Gollum1

Det blir solgt til hele verden.

Ikke noe problem å betale for en kaffe med bitcoin. En har visa debetkort fra den exhangen en bruker feks Binance. Null gebyr å veldig enkelt å bruke.

Var Eivind Helle sin komentar jeg svarte på.Ble visst noe feil her.

Når en er to sjåfører så trenger en ikke ta pause etter 4,5 time.En kan kjøre 20 timer effektiv kjøring pluss annet arbeid å stopp.Så må en stå 9 timer.Innen 30 timer etter start må kjøring å pause være ferdig.Kjører en i Norge feks nordover så klarer en kanskje 120 -150 mil.Har vært med på slik kjøring i mange år tidligere.

Stemmer ikke at sjåførene fra Polen feks ikke følger kjøre å hviletiden.Er veldig enkelt å kontrollere dette ,å det blir gjort.Å er det noe som ikke stemmer så vil det fort koste fra 7000 kr å oppover.Sånt har ikke de råd til.Er fort en månedslønn det.Men er så klart noen som bryter reglene ,men det skjer med alle sjåfører stort sett,å det er nesten umulig å ikke gjøre hvis en kjører langtransport feks over flere år.

Er bygd veldig mye 4 felts vei de siste 15 år. Å det skal de fortsette med de neste 10 ihvertfall.

Størrelsen på hydrogentankene er ikke et stort problem. Se bare på Nikola sine biler. Vekten vil også være det samme som dieseltrekkvogn.

Er vel den elektriske feilen som kan være hovedgrunnen til havariet. Når de ikke vet grunnen til den er det feil å skylde på flygerne.

Jeg har en billigere løsning:

Etter hver grenseovergang grenseovergang etableres en 200 meter lang bakke med 15% fall. Nederst i bakken legges en krapp kurve med dosering utover. Bakke og kurve belegges med glatt overflate.

Utenfor kurven legges en skrent med til oppsamlingsområde for kjøretøy med dårlige dekk. Tømmes ukentlig.

 

Så du skal drepe folk nå?

God mønsterdybde er ikkje synonymt med gode dekk, gummiblandinga speler også inn. Det einaste som trengs er et par nav-era på kvar grenseovergang som sjekka at alle trekkvogner har tre akslinger, three peak mountan snowflake på alle hjul, nok kjettinger og bra nok mønsterdybde

 

Maskina kjenner igjen mønstret å kan avgjøre om dekket er et bra vinterdekk ved å se i register over godkjente dekk.

Mine funn viser at veldig mange casback medlemmer bruker kortet heller app en gang og handler og de ligger på under summen for retten til casback på 80 kr og dermed ikke får noe tilbake i casback. lotteritilsynet sine funn er kun 10 % i lyoness Norge er fra handel. Som dette ser ut for meg er tallene mye lavere ved tanke på mime funn som viser kun handel kun en gang og mindre en 80 kr og dermed ingenting tilbake på konto ! Disse handlende kunder med mindre en summen lyoness krever for 80 kr i casback er med i tallene til lyoness men kommer ikke frem i tallene til lotteri. Her kan det være flere millioner kr som ikke er gitt i casback men med som handel ! Et tankekors om ikke annet

Hvis du hadde fulgt med da du var aktiv så ville du fått med deg at de 80 kronene du snakker om er en grense du må over får å få utbetalt cashback.Alt av cashback samles opp til du får over 80 kroner å så får du utbetalt dette

Mtp Lyoness så er det ett godt spm. Jeg vet ikke hvem de mener er den 4 største. Det blir litt som med at de tidligere påsto at de ni største bankene bankene i Tyskland også var med.

De som det ble linket til er langt fra størst.

Og de vil heller ikke ha noe med Lyoness å gjøre ✌?

Mtp Lyoness så er det ett godt spm. Jeg vet ikke hvem de mener er den 4 største. Det blir litt som med at de tidligere påsto at de ni største bankene bankene i Tyskland også var med.

De som det ble linket til er langt fra størst.

Og de vil heller ikke ha noe med Lyoness å gjøre ✌?

 

Jeg har kjørt over store deler av landet. Er lastebilsjåfør å har en adapter fra Pure i lastebilen. Den har en veldig bra aktiv glassantenne. Er veldig vanskelig å finne plasser uten dekning med den. Kan telle på en hånd de plassene uten dekning verken på nrk eller de kommersielle kanalene.

Fordelen du har er at frontruten din i lastebilen er nærmest vertikal, slik signalet for DAB blir distribruert. De fleste privatbiler derimot har kraftig vinklet frontrute, og får dermed ett ganske betydelig tap når antenna og signalene har ulik vinkling. Er derfor eg anbefaler alle som har vindusantenne om å montere denne bak i bilen, med vertikale ruter i stede for frontruta

Ja skjønner hva du mener.Men jeg har antenna i takluka som på nesten ligger flatt.Den skrår bare litt nedover.Jeg også var skeptisk til at det skulle bli bra mottak med antenna der.Men har bedre mottak enn når det var fm her i Trøndelag.

