Erik Lindeberg

1 hour ago, Lab Roy said:

"Kostnaden for dette er mindre enn for CCS. "

Det burde stå at kostanden for dette er mindre enn hydrogenproduksjon fra SMR med CCS. Dette er imidlertid en urettferdig sammenlikning. Begynner en med naturgass er det aller billigste å brenne den i et kombinert gasskraftverk med CCS dersom en skal ha en energi med lavt CO2-utslipp. Å lage hydrogen er en fordyrende omvei som gir større energitap.

Det står i artikkelen: "Varetransport og luftfart er mye vanskeligere å elektrifisere enn privat veitrafikk". 

Det er bare delvis riktig. Veitransport er ikke vanskelig å elektrifisere med elektriske lastebiler å ved å erstatte veitransport med elektriske tog.

Metoden med å omdanne tre-råvare tror jeg er viktigst for å kunne lage past og andre kjemikalier som i dag lages av olje og naturgass selv om den også kan brukes til å drivstoff for transport.. 

On 6/8/2022 at 3:17 PM, NERVI said:

Fant et estimat på 0,25-0,3 MWh/ tonn, om alt fungerer optimalt. 

Det er nok litt lavt. De beste prosessene krever minst 3.2 MJ/kg CO2, dvs ca 0.9 MWh/tonn.

Dette høres kanskje bra ut, men det er langt fram i tid. Jeg er  mer interessert i hvordan de skal nå sin forpliktelse on a redusere klimagassutslippene med 55% innen 2030.

8 hours ago, Frank Olsen said:

Sitat fra artikkelen:
"Menon har regnet ut at norske aktører kan omsette for opptil 96 milliarder kroner i 2050, kun fra flytende havvind."

Dette er ca en attendedel av det man regner med petroleumsindustrien vil omsette for i inneværende år.

Akkurat ja 😁

96 milliarder i 2050 er sannsynligvis mye mer enn vi kommer til å omsette innen olje og gass det året. Da er nemlig de aller fleste av de store olje- og gassfeltene tømt (Alvheim, Balder, Brage, Draugen, Edvard Gireg, Eldfisk, Goliat, Grane, Gullfaks, Oseberg, Ormen Lange, Snorre, Statfjord, Valhall og Åsgård).

Andre store felt som Ekofisk, Troll, Johan Castberg og Johan Sverdrup vil enten være helt i sluttfasen eller tømt. Bare Snøhvit vil ha betydelig gassproduksjon igen (4 milliarder SM3/år).

Da kan det kanskje være kjekt å ha solide offshore arbeidsplasser innen havvind?

Et slikt prosjekt drives av at det er noen som vil lagre den CO2-en de produserer, dvs at kostnaden med å slippe ut CO2 er større enn kostnaden med CCS. Det burde være mange slike aktører i EU og England. For øyeblikket (30.05.2022)  er kvoteprisen 852 kr/ tonn CO2 og da burde det være billigere å fange og lagre CO2en enn å slippe den ut. https://www.iea.org/commentaries/is-carbon-capture-too-expensive.

Den som vil bli kvitt CO2-en må selvfølgelig betale for lagringen i Norge siden det er kostnader også ved lagring og at det er Norge som tar en viss (om enn liten) risiko ved lagringen, dvs dersom noe CO2 lekker ut vil det komme på Norges klimaregnskap. 

Fra alle fossile kraftverk i EU/EØS-området  ble det sluppet ut nester 700 millioner tonn CO2 i 2020. Det vil kreves bare fire store gassrør (60") for å frakte denne CO2 til Nordsjøen. Det vil kreve ca 400 injeksjonsbrønner for å injisere en slik mengde i undergrunnen. Dette vil kunne gi mage gode arbeidsplasser.  Å bygge en industri basert på dette konseptet kunne blitt en perfekt ersättning for oljeindustrien og den vil ha et mye lengre tidsperspektiv.

I denne sammenhengen er de 40 millioner tonn i året i 2035 som Equinor snakker om puslete. Skal vi få en industri som blir ledende på dette må det satses større og fortere. Muliges kunne et stort statlig CO2-lagringsselskap kunne få til dette fortere, et "StatCO2". Oljeselskapene har nesten alt fokus på å lete og produsere olje og gass så for dem blir dette bare en hobbyaktivitet. Rent økonomisk er de heller ikke interessert i rammebetingelser hvor det er billigere å drive CCS enn å slippe ut CO2 siden en så stor del av deres produkter går til transportnæringen.

Tittelen på artikkelen er misvisende. Det er ikke snakk om elektrifisering (dvs å erstatte gasskraft med elkraft), men å fortsatt produsere kraft fra naturgass, men med høyere virkningsgrad enn dagens turbiner.

Mr Dr PHD President skrev (På 24.4.2022 den 7.49):

Hvor stor andel CO2 er det i atmosfæren, og hvor stor/liten bør denne være?

Før den industrielle revolusjon (i1850) var CO2-konsentrasjonen i atmosfæren 285 ppm. Siden da har CO2-konsentrasjonen økt med 42% i takt med de menneskelige CO2-utslippene og nå (2021) er konsentrasjonen  414 ppm. I denne perioden har temperaturen på kloden økt med ca 1.2 °C. Dersom temperaturøkningen skal begrenses til 1.5 °C, må CO2 konsentrasjonen begrenses til 450ppm og dersom temperaturøkningen skal begrenses til 2°C, må konsentrasjonen begrenses til 500 ppm.

Kjetil Jacobsen kommer fram til at CCS-kostanden for gasskraft er 24 øre/kWh. Han bruker helt feil inngangsdata, men feilene motvirker hverandre i viss grad og han får derfor tilfeldigvis nesten riktig svar. For en typisk eksportgass er brennverdien ca 13.1 og ikke 15 kWh/kg gass, virkningsgraden for et kombinert gasskraftverk med CO2 rensing er nærmere 0.5 med CCS og ikke 0.4. 1 kg gass gir ca 2.7 kg CO2 og ikke 2.2. Den riktige CCS-kostanden blir da på ca 27 øre/kWh vilket er nesten det samme som Jacobsons anslag.

Det er imidlertid ikke den store feilen i kommentaren. Han skriver: "For kraftverket kommer store utgifter til å trekke ut CO2 fra eksosen i tillegg!". Nei, dette inkluderer nettopp denne kostanden. Han burde ha skrevet: "I tillegg kommer kostnaden fra selve kraftproduksjonen (kapital- og driftskostnader)" for å få noen mening.

Med dagens kvotepris i EU (78.49 €/tonn CO2, 1 EUR = 9.62 kr, 1. april 2022) blir CO2-kostanden for CO2-utslippet i forbindelse med gasskraftproduksjon 32 øre/kWh hvilket er høyere enn CCS-kostanden! Det betyr at det er billigere å fange og lagre CO2en fra gasskraft enn å slippe den ut, hvilket gjør CCS mer aktuellt enn noen gang tidligere. En solid produksjonskapasitet av regulerbar gasskraft med lave CO2-utslipp i bunnen av en kraftportefølje, gjør det mulig å satse ennå mer på variabel kraft som vind og sol.

Joda, dersom vi skal nå 0 utslipp av klimagasser må vi kutte disse 1 TWh per år med gassbruk. Denne gassen gir imidlertid et årlig CO2-utslipp på bare 0.21 millioner tonn (0.4% av Norges totale utslipp). Dette er småtteri sammenliknet med de 42 TWh med gass vi brenner av i ineffektive gassturbiner på sokkel som gir et årlig utslipp på over 9 millioner tonn CO2. På grunn av den lave virkningsgraden på turbinene trenger vi ikke mer 11 TWh elkraft for å eliminere denne store CO2-kilden. Dette er absolutt det mest kostnadseffektive klimatiltaket (som er av betydelig størrelse) som Norge kan gjennomføre.

Det bygges ytterligere to atomkraftverk i Europa nå, Flamaville 3 i Frankrike (17 års byggetid) og Hinkley Point C i England (10 års byggetid). De vil bli ferdig i henholdsvis 2024 og 2026. En tilsvarende beregning for disse kraftverkene gir en kraftpris på 1.72 og 1.65 kr/kWh dersom det ikke blir ytterligere forsinkelser.

Det tok 18 år å bygge Olkiluoto 3.

Det er mye raskere og billigere å bygge kullkraft og gasskraft med CO2-fjerning og lagring (CCS) dersom det skal lages ny regulerbar kraft.

