ChristianM

Man skal holde tunga rett i munnen når man skal styre de største båtene igjennom denne tunnelen. Tunnelen er 26,5m bred og skal kunne ta båter som er inntil 23m bred så det blir 1,75m på hver side. Det er ikke mye på en så stor båt (se siste bilde i artikkelen). Tipper styrmannen kommer til å være rimelig anspent mens de kjører igjennom og særlig når de skal kjøre inn i tunnelen. Hva skjer hvis de skraper borti kanten?

"Jeg tror ikke det vil ta så mange år før vi kan kjøre togene autonomt. Det betyr ikke at føreren skal ut, men at togene selv kan beregne hastighet og andre driftsparametre slik at de holder rutetiden. "

 

Hva er da poenget med togføreren? Det går vel ikke så mange årene etter det før togene blir førerløse hvis ikke fagforeningene stikker kjepper i (tog)hjulene.

Hva er grunnen til at de setter den nokså dypt, på 33 meter? Kan de bruke vanntrykket til mer effektiv kjøling?

 

Vanntrykket har ingen betydning for kjølingen men vannet blir kaldere på dypere vann (~4C). Poenget med denne løsningen er at man kan plassere serverene nær tettsteder som hovedsakelig ligger kystnært. Man slipper å betale for hus, eiendom, adgangskontroll o.l. men man må passe seg for båtankere og dykkere ;-)

En sånn skulle man hatt til å kjøre minesveiper på. Lurer på hvor mye strøm den bruker.

 

På Natic hjemmesiden oppgir de 240 kW og det er 864 standard datasenter servere om bord i 12 racks. En server har en maks power rating på 1 kW så 240 kW må være en gjennomsnitt.

Og om motoren er vanntett pakket, hvordan får de kjølt den ned? Kanskje først og fremst i lufta - en vannkappe kan kjøle mye neddykket.

 

Selv om det står i artikkelen at motoren sitter i den vanntette beholderen så ser det ikke slik ut på bildene (se det bilde hvor flyet bryter igjennom vannflaten). Børsteløse motorer fungerer helt fint i vann så lenge man velger materialer som ikke ruster, spesielt for kulelagrene. Kjøling blir da ikke et problem for motoren men man må ta hensyn til det for fartskontrolleren.

Skeptisk..

 

Det burde ikke være noen tekniske utfordringer med å bygge ut et strømnett som klarer å levere en brøkdel av hva strømnettene i New York eller Tokyo leverer.

 

 

Kan det være netteiere ikke ønsker å oppgradere nettet fordi det betyr redusert utbytte?

 

Det er ikke så mye et teknisk problem men mer et kost- og konsesjons-problem. Nye transmisjons linjer er veldig dyre og tar lang tid å installere. Enda mer tid tar det å få konsesjon til å bygge en ny høyspent linje (tenk på monstermastene over Handanger som et ekstremt eksempel men det er veldig utfordrerne for all linjer).

 

Statnett holder på å oppgradere flere høyspentlinjer til et høyere spenningsnivå for da får de økt kapasitet uten å måtte gå igjennom en konsesjonsrunde. Det fungerer på noen steder men ikke alle. Kostnadene for å øke kapasiteten er så høye at det er derfor man innfører AMS for å prøve å jevne ut effekttoppene. Det bygges også ganske mange energilagringsløsninger rundt i hele Europa for å ta effekt toppene og bedre nettstabiliteten og dermed redusere behovet for å bygge ut strømnettet.

 

Overføringkapasiteten og stabiliteten i strømnettet kommer til å bli den største begrensningen på hvor fort man greier å bygge ut fornybare energikilder (vind og sol). Endrede forbruksmønster (elbil lading er ett eksempel) bidrar også i negativ retning på strømnettet.

 

Christian

 

 

 

Og vi har utviklet et 30 amperetimers batteri med effekt på 1392 wattimer, som får plass i sykkelrammen, forteller Sveen.

