SailorMoon

RRhoads skrev (21 timer siden):

Jeg hsr gjort det, og det gikk bra for min del. Gikk nok bra mye pga bra kollegaer og et bra arbeidsmiljø.

Good. 

Jeg er ikke nervøs for at det ille skal gå bra. 

Lurte vell på hvor lang tid det tar før man føler seg hjemme den nye plassen

vidor skrev (På 7.7.2023 den 9:44 PM):

Det er alt for mange bakenforliggende faktorer for å forstå noe komplett fra alle mennesker du kommuniserer med.

Det finnes veldig lange utdannelser designet for å oppnå dette, og selv de har begrensede resultater.

Sånn mennesker er skrudd sammen så har de fleste en holdning om at folk flest er anstendige folk, og dette stemmer vanligvis for folk flest, men du finner alltid dem som skiller seg vesentlig ut. Statistisk sett er ca 10% av folk sterkt fravikende fra det som folk flest oppfatter som innenfor det normale. Noen ganger kan likevel noen som oppfattes som normal gå utenfor sine vanlige normer og verdier og sånn sett bli oppfattet som avvikende uten at dette har stor sannsynlighet for å gjenta seg.

Jeg har f.eks vært i en relasjon som gjorde at jeg midlertidig vurderte å slå ned en helt urelatert person, noe som går helt imot hva som er normalt for min del. Dette forsvant 100% når jeg avsluttet relasjonen det var snakk om og det har aldri dukket opp igjen senere.

Folk er sånn sett alltid defensiv av en grunn, og man kan tråkke over personlige grenser selv om en ikke ser slikt selv. I det eksemplet jeg dro fram er jo den det er snakk om ikke engang klar over at vedkommende oppfattes som et problem for meg, og det ville kommet fram som fullstendig uprovosert om jeg plutselig skulle ha gått til angrep.

En kan godt være positivt innstilt til folk flest, men en må også kunne bite ifra seg i ytterste konsekvens de gangene det skulle være nødvendig. Bedre å være en kriger i en hage enn en gartner på slagmarken, men det er lov å ha kontroll på "krigeren" sin.

Det er dessverre nok av folk som lar seg utnytte ved å tro godt om folk som har bevist at ikke fortjener det. Det er ikke verdt å ofre for mye på slike relasjoner. La proffe folk som vet mer hva de gjør få takle slike folk og sats på det du er komfortabel med. Det er mer trygt over tid og ingen har rett til å kreve noe mer av deg.

Ja, enig i mye her  

Jeg lurer på hvordan dere som har flyttet til en ny plass/by syns det er. Hvor lang tid tok dere før dere følte dere hjemme på den nye plassen?

Jeg flytter til en liten plass med under 10 000 innbyggere pga ny jobb og både gleder og gruer meg. 

Jeg vil send meg bare pm jeg er 30 år btw

Thor. skrev (10 timer siden):

Hvis vaskerommet er et fellesareal delt av flere personer/boliger så blir det vanskeligere å få erstatning. Her praktiserer forsikringsselskapene forskjellig, så dette må undersøkes der du har/skal ha innboforsikring.

Hvis du er under en viss alder, og bor midlertidig et annet sted enn hjemme, typisk under 2 år. Så kan det hende du er dekket av dine foreldres innboforsikring.

Er 30 år og har bodd hjemmefra siden jeg var 18 så vil ikke si det er midlertidig 😅

henrikwl skrev (På 12.4.2021 den 9.42):

Det er ikke fælt i det hele tatt, men det er ikke alle som er polyamorøse, eller er villige til å gå inn i forhold med noen som er polyamorøse. På samme måte som du aldri kunne tenke deg å være monogam, vil han aldri kunne tenke seg å være polyamorøs.

Det er jo en av ulempene med å ha en relasjonspreferanse som ligger litt utenfor det som er normalen i samfunnet; det kan være vanskeligere å finne noen. Det betyr dog ikke at det er umulig. PolyNorge er en organisasjon av og for polyamorøse og andre som faller inn under "poly" paraplyen og selv om sjekking på ingen måte er organisasjonens hovedformål så er det jo en mulighet til å treffe og omgås andre mennesker som er ikke-monogame (sånn når det ikke er pandemi, vel å merke – alle kafétreff og sosiale aktiviteter er jo satt på vent nå om dagen). Og jeg erfarer også at flere og flere får øynene opp for at det ikke nødvendigvis er sånn at man må følge det trauste gamle manuskriptet med dating -> kjæreste -> samboer -> forlovet -> gift og ende opp med hus, stasjonsvogn, stakittgjerde og 2,1 barn.

Men det er nok fortsatt mest vanlig å bare gå etter "sånn skal det bare være" uten å tenke mer over det, og da blir det fort sånn som det du har opplevd nå.

Hei takk for svar er enig i alt du sier. Er du selv i poly miljøet kanskje? 

Hei jeg bor i en blokk der vi har felles vaskerom en mannlig nabo har lengre besøk av en vennine. I praksis bor denne damen hos han. La oss kalle henne "Linda".

Problemmet er at at Linda stjeler klærne mine fra vaskerommet. Dette har skjedd gjentatt ganger og huseier er klar over dette. HUn har tidligere vært kastet ut av bygningen og fått nekt fra huseier og oppholde seg i eller i nærheten av blokken. 

Nå er hun tilbake og stjal for en måneds tid siden undertøye mitt fra vaskerommet. Huseier har kamera og kunne bekrefte at hun hadde stjålet undertøyet. Vi løste dette med at hun leverte tilbake og sa at hun ikke ville stjele igjen. 

Jeg ga henne streng beskjed om at det ikke var greit og at "neste gang politianmelder jeg for tyveri".

Nå har hun stjålet yndlingsgenseren min og klippet den opp i halsen. Jeg så henne i genseren i dag og kjeftet på henne, men måtte løpe videre fordi jeg hadde dårlig tid. Jeg blir å prate med huseier og politi om dette senere. 

Spørsmålet mitt er egentlig om jeg hadde hatt inboforsikring hadde de da dekket allle klærne jeg har "mistet" til denne kvinnen? 

Så dere vet hun har totalt stjålet circa halvparten av klærne mine og det er veldig irriterende hun stjeler ikke fra de andre kun fra meg. 

Ja helt enig. Følte også at ting var kunstig og litt iscenesatt

Hei TS her  Har ikke vært inne på en stund, beklager det.

Jeg har nettopp begynt å date en mann og han er veldig hyggelig , fin flott , sexy , snill osv. 

Fortalte han på date nummer 2 hvordan jeg tenkte ang. alt dette. Og sier at til han at jeg vil ha et polyamorøst forhold eller ingen forhold. 

Han sier han vil bare  vente rundt til jeg blir "normal".

Han har virkelig ikke forstått det for meg er monogami unormalt. Føler at det å vente til man blir "normal" er som å si til en lesbisk kvinne at hun må bare bli hetro enten hun liker det eller ikke. Føler ofte at folk mangler litt innsyn i hva jeg egentlig vil.

Vil jo bare ha frihet og kjærlighet samtidig. Er det så fælt da?

 

henrikwl skrev (På 2.10.2020 den 9.07):

Sjekk ut PolyNorge, som er en interesseorganisasjon for etisk ikke-monogame mennesker, inkludert polyamorøse, relasjonsanarkister og swingers.

Det er ikke en sjekkearena så du kan ikke akkurat plukke partnere fra ei hylle, men lokalavdelinger rundt forbi arrangerer kafétreff og den type ting så du kan omgås folk og utvide nettverket ditt.

https://polynorge.no og på Facebook: https://www.facebook.com/polynorge

Uansett så tror jeg ikke strategien din kan være så veldig mye annet enn å være ærlig med de du møter, egentlig. Forklar hvordan du ser på dette med forhold og det å elske og bære kjærlighet for flere mennesker – eller hvis det bare handler om sex og seksualitet så er det også helt kurant, hovedsaken er at du er ærlig om det på forhånd. Mange vil nok rynke på nesen og ikke ville ha noe med det å gjøre, men jeg personlig har blitt overrasket over hvor villige mange mennesker er til å tenke gjennom nye perspektiver når de får det presentert.

takk for svar skal sjekke ut de grppene

frohmage skrev (På 2.10.2020 den 2.19):

Beklager min uvitenhet om polyamorøse forhold, men ønsker du flere partnere som i "fuckfriends", eller én nær venn med "benefits"? Eller noe helt annet?

Hei jeg mener at alle relasjoner er uavhengig av hver andre. Så i form av at man har en kjæresterelasjon så kan man ha en til (om man finner en til man vil være i forhold med da). Jeg ble litt inspirert av denne videoen. Jeg er ikke enig i at konseptet at det å kalle seg kjærester er noe galt. Men ellers har hun noe poenger. Uansett poenge er ikke å ha mange kjæreste eller mange sex partnere og fråtse vilt i sex med alle og en vær. Poenget er at jeg ønsker å ha et eller flere kjærlighetsforhold og samtidig kunne nyte friheten av å gjøre hva jeg vil uten å bli dømt av partner. 

Hei jeg er en kvinne på 29 år har hatt to seriøse forhold tidligere, men det har ikke fungert helt. 

Har vell funnet ut med tiden at jeg er polyamorøs og ønsker et åpent forhold. 

Begynte nylig å date en mann som var veldig hyggelig etter to-tre dater fortalte jeg han at jeg aldri kan være i et monogamt forhold da det ikke er noe som passer for meg. Han sier vi kan fortsette å ha kontakt og det er helt ok. Om vi bare blir venner så er det vell også greit. 

Men hvordan gå frem for å finne en kjæreste som deler samme verdier. Bor i en liten by og føler at om man er for åpen om slike ting er det mye fordommer og stigma. Ønsker ikke tvinge eller overtale noen inn i et forhold som er litt utenom "normalen" men finne noen som har samem grunntanke hvordan man skal ha det.

TS kan hun ikke bare suge deg til du skal komme så kommer du i et håndkle eller noe. trenger ikke å grise med det i munnen hennes. før hun har fått alt i munnen så er jo orgasmen din over uansett...

Hei så inelgget ditt i"låne bort kona" tråden og må si jeg er helt enig med deg.

"Har INGENTING med om han ikke er god nok eller ikke. Vi har forskjellige syn på sjalusi og eierskap. Jeg har er en seksuell person og jeg har høy seksuell selvtillit og derfor kan jeg lett ha sex med andre enn min faste partner og jeg skulle ønske min egen partner delte mine lyster og kunne dele på både meg selv og seg. Dessverre er samfunnet slik at dette er i relativt liten grad akseptert og vi må tilpasse oss de usikre. Det er ok - jeg forstår synspunktet til de som ikke takler slikt og lever etter dette av hensyn til min partner men det er lov å håpe og være misunnelig på to lekne sjeler som lever ut sine fantasier på tross av fordomme"

Det med at de andres usikkerhet får styre hva som er normalt eller hva man må akseptere var en fin måte å si det på. Jeg og min samboer har et vennepar der damen i forholde blir så sjalu om han prater med andre jenter. Så når vi treffer de så må jeg som jente være forsiktig med å ikke prate for mye med kjæresten hennes før hun blir mistenksom. Slitsomt å forholde seg til når man bare er ute etter vennskap

sant det   

han forklarte meg at det hadde ikke noe meg meg å gjøre bare at han har ikke tid til kjæreste nå.

Det går bra

Jeg og min eks slo opp for 1 år siden pga jeg måtte flytte pga noen endringer i livssituasjon. Nå bor vi i samme by. For en tid tilbake sa han at vi skulle prøve å bli sammen igjen en uke og så ta et valg om vi skulle fortsette. 

 vi startet på torsdag og nå er det søndag og nå vil han ikke mer. Han lovde meg å prøve 100% i en uke.

Greia er at jeg ikke klarer la han gå før vi har prøvd ordentlig i en uke iallefall for å prøve å endre ting.

Hvordan få han til å prøve et par dager til? 

Hei ser at det er masse aktivitet på spleis for tiden hva synes dere om de som ber om spleis til depositum? Slik som her 

https://www.spleis.no/search?query=depositum

I harstad så er det hvertfall unge som blir priritwrt usikker på hvordan det er i Bergen. Har hørt at fantoft skal være veldig fint og det går buss overalt 

Hei ompisen min vil ta høyere utdanning og lurer på hvilken utdanning som man kan ta det er stor behov for. Han ønsker også høy lønn (helst). 

 HAn er interesert i dataingeniør eller it . 

Vi får en muslimsk statsminister den dagen et flertall i et parti finner en egnet kandidat, og vedkommendes parti og støttepartier får nok stemmer. Det skjer nok en dag, helt uavhengig av muslimsk dominans i samfunnet generelt.

 

Tajik er en utmerket kandidat (bortsett fra at hun er sosialdemokrat) og det vil på ingen måte skade landet noe mer om det er henne eller en Gahr Støre som er statsminister. Deres religiøse tro bør i begge tilfelle være en privatsak, og det har da Tajik også vært klar på.

 

Ellers vil en halvgammel bestefar få bemerke at jenter og gutter ikke svømte sammen i det hele tatt på skolene på 60-70 tallet. Det er altså ikke mer enn 40 år siden vi var likedan. Hvordan muslimer flest er i Norge om 40 år, får vi se.

 

Geir

enig

Ja og nei. Det er i grunn nedlatende.

Altså man ser på noen som en søt jente i motsetning til en selvstendig kvinne. Det er, som du sier, vanlig i dagligtale om andre men ikke seg selv.

 

Jeg er en voksen mann. Jeg kaller ikke meg selv for en gutt. Enkelte voksne menn kaller seg "gutt" og jeg synes det er fair om noen ønsker å begynne å dra sine slutninger allerede der.

 

Det er muligens bare semantikk, avhengig av om hans tolkning stemmer eller ikke, men det kan ikke vi vite.

 

Det blir da, i min mening, ikke fair å forsøke å ugyldiggjøre poenget hans av den grunn. En mann som omtaler seg som gutt sier mer om mannen enn et svakt håndtrykk som 99% av befolkningen (uansett kjønn) dømmer folk utifra .

 

Det kan være ordlyd for å høste sympati eller det kan være hvordan man faktisk ser på seg selv.

 

Resten av innlegget synes jeg bar preg av akkurat samme stereotyping som du beskylder "oss" andre for. Som når enkelte anklager alle for å være rasister når man går tom for argumenter.

 

(Jeg inkluderer meg siden jeg også til en viss grad har forsvart og forklart skepsis mot fremmede kulturer og religion generelt. Jeg er aktivt imot all organisert religion uavhengig av hvilken statue man dyrker - men jeg mener jeg har kommet frem til mitt standpunkt på en rasjonell måte og ikke av uvitenhet.

Jeg må si jeg føler meg på litt tryggere grunn, da, siden jeg for min del ønsker all religion fjernet fra offentligheten og ikke bare en. Men jeg synes det er fullstendig legitimt når noen frykter en mer enn en annen.

 

Men da faller det igjen mest tilbake på kulturer og da folkegrupper som igjen blir stereotypisk. Problemet er bare det at stereotyping i aller høyeste grad fungerer. Det er ikke 100%, men ikke langt ifra på mange områder.

Hei Zim hvordan tror du verden hadde vært om vi hadde våknet opp i morgen og alt som hete religion var borte?

Ser at dere henger dere voldsomt opp i det her at jeg kalte meg selv en jente. For å være ærlig så adde jeg tenkt å skirve jente å gutt først men tenkte jeg skulle rette på det nettopp for å unngå slik en debatt. Men jeg glemte å endre fra jente til dame/kvinne. Så jeg endra bare hannes . Men uansett det er vell det samme om jeg vil betegne oss som jente og gutt eller mann og kvinne det forandrer vell ikke hvem vi er som personer. 