Er det noen radiotekniske fagfolk som kan forklare hvorfor DAB-dekningen er så mye dårligere i bil enn FM-dekningen ? Har det å gjøre med bølgelengden på signalene eller svakere sendere ?

 

Har du dårlig dekning i bilen har du enten en dårlig eller feilmontert antenne. Jeg har kjørt over store deler av landet. Dekningen er mye bedre en fm var.

TU skriver at det som regel er antennen sin skyld, ikke dekningen. Der er uvirkelig lesning. En teknologi som er så avhengig av optimalt installert antenne er ikke liv laga.

 

Hvorfor sensureres innlegg kritiske til DAB? Er TU et talerør for DAB-prosjektet? Mitt innlegg var relevant i forhold til det som artikkelen dreier seg om; mottaksforhold. Dette har vissnok blitt flyttet til "oppgulp-tråden". Jeg kaller det sensur.

 

Vi som har prøvd dette litt rundt om i landet ser godt at å få bra mottak på en DAB-radio er svært utfordrende. Denne løsningen som er skissert i artikkelen benytter seg av allerede montert utvendig antenne der selve antennepisken byttes ut, og kobles via et adapter til DAB-mottakerens antenneinngang. Det høres forlokkende ut. Men det hjelper ikke på min fars nye Ford Focus med integrert DAB+ mottaker. Det leses ut fra artikkelen at en vindusbasert (glass-)antenne ikke vil fungere bra nok med DAB, og at en utvendig antenne er nødvendig for bra mottak. Da har vi alle blitt forledet, også bilfabrikantene.

 

Jeg lurer på hvordan man kan få bedre DAB-lyd med en antenne. Blir lyden bedre? Eller tenker man på at det blir mindre utfall av lyd? Det er ikke det samme som bedre lyd. Lyden på DAB er dårlig, med over 30 kanaler som skal dele på begrenset båndbredde sier det seg selv. Hardt komprimerte kanaler som NRK Jazz og Klassisk høres ut som glass som knuser. Kvalitetskanaler som sender med bare 64kbps. Trist!

 

En del er positive til DAB og har bare gode erfaringer. Ta en tur rundt i Norge da, og se om du er like fornøyd etter kjøreturen. Jeg tipper du blir lei etterhvert når DAB-radioen forstummer.

 

Jeg har kjørt over store deler av landet. Er lastebilsjåfør å har en adapter fra Pure i lastebilen. Den har en veldig bra aktiv glassantenne. Er veldig vanskelig å finne plasser uten dekning med den. Kan telle på en hånd de plassene uten dekning verken på nrk eller de kommersielle kanalene.

Hadde sveiseren hatt klær som ikke er brennbar,noe en sveiser skal ha ville ikke denne ulykken skjedd.Å hvem hadde ansvaret for det?

Kan til en viss grad se nytteverdien i dette i tungtransport, men for privatbilisme klarer jeg ikke å se noen fordeler.

 

Dessuten må man vel inn med sensorer for å måle akseltrykk også? Eller skal en tom Smart ForTwo betale samme "slitaseavgift" som en fullastet Toyota Hilux?

 

Skal man ha redusert avgift for biler som bruker dekk med lav rullemotstand? Eller økt avgift for de med høy? Hva med de som har feil trykk på dekkene? Må vel lese av sensoren for dekktrykk?

 

Sensor for kjøremønsteranalyse må man ikke glemme. Aggressiv kjøring med mye stopp/start og raske akselerasjoner og deselerasjon? Eller jevn kjøring i 80?

 

Skal tilhengere ha eget sensorsett også? Med akseltrykksensor, osv.?

 

Kjenner jeg er skeptisk...

 

Slik overvåking er på mange lastebiler idag.En kan se hastighet å hvor bilen er ,vekten på bilen feks..Å hvordan en kjører med tanke på dieselforbruk.Hvor mange ganger en bremser.Hva slags gir en bruker.Hvor mange stopp.Om en slipper gassen før en bakketopp for å trille over.Hvor mye tomgang.Alle data blir samlet inn å en får en poengsum for hver dag.Så blir alle sjåførene i firmaet lagt inn med en total poengsum for de siste 30 dager å en får en resultatliste.Slik blir det en konkurranse sjåførene imellom.Så teknologien er der.

 

Ja, dersom ikke fem vogntog står i kø, og med dagens ladetider og kjempebatterier som skal lades ,så. Men før den tid, så velges det som passer, inntil det blir løst.

 

Kva er problemet med dagens ladetider? Ein Tesla Model S100 kan fint køyre 300 km etter 45 minutt lading på ein 135 kW superladar. Det er ikkje nokon tekniske hindringar i vegen for å skalere dette opp til lastebilar. Ampere ladar med 1200 kW, om eg hugsar rett.

