Energi Effektiv

Her er flere feil - trenger mer plass - og bruker mye strøm er jo totalt galt! Det er omvendt!
De fleste monterer kun en varmer! Opplyser at jeg har vært ansatt i COAX i mange år: Sjekk gjerne web adr: www.coax.no 

PROuser skrev (På 22.2.2009 den 23.11):

Ville ikke brukt det. De bruker mye strøm! og så må du ha mange av dem også, hvis du ikke har en minileilighet. En på kjøkken, vaskerom, bad under vasken, badekar/dusj osv..

Dissebruker MYE strøm mens de produserer varmtvann, gjerne over det dobbelte ar en vanlig bereder. Du får ikke 60 grader kraftig stråle ut av krana, med mindre du har en vanvittig kraftig varmer.

De trenger litt mer plass ved hver kran i huset. Det må trekkes nye kurser til alle forbrukerene, gjerne 25A kurser til alle.

Jeg kan nesten garantere at dette blir dyrere en å bare bytte bereder..

Hvis du har mulighet for å samle en del avtrekksluft der berederen står, så vil jeg heller anbefale en slik en.. Denne varmer vannet opp billig og har innebygget vifte.. Jeg har brukt denne typen i 3 år nå.. Veldig fornøyd. Kjøpte den direkte fra Sverige..

     Her er flere feil - trenger mer plass - og bruker mye strøm er jo totalt galt! Det er omvendt!
      De fleste monterer kun en varmer! Opplyser at jeg har vært ansatt i COAX i mange år: Sjekk gjerne web adr: www.coax.no 

Når det bergnes 2 til 3 ganger så stort energiforbruk ved bruk av tank er ikke bare lagringstapet tatt med.
Om en i det heletatt har glede av varmetapet fra en tank er nok ikke det en fornuftig måte å varme et rom på i dag. 
​Varmen på våt rom er best i gulvet og bør kunne styres, slå ned temp. når rommet ikke benyttes.
 

En varmtvannstank har flere punkter hvor det er et unødig energiforbruk.

-   Temperaturen løftes unødig høyt med tank. En håndvask, dusj, kar, bide, behløver kun 38 grader. En tank er satt til 75 grader for ikke å produsere bakterier og for å gi n viss kapasitet. En direkte varmer løfter her kun 28 grader om inn temp er 10 grader. 

​-  Det største varmetapet fra tank er at den er stor og oftest må stues bort som resulterer i lange varmtvannsrør. Det blir unødig stort varmetap i rørene. Det må også derfor styrt tappes en unådig stor vannmengde hver gang.
​-  Pga. høy overflate temperatur på tanken og mye skitt oppsamlet har det lett for å bli et belegg på et tank element. Dett resulterer i unødig økt energiforbruk. ​Forskjellen er enda større når vi snakker om større bygg med lange rørstrekk, variert bruk, kjølige omgivelse temperaturer.     

Det kan nok hende direkte varmere er både mindre i størrelse og gir mer effektivt varmt vann for pengene men man bør jo ha en egen kurs på disse om man feks. allerede har varmekablene eller en panelovn på samme kurs. Videre ønsker nå strømselskapene å starte overforbruk igjen, slik vi hadde for mange år siden. Da kan det være smart å ha en varmtvannstank med tidsur som varmes opp om nettene når strømprisene er lave.

Det skal legges egen kurs for direkte varmere ja. Det er ikke smart å benytte varmtvannstanker. 70 år gammel ineffektiv løsning.

Det snakkes nå høyt om at de bør forbys. Unødig forbruk av strøm og varmtvann, gir dårlig vannkvalitet .... etc. 

Hvis vi vil forbruke maks med kilowatt timer, det som elverkene tar betalt for, bruker vi laaang tid på å varme opp.

​Oppskriften på stort forbruk er for eksempel: Stor varmtvannstank, 7cm mur gulv stor treghet, og liten effekt på ovner.  

Skal vi være effektive derimot, varmer vi opp raskt, der og da, med riktig watteffekt, bare når vi trenger det.  

Eks. en panelovn - gulvvarme på 1000watt er påslått i 10 timer = Forbruk 10kW timer.

​Eks. stråleovn 2x 1000W står på 1 time = Forbruk 2kW timer.  

Realistisk eksempel:

1 stk varmtvannstank 2kW med dusjtid 4min - 7ltr pr min. er påslått 1,5 timer         Forbruk: =  3 kilowatt timer. 

1 stk direktevarmer   15kW med dusjtid 4min - 7ltr pr min. er påslått    4 minutter   Forbruk  = 1 kilowatt timer. 

​

3 ganger så kostbart med tank i forhold til direktevarmer pga. 3 ganger så stort energiforbruk med tank.

Opplyser for orden skyld at jeg er ansatt i COAX AS

 

DET ER MYE Å SPARE PÅ Å BENYTTE DIREKTE VANNVARMERE

Når det gjelder forskjellen i energiforbruk for en direkte varmer kontra en tankbereder.

I en leilighet i dag regnes el forbruk til varmtvann som det høyeste.

 

 

DIREKTE VANVARMER

En av de store fordelene med direkte varmer er at den er kompakt og kan plasseres mer hensiktsmessig nære tappestedene. Dette gjør at det kan benyttes moderne armaturdyser som gir samme volum og trykk på vannstrålen med en mindre vannmengde l/min.