 Og hvorfor er dere så opptatt av hvem jeg feiret jul med det er da vell mitt  valg. 

Kan dere ikke heler svare på problemstillingen min som står i slutten av første innlegge mitt. 

 Og jeg tåler at folk er uenig med meg, for all del men dere har ikke forutsetning til å danne et helhetligbilde av min modenhet uten å kjenne meg så synes det er underlig at dere kan hevde noe slikt. 

Hør på hva mora di sier.

 

Ikke ta dette ille opp, men du fremstår som relativt umoden og kanskje ikke helt forstår hva du har rotet deg inn i. Du begynner allerede i første setning ved å kalle deg selv for jente, mens kjæresten din for en mann, på tross av at han altså er to år yngre enn deg. Det sier en god del om hva du selv tenker om deg selv. Dernest det å tibringe julen med en mann som du har vært sammen med i 2 mnd, som ikke engang feirer jul viser at du i liten grad evner unnlate å prosjisere dine egne følelser over på han. Videre det å tro at kjærester bør feire jul sammen er veldig umodent. Det er først når man har vært kjærester i mange mange år er dette vanlig, eller samboere over noe tid. Julefering er for de aller fleste en veldig privat og personlig greie. Hadde min søster kommet drassende med en fyr hun hadde vært sammen med i 2 mnd så hadde jeg steilet, og kanskje til og med droppet hele greia. Og ville blitt ganske forbannet på henne for at hun har satt meg i en slik situasjon.

 

Det å faktisk rote seg bort i en muslimsk syrer kort tid etter at sin egen kusine har opplevd det du beskriver fremstår som en usunn manglende evne til å trekke erfaringer fra andre. Mennesket har overlevd fordi vi skaper "fordommer", og vi ser sammenhenger. Når kompisen din dør etter å ha spist de røde bærene, så spiser ikke du de røde bærene. Brent barn skyr ild. Kvinner som er voldtatt av menn drar dette ofte enda mer generalisert og blir redde for alle menn. Det er naturlig og forståelig. Din naturlige holdning ville derfor være å at du var redd for muslimske syrere. Du fremstår som farlig fordomsfri.

 

Det finnes utallige historier som dine. Jeg har per dags dato ikke hørt en som har et lykkelig utfall. Når kvinnen er muslim er utfallet ofte betydelig bedre enn når mannen er muslim.

 

Jeg har ikke noe mer prinsipielt mot Islam enn alle andre religioner, men Islam har endret seg til å komme i en særstilling når det kommer til kombabilitet til andre livssyn. Det finnes idag ikke en eneste muslim på kloden som ikke har blitt påvirket av Saudi-Arabias vrangtolkning av Islam, og det er svært dårlig nytt for alle andre enn mannlige muslimer. De eneste muslimer som idag er i nærheten av å være kompatible med alle andre er de som forlot Iran i forbindelse med "revolusjonen" og deres barn.

 

Per idag er din kjæreste i en underlegen posisjon fordi han er avhengig av deg og neppe har forstått helt hvordan vårt velferdssystem fungerer. Den dagen han knekket kodene, så håper jeg du er langt unna med mindre du ønsker å bli behandlet som en syrisk kvinne. Da må du forvente at det blir full kommunikasjonskontroll, lite eller ingen kontakt med din vantro familie, ingen jul, tildekning av håret, osv osv osv. Og selvsagt konvertering til Islam.

 

Hvis man tror på en religion der det finnes et helvete, så kan man ikke unnlate å forsøke å overbevise sin partner. Ingen vil jo at sin partner skal ende i helvete..

 

Lytt til moren din, dropp fyren! Skaff deg en vibrator for å komme deg over kjærlighetssorgen.

Kunne ikke vært mer uenig. Jeg har ikke behov for å forklare hvorfor det du kommer med er bare tull, Om du ikke har noe positivt å si eller ikke kan svare på min orginale problemstilling trenger du ikek å kommentere