IVWAXNQN

Her er det bare for regjeringen å følge opp det disse Norges beste eksperter på energi sier:

Få fart på utlysningene i Nordsjøen og satse stort på vindmøller på Nordsjø syd og Utsira og fortsette utviklingen av nye felt. Som de sier vi har dårlig tid. Energi kommisjones arbeiod får komme til underveis, vi kan ikke vente på at de skal bli ferdig før det gjøres noe.

Dette bør storting og regjering også ha som målsetting. 50% reduksjon av energibruken i all bygningsmasse innen 2030 er realistisk hvis politikerne bestemmer seg og det vil frigjøre over 30 TWh som er tilstrekkelig til å elektrifisere transport, rense CO2 på land, og bygge ny klimavennlig industri. Da kan vi slippe å bygge mange vindmøller på land og kan satse fullt på havvind. Det kan gjøres ved automatisering, etterisolering og tetting og satsing på energieffektiv ventilasjon og varmepumper til oppvarming.

Pensjonert spesialrådgiver i energi i bygninger Magne Surlien

Dette høres ut som et kolumbi-egg, intet kullforbruk, ingen co2 lagring, kun en mer komplisert og krevende prosess som blir rimeligere når utviklingskostnadene og oppstarstskostnadene er betalt. Dette vil gjøre elkem mer konkurransedyktig med forventet etterspørsel etter co2 fri silisium.

Det bilde som er brukt som illustrasjon til artikkelen sier det meste. Her er det urealistisk store avstander mellom ansatte og det skal lite volum til på samtaler for at det blir svært anstrengende å sitte så nære for to møtesituasjoner. I tillegg ser det ut som noen er plassert i gangsone som gjør forstyrrelse enda mer sannsynlig. Hva med konfidensialitet ved slike arbeidsforhold?

Det er vel selvmotsigende at gass som ikke fakles kan erstatte annet forbruk i mottaker land men spart gass ved elektrifisering av plattformer ikke skal gjøre det.

Det skjer også mer i Norge på flytende havvind. Dette prosjektet er spesielt lovende: Et test prosjekt "Flagship" under EU Horizon 2020 er finansiert med 20 mill. Euro for å bygge en flytende vindmølle prototyp på betong understell. Konstruktør er det norske rådgivende ingeniørfirmaet Dr. Ing Olav Olsen. Prosjektet har som mål å vise hvordan man kan bygge flytende havvind til 40-60 Euro per Mwh. Understellet skal bygges på Stord i 2021 når de er ferdig med å bygge nederste del av understellene til Hyvind tampen. På understellet skal det monteres en 10 MW vindmølle. Denne skal plasseres på det norske prøvefeltet ved Utsira.

Det er ikke Birkeland sin lysbueovn som skal gjeninnføres. Det er ammoniakk produsert fra hydrogen som igjen skal produseres fra vann med elektrolyse. Det er fortsatt Haber-Bosch prosessen som skal brukes for å omdanne atmosfærisk nitrogen og hydrogen til ammoniakk, men nå skal ikke hydrogenet komme fra naturgass.

Det er svært irriterende at journalistene hele tiden blander energimengde og effekt som i denne artikkelen hvor det står at Tyskland skal ha 52 GWh solkraft innen året er omme, mens det i faktafeltet står at sol leverte 46,5 TWh i 2019. Det må jo være det som er riktig, 52 GWh pr år solenergi i Tyskland skal sannsynligvis være 52 GW installert effekt. Korrekturen må bli bedre, dette skrives jo for ingeniører og da bør kunnskap om forskjell på energimengde per år og effekt installert være tilstede.

Øystein Nordeng skriver mye innsiktsfullt om verdens fossilmarkeder, men opplysningene om fornybar energi er ikke like oppdaterte. Rett etter at denne artikkelen ble skrevet kommer Statkraft med opplysninger om at i Irland allerede er de kommet opp i 65% markedsdekning på fornybar energi i motsetning til 30-40% som Nordeng mener er maksimalt av det som kan oppnås. I Irland har Statkraft tatt i bruk batterier for å balansere produksjon mot forbruket. Det er mange teknologier som finnes i dag og som kommer til å bli svært mye billigere med masseproduksjon etter hvert som behovet for lagring av fornybar energi blir nødvendig for å balansere produksjon mot forbruk. Kostnadene for fornybar energi er dramatisk redusert de senere år og kommer fortsatt til å synke slik at denne er konkurransedyktig uten subsidier på stadig flere områder også med nødvendig lagringsteknologi som blant annet batterier. Det blir derfor helt feil å henvise til den historiske utviklingen av den fossile sektoren over mange tiår som om fornybar teknologi enkelt kan avfeies som problemfylt og mangler teknologi. Vi snakker her om teknologibrudd som produksjon av solceller, litiumione batterier og vindmøller blant annet har gjennomgått ved at de er skalert opp i betydelige volumer og tilsvarende ned i pris på det siste ti-år. Da kan vi ikke bruke utviklingen de siste 150 år til å forutse framtidig utvikling.