En anne viktig fordel er at den løfter kun varmtvannet kun opp til et ønsket forhåndstilt temperatur.

F.eks. håndvask 38 grader. Da løftes temp. kun 28 grader, ved 10 grader inntemp.

Pga. si kompakte utførelse varmes vannet nære tappestedene som også gjør at det med fordel kan benyttes moderne armaturdyser som forbruker mindre vann, og som igjen derfor kan forhåndstille en fornuftig l/min og samtidig ha trykk og volum på vannstråle.

 

TANKBEREDER

En tankbereder har flere tap. Den er stor og må derfor ofte stues bort i boder og kjellere gir ofte lange rørstrekk med tap. En tank må ha en unødig høy temperatur for å ha en viss kapasitet, fordi det forsvinner varme i rørene, og for ikke å produsere bakterier.

 

Med en varmtvannstank langt unna må en ha full åpning i kranene for å kunne styrt tappe frem varmtvannet raskere. Dette gir et unødig stort varmtvannsforbruk. Slår spesielt ut for kjøkken med ofte tapping og høyest temperatur.  

Lagringstapet er stort avhengig av hvor, stor tank det er, hvor kaldt det er der den er plassert, temperuren på varmtvannet, hvor godt den er isolert, alder etc.

 

En tank fungerer også som et «sandfang» det samler seg mye skitt og slam på bunn og på varmeelementet. Dette gir en dårligere varmeledning fra element til vannet. Å lagre vann i tank gir en dårlig vannkvalitet, pga. opphopning av slam og skitt, der også vannet blir oksygenfattig, aggressivt som kan løse tungmetaller etc.  

 

NÅR DET GJELDER SIKR. / OG EN MERKLIG EL AVGIFT

Ved montering av energi sparende direkte vannvarmere i vanlig boliger i dagens Norge, ser en at det i de fleste tilfellene benyttes disse innenfor de el inntakene som allerede er i boligen.

Det blir ikke noe ekstra å betale pga. sikrings størrelse. Det blir for øvrig en rar avgift at det skal betales ekstra for å være energieffektiv.

 

En stor fordel vedr. direkte varmere er at det er de generelt korte brukertidene for varmt forbruksvann.

en stor fordel i forhold til samtidighetesfaktor med den korte brukertiden for varmt tappevann kan disse enkelt prioriteres. Noen el forbrukere kan slås av den korte tiden det tappes varmtvann.

I Norge er snitt tiden beregnet til:  Håndvask 10 sek., Kjøkken., 30sek., Dusk 4 min.

 

Oppgir for orden skyld at jeg er ansatt i COAX AS.

For de som driver elnettene i Norge er store belastninger over korte perioder noe skikkelig dritt.

De må dimensjonere anleggene for store laster men får solgt lite KWH utav det.

Heldigvis har vi anleggbidrag i dette landet så for de som må forsterke inntakene sine eller sågar ender med at belastningen gjør at e-verket må bytte transformator i området så får de som oppgraderer hele regninga for dette selv.

Kunne du tenke deg hvor mye kraftigere elanleggene måtte være for å takle at alle i gata der du bor skulle dusje samtidig.

Det blir 15KW x ?

I praksis har man i korte perioder fordoblet sitt elforbruk.

Når man i dag vet at 3x50 eller 3x56A i dag er vanlig inntak på en moderne enebolig som allerede ligger på 2/3 belastning tidvis vinterstid.

I blokker er det enda værre med 2x25 - 2x40A hovedsikringer.

Det er det ikke nok power i sikringsskapet til å dra en 15KW vannvarmer en gang.

Everkene gjør allerede alt de kan for å takle elbilladere i det ganske land så å dimensjonere for 15KV korttidsbelastning pr. husstand i tillegg er ikke uvesentlig.

 

Vel, det er vel ikke akkurat "dritt" vi snakker om her, hva nå du legger i det.

​Når du sier store effektuttak, hva tenker du det kan dreie seg om at kunne bli pr trafo?

​Det er nemlig ikke sikkert det blir det! Kjenner ikke til at noen har målt det enda, og vi har levert løsningen i 15 år.

​Det kan faktisk hende det blir mindre belastning pr trafo med direkte vannvarmere enn med varmtvanns tank.

 

Det mest rettferdige avregningen må være å ta betalt for forbruk. Pr kilowatt brukt.

Betaling per kW (=effekt): Fordel med bereder, pga. lav effekt over lengre tid.

Betaling per kWh (=energi): Fordel med momentanvarmere, pga. høy effekt over kort tid.

 

Det vil være en fordel at du som selger har kontroll på enhetene.

 

​Det er riktig. Det du sier er "fordel" med tank, "liten effekt over lang tid" bakdelen er at det da må være en tank som det er mange bakdeler med. De sa det for 70 år siden også, da de konstruerte tanken, og når det gjaldt komfyren.

Men da hadde de jo kun 1-fas 230volt og 6, 8, 10 amper sikringer.

​I dag har vi 3-faset 3x50-63A sikringer, med 400volt. Det er vesentlig mye mer el tilgang.

​Kan ikke fri meg fra å tro at el verkene tenker på sitt salg av kilowatt timer her ;-)

Er ikke sikker på hva du mener med "å ha kontroll på enhetene"

Ja der kommer et artig moment med døgndifferensierte strømpriser med dyrest strøm på den tiden av døgnet det brukes mest.

