Stian Holte

Dette forstår jeg ikke. Høyt lufttrykk presser jo havoverflaten nedover, mens lavt lufttrykk "suger" den oppover. Logisk at lufttrykkvariasjoner påvirker vannstanden og skaper roterende strømmer (virvler) i havet og omvendt, men fysikkens lover lar seg ikke trosse.

Dette ser ut som et morsomt eksperiment - et resultat som ikke bør settes i fare ved forsøk på gjentakelse! Teknisk mulig, men neppe praktisk anvendelig. Krever sterkt sendersignal og kort avstand mellom antennene og/eller høyt antennegain (= skarp retningsvirking) for å få overført mange nok mikrowatt til å drive noe som helst aktivt. Lading av mobiltelefon med rask gange er vel også litt i overkant optimistisk. Den må bli ganske stor og tung for høste nok bevegelsesenergi. Kanskje journalisten bør lære seg litt fysikk og radioteknikk?

Satellitnavigasjon har hatt en fantastisk utvikling siden jeg var prosjektleder for utvikling av en GPS-mottaker hos Kongsberg Våpenfabrik (Kongsberg Navigation AS etter KV-krisen) sammen med det tyske seismikkfirmaet Prakla Seismos i Hannover (nå Schlumberger) og ELAB (NTH => NTNU) i Trondheim på 1980-tallet. Vi i Norge sto for utvikling av antenne, elektronikk og styringssoftware, Tyskerne sto for navigasjonssoftware, kraftforsyning og mekanikk. Vi besøkte hverandre ofte og ble gode venner. Så vidt jeg vet, var vi i 1985 de første i Europa som fikk en GPS-mottaker av eget design til å virke! Det var stor fest den dagen vi slo fast at antennen sto på taket til laboratoriebygningen i Hannover, og at vi kunne plotte en kjøretur på Autobahn med bare 20m avvik! Prakla hadde utstyrt en folkevognbuss med antenne (fra ELAB) på taket, labbenk og ekstra kraftforsyning for dette formålet. På det tidspunktet fantes det bare fem satellitter som passerte i samlet flokk to ganger i døgnet, så vi måtte være på hugget når de kom forbi, uansett når på døgnet, hvis vi ville gjøre "ekte" målinger. Vi hadde også en satellitsimulator og et Cesium-atomur. GPS-mottakeren vår, som var tenkt for seismikk og skipsnavigasjon, besto av et 19" kabinett ("dobbelt Europa"-format) og et eget display med tastatur og katorestrålerør - tilsammen 20kg! Strømforbruket var 170W! Dette var naturligvis ikke noe salgbart produkt, men teknikken var i rivende utvikling, og rundt 1990 hadde vi (i Kongsberg) krympet størrelsen ned til en sigarkasse og strømforruket til 10W - men for sent! Amerikanerne var langt foran. Prosjektet ble nedlagt i 1991-92 sammen med Kongsberg Navigation. Synd, men du verden hvor lærerikt det var. Kunnskapen fra prosjektet kom meg til stor nytte senere.