Det hadde vært kjekt om TU hadde stoppet han midt i setningen og påpekt at det der sier oss ingenting om hverken batteriets (energi)kapasitet eller effekt. Kan dere forsøke å få skikkelige tall? Kapasitet i Wh og effekt i W.

Kapasitet måles i Ah, energi måles i Wh.

Hva er begrepet kapasitet hvis det ikke er energi? Hvilke praktiske opplysninger er det du mener vi skal få ut av antall Ah dersom spenningen er ukjent?

Volt * Amper = Watt

=> 1392 Wh / 30 Ah = 46.4 Volt

Et Li-Ion batteri har 3.6 eller 3.7 volt / batteri celle hvilket da gir 12.5 til 12.9 batterier i serie så her er det noen avrundinger i tallene.

Tenk om vi hadde brukt nokre av dei 30 milliardane som går i subsidiar til oljeselskapa – dei fleste oljeselskapa på norsk sektor får pengar frå staten i staden for å betale skatt

 

Jeg er helt for at det bør investeres mere på fornybart energi men dette er jo bare tull. Oljeselskapene har en skattesats på Norsk sokkel på 78%. Det betyr at de kan trekke av 78% av investeringen deres men til gjengjeld må de betale 78% av inntektene. Deler av disse skattene har resultert i oljefondet / pensjonsfondet vårt som i dag er på 7400 milliarder så å snakke om subsidiering til oljeindustrien blir helt bak mål.

det syns jeg var veldig tregt...

 

Man hadde jo eddekopp-lignende tau allerede tidlig på 2000 tallet...

De var ganske mye kraftigere enn stålvaiere..

 

noen løfta 8 biler med et fibertau som var ca 1cm i diameter.

 

Det var så tungt at vannet ble presset ut av tauet

Det er ikke styrken i tauet som har vært hovedtema men hvordan man skal bruke det som et system. Man kan ikke spole opp flere lag med fibertau på en spole for da skjærer det seg ned mellom de underliggende tauene og kiler seg fast. Det er egne vinsjer som er utviklet for kraftoverføringen til tauet som tar hensyn til at tauet strekker seg. Man må ha god kontroll på utmattingslevetiden så da måte man etablere gode degraderingsmodeller. Med andre ord så tar det tid å utvikle et system som er dokumentert pålitelig og som industrien har tillitt til.

Beklager dumt spørsmål, men kan noen som hadde fysikk i skolen forklare meg hvorfor fibertau er nøytralt i vann?

 

Fibertauet har sammen tettheten som vann slik at oppdriften i vann blir det samme som egenvekten. Derfor blir det ikke noen økt last på krana etterhvert som man går dypere. Skal man ned på 3000m vanndyp så brukes veldig mye av krankapasiteten til å løfte vekten av ståltauet mens med fibertau så har mann full kapasitet tilgjengelig selv på dette dypet.

Er det noen som har noen lettleste tall på energitettheten her? kWh/kg og kWh/l?

 

Siden dette er stasjonære anlegg er det vel mere interesant med kost pr lagret kWh heller en energitetthet.

Et tak skal vare i minst 30 år, gjerne det dobbelte. Derfor bør man satse på løsninger som har universell utforming og som er enkle å reparere.

 

Ikke i USA, der er hele huset typisk avskrevet etter 20 år.

 

 

Hvordan har de tenkt til å hindre utblåsninger langs tunellen?

I skissen til artikkelen står det at det er installert casing (forskaling) i røret for å hindre kollaps eller underjordisk utblåsning. Hvis man må installere casing så har mann i utgangspunktet de samme begrensninger der som man har ved tradisjonel borring. Artikkelen sier ingenting om dette men jeg må anta at de har tenkt på dette også.

 

Hva om en kjører inn casing og så sementerer rundt, og ender opp med et langt sementrør med lik diameter gjennom hele borehullet? Er det en mulighet?