Dette kommer om ikke så lenge desværre.

Ja der kommer et artig moment med døgndifferensierte strømpriser med dyrest strøm på den tiden av døgnet det brukes mest.

Dette kommer om ikke så lenge desværre.

 

Et vannkraftverk kan fortere regulere seg etter brå effekttopper mens på et kullraftverk må de kanskje dra i gang flere turbiner uten at det øker kullforbruket.

Dåg overfører vi små mye kraft til europa som vi klarer på de linjene vi har så vi tilfører jo ren kraft til europa.

At jeg tok frem kullkraftverkene i Tyskland er nettop for at vi ikke kan sammenligne kraftproduksjonen her hjemme og der, men vi har en kraftproduksjon som ville passet direktevarmere bedre mens overføringslinjene og trafoene lokalt er det svake leddet og som de fleste sikkert vet så er ikke investering i ny infrastruktur noe norske netteiere er villige til å gjøre.

Bare det at vi kunne øket kraftproduksjonen vesentlig i eksisterende kraftstasjoner med eksisterende vannforbruk ved å bytte ut 100 år gamle turbiner med nye og unnlater og gjøre det sier jo sitt.

Men klart hadde vi hatt linjer og infrastruktur til det hadde nok direktevarmere lønnet seg stort totalt sett.

 

Og allerede uten ekstrabelastningen en direktevarmer bidrar med er brannvesnet ute og advarer.

http://www.adressa.no/nyheter/innenriks/2016/01/06/Kulda-kan-koste-deg-dyrt-11991180.ece

 

Brannfare

Norsk brannvernforening advarer på sin side mot økt brannfare i kulda.

– Det er ventet ned mot 30 kuldegrader en rekke steder de nærmeste dagene. Og vi vet at høy belastning på elektriske anlegg og utstrakt vedfyring bidrar til økt risiko for boligbrann, sier administrerende direktør Dagfinn Kalheim.

 

Mener det overdrives i forhold til watteffekter vedr. direktevannvarmere. 

Vi har som sakt levert direkte vannvarmere i over 10 år i Norge og kjenner oss ikke igjen i dette vedr. store belastninger.

Det geniale med direkte varmere er at varmt tappevann har korte brukertider. Det er derfor også enkelt å styre disse pga. de korte brukertidene blir også samtidighetsfaktoren veldig god. Når 1 stk er på, er 5 stk andre av.

Snitt tappe tidene i Norge for varmt tappevann er: Håndvask 10 sek. Kjøkken 30 sek. Dusj 4 min. Kabel får ikke tid til å bli varm.

Pga. den krote brukertidene kan de også enkelt styres - prioriteres. Når varmtvannskranen slås på, slås for eksempel oppvarming av. Den korte tiden en direkte varmer er på, slås halve effekten - 8kW rom oppvarming elbil lader automatisk av.

​Opplyser om at jeg er ansatt i COAX AS.

 

Det kan nok hende direkte varmere er både mindre i størrelse og gir mer effektivt varmt vann for pengene men man bør jo ha en egen kurs på disse om man feks. allerede har varmekablene eller en panelovn på samme kurs. Videre ønsker nå strømselskapene å starte overforbruk igjen, slik vi hadde for mange år siden. Da kan det være smart å ha en varmtvannstank med tidsur som varmes opp om nettene når strømprisene er lave.

 

Det mest rettferdige avregningen må være å ta betalt for forbruk. Pr kilowatt brukt.

Vi har jo målere i hvert eneste bygg, akkurat som vannet. Betale for Pr liter og pr kilo. Eneste måten og gjøre det rettferdig.

Så får de som forbruker mye, betale det det koster ekstra. De som ikke bryr seg om å være litt rasjonell og effektiv, 

 

Å varme vann på tanker er ikke bra. Det blir et unødig varmetap, unødig høy temperatur. Fordi den er stor blir den stuet bort, noe som gir unødig lange rørstrekk med unødige rør dim., unødig stort varmtvanns forbruk pga. styrt tappe fram vannet. Lagring av varmtvann på tank gir slam og skitt på bunn, belegg på varmeelementet. Å lagre vann over 60 grader gir oksygen fattig vann, aggressivt vann, som igjen løser tungmetaller. Det blir lettere bakterier i tankvann, bakterier i lange rørstrekk.

Denne kjeleproblematikken er eliminert  for direkte vannvarmere. Oppgir for orden skyld at jeg er ansatt i COAX AS.

Det kan nok hende direkte varmere er både mindre i størrelse og gir mer effektivt varmt vann for pengene men man bør jo ha en egen kurs på disse om man feks. allerede har varmekablene eller en panelovn på samme kurs. Videre ønsker nå strømselskapene å starte overforbruk igjen, slik vi hadde for mange år siden. Da kan det være smart å ha en varmtvannstank med tidsur som varmes opp om nettene når strømprisene er lave.

Det mest rettferdige avregningen må være å ta betalt for forbruk. Pr kilowatt brukt.

Vi har jo målere i hvert eneste bygg, akkurat som vannet. Betale for Pr liter og pr kilo. Eneste måten og gjøre det rettferdig.

Så får de som forbruker mye, betale det det koster ekstra. De som ikke bryr seg om å være litt rasjonell og effektiv, 

 

Men hvis vannvarmeren trekker 15kW trengs det en 65 ampere kurs (forutsatt 230 V anlegg slik de fleste har hjemme), og det er det ikke mange som kan stille opp med...