 

Både eg og Espen har forklart korleis ein løyser kø-problemet. Batteriet kan kanskje ikkje ladast til 100% på 45 minutt om det er mange om straumen, men det gjer ingenting. Sjåføren kan berre køyre to økter på 4,5 timar om dagen, og ei kortare økt. Kvart døger skal sjåføren kvile samanhengande i 11 eller 3+9 timar. Då kan batteriet ladast heilt opp, slik at ein har eit ekstra buffer å gå på. Dersom fullt batteri tek bilen 500 km, og han kan fylle på 200 km i kvar av pausene på 45 minutt, eller han får fylt på 300 km i ei og 100 i ei anna, held det likevel fint til ein full dags køyring. Forresten kan bilar ladast under lasting/lossing òg. Det er ikkje krav om å gjere det i kviletida.

Hvor tungt blir et batteri som kan drive et vogntog på 50-60 tonn?

Ikke kom å si at det umulig kan oppstå lekasje av verdens flyktigste gass i denne 700 bars Hindenburg doningen.

Bare tenk tilstandene når drivstoff rørene i disse bilene begynner å dra på årene.

Disse bilene er jo designet for aftermarket. Ekstrem kompleksitet, kombinert med svindyrt drivstoff.

Hydrogenbiler burde vært forbudt ved lov med mindre tankene lagret i substrat, noe som fullstendig floppet pga pris og veldig høy vekt.

At staten støtter utbygging av hydrogen infrastruktur viser bare hvor totalt akterutseilt politikerne er i grunnleggende kritisk tenkning og fundamental fysikk.

Tragisk at vi kaster penger på hydrogen når løsningen ligger rett forran nesen på oss i form av helelektrisk transport, idiotien har ingen ende.

Må du på død og liv fylle raskt, for eks til buss og tungtransport, bygg batteribyttestasjoner, slik som Tesla allerede har gjort.

Du savner ikke hydrogen-drill forde du synest det er så mye lettere å fylle hydrogen på en drill en å bytte ut batteriet når det er tomt, det samme gjelder for biler.

 

Hva skjer når en hydrogenbil krasjer?

Hydrogentanken er godt beskyttet i tilfelle en kollisjon. Tanken er laget av karbonfiber og er den sterkeste komponenten i bilen. Ved kollisjon, utløsning av airbag, ved en eventuell lekkasje i drivstoffanlegget, og faktisk hver gang man skrur av tenningen vil en sikkerhetsventil stenge hydrogentilførselen ut fra tankene. Dersom det likevel skulle bli en lekkasje vil hydrogen raskt stige (siden hydrogen er 8 ganger lettere enn luft) og rekombinere med oksygen på en fredelig måte. Dersom kollisjonen innebærer en brann, eller hydrogenbilen står parkert i en garasje som brenner, vil en temperaturfølsom sikkerhetsventil, som fungerer som en sprinkelventil, slippe ut alt hydrogenet på en kontrollert måte i retning ned mot bakken like bak tanken,og brenne opp i løpet av et par minutter. En bensinbrann derimot vil brenne i lang tid. På verdensbasis har man flere tiårs erfaring med sikker bruk av mange tusen naturgassbiler som på mange måter er overførbar til hydrogenbiler.

Jeg bruker alltid motorbrems aktivt i vanlige biler, men bremseeffekten kan ikke måle seg med elektromagnetisk brems i elbiler. I praksis må man bruke mer friksjonsbrems i vanlige biler enn i elbil.

 

Alle biler har motorbrems, men noen tyngre kjøretøy har også eksosbrems.

 

https://no.wikipedia.org/wiki/Eksosbrems

 

Alle tunge kjøretøy har eksosbrems.Og de fleste vogntog har i tillegg en retarder,oljetrykk som blir strupet ned slik at en bremser ganske kraftig.Kan justeres med en en hendel på rattet.En kan kjøre et vogntog uten å bruke fotbremsen i det hele tatt med en slik retarder.

Ser ut som en smartere design enn låvedørene som kjører rundt i dag.

 

Disse har alt for lang akselavstand for norske forhold.Får store problemer i små rundkjøringer å andre plasser.

 

 

Noen som har generell info om hvor mye en lastebil koster nå? Er denne konkurransedyktig på pris?

Det er jo bare et konsept, så jeg tviler på at noen vet. Tror ikke en gang at den finnes i fysisk form?

Det står jo at den skal koste rundt 3MNOK.

En semitrekker ligger på fra 1,2-15 mill pluss moms.Alt etter hvilket merke du kjøper.

Skjønner ikke hvordan et lastebil som her beskrevet skal bruke en tredjedel så mye drivstoff. Kanskje dersom den bare kjører korte turer i byområder, men det ser jo ut til å være en "highway" truck. En dieselmotor til en slik bil har en virkningsgrad på maks 43% og kanskje et snitt på 30% i normal bruk. En gassturbin har en virkningsgrad på maks 40% og vi kan gå ut fra den utnyttes slik i denne anvendelsen (generator). Potensialet for redusert drivstofforbruk er altså rundt 30% og ikke 68% som angitt i artikkelen. Noen som har en forklaring?

 

En semitrailer som veier 50 tonn totalvekt kan en hvis en kjører økonomisk med mye utrulling å lite bremsing å med maks hastighet på 83-84 kmt kjøre på ca 3,2-3,4 liter mellom Trondheim-Oslo.