 

Det er helt vanlig å sementere på utsiden av stålrørene som trykkbariere mot formasjonen men stålrøret sitter da fast slik at man ikke får det ut. Det neste røret man kjører inn blir da noe mindre for å få det igjennom det som allerede er installert. Derfor blir indre diameter på brønnen mindre og mindre jo dypere man kommer i brønnen. Det finnes teknikker for mekanisk å ekspandere rørene radielt etter at de er plasert nede i brønnen men det har sine begrensninger og er ikke helt risikofritt. 

Hvordan har de tenkt til å hindre utblåsninger langs tunellen?

 

I skissen til artikkelen står det at det er installert casing (forskaling) i røret for å hindre kollaps eller underjordisk utblåsning. Hvis man må installere casing så har mann i utgangspunktet de samme begrensninger der som man har ved tradisjonel borring. Artikkelen sier ingenting om dette men jeg må anta at de har tenkt på dette også.

Er det eksperten eller politikeren Øystein Noreng som skriver?

Statoil er dominerende, og opprettelsen av Statoil var klok politikk.

Er det ikke de andre store oljegigantene som er Statoil sine konkurrenter egentlig?

På norsk sokkel virker det som Aker og Røkke har kastet seg inn i konkurransen, noe som tyder på at det er plass til flere aktører.

Det er fornybar energi som er den store konkurrenten i årene som kommer, og hva store energiterminaler på havet har å si for oljeprisen står igjen å se.

Det er dette som er den nye industrien og skal Norge få sin del av arbeidsplassene bør vi snarest komme oss ut på banen.

 

Opprettelsen av Statoil var klok politikk, sammenslåingen av Statoil og Hydro var ikke klok politikk. Vi gikk fra en situasjon hvor det var konkuranse på Norsk sokkel til en tilnærmet monopol situasjon. Ja det var noen andre operatører på sokkelen men i forhold til omsetning og prosjekter så var Statoil helt dominerende. For å motvirke dette ble reglene senere endret slik at vi fikk inn flere nye og mindre operatører hvor Lundin har hatt størst sukse. Hvis Statoil får kontrol over Lundin også så vil det være veldig uheldig for leverandørkjeden og for oss skatebetalere.

 

Debatten om fornybar energi er en helt annen debatt og har ikke noe med denne å gjøre.

Siden dette er 240km fra Hammerfest til Johan Castberg så antar jeg at det er snakk om DC overføring (Martin Linge har verdens lengste AC kabel på 163km og 55MW). Det finnes ikke i dag kvalifiserte elektriske DC kabler som tåler dynamiske laster (bølgelaster på den vertikale delen) som kan overføre 70MW. Det er heller ingen leverandører som jobber med det siden det ikke har vært noen etterspørsel etter det. Selv om man satte i gang med utvikling og kvaiifisering så blir det ikke ferdig i tide til å kunne brukes på dette feltet og det er ikke sikkert at man greier å utvikle slike kabler heller for DC siden det er mye mere krevende enn for AC.

Her er det mye som ikke henger på greip. 50MW er ikke mye i denne sammenhengen for å drive en hel platform og Svalbard. Til sammenligning er kabelen ut til Goliat på 75MW og de har i tillegg en generator ombord. Martin Linge har verdens lengste offshore AC kabel på 163 km og en effekt på 55MW.

De sier ikke noe om hvilken overføringsteknologi de skal bruke men på de avstandene er det kun HVDC som fungerer og det krever en VELDIG stor trafo-stasjon som vil kreve en større platform for å bære den (hvem betaler for den?).

En vesentlig utfordring er levetiden på en kabel for å forsyne Johan Sverdrup og Svalbard. En platform har som regel en design levetid på 20-25 år (som senere kan bli noe levetids forlenget) mens kraftinfrastruktur vil typisk ha en designlevetid på ca. 60 år. Statoil eller andre operatører er ikke i bransjen for å utvikle infrastruktur så hva gjør de når Johan Sverdrup skal fjernes og hvem skal ta kostnaden?

 

Dette kommer til å bli verdens dyreste størm på Svalbard hvis du legger en kabel dit og det blir stadig flere alternativer som kan brukes.