 

Tror vi kan anta en trefasekurs også, og da er vi nede i 37,6 A. Hvis man tar høyde for diverse tap fra strøm til vann så klarer vi nok fremdeles å holde oss under 40A som er en litt vanligere sikringsstørrelse.

 

Kan fortelle at vi leverer mest direkte vannvarmere som gir 7 og 9 liter pr minutt.

Disse sikres ofte med 3x32A. Men for 400volt 3x20A. Mvh. COAX AS   

Det kommer vel an på hvor mye som er igjen i tanken / hvor stor tank du har m.m.

En varmtvannstank har flere punkter med varmetap i forhold til å varme direkte vannvarmer, ikke bare lagringstapet.

Bl.a. unødig høy temperatur på tanken. Ofte 80 grader mens vi dusjer i kun 38 grader.    

 

 

 

Ikke kan du sammenligne de Tyske og Norske kraftverkene heller for de har lite til felles ut over at de produserer elkraft.

I Norge lager vi strøm av vann og lager akkurat så mye som vi trenger til en hver tid for å ikke sløse med vannet i kraftmagasinene.

I Tyskland bruker de i all hovedsak kull, der spiller det liten rolle hvor mye elektrisk kraft de lager av varmen fra kullet for kull må de fyre med uansett om de lager mye eller lite elkraft ut av det.

Det er ikke sånn at de bare spar mindre kull om de skal produsere mindre og derfor lønner det seg å produsere så mye som mulig ut fra varmen kullet gir.

 

 

 

Norske kraftverk (dvs vann) er bedre, ikke dårligere egnet for denne typen direkteoppvarming uten bufring.

 

AtW

 

Interessant det der med kullkraft i Tyskland. Mener du det er fordelaktig eller ufordelaktig overfor direkte vannvarmere sammenlignet med norske vannkraftverk Norge? 

​Om vi i Norge er mer energi effektive hele veien, kunne vi eksportere ren kraft til disse landene og dermed tjen penger og spart miljø.  

 

Hvordan finner man ut hva det koster å lagre en liter varmvann i en gitt periode?. Regnestykket til Kong Basse viser vel det, det koster å varme 1 liter vann til 80 grader hvis jeg har forstått rett?.

Da må en vite varmetapet - slik at du da kan regne ut hvor mye mer energi du må tilføre for å holde temperaturen konstant.

Det har jeg ikke peil på

 

Flisespikking: Regnestykket baserer seg på å varme opp 80 grader, ikke til.

 

For å beregne energiforbruket til de nyere direkte vannvarmerne er det bare å gange merkeeffekten med tappe tiden.

​Med varmtvannstank er det flere spørsmål. Hvor lenge står den på før og etter det tapes, hva er omgivelse temperaturen der tanken er plassert, hvor høy er temperaturen stilt på termostaten, hvor mye skitt ligger i bunn og har bakt seg på varmeelementet.

For orden skyld oppl. jeg at jeg er ansatt i COAX AS.

 

 

 

 

Trenger hjelp til en skoleoppgave; hvor mye watt (ikke joule) gå det til å varme opp dusjen 1 Celsius?

 

Trenger dette til å finne ut hvor mye watt som trengs for å varme opp dusjen fra 4 - 38 grader.

Det er umulig å svare på slik du presenterer oppgaven, man må vite 1. Hvor mye vann 2. Hvor fort det skal varmes opp.

 

AtW

 

Eller du kan gå i dusjen og måle hvor mange liter per sekund du bruker med vann når du dusjer.

Da skal du kunne få svaret ditt i watt.

 

Du må fortsatt vite hvor raskt vannet skal varmes opp. Om det virkelig er en skoleoppgave, så bør informasjonen for å løse den være gitt.

 

AtW

 

 

Som leverandør av COAX direkte vannvarmere kan jeg fortelle at for dusj kan størrelsen på dusjstrålen l/min ganges med 2 så får du watteffekten som må til. Altså 7 l/min. som skal holde 38 grader behøver du 15kW. 9l/min behøves 18kW.  

 

Med direkte vannvarmer på 15kW som gir 7liter pr minutt 38grader og dusj i for eksempel 5 minutter bruker du 1,250kWT. Om strømmen koster i krone pr kW vil denne dusjen koste totalt Kr 1,25,-  Del på (7x5=35ltr) Kr 0,035 pr liter.   

 

 

 

Trenger hjelp til en skoleoppgave; hvor mye watt (ikke joule) gå det til å varme opp dusjen 1 Celsius?

 

Trenger dette til å finne ut hvor mye watt som trengs for å varme opp dusjen fra 4 - 38 grader.

Det er umulig å svare på slik du presenterer oppgaven, man må vite 1. Hvor mye vann 2. Hvor fort det skal varmes opp.

 

AtW

 

Eller du kan gå i dusjen og måle hvor mange liter per sekund du bruker med vann når du dusjer.

Da skal du kunne få svaret ditt i watt.

 

Du må fortsatt vite hvor raskt vannet skal varmes opp. Om det virkelig er en skoleoppgave, så bør informasjonen for å løse den være gitt.

