Karl Johan Grimstad

Ja det er innen den tid vi vill kansje innse at hele klimahypen var bare tull, alle naturlige sykler peker nå mot en kjøligere periode.

Da bør subsidiene betales tilbake til staten.

Burde man ikke først løse aminproblemet, ? storskala global fangst og lagring vil etterlate store mengder sv dette giftige stoffet.

salig blanding av CO2 og metan, mer vann i permafrosten gir mer metan, tørker overflaten av oppvarming så frigjøres det CO2.som tas opp i planter,blir ikke alt tatt opp så fjenes CO2 gjennom fifusjon i regndråper dannes til karbonsyre som buffres av de oppløste kalkforbindelsne i havet og er nøytralisert.

Hvor kommer halvmetallet tilur inn i sellene.?

Finnene lager fornybar diesel av avfall fra skogen og fra kjøttproduksjonen. Den er

i motsetning til biodiesel bra for motoren, og den er karbonnøytral. Vi burde gjøre

det samme. Avfall fra fiskeoppdrett gir f.eks. store muligheter.

 

Det er ingenting som kan kalles klimanøytralt all bruk biologisk martriale frigjører CO2

Det begrenser seg nok selv snart. Denne fremtids visjon om at vind og sol skal redde energisituasjonen vi nok få seg et skudd for baugen. En studie fra Storbritannia understøttet av 6 forskere viser at BARE i Storbritannia trenger man for å elektrifisere bilparken, 207.000 tonn kobolt, 264.000 tonn litiumkarbonat, 7.200 tonn neodym og dysprosium og 2,3 millioner tonn kobber. Dette Bare til bilparken, dette utgjør hele verdens produksjon av neodym, to ganger verdens produksjon av kobolt, tre fjerdedeler av verdens produksjon av litium og minst halvparten av verdens produksjon av kobber. For å lade batteriene trenger, minst 63 millioner terawatt i året, 20 % mer en de produserer i dag. Skal vind og sol sørge for denne energien som trengs så trengs mye av de samme mineralene, vindmøller trenger man ti ganger den årlige produksjonen av neodym og dysprosium, til solpaneler trengs det tretti ganger dagens produksjon av halvmetallet tellur. Dette gjelder altså bare Storbritannia. Med behovet i verden for øvrig så ser man at dette ikke går i hop, i alle fall hvis man ønsker en bærekraftig utvikling. Miljø ødeleggelsene og beslag på store arealer, millioner av fugl og flaggermus blir drept over hele verden så ropes det opp om tap av biologisk mangfold den ene hånden vet ikke hva den andre gjør.

Utover dette, hvis denne analysen ekstrapoleres til det estimerte estimatet på to milliarder biler verden over, basert på 2018 tall, vil årlig produksjon måtte øke for neodym og dysprosium med 70 %, vil kobberbehovet trenge mer enn dobbelt- og koboltutgang ville trenge å øke minst tre og en halv ganger for hele perioden fra nå til 2050 for å tilfredsstille etterspørselen..

Vindmøller krever alså de samme mineralene. hvis fly tog å biler skal gå på strøm da sier det seg selv at dette henger ikke ihop. Og det blir heller ingen bærekraft av den økte gruvevirksomheten. På tide politikerne stikker fingrene i jorden så de ser hvilken vei denne blindveien fører oss. Dersom det ikke blir en revolusjon i teknologiutviklingen på batterifronten og drivverket til vindmølle så møter man veggen ganske snart. denne utviklingen tar tid og vil neppe være tilgjengelig raskt nok til å imøtekomme utslipp kravene de neste 20 år. Fremtidenes strømproduksjon heter dyptermisk varme, mer eller mindre tilgjengelig i samtlige land.

Professor Adrian Boyce, Professor of Applied Geology at The Scottish Universities Environmental Research Centre

Paul Lusty, Team Leader for Ore Deposits and Commodities at British Geological Survey

Dry Bramley Murton, Associate Head of Marine Geosciences at the National Oceanography Centre

Dr Jonathan Naden, Science Coordination Team Lead of NERC SoS MinErals Programme, British Geological Society

Professor Stephen Roberts, Professor of Geology, School of Ocean and Earth Science, University of Southampton

Associate Professor Dan Smith, Applied and Environmental Geology, University of Leicester

Professor Frances Wall, Professor of Applied Mineralogy at Camborne School of Mines, University of Exeter

Nåja denne fremtids visjon om at vind og sol skal redde energisituasjonen vi nok få seg et skudd for baugen. En studie fra Storbritannia understøttet av 6 forskere viser at BARE i Storbritannia trenger man for å elektrifisere bilparken, 207.000 tonn kobolt, 264.000 tonn litiumkarbonat, 7.200 tonn neodym og dysprosium og 2,3 millioner tonn kobber. Dette Bare til bilparken, dette utgjør hele verdens produksjon av neodym, to ganger verdens

produksjon av kobolt, tre fjerdedeler av verdens produksjon av litium og minst halvparten av verdens produksjon av kobber. For å lade batteriene trenger, minst 63 millioner terawatt i året, 20 % mer en de produserer i dag. Skal vind og sol sørge for denne energien som trengs så trengs mye av de samme mineralene, vindmøller trenger man ti ganger den årlige produksjonen av neodym og dysprosium, til solpaneler trengs det tretti ganger dagens produksjon av halvmetallet tellur. Dette gjelder altså bare Storbritannia. Med behovet i verden for øvrig så ser man at dette ikke går i hop, i alle fall hvis man ønsker en bærekraftig utvikling. Miljø ødeleggelsene og beslag på store arealer, millioner av fugl og flaggermus blir drept over hele verden så ropes det opp om tap av biologisk mangfold den ene hånden vet ikke hva den andre gjør.

Utover dette, hvis denne analysen ekstrapoleres til det estimerte estimatet på to milliarder biler verden over, basert på 2018 tall, vil årlig produksjon måtte øke for neodym og dysprosium med 70 %, vil kobberbehovet trenge mer enn dobbelt- og koboltutgang ville trenge å øke minst tre og en halv ganger for hele perioden fra nå til 2050 for å tilfredsstille etterspørselen..

Vindmøller krever alså de samme mineralene. hvis fly tog å biler skal gå på strøm da sier det seg selv at dette henger ikke ihop. Og det blir heller ingen bærekraft av den økte gruvevirksomheten. På tide politikerne stikker fingrene i jorden så de ser hvilken vei denne blindveien fører oss. Dersom det ikke blir en revolusjon i teknologiutviklingen på batterifronten og drivverket til vindmølle så møter man veggen ganske snart. denne utviklingen tar tid og vil neppe være tilgjengelig raskt nok til å imøtekomme utslipp kravene de neste 20 år. Fremtidenes strømproduksjon heter dyptermisk varme, mer eller mindre tilgjengelig i samtlige land.

Professor Adrian Boyce, Professor of Applied Geology at The Scottish Universities Environmental Research Centre

Paul Lusty, Team Leader for Ore Deposits and Commodities at British Geological Survey

Dry Bramley Murton, Associate Head of Marine Geosciences at the National Oceanography Centre

Dr Jonathan Naden, Science Coordination Team Lead of NERC SoS MinErals Programme, British Geological Society

Professor Stephen Roberts, Professor of Geology, School of Ocean and Earth Science, University of Southampton

Associate Professor Dan Smith, Applied and Environmental Geology, University of Leicester

Professor Frances Wall, Professor of Applied Mineralogy at Camborne School of Mines, University of Exeter

En ting er det å veta, men å gjennomføre det på 20 år det gjenstår å se om de klarer. Veien mot det grønne skiftet kan bli så å si umulig å gjennomføre. Denne fremtids visjon om at vind og sol skal redde energisituasjonen vi nok få seg et skudd for baugen. En studie fra Storbritannia understøttet av 6 forskere viser at BARE i Storbritannia trenger man for å elektrifisere bilparken, 207.000 tonn kobolt, 264.000 tonn litiumkarbonat, 7.200 tonn neodym og dysprosium og 2,3 millioner tonn kobber. Dette Bare til bilparken, dette utgjør hele verdens produksjon av neodym, to ganger verdens produksjon av kobolt, tre fjerdedeler av verdens produksjon av litium og minst halvparten av verdens produksjon av kobber. For å lade batteriene trenger, minst 63 millioner terawatt i året, 20 % mer en de produserer i dag. Skal vind og sol sørge for denne energien som trengs så trengs mye av de samme mineralene, vindmøller trenger man ti ganger den årlige produksjonen av neodym og dysprosium, til solpaneler trengs det tretti ganger dagens produksjon av halvmetallet tellur. Dette gjelder altså bare Storbritannia. Med behovet i verden for øvrig så ser man at dette ikke går i hop, i alle fall hvis man ønsker en bærekraftig utvikling. Miljø ødeleggelsene og beslag på store arealer, millioner av fugl og flaggermus blir drept over hele verden så ropes det opp om tap av biologisk mangfold den ene hånden vet ikke hva den andre gjør.

Utover dette, hvis denne analysen ekstrapoleres til det estimerte estimatet på to milliarder biler verden over, basert på 2018 tall, vil årlig produksjon måtte øke for neodym og dysprosium med 70 %, vil kobberbehovet trenge mer enn dobbelt- og koboltutgang ville trenge å øke minst tre og en halv ganger for hele perioden fra nå til 2050 for å tilfredsstille etterspørselen..

Vindmøller krever de samme mineralene. hvis fly tog å biler skal gå på strøm da sier det seg selv at dette henger ikke ihop. Og det blir heller ingen bærekraft av den økte gruvevirksomheten. På tide politikerne stikker fingrene i jorden så de ser hvilken vei denne blindveien fører oss. Dersom det ikke blir en revolusjon i teknologiutviklingen på batterifronten og drivverket til vindmølle så møter man veggen ganske snart. denne utviklingen tar tid og vil neppe være tilgjengelig raskt nok til å imøtekomme utslipp kravene de neste 20 år. Fremtidenes strømproduksjon heter dyptermisk varme, mer eller mindre tilgjengelig i samtlige land.

Professor Adrian Boyce, Professor of Applied Geology at The Scottish Universities Environmental Research Centre

Paul Lusty, Team Leader for Ore Deposits and Commodities at British Geological Survey

Dry Bramley Murton, Associate Head of Marine Geosciences at the National Oceanography Centre

Dr Jonathan Naden, Science Coordination Team Lead of NERC SoS MinErals Programme, British Geological Society

Professor Stephen Roberts, Professor of Geology, School of Ocean and Earth Science, University of Southampton

Associate Professor Dan Smith, Applied and Environmental Geology, University of Leicester

Professor Frances Wall, Professor of Applied Mineralogy at Camborne School of Mines, University of Exeter

Fangs og lagring av CO2 det greier naturen sel å lagre, helt bortkastede midler,

Samt at varmere hav har reduserende evne til å ta opp co2. ---- Nå tas CO2 opp i havet også uavhengi av Henrys lov, CO2 som tas opp i regndråper og i ferskvann som renner ut i havet har blitt til karbonsyre, denne karbonsyren forsyrrer ladningsbalansen i havet da burfres den slik at ladningsbalansen gjenopprettes, den opprinelige CO2 blir omgjort til bikarbonat eller karbonation, dette kan gå begge veier, blir havet mer alkalisk tas mer CO2 fra luften. Henne opprettholdelsen i ladningsbalansen er ikke påvirket av Henrys Lov, samme med H+ et nytt H- blir skapt på denne måten kan havet ikke bli surt.

Vi vil aldri nå noe klimamål, klima lar seg ikke styre, og tenologien man sattser på nå sol og vind er langt fra bærekraftge, druvedrift for skaffe råstoffer bare øker og øker seg etterlater sore giftige slamm reserviar.

Måle CO2 og Oksygen over tid å beregne temperatur ? merkelig, man har jo utlufting fra havet også ELninjo positiv AMO og PDO hva med nettoen her ? til alt overmål så kjenner en ikke klimasensiviteten? hvordan kan de da vite hvor mye eller lite vi kan slippe ut. Dette er bare et skremmeskudd til naive politikere.

Høyere CO2 fører ikke til forsuring, bufferen ihavet virker bedre i kalt vann en varmere. Påvirker ladningsbalansen av forsuring starter den kjemiske rekasjonen med de oppløste kalkforbindelsene som finnes i havet og retter oppigjen ladningsbalansen. prossesen fører til dannelse av H+ som også har en motpol H- hydrogen molekylene er bundtet til vannmolekyler forstyrres ladnings balansen så løses disse fra vannmolekylene og danner likevekt igjen. Hydrogen er en meget flyktig gass som gasser hurtig ut. Meget rart at forskere ikke peker på denne bufferegenskapen i havet, man kan lure på om dette er mangel på kunskap eller en bevist unndragelse.

Dagens elbiler blir umoderne når de nye batteriene kommer på markedet, altfor tidlig å sattse på el bil. Se hva posten sliter med, de vurderer å gå over til bensin igjen.

Bare en ting å gjøre karv til selgerne av drivstoff, innholdsfortegnelse % vis innhold spesifisert på Palmeolje og annet biotisk innhold, for palmeolje spesielt uansett bærekraft eller ikke. Boykotte selskaper som bruker palmeolje i drivstoffet.

ikke rart dett ennå er små problemer når bilene er nye vetn når det har gått noen år å se da.

Om 15 -20 år må panelene byttes ut hva med av fallet ?

Naturen tar hånd om CO2 kontenuerlig, det er altid balanse mellom temperatur og biologisk aktivitet, og CO2 i atmosfæren.

Veien har altid blitt til mens vi går.

Deler av CO2en blir tat opp i havet og gjør havet surt ja. Gassen CO2 veksles med atmosfæren hvor det i hav og atmosfære er likevekt. Den del som kommer fra elver og surtregn forsyrrer ladningsbalansenph balansen bufferen ( kalkforbindelsene) som finnes oppløst ordner opp dette og retter opp ladningsbalansen igen havet blir ikke surere en naturlig svingning 8.4 til 8.1 alså ingen unormar tilstand.

Gammel metode å bruke aminer. hva gjør man med aminer som er en miljøgift som også ender også opp i luften. Å pumpe CO2 undre bakken er som å feie skitten undre teppet. jordskorpen er i stadig endring og før eller siden slippes den ut igjen skjer det eksplosonsarter dør alt liv omkring.

Så lenge klimasensiviteten ikke er kjend så er historiene vi blir fortalt om fremtidens klima usanne,

kall det gjerne svindel

"– Man skaper ikke verdier ved å tømme statskassen. Vi kan ikke finansiere velferdsstaten med subsidier, sier han."

 

Et regneark som viser statsfinansene viser det motsatte av det Lien hevder.

Arbeidsledigheten har steget fra 90 000 til 130 000 og for statskassen betyr det 20 mrd./år i negativ retning.

De 3 ørene/kWh vi strømkunder betaler inn i El-sertifkat ordningen fører til 20 øre/kWh i støtte til de som satser på fornybar energi i Norge og Sverige, og belaster ikke staskassen.

Utredningen om El-sertifikatene i 2002 viser at staten taper ca 2 mrd./år gjennom reduserte skatter og avgifter og eierskapet i Statkraft, fordi strømprisen ville bli lav.

Det er vi velgere som holder Lien i stolen og vi tjener mye penger på lave strømpriser, og industrinasjoner som Tyskland har forstått at støtteordningene er forutsetningen for sol- og vindindustrien i landet, som har ført til 300 000 jobber innen fornybar energi.

Hadde Lien også forstått dette ville han laget EL-sertifkat ordningen bedre, slik at Norge også fikk en industri innen fornybar energi.

Nye jobber er mange ganger mer verdt enn pengene staten taper fordi strømprisen er lav.

Skal vi få de sårt etterlengtede jobbene inne fornybar energi på havet må de som bygger ut tjene penger, og uten Feed-in eller El-sertifikater er det umulig når konkurransen er mot nedbetalt vannkraft.

 

Indistrien drives idag av fornybar kraft hva skal vi med ulønsom kraftproduksjon. ?

Konkurs prosjekt, allerede nå er kraften så dyr at industrien fytter ut og fattigfolk har ikke råd til den dyre strømmen.