Ved å anta en levetid på 60 år, en kalkulasjonsrente på 7% og en tilgjengelighet på 93%, vil produksjonskostnadene på el fra denne reaktoren komme på ca 1.72 kr/kWh

Det er i hovedsak ikke transportkapasiteten som er flaskehalsen, men kildene. En firedel av den norske gassen (ca. 26 milliarder Sm3 per år) reinjiseres for å optimalisere den totale forvaltningen av petroleumsreservene i hele reservoarenes levetid. Dersom vi begynner å selge denne gassen i stedet for å injisere den, blir det som å spise av såkornet når det er nød.

Equinor fikk faktisk en tidsbegrenset tillatelse til å stoppe reinjeksjonen i i Gina Krog i fjor for å eksportere mer gass. Dette er en kortsiktig og dårlig ressursforvaltning. Det er ikke ODs eller Norges oppgave å løse EUs energiproblem. Vi skal forvalt våre egne ressurser på best mulig måte. Jeg håper OD ikke fornyer denne tillatelsen.

Det kreves ca 2500 kWh per tonn CO2 hvorav ca 2/3 er varme, resten elkraft. Det er nesten tre ganger så mye som vanlig CO2-fangst og lagring fra kraftproduksjon. I tillegg er det mye dyrere enn CCS fra kraftproduksjon fordi investeringene er mye større pga at det er vanskeligere å fjerne CO2 fra luft med en CO2-konsentrasjon på 415 ppm enn fra kraftproduksjon hvor konsentrasjonen er 3.5 - 14%.

https://www.iea.org/data-and-statistics/charts/levelised-cost-of-co2-capture-by-sector-and-initial-co2-concentration-2019

Å lansere slike prosjekter nå er en avledningsmanøver som tar bort oppmerksomheten fra modne og kostnadseffektive tiltak som faktisk kan bety noe for å halvere utslippene innen 2030.

Det er meningsløst å drive CO2-fangst fra atmosfæren hvor CO2en har svært lav konsentrasjon (415 ppm), når det finnes en mengde mye mer konserterte CO2-utslipp fra kraftproduksjon og industri (3.5 - 14% fra kraftproduksjon, 12 - 99% fra industri). Det krever bare 2.5 GJ/tonn CO2 hvilket bare er 28% av energibehovet ved å fjerne CO2 fra luft. Nesten halvparten av de menneskelige utslippene kommer fra punktutslipp som egner seg for CCS. Ved å elektrifisere fra transportsektoren vil denne andelen øke fordi kraften til dels vil måtte komme fra fossildrevne kraftverk.

Å fjerne CO2 fra atmosfæren er i tillegg fem ganger så dyrt som å fjerne CO2 fra punktkilder. (https://www.iea.org/data-and-statistics/charts/levelised-cost-of-co2-capture-by-sector-and-initial-co2-concentration-2019).

Det å lansere slike prosjekter nå er en avledningsmanøver som tar bort oppmerksomheten fra modne og kostnadseffektive tiltak som faktisk kan bety noe for å halvere utslippene innen 2030,

Norge har ikke mange store punktutslippa av CO2 som egner seg for CCS, men Yaras ammoniakkfabrikk er et av disse. Prosessutslippet består av nesten ren ammoniakk og kan lagres dirkete. Derfor er det merkelig at Yara nå vurderer elektrolytisk fremstilling av hydrogen for å lage NH3. Den prosessen er mye dyrere enn dampreformering ved alle realistiske strømpriser. Dessuten er elektrolysen svært kraftkrevende. Elkraft kan brukes langt mer effektivt for å redusere norske klimagassutslipp. Elektrifisering av sokkelen og bilparken gir for eksempel fem til ti ganger større CO2-reduskjon per kWh enn elektrolytisk framstilling av hydrogen. Ved heller å satse på CCS og legge en ny ammoniakk- og kunstgjødselfabrikk på Vestlandet nær råvaren, våtgass, og CO2-deponiene, kan dette gi mye billigere produksjon. Bare kraft- og varmebehovet må å dekkes med elkraft som bare er en brøkdel av kraftbehovet ved elektrolyse.

Kanskje er det tomteplass på Haugsneset og den gamle gasskrafttomta på Kårstø?

Dersom separasjonen baserer på "hot potassium carbonate"- prosessen så er det flere feil i beskrivelsen. Det er ingen natrium i denne prosessen. I vannløsning i et absorbsjonskolonne reagerer CO2 med vann og kaliumkarbonat til kaliumbikarbonat:

CO2 + H2O + K2CO3 -> 2 KHCO3

Denne regnenes deretter med varme i en strippekolonne til kaliumkarbonat hvor også ren CO2 utskilles og syklusen gjentas. Kalsium har ikke noe i denne prosessen å gjøre og den kan ikke gi kalsiumkarbonat som det står artikkelen.

Absorbsjonsprosessen er imidlertid ikke særlig effektiv så i praksis må man ha en aktivator i tillegg, for eksempel dietylamin eller liknende, så man kommer ikke helt utenom noen dyre kjemikalier. Denne prosessen er for øvrig minste like energieffektiv som den vanlige MEA-prosessen som regnes som standardprosessen.

Kan det være at Bjørgulf Haukelidsæter mente natron (natriumbikarbonat) og ikke natrium? Natron, natriumbikarbonat, har jo en viss likhet med reaksjonsproduktet kaliumbikarbonat.

Uansett kan det være lurt å la en ingeniør sjekke teksten før den legges ut på TU, for det gjør ikke TU-journalistene.

Nei, jeg kritiserte ikke at Roaldseth og Stenersen for at de er klimaskeptiker. Jeg konstaterte bare at de var det, og at de har signert et opprop hvor de skriver at mer CO2 i atmosfæren er et gode og en kan da lure på hvilket problem de skriver om i sitt innlegg. Derimot spurte jeg de to andre forfatterne, Bjørlykke og Aagaard; (som jeg ikke tror mener at mer CO2 er et gode) hvilke alternative løsninger de vil foreslå. Du bør kanskje lese innleggene før du kommenterer.

En elmotor har en (1) bevegelig del...

Det syntes som en utstrakt oppfatning, også av deg, at fisjonsproduktene fra en Th-reaktor er langt "snillere" enn det som kommer fra en U-reaktor. Det er ikke riktig. Når et U233-atom i en Th-reaktor spaltes, og energi dannes, oppstår fisjonsprodukter (kanskje så mange som 200 forskjellige isotoper) som er praktisk talt identiske med de som oppstår i en U-reaktor. En Th-reaktor som ikke inneholder U har en fordel fremfor en U-reaktor, og det er at det ikke dannes transuraner/aktinider som Pu som har en lang halveringstid og en stygg alfastråling. Ellers er de helt like. En ThMSR har i tillegg selvsagt den fordel at kjernesmelting er umulig (siden den allerede er smeltet) og med in-line fjerning av fisjonsprodukter kan den kjøres kontinuerlig. At der finnes kanskje tusen ganger mer Th-brensel enn U235 i verden er også en fordel. Og selvsagt er jeg enig med deg i at reaktorer burde vært bygd som 1-200 MWe moduler, typegodkjent og transporterbar på tog. Men at de kan benyttes til å varme svømme basseng på skoler er nok vel optimistisk.

(PS. Jeg siv.ing/kjernefysiker med 8 års erfaring som forsker på reaktor brensel, GE NED, og har vært leder for utallige in-core prosjekter i store kraftreaktorer i USA, og i Halden, og jeg har vært med å bygge Fukushima 1 og 2 (GE BWR's). Du skal ha en svært spiss blyant for å overkjøre meg på dette)

 

Du sier at "At der finnes kanskje tusen ganger mer Th-brensel enn U235 i verden er også en fordel." Det kan isolert sett være riktig, men er en urettferdig sammenlikning.Thorium er ikke et spaltbart materiale, men har det til felles med U238 at det kan "breedes" til brensel. Th232-> U233 mens U238 -> Pu239. Siden du forutsetter at breeding er et gangbart konsept for Thorium så må du gjøre et samme for Uran og da må du ikke bare sammenlikne med U235-forekomsten, men hele hele Uran-ressursen (U235 + U238). Da blir forholdstallet bare 3:1 i Thoriums favør dersom du ser på forekomstene på land. Dersom du imidlertid inkluderer havet så er det 4.62 milliarder tonn Uran oppløst i havet mens det bare er 56 000 tonn Thorium. Det er riktignok fire ganger dyrere å utvinne Uran fra havet enn fra gruvedrift, men det er sikkert ikke lenger fram å gjøre dette Uranet konkurransedyktig enn å gjøre Thorium-basert energi konkurransedyktig. Ennå viktigere, dersom en først baserer seg på breeding-teknologi så er det vel uansett nok brensel for mange tusen år, uten at dette på noen måte gjør meg til tilhenger av atomkraft basert på atomspalting enten det er den ene eller andre sorten. Thorium-satsing i Norge er absurd.