 

AtW

 

Som leverandør av COAX direkte vannvarmere kan jeg fortelle at for dusj kan størrelsen på dusjstrålen l/min ganges med 2 så får du watteffekten som må til. Altså 7 l/min. som skal holde 38 grader behøver du 15kW. 9l/min behøves 18kW.  

 

Dette gjøres en del i utlandet - typisk eksempel:

http://www.noritz.com/homeowners/products/residential_use/

 

Imperialske enheter er noe dritt, men hvis jeg ikke tar helt feil er maks energiforbruk 59 kW, for max 0.53 L/s.

Ut i fra et par rapporter jeg fant, så ser det ut til at selv om disse enhetene er mer energiøkonomiske enn tank-løsninger, så er de også mye dyrere i innkjøp. Det man sparer på strøm i forhold til økt innkjøpspris gir en 20 års nedbetalingstid for tank-løse løsninger. Og sannsynligvis enda mer her i Norge hvor strøm er relativt billig.

Man treger ikke noen spesiell maskin, slik selskapet innbiller deg. Jeg overnattet en gang på et pensjonat i Tallinn. Der var det bare en liten gassflamme som sto rett på et kopperør.

Edit: Den ex-komunistiske løsningen er nok neppe så effektiv som en dedikert enhet med regulering og varmegjennvinning.

 

​Gjennomstrømingsvarmer eller direkte vannvarmere som er uten tank, altså varmer vannet mens det tappes er normalt mer økonomiske, også ved innkjøp, montering og i bruk. Det monters som oftest 1 stk varmer som koster fra Kr 3500,- til 6000,-

På steder der kjøkken og bad ligger langt fra hverandre benyttes 2 stk varmere og investeringen blir jo da for to stk. Men det er jo også for og oppnå et optimalt anlegg.  

Opplyser for orden skyld at jeg er ansatt i COAX.no

40% av en husholdnings strømutgifter kommer fra varmtvann. Å dusje koster typisk 10-15kr. -Spørsmålet mitt er: Hva koster det for literen med varmtvann?

I en leilighet er el forbruket til varmtvann det høyeste.

Å dusje med en direkte vannvarmer med 7 liter pr minutt som er ganske vanlig i dag, forbrukes 250wt pr minutt.

4 minutter er snitt dusj tid målt for Norge. Det vil da bli akkurat 1000watt pr dusj totalt. Det blir veldig langt unna 10-15kr.

​Men med bruk av den varmtvannstank kan det nok koste dette.

 

SVAR TIL EL VERKETS BEKYMRING FOR VANNVARMERE - UTEN TANK!

​Det skal ikke være lett å starte opp med nye løsninger i Norge. I Tyskland, England, USA og ØSTEN og andre land har dette vært i bruk i mange år, og er blitt førstevalg mange steder. Og uten å ha bedre el anlegg enn vi har i Norge. ​Vi har nå levert gjennomstrømnings varmere i over 20 år i Norge, og de få bekymringene vi har møtt, kommer gjerne fra de som har blitt forespurt av sine kunder, men kanskje aldri har hatt slike varmere i sitt område. Eller kanskje pga. dårlig el nett, eller de har kun fokus på de aller tidligste modellene som ga noe mer støy i nettet.

Slik prater en god selger og så langt så vel.

 

​KORTE BRUKERTIDER

Men den kanskje viktigste faktoren er at brukertidene er korte. Snitt brukertider i Norge er: Håndvask 10sek. Kjøkken 30 sek. Dusj 4 min. Dette er veldig fordelaktig i forhold til evt. varme i sikringer og kablinger, da det ikke blir tid til å bli varmt før det igjen er avslått.

I en installasjon der alle koblinger er godt utført og varmgang ikke er et problem er korte intervaller med større belastning greit, problemet dukker opp som med all annen belastning når belastningen får litt tid på seg.

Når f.eks. Ungdommene tar sin 30 minutter dusj eller badekarret skal fylles, da får anlegget tid på seg til å varmes opp og som med julemiddagen på julaften så kan da varmgang føre til i beste fall at hovesikringen går eller i verste fall starten på noe værre.

Men dette kan det dimmensjoneres for, det må bare gjøres riktig.

 

VARMEREN SLÅR UT ANDRE EL FORBRUKERE

En viktig faktor er, fordi varmerne har korte brukertider kan de lett prioriteres. Sånn at når disse slås på slås automatisk noe annet av, eller er allerede avslått med tidsur. For eksempel romoppvarming, komfyr, bil lader, el andre forbrukere som har stor watteffekt. Det har ingen praktisk betydning at f.eks. rom oppvarming er koblet ut den korte tiden det tappes varmtvann. Dette gjøres f.eks. på den måten at når varmeren slås på slås styring for romoppvarming på «Natt senk» Dermed er all romoppvarming avslått den krote tiden det tappes varmtvann. Det kan være 10kW av når 15kW er på. Totalen blir da 5kW i 4 minutter.

Fortsatt kjempeflott men nå må det ikke bare investeres i varmer og ny kurs som holder men et varmestyringssystem for all elvarme i boligen.

I nye hus der dette er planlagt er dte ingen problem men bare et fåtall av boligene i Norge har slikt.

Alle andre må foreta en tilleggsinvestering som jeg tviler alle er villige til å ta og dermed kan økningen i effekttoppene bli større.

 

MYK START OVER FLERE ELEMENTER – KUN OHM

En fjerde faktor er måten disse nye gjennomstrømmings varmerne er laget. Effekten er fordelt på flere varmeelementer. Det er også mykstart og det er kun ren ohm belastning.

Dette pynter bare på koblingstransientene for jeg regner med at en direktevarmer trenger alle elementene sine for å kunne direkte varme 4 grader varmt vann til 38 grader i en fei.

 

FLEKSIBELT BRUKSMØNSTER KAN GI MINDRE BELASTNING FOR TRAFO.

Når det gjelder total belastning for den enkelte trafo er det beregnet at det faktisk kan bli mindre. Dette pga. den korte brukertiden som er for varmt tappevann. Slik at samtidighetsfaktoren gir så gode utslag for effekt topper. Fleksitid, trafikkmønster gjør at for eksempel en "pik" i nettet som i dag kan være Kl. 10.00 på formiddagen vil kunne bli lavere med varmere uten magasineringstank, fordi de flest da er ferdig med dusjen og alle gjennomstrømnings varmere vil da være avslått, når folk setter i gang med andre ting/arbeid utover formiddagen.

 

Med snitt tid på 4 min pr dusj, kan det dusjes 15 stk etter hverandre pr time.

Om vi regner 4 timer brukstid hver morgen kl. 0500 til kl. 0900 kan 60 husstander teoretisk dusje etter hverandre med 15 - 18kW pr stk.

Om 10 stk av 60stk dusjer nøyaktig samtidig fra start til stopp har vi kun samme effekt topp som en varmtvannstank.

På meg virker dette som ønsketenking og har vanskelig for å forstå at en teori basert på gjennomsnitstall lar seg bruke for dimensjonering av belastninger i et samfunn styrt av kaosbaserte mennesker som gjør sitt når det passer for hvert individ.

Sett at alle 60 dusjer samtidig eller i det minste halvparten.

Men hadde vært artig å lest disse beregningene.

 

Helt til slutt vil jeg si til de som leverer kraft at det er et poeng å gjøre el kraft populær i forhold til andre energi kilder. Blir det for ufornuftig og kostbart å benytte el produkter vil det jo bli lite strøm å selge. ​Gjør for orden skyld oppmerksom på at jeg er ansatt i COAX AS. [/size][/font]

Elkraft er så populært du får det og andre tilsvarende energikilder finnes ikke så det vil alltid være behov for strøm.

Og om KW/H forbruket skulle gå ned gjør bare kraftbransjen som de alltid gjør, skrur opp nettleia for å få dekket sine utgifter og profitt.

 

Sånn helt til slutt så selv om direktevarmere sparer strømforbruk strider det litt mot alternative oppvarmingsmetoder som begynner å dukke opp og har eksistert noen år.

Direktevarming passer dårlig inn i f.eks. boliger med grunnvarme og vannbåren varme i en bolig da varmepumpen også står for store deler av oppvarmingen av varmt forbruksvann.

Ikke passer de inn i solcelleanlegg eller solfangeranlegg da ingen av delene greier å hjelpe til å dra direktevarmeren, der er det akkumulering av varmtvann som teller.

 

Du er enkelt fortalt i et marked i konkuranse der ting må klaffe for at direktevarmere skal komme gunstigst ut.

 

​COAX AS har nå levert denne løsningen i snart 20 år i Norge, og har aldri hatt noen problemer med dette som tas opp her.

​At El verkene ser denne produktløsningen er energisparende og gir mindre salg av kilowatt timer til dem er klart.

​Løsningen utnytter den, etter hvert gode effekten i el anleggene, noe som da kommer deres kunder til gode.

kulle sette opp sine priser bør det være på kilowatt timer ikke på faste avgifter eller leie.

​El verkene i Tyskland og England, som er land vi bør kunne sammenligne oss med, har taklet dette i over 20 år.

Hvordan får de dette til? De har jo i utgangspunktet dårligere tilgang på el kraft.

Den viktigste faktoren for direkte varmer i forhold til effektuttak er de korte brukertidene for varmt tappevann.  

Dermed kan for eksempel en bil lader og romoppvarming slås automatisk ut, uten betydning, den korte tiden det tappes varmtvann.

​

Men detter er sjelden gjort eller benyttet i alle de årene vi har levert direkte vannvarmere i Norge.

COAX kommer nå med et tilleggs produkt som også varmer sirkulasjonsvannet i kombinasjon med solfangere og varmepumper etc.

Når det gjelder varmt forbruksvann er det viktig rent kvalitetsmessig og hygienisk at det varmes direkte. 

Forbruksvann - tappevann bør helst ikke lagres og varmes over tid.   

40% av en husholdnings strømutgifter kommer fra varmtvann. Å dusje koster typisk 10-15kr. -Spørsmålet mitt er: Hva koster det for literen med varmtvann?

40% av en husholdnings strømutgifter kommer fra varmtvann. Å dusje koster typisk 10-15kr. -Spørsmålet mitt er: Hva koster det for literen med varmtvann?

Med direkte vannvarmere som gir et helt nøyaktige el forbruk for tappevann koster det kun kr 1 for en 4 min dusj, med 7 ltr. pr minutt.

Enkelt og greit!  Spør en rørlegger hva et koster med tank det kan fort bli 2 og 3 ganger så dyrt avhengig av flere forhold rundt tank.

​Opplyser for orden skyld at jeg er ansatt i coax as.  

 

DET ER MYE Å SPARE PÅ Å BENYTTE DIREKTE VANNVARMERE

Når det gjelder forskjellen i energiforbruk for en direkte varmer kontra en tankbereder.

I en leilighet i dag regnes el forbruk til varmtvann som det høyeste.

 

 

DIREKTE VANVARMER

En av de store fordelene med direkte varmer er at den er kompakt og kan plasseres mer hensiktsmessig nære tappestedene. Dette gjør at det kan benyttes moderne armaturdyser som gir samme volum og trykk på vannstrålen med en mindre vannmengde l/min.

En anne viktig fordel er at den løfter kun varmtvannet kun opp til et ønsket forhåndstilt temperatur.

F.eks. håndvask 38 grader. Da løftes temp. kun 28 grader, ved 10 grader inntemp.

Pga. si kompakte utførelse varmes vannet nære tappestedene som også gjør at det med fordel kan benyttes moderne armaturdyser som forbruker mindre vann, og som igjen derfor kan forhåndstille en fornuftig l/min og samtidig ha trykk og volum på vannstråle.

 

TANKBEREDER

En tankbereder har flere tap. Den er stor og må derfor ofte stues bort i boder og kjellere gir ofte lange rørstrekk med tap. En tank må ha en unødig høy temperatur for å ha en viss kapasitet, fordi det forsvinner varme i rørene, og for ikke å produsere bakterier.

 

Med en varmtvannstank langt unna må en ha full åpning i kranene for å kunne styrt tappe frem varmtvannet raskere. Dette gir et unødig stort varmtvannsforbruk. Slår spesielt ut for kjøkken med ofte tapping og høyest temperatur.  

Lagringstapet er stort avhengig av hvor, stor tank det er, hvor kaldt det er der den er plassert, temperuren på varmtvannet, hvor godt den er isolert, alder etc.

 

En tank fungerer også som et «sandfang» det samler seg mye skitt og slam på bunn og på varmeelementet. Dette gir en dårligere varmeledning fra element til vannet. Å lagre vann i tank gir en dårlig vannkvalitet, pga. opphopning av slam og skitt, der også vannet blir oksygenfattig, aggressivt som kan løse tungmetaller etc.  

 

NÅR DET GJELDER SIKR. / OG EN MERKLIG EL AVGIFT

Ved montering av energi sparende direkte vannvarmere i vanlig boliger i dagens Norge, ser en at det i de fleste tilfellene benyttes disse innenfor de el inntakene som allerede er i boligen.

Det blir ikke noe ekstra å betale pga. sikrings størrelse. Det blir for øvrig en rar avgift at det skal betales ekstra for å være energieffektiv.

 

En stor fordel vedr. direkte varmere er at det er de generelt korte brukertidene for varmt forbruksvann.

en stor fordel i forhold til samtidighetesfaktor med den korte brukertiden for varmt tappevann kan disse enkelt prioriteres. Noen el forbrukere kan slås av den korte tiden det tappes varmtvann.

I Norge er snitt tiden beregnet til:  Håndvask 10 sek., Kjøkken., 30sek., Dusk 4 min.

 

Oppgir for orden skyld at jeg er ansatt i COAX AS.

For de som driver elnettene i Norge er store belastninger over korte perioder noe skikkelig dritt.

De må dimensjonere anleggene for store laster men får solgt lite KWH utav det.

Heldigvis har vi anleggbidrag i dette landet så for de som må forsterke inntakene sine eller sågar ender med at belastningen gjør at e-verket må bytte transformator i området så får de som oppgraderer hele regninga for dette selv.

Kunne du tenke deg hvor mye kraftigere elanleggene måtte være for å takle at alle i gata der du bor skulle dusje samtidig.

Det blir 15KW x ?

I praksis har man i korte perioder fordoblet sitt elforbruk.

Når man i dag vet at 3x50 eller 3x56A i dag er vanlig inntak på en moderne enebolig som allerede ligger på 2/3 belastning tidvis vinterstid.

I blokker er det enda værre med 2x25 - 2x40A hovedsikringer.

Det er det ikke nok power i sikringsskapet til å dra en 15KW vannvarmer en gang.

Everkene gjør allerede alt de kan for å takle elbilladere i det ganske land så å dimensjonere for 15KV korttidsbelastning pr. husstand i tillegg er ikke uvesentlig

 

SVAR TIL EL VERKETS BEKYMRING FOR VANNVARMERE - UTEN TANK!

​Det skal ikke være lett å starte opp med nye løsninger i Norge. I Tyskland, England, USA og ØSTEN og andre land har dette vært i bruk i mange år, og er blitt førstevalg mange steder. Og uten å ha bedre el anlegg enn vi har i Norge. ​Vi har nå levert gjennomstrømnings varmere i over 20 år i Norge, og de få bekymringene vi har møtt, kommer gjerne fra de som har blitt forespurt av sine kunder, men kanskje aldri har hatt slike varmere i sitt område. Eller kanskje pga. dårlig el nett, eller de har kun fokus på de aller tidligste modellene som ga noe mer støy i nettet.     

​KORTE BRUKERTIDER

Men den kanskje viktigste faktoren er at brukertidene er korte. Snitt brukertider i Norge er: Håndvask 10sek. Kjøkken 30 sek. Dusj 4 min. Dette er veldig fordelaktig i forhold til evt. varme i sikringer og kablinger, da det ikke blir tid til å bli varmt før det igjen er avslått.

VARMEREN SLÅR UT ANDRE EL FORBRUKERE

En viktig faktor er, fordi varmerne har korte brukertider kan de lett prioriteres. Sånn at når disse slås på slås automatisk noe annet av, eller er allerede avslått med tidsur.  For eksempel romoppvarming, komfyr, bil lader, el andre forbrukere som har stor watteffekt. Det har ingen praktisk betydning at f.eks. rom oppvarming er koblet ut den korte tiden det tappes varmtvann. Dette gjøres f.eks. på den måten at når varmeren slås på slås styring for romoppvarming på «Natt senk» Dermed er all romoppvarming avslått den krote tiden det tappes varmtvann. Det kan være 10kW av når 15kW er på. Totalen blir da 5kW i 4 minutter.

MYK START OVER FLERE ELEMENTER – KUN OHM

En fjerde faktor er måten disse nye gjennomstrømmings varmerne er laget. Effekten er fordelt på flere varmeelementer. Det er også mykstart og det er kun ren ohm belastning.   

FLEKSIBELT BRUKSMØNSTER KAN GI MINDRE BELASTNING FOR TRAFO.

Når det gjelder total belastning for den enkelte trafo er det beregnet at det faktisk kan bli mindre. Dette pga. den korte brukertiden som er for varmt tappevann. Slik at samtidighetsfaktoren gir så gode utslag for effekt topper. Fleksitid, trafikkmønster gjør at for eksempel en "pik" i nettet som i dag kan være Kl. 10.00 på formiddagen vil kunne bli lavere med varmere uten magasineringstank, fordi de flest da er ferdig med dusjen og alle gjennomstrømnings varmere vil da være avslått, når folk setter i gang med andre ting/arbeid utover formiddagen.

Med snitt tid på 4 min pr dusj, kan det dusjes 15 stk etter hverandre pr time.

Om vi regner 4 timer brukstid hver morgen kl. 0500 til kl. 0900 kan 60 husstander teoretisk dusje etter hverandre med 15 - 18kW pr stk.

Om 10 stk av 60stk dusjer nøyaktig samtidig fra start til stopp har vi kun samme effekt topp som en varmtvannstank.  

SAMENLIGNING

Vi vet at med 60 husstander som benytter magasineringstank, kan ganges med 2 eller 3kW, si at ca. 150kW står på utover formiddagen med tankberedere. ____________________________________________________________________________

Det kan nevnes at for enkelte områder som har generell dårlig spenning pga. for mange brukere pr trafo, eller det er eldre og tynne kabler og eller lange kabelstrekk, må el verket ta forbehold i forhold til der de har svake linjer. Ved bruk av moderne effektive el produkter med riktige effekter

uten oppvarmingstid – og magasinering.

Det er en kjensgjerning at når vi varmer noe raskt opp er varmetapet minimalt, dette gir en god energieffektivitet og bør satses på med tanke på miljø etc.  F.eks. induksjons ovner som også er kommet på markedet, fungerer på omtrent samme måten, raskt varme men de har som oftest lengre brukertider.   

Men av de overfor nevnte grunnene har vi ikke hatt problemer med leveringer av denne energieffektive løsningen. Ser ikke noe problemer å benytte dette utover nevnte tilfellet.   

Helt til slutt vil jeg si til de som leverer kraft at det er et poeng å gjøre el kraft populær i forhold til andre energi kilder. Blir det for ufornuftig og kostbart å benytte el produkter vil det jo bli lite strøm å selge. 

​Da ost høvelen kom på markedet, og kunne skjære tynne skiver av osten, trodde meieriene at de ville selge mindre ost. Men fordi det ble mer nøysomt å bruke ost på brødskivene med ost høvel, solgte meieriene mer ost etter det.

​Gjør for orden skyld oppmerksom på at jeg er ansatt i COAX AS.         

DET ER MYE Å SPARE PÅ Å BENYTTE DIREKTE VANNVARMERE

Når det gjelder forskjellen i energiforbruk for en direkte varmer kontra en tankbereder.

I en leilighet i dag regnes el forbruk til varmtvann som det høyeste.

DIREKTE VANVARMER

En av de store fordelene med direkte varmer er at den er kompakt og kan plasseres mer hensiktsmessig nære tappestedene. Dette gjør at det kan benyttes moderne armaturdyser som gir samme volum og trykk på vannstrålen med en mindre vannmengde l/min.

En anne viktig fordel er at den løfter kun varmtvannet kun opp til et ønsket forhåndstilt temperatur.

F.eks. håndvask 38 grader. Da løftes temp. kun 28 grader, ved 10 grader inntemp.

Pga. si kompakte utførelse varmes vannet nære tappestedene som også gjør at det med fordel kan benyttes moderne armaturdyser som forbruker mindre vann, og som igjen derfor kan forhåndstille en fornuftig l/min og samtidig ha trykk og volum på vannstråle.

TANKBEREDER

En tankbereder har flere tap. Den er stor og må derfor ofte stues bort i boder og kjellere gir ofte lange rørstrekk med tap. En tank må ha en unødig høy temperatur for å ha en viss kapasitet, fordi det forsvinner varme i rørene, og for ikke å produsere bakterier.

Med en varmtvannstank langt unna må en ha full åpning i kranene for å kunne styrt tappe frem varmtvