Jump to content

tiril0102

Medlemmer
  • Content Count

    8
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

0
  1. Hvorfor ikke bare skrive noe eget selv? ....
  2. Hei, er det noen som vet om plagiatkontrollen reagerer på tekst som har blitt kopiert fra en pdf-fil?
  3. Hei! Jeg skal ha tentamen i samføk om en uke eller så - og lurer på om noen har noe formening om hva det er sannsynlig vi kommer til å bli spurt om og forklare/analysere? Oppgavene er jo gjerne relevante for den økonomiske situasjonen i dag, og en kan si at det er rimelig mye å hente fra det som skjer i norsk økonomi for øyeblikket... Så har noen noe formening om mulige formuleringer til oppgaver vi kan få? Takk på forhånd! Tiril
  4. Jeg hadde problemstillingen; "hvordan bruker og viser Hamsun de irrasjonelle drivkreftene i ens sinn i Pan og Sult". Hadde den for noen uker siden - ble toppkarakter!
  5. Med tanke på hvor få jøder som faktisk aksepterte han som Messias så er denne påstanden litt sketchy. Eller i beste fall tvetydig. Det er helt greit å være presis - kildene du bruker er de fire kanoniske evangeliene. "Får anledning til å lese" får det til å høres ut som om du ikke har tilgang på hele det nye testamentet. Samt så ovenfor angående hvilken del av det nye testamentet du forholder deg til. Denne setningen høres ut som dårlig oversatt engelsk. Hvor relevant er dette avsnittet mtp. definisjonen av en filosof som du oppga tidligere? "Faktum"? Henger ikke helt med på hvordan den tidligere nevnte påstanden er en "diametral proklamasjon". -- Kunne tatt litt mer, men det får da være grenser. Lykke til! WOW - tusen takk for den utfyllende tilbakemeldingen, dette var til stooooooooor hjelp!! Ang. Sokrates; godt poeng, jeg kan kanskje legge inn et par sammenlikninger, men det blir en stor jobb om jeg skulle legge om hele oppgaven nå, hehe. Ang. Johannes; jeg tenkte på det, men det blir litt "mye" å forholde seg til tror jeg - det blir fort to problemstillinger i stedet for en. Fint å få litt kritikk på språk også, man blir litt blind på egne ord etter å ha jobbet så mye med en tekst! Og hvis du har mer å meddele, kjør på - det blir bare satt pris på! Mvh, En takknemlig Tiril Raknes
  6. Hei, skriver på en oppgave i RLE, og stiller spørsmålet om hvorvidt Jesus kan regnes som filosof eller ei. Hadde satt veldig pris på tilbakemelding "… Jesus Kristus, Guds enbårne sønn, vår Herre..."[1] En historisk presentasjon av en historisk personlighet. En kan finne bevis på hans eksistens gjennom både kristne, jødiske og hellenistiske skrifter[2], som med en tilnærmet overenstemmelse beskriver en ung predikant i dagens Israel. Han fylte behovet for en Messias hos den undertrykte, jødiske minoriteten[3]; en rolle han bekreftet og aksepterte. Dette ble sett på som en trussel for de regjerende romerne, og nettopp derfor ble han "pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet"[4]. Ut fra hans lære vokste verdens største religion. Men hans prekener, setninger og taler, utgangspunktet for denne kulturen; var de i seg selv filosofiske? Kan profeten Jesus Kristus, også bli beskrevet som filosofen Jesus Kristus? Historier om Jesu liv og virke er først å fremst å finne i Det Nye Testamentet, og jeg vil derfor bruke et utvalg av disse 27 skriftene til å skape meg en forståelse av profeten. Visse kildekritiske forbehold må derimot tas, og det er nødvendig å se på skriftene som sekundære, tendensiøse levninger, da framstillingene både kan være avvikende og selvmotsigende, og kan ha blitt fordreid fra å fungere beskrivende til å fungere normativt.[5] Konklusjonene jeg tar angående Jesu framgangsmåter, blir en subjektiv tolkning av de passasjer av Det Nye Testamentet jeg får anledning til å lese. Det er avgjørende å se mannen i både et eksternt og intern perspektiv, og forståelsen av hans ord avhenger av om man tolker dem bokstavelige eller billedlige. For å kunne konkludere noe om Jesus Kristus væremåte og handlinger, må en anta at blant annet evangeliene taler en viss sannhet om han, i det minste på de punkter der de samsvarer. Jeg vil dermed analysere troens Jesus til fordel for sosialantropologens Jesus gjennom evangeliene, og analysere profeten slik Det Nye Testamentet fremstiller han. Hva er en filosof? For å kunne sammenlikne Jesus med rekken av filosofer før og etter han, er det nødvendig å få det klart for seg hva som kreves av en filosof. Jeg vil avgrense definisjonen ved å beskrive en filosof som en som stiller seg til disse tre fundamentale spørsmålene; · Det metafysiske spørsmål - hva og hvordan er virkeligheten? o Dette spørsmålet prøver å besvare det vitenskapen ikke kan besvare. En ser på hva realiteten virkelig består av, hva som styrer den og ikke minst menneskets rolle i denne realiteten.[6] · Det epistemologiske spørsmål - hvordan vet vi det? o Et spørsmål som undersøker hva virkelig kunnskap er, og hvordan en tilegner seg det. · Et etiske spørsmålet - hva er godt og ondt? o Denne problemstillingen utarbeider normer og prinsipper for en moralsk livsførsel, og skal fungere som veiledning for menneskelige handlinger. Innad dette ligger også utarbeidingen av felles lover og normer for et felleskap av individer, i en såkalt politisk filosofi. [7] En filosof vil systematisk søke svar til disse spørsmålene, uten appell til noen form for åpenbaring, autoritet, følelser eller myter. Ene og alene konkluderer han gjennom fornuftige og logiske resonnementer. Han utvikler argumenter, basert på premisser som vil og kan bli utfordret av andre. Jeg vil se på hvorvidt Jesus besvarer disse spørsmålene, og hvordan han gjør det. Slik vil jeg kunne se om hans begrunnelsesmetodikk er forenelig med en filosofisk metodikk. Jesus resonerte gjennomgående rundt mange av de grunnleggende temaene som inngår i filosofien. Sterkest sto han som moraletiker, og gjennom ord og eksempel videreutviklet han jødedommens rettesnorer og prinsipper for hva han anså som en moralsk livsførsel. Denne etikken var sterkt pliktetisk. Gjennom Gjennom blant annet Bergprekenen forsøker Jesus derimot å internalisere moralen, og formulerer dermed en form for sinnelagsetikk. Han rører også ved metafysiske temaer da han beskriver årsaken og naturen til den menneskelige moral: 20 Så la han til: «Det er tankelivet som forurenser. 21 For innenfra, fra menneskenes hjerter, kommer onde og begjærlige tanker, tyveri, mord, hor. 22 Derfra kommer ønsket om å få det som hører andre til, ondskap, svik, uanstendighet, misunnelse, spott, stolthet og all annen dårskap. 23 Alt dette kommer innenfra, og det er det som gjør mennesket urent.»[8] Videre argumenterte han for en livstil som står i tråd med kynismen[9], der en skulle frasi seg alt materielt for å best kunne konsentrere seg om og komme i kontakt med Gud. Han viser sin avsky til hykleriet til autoritetene i flere at episodene i evangeliene, og introduserer dermed et politisk aspekt ved sin lære. Jesus var derimot aldri en politisk aktiv mann, men hans opprørske insistering på rettferdig fordeling og avsky for de rike kan med skråblikk minne om sosialistiske prinsipper. Han levde i tråd med sine overbevisninger; han spiste med religiøse og sosialt utstøtte, omfavnet barn og kvinner. Han ble til slutt drept for sine meninger, i likhet med mange andre radikale, reformerende filosofier. Den mest sentrale doktrinen i Jesu lære, og videre også da Kristendommen er det faktum at «Guds rike er kommet nær»[10].Dermed åpenbarer Jesus en formaning om de metafysiske forhold, der han påstår at det eksisterer en overordnet, oversanselig verden. Store deler av Jesu lære besto av slike diametrale proklamasjoner. Når erkjennelsen kom fra et oversanselig plan kunne de umulig begrunnes sanselig, og trengte ingen rasjonell forklaring. Med disse tankene skiller Jesus seg hverken fra førplatoniske, såkalt mytiske filosofiske teorier[11], eller Platons formeninger om hvordan man kan komme i kontakt med det over sanselige Gode gjennom mystiske opplevelser[12]. Det helliges tilstedeværelse i Jesu lære i seg selv er ikke filosofisk problematisk. Ifølge illuminasjonsteorien hos blant annet Augustin er ”menneskets forståelse av sannheter.. avhengig av at Gud opplyser eller illuminerer den menneskelige forstand”[13]. Det som derimot er problematisk, er hans selvoppfattelse deltakende i denne helligheten, en hellig representant fra gud. Der Jesus påstår rett eller galt, ville en filosof argumentert under premisser som kan bli utfordret av andre tenkere. Han avkrefter enhver motstand med det faktum at de ikke er religiøst inspirert; "Jesus sa til dem: "Er ikke dette grunnen til at dere tar feil – at dere verken kjenner Skriftene eller Guds kraft?"[14], "Du ser dette fra et menneskelig synspunkt og ikke slik Gud ser det.»"[15]. Andre som skilte seg fra hans meninger, som for eksempel de skriftlærde, påsto han at folket måtte "ta seg i akt for"[16]. Jesu apologetikk Samtidig som Jesus proklamerte sannheter bevist av troen og ikke tanken, så han behovet for å forklare ontologien gjennom bevis og eksempel. Han henvendte seg til sine tillyttere ved å "tale til dem ved hjelp av illustrasjoner" [17], lignelser og parabler. Han brukte også sine mirakler for for å begrunne sin egen sannhet. Dermed Jesus henvendte seg eksplisitt til de lavere klasser i samfunnet, de som hadde behov for støtte og ledelse; ”for de var som sauer uten gjeter." [18]. Han lovte de fattige rikdom i guds rike, og de syke helbredelse i troen. Uansett om man leser helbredelsene og demonutdrivelsene som billedlige eller ei, resulterte de i at Jesu budskap ble akseptert blant tilskuerne. Slik bruker altså Jesus pathos i stor grad, og da ethos er forankret i Guds autoritet, elimineres ethvert behov for logos. Det er nettopp denne henvendelsen til hjertet – og ikke hodet- som jeg mener skiller filosofer som Kant og Marx fra religiøse ledere som Jesus og Buddha. De snakker fra sitt eget hjerte, og henvender seg til lytternes hjerter (les; ikke hoder). Det er dermed ikke behov for noe kildereferanser, logiske årsakssammenhenger eller intellektuelle argumenter. Jesu lære resulterte i et omfattende, filosofisk og sosialt system som har preget og formet en hel verden. Men gjør det at mannen i seg selv oppførte seg som en filosof? Jesus Kristus konsentrerte seg i stor grad om temaer innen filosofien, og rørte ved både det metafysiske, epistemologiske og etiske spørsmål. Men i stedet for å søke svar som kunne bli rettferdiggjort gjennom logiske premisser og fornuftig resonering, ga han svar – svar som ble bemyndiget av Gud og overlegne alle andre svar. Gjennom guddommelig inspirasjon påsto Jesus Kristus sannheten retorisk, stedet for å gjennom metodisk tenkning søke den dialektisk. Jesus så ikke på systematikk, logikk eller debatt som nødvendigheter for å akseptere en sannhet. Tro – eller med et sekulært syn på det; aksept – var det eneste nødvendige prinsippet for å forstå sannheten.
  7. Hei, jeg skal ha fordypningsproskjekt i RLE, og har fått denne oppgaven: Velg én filosof, eller en filosofisk retning, eller en nyere/gammel religiøs bevegelse, og fordyp deg i filosofens/retningens/bevegelsens lære. Lag en passende problemstilling. Dette er en fordypningsoppgave, så det er derfor viktig å finne noe som du interesserer deg for. Bruk god tid på å finne ut hva du vil fordype deg i. Er det noen som har noen tips?
  8. Heihei! Jeg er en usikker 3.-klassing på Oslo Handelsgymnasium, og er nå på vei til å velge meg steder å søke meg til neste semester. Jeg er en ganske ambisiøs student, og har lyst til å gå på et studiested med bra undervisning og godt omdømme men som ikke er altfor langt unna, og ser både på NHH og CBS. Jeg vet at jeg i løpet av studietiden har lyst til å gå begge steder, men er veldig usikker på rekkefølgen.. Bachelor på CBS og master på NHH eller omvendt, eller ta utveksling fra NHH til CBS??… Wæ mulighetene er mange. For å avgjøre dette er det litt viktig for meg hvilket sted det er den beste bachelor-linjen, og den beste master-linjen. Slik jeg har forstått enn består NHH bare av én linje, mens CBS har flere, så det gir jo større muligheter til tilpasning. Men jeg er usikker på hvilke som passer best for meg på CBS. Per i dag er jeg både glad og god i samfunnsøkonomi. I tillegg elsker jeg å drøfte og diskutere i både norsk og RLE, men vet ikke hva det skal være godt for egentlig hehe.. Jeg har også fransk 3 (vet heller ikke hva jeg kan bruke det til), og matte S2 (gjør det greit, men synes ikke det er så altfor inspirerende). Jeg har alltid sett for meg å ende opp i en form for lederstilling, og ha alltid syntes det har vært gøy å ta initiativet og delegere arbeidsoppgaver osv. Derfor har jeg sett litt på Ha. Pro, men er åpen for andre linjer også. International business er jo veldig "prestisje", men jeg er ikke nødvendigvis så interessert i å jobbe i utlandet, i tillegg er 45% matte en stooor prosentandel.. Jeg er også usikker på hvorvidt jeg burde ta engelske eller danske fag. Jeg kan snakke ganske greit engelsk, men selv om det sikkert går greit med forelesninger og sånt virker det vanskelig å få formulert seg godt nok på engelsk til eksamen.. Også er det jo selvfølgelig et sosialt aspekt ved det hele. Noe av det jeg gleder meg mest til ved å studere er det å komme seg litt bort, møte nye mennesker, få nye impulser!… Men jeg har hørt flere rykter om at NHH er litt Handels 2.0, og at det er mange av de samme typene som går der. Jeg har også forstått det slikt at CBS er stempla som litt «sosette», men vet ikke mer enn som så. Det at folk går i piquet eller ei, bryr jeg meg pent lite om. Sosser er helt ok, men sosiale sosser blir noe annet. Jeg ble med ett litt redd for å ende opp med en følelse av å være førstiss igjen, med elitepregede revygrupper og en følelse av å aldri kjenne mange nok. Jeg er en hardbarka og patriotisk OHG-er, men orker ikke noe slikt igjen.. :/ Er det noen som vet å sammenlikne OHG-miljøet med NHH og/eller CBS? Dette ble mye tekst, håper noen gidder å ta seg tid til å svare litt på det - jeg er veldig i tvil!!! Mvh, usikker OHGer
×
×
  • Create New...