Jump to content

Karl Johan Grimstad

Medlemmer
  • Content Count

    27
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

24 :)
  1. Ja det er innen den tid vi vill kansje innse at hele klimahypen var bare tull, alle naturlige sykler peker nå mot en kjøligere periode.
  2. Burde man ikke først løse aminproblemet, ? storskala global fangst og lagring vil etterlate store mengder sv dette giftige stoffet.
  3. salig blanding av CO2 og metan, mer vann i permafrosten gir mer metan, tørker overflaten av oppvarming så frigjøres det CO2.som tas opp i planter,blir ikke alt tatt opp så fjenes CO2 gjennom fifusjon i regndråper dannes til karbonsyre som buffres av de oppløste kalkforbindelsne i havet og er nøytralisert.
  4. Det er ingenting som kan kalles klimanøytralt all bruk biologisk martriale frigjører CO2
  5. Det begrenser seg nok selv snart. Denne fremtids visjon om at vind og sol skal redde energisituasjonen vi nok få seg et skudd for baugen. En studie fra Storbritannia understøttet av 6 forskere viser at BARE i Storbritannia trenger man for å elektrifisere bilparken, 207.000 tonn kobolt, 264.000 tonn litiumkarbonat, 7.200 tonn neodym og dysprosium og 2,3 millioner tonn kobber. Dette Bare til bilparken, dette utgjør hele verdens produksjon av neodym, to ganger verdens produksjon av kobolt, tre fjerdedeler av verdens produksjon av litium og minst halvparten av verdens produksjon av kobber. For å lade batteriene trenger, minst 63 millioner terawatt i året, 20 % mer en de produserer i dag. Skal vind og sol sørge for denne energien som trengs så trengs mye av de samme mineralene, vindmøller trenger man ti ganger den årlige produksjonen av neodym og dysprosium, til solpaneler trengs det tretti ganger dagens produksjon av halvmetallet tellur. Dette gjelder altså bare Storbritannia. Med behovet i verden for øvrig så ser man at dette ikke går i hop, i alle fall hvis man ønsker en bærekraftig utvikling. Miljø ødeleggelsene og beslag på store arealer, millioner av fugl og flaggermus blir drept over hele verden så ropes det opp om tap av biologisk mangfold den ene hånden vet ikke hva den andre gjør. Utover dette, hvis denne analysen ekstrapoleres til det estimerte estimatet på to milliarder biler verden over, basert på 2018 tall, vil årlig produksjon måtte øke for neodym og dysprosium med 70 %, vil kobberbehovet trenge mer enn dobbelt- og koboltutgang ville trenge å øke minst tre og en halv ganger for hele perioden fra nå til 2050 for å tilfredsstille etterspørselen.. Vindmøller krever alså de samme mineralene. hvis fly tog å biler skal gå på strøm da sier det seg selv at dette henger ikke ihop. Og det blir heller ingen bærekraft av den økte gruvevirksomheten. På tide politikerne stikker fingrene i jorden så de ser hvilken vei denne blindveien fører oss. Dersom det ikke blir en revolusjon i teknologiutviklingen på batterifronten og drivverket til vindmølle så møter man veggen ganske snart. denne utviklingen tar tid og vil neppe være tilgjengelig raskt nok til å imøtekomme utslipp kravene de neste 20 år. Fremtidenes strømproduksjon heter dyptermisk varme, mer eller mindre tilgjengelig i samtlige land. Professor Adrian Boyce, Professor of Applied Geology at The Scottish Universities Environmental Research Centre Paul Lusty, Team Leader for Ore Deposits and Commodities at British Geological Survey Dry Bramley Murton, Associate Head of Marine Geosciences at the National Oceanography Centre Dr Jonathan Naden, Science Coordination Team Lead of NERC SoS MinErals Programme, British Geological Society Professor Stephen Roberts, Professor of Geology, School of Ocean and Earth Science, University of Southampton Associate Professor Dan Smith, Applied and Environmental Geology, University of Leicester Professor Frances Wall, Professor of Applied Mineralogy at Camborne School of Mines, University of Exeter
  6. Nåja denne fremtids visjon om at vind og sol skal redde energisituasjonen vi nok få seg et skudd for baugen. En studie fra Storbritannia understøttet av 6 forskere viser at BARE i Storbritannia trenger man for å elektrifisere bilparken, 207.000 tonn kobolt, 264.000 tonn litiumkarbonat, 7.200 tonn neodym og dysprosium og 2,3 millioner tonn kobber. Dette Bare til bilparken, dette utgjør hele verdens produksjon av neodym, to ganger verdens produksjon av kobolt, tre fjerdedeler av verdens produksjon av litium og minst halvparten av verdens produksjon av kobber. For å lade batteriene trenger, minst 63 millioner terawatt i året, 20 % mer en de produserer i dag. Skal vind og sol sørge for denne energien som trengs så trengs mye av de samme mineralene, vindmøller trenger man ti ganger den årlige produksjonen av neodym og dysprosium, til solpaneler trengs det tretti ganger dagens produksjon av halvmetallet tellur. Dette gjelder altså bare Storbritannia. Med behovet i verden for øvrig så ser man at dette ikke går i hop, i alle fall hvis man ønsker en bærekraftig utvikling. Miljø ødeleggelsene og beslag på store arealer, millioner av fugl og flaggermus blir drept over hele verden så ropes det opp om tap av biologisk mangfold den ene hånden vet ikke hva den andre gjør. Utover dette, hvis denne analysen ekstrapoleres til det estimerte estimatet på to milliarder biler verden over, basert på 2018 tall, vil årlig produksjon måtte øke for neodym og dysprosium med 70 %, vil kobberbehovet trenge mer enn dobbelt- og koboltutgang ville trenge å øke minst tre og en halv ganger for hele perioden fra nå til 2050 for å tilfredsstille etterspørselen.. Vindmøller krever alså de samme mineralene. hvis fly tog å biler skal gå på strøm da sier det seg selv at dette henger ikke ihop. Og det blir heller ingen bærekraft av den økte gruvevirksomheten. På tide politikerne stikker fingrene i jorden så de ser hvilken vei denne blindveien fører oss. Dersom det ikke blir en revolusjon i teknologiutviklingen på batterifronten og drivverket til vindmølle så møter man veggen ganske snart. denne utviklingen tar tid og vil neppe være tilgjengelig raskt nok til å imøtekomme utslipp kravene de neste 20 år. Fremtidenes strømproduksjon heter dyptermisk varme, mer eller mindre tilgjengelig i samtlige land. Professor Adrian Boyce, Professor of Applied Geology at The Scottish Universities Environmental Research Centre Paul Lusty, Team Leader for Ore Deposits and Commodities at British Geological Survey Dry Bramley Murton, Associate Head of Marine Geosciences at the National Oceanography Centre Dr Jonathan Naden, Science Coordination Team Lead of NERC SoS MinErals Programme, British Geological Society Professor Stephen Roberts, Professor of Geology, School of Ocean and Earth Science, University of Southampton Associate Professor Dan Smith, Applied and Environmental Geology, University of Leicester Professor Frances Wall, Professor of Applied Mineralogy at Camborne School of Mines, University of Exeter
  7. En ting er det å veta, men å gjennomføre det på 20 år det gjenstår å se om de klarer. Veien mot det grønne skiftet kan bli så å si umulig å gjennomføre. Denne fremtids visjon om at vind og sol skal redde energisituasjonen vi nok få seg et skudd for baugen. En studie fra Storbritannia understøttet av 6 forskere viser at BARE i Storbritannia trenger man for å elektrifisere bilparken, 207.000 tonn kobolt, 264.000 tonn litiumkarbonat, 7.200 tonn neodym og dysprosium og 2,3 millioner tonn kobber. Dette Bare til bilparken, dette utgjør hele verdens produksjon av neodym, to ganger verdens produksjon av kobolt, tre fjerdedeler av verdens produksjon av litium og minst halvparten av verdens produksjon av kobber. For å lade batteriene trenger, minst 63 millioner terawatt i året, 20 % mer en de produserer i dag. Skal vind og sol sørge for denne energien som trengs så trengs mye av de samme mineralene, vindmøller trenger man ti ganger den årlige produksjonen av neodym og dysprosium, til solpaneler trengs det tretti ganger dagens produksjon av halvmetallet tellur. Dette gjelder altså bare Storbritannia. Med behovet i verden for øvrig så ser man at dette ikke går i hop, i alle fall hvis man ønsker en bærekraftig utvikling. Miljø ødeleggelsene og beslag på store arealer, millioner av fugl og flaggermus blir drept over hele verden så ropes det opp om tap av biologisk mangfold den ene hånden vet ikke hva den andre gjør. Utover dette, hvis denne analysen ekstrapoleres til det estimerte estimatet på to milliarder biler verden over, basert på 2018 tall, vil årlig produksjon måtte øke for neodym og dysprosium med 70 %, vil kobberbehovet trenge mer enn dobbelt- og koboltutgang ville trenge å øke minst tre og en halv ganger for hele perioden fra nå til 2050 for å tilfredsstille etterspørselen.. Vindmøller krever de samme mineralene. hvis fly tog å biler skal gå på strøm da sier det seg selv at dette henger ikke ihop. Og det blir heller ingen bærekraft av den økte gruvevirksomheten. På tide politikerne stikker fingrene i jorden så de ser hvilken vei denne blindveien fører oss. Dersom det ikke blir en revolusjon i teknologiutviklingen på batterifronten og drivverket til vindmølle så møter man veggen ganske snart. denne utviklingen tar tid og vil neppe være tilgjengelig raskt nok til å imøtekomme utslipp kravene de neste 20 år. Fremtidenes strømproduksjon heter dyptermisk varme, mer eller mindre tilgjengelig i samtlige land. Professor Adrian Boyce, Professor of Applied Geology at The Scottish Universities Environmental Research Centre Paul Lusty, Team Leader for Ore Deposits and Commodities at British Geological Survey Dry Bramley Murton, Associate Head of Marine Geosciences at the National Oceanography Centre Dr Jonathan Naden, Science Coordination Team Lead of NERC SoS MinErals Programme, British Geological Society Professor Stephen Roberts, Professor of Geology, School of Ocean and Earth Science, University of Southampton Associate Professor Dan Smith, Applied and Environmental Geology, University of Leicester Professor Frances Wall, Professor of Applied Mineralogy at Camborne School of Mines, University of Exeter
  8. Fangs og lagring av CO2 det greier naturen sel å lagre, helt bortkastede midler,
  9. Samt at varmere hav har reduserende evne til å ta opp co2. ---- Nå tas CO2 opp i havet også uavhengi av Henrys lov, CO2 som tas opp i regndråper og i ferskvann som renner ut i havet har blitt til karbonsyre, denne karbonsyren forsyrrer ladningsbalansen i havet da burfres den slik at ladningsbalansen gjenopprettes, den opprinelige CO2 blir omgjort til bikarbonat eller karbonation, dette kan gå begge veier, blir havet mer alkalisk tas mer CO2 fra luften. Henne opprettholdelsen i ladningsbalansen er ikke påvirket av Henrys Lov, samme med H+ et nytt H- blir skapt på denne måten kan havet ikke bli surt.
×
×
  • Create New...