forholder oss til denne typen strategiske anskaffelser.

Prinsippet for et helikopter er jo strengt tatt uforandret fra 60-tallet og frem til i dag. Det er et par jet-turbiner, en propell på taket og en i halen og en toppfart rundt 160-170 knop. Slik har det vært i over femti år. Også med NH-90. Det som fremstår nytt er i stor grad systemintegrasjon og operative kapabiliteter som resultat av disse systemene. Der vi i Norge skal spare oss til færrest mulige skrog/fartøy ved å klemme alle mulige behov og ønsker inn i hvert eneste helikopter etter mønster av den verdenskjente sveitsiske lommekniven, innser andre (mer vellykkede) anskaffelser at du kommer raskere i luften med bedre egnede kapabiliteter ved å skreddersy fartøyet til hver type oppdrag. Altså at vi tåler flere forskjellige spesifikasjoner (eller til og med helikoptertyper) for å løse hver sine spesifikke oppdragstyper. En sveitsisk lommekniv er genial i nøden, men kan du velge så foretrekker de fleste en dedikert kniv til å smi, et sett skrujern til å skru med og en skikkelig tang til å kutte ståltråd.

Kjente, større Nato-land løser også sine operative behov ved å kjøpe inn tomme, flyvende skrog og skreddersyr disse etter som behovene oppstår/endres. Da er man raskt i luften med nyanskaffelsen, man kryper før man går og man oppdager bedre operasjonsmodeller under drift som siden avstedkommer forbedringer og oppgraderinger kontinuerlig gjennom fartøyenes levetid. Man har hele tiden kontroll over kostnadene og leveransesituasjonen. I Norge er det opptil flere tunge fagmiljøer som har både kompetanse og erfaring i å gjøre nettopp dette - både på sivilt og militært flyvende utstyr. Men da må innkjøpene, fra Storting og nedover i fagmiljøene, være innstilt på å legge en langsiktig plan og sikre finansiering av denne. Ikke én post på ett budsjett, ett sett signaturer og dett var dett.

For å nevne én detalj: Kan ikke Sea Hawk lande på sjø uten å synke så monterer man flytesystemer på dem. Det tar garantert ikke 24 år å utvikle og godkjenne, og koster en brøkdel av forsinkelsen til NH-90. Dette er gjort før på mer komplekse maskiner enn disse.

-Og slik kan man ta for seg listen, og ende opp med et modulært helikopter som er operativt mye tidligere, som flyr mye billigere, hvor systemene ombord kan oppgraderes kontinuerlig i takt med teknologiutviklingen, hvor man støtter og opprettholder nasjonale kompetansemiljøer, hvor man bygger operativ erfaring for å optimalisere videre oppgraderinger.

Kort sagt; hvor er den strukturelle diskusjonen om måten vi som nasjon forvalter store, strategiske innkjøp til både sivilt og militært bruk? Foreløpig har vi råd til å sløse både med tid og penger, men det varer neppe evig - hva gjør vi da? Skal vi ta noen grep mens vi enda har både tid og penger i bakhånd?

Utrolig mye bortkastet kapital...

Autogyro har noen fordeler sammenlignet med helikopter, men er det virkelig noe mer problematisk å ha et lite helikopter eller fly med foldbare vinger på henger, og kjøre til nærmeste jorde? Et helikopter kan ofte startes direkte fra egen grunn.

"Ikke noe problem å sertifisere". Nei, kanskje ikke autogyroen, men biler har etterhvert svært mange sikkerhetskrav, den neppe kan oppfylle. Er kanskje lettere å få godkjent som motorsykkel.

Utrolig dårlig norsk, også...

Det heter "å fly", når man reiser gjennom luften. Kombinasjonen av å kjøre og å fly, bør vel heller å benevnes "å reise" til Bergen.

Pilotsertifisering heter flysertifikat på norsk.

 

Gode poeng, men denne er allerede gategodkjent i Nederland. Det er luftfartsgodkjenningen som står igjen. Sist jeg hørte, hadde ikke EASA bestemt seg for hvilket regelverk de skal bruke. Velger de CS27 (lite helikopter) blir det nok en lenger vei å gå enn om de velger CS23 (småfly). Så gjenstår å se om det finnes et marked.

Litt spesielt å se så tung bevæpning av et luftfartøy på sivilt register. Skulle vært artig å sett godkjenningspapirene på den konfigurasjonen. :-)

En ting er at mer eller mindre tilfeldige observatører ikke klarer å identifisere flyvende objekter, men når de som opererer dem heller ikke klarer det blir det litt mer urovekkende. I oppsettet av lavpristranspondere av typen "FLARM/FLOICE" er det et eget flytype-valg som heter UFO. Dette kommer da opp på mottakerne til alle FLARM enheter som bruker samme luftrom og kan sikkert gi opphav til en del videre spekulasjon vedrørende besøk fra det ytre rom.

F.eks. som dokumentert i kap. 4.2 her: http://www.triadis.ch/download.php?id=982474,95,3

Flott artikkel og flinke folk! Det burde kanskje poengteres at flere av de avanserte SAR installasjonene er utviklet og installert i Norge? :-)

Men, nøyaktig hva denne ublide behandlingen består i, det er det ingen som hoster opp.

Hva skjedde under transport? Falt den av en truck under opplasting, krasjet lastebilen med en elg, oppleved evt. flytransport massiv turbulens, eller var det en sur medarbeider som sparket borti kassen pga av 0 i lønnsforhøyelse.?

 

Dette har jo garantert SHT alle nødvendige detaljer om. Det at de ikke legger det ut i media betyr ikke at det mangler fakta i etterforskningen. Hvis det er relevant så blir det publisert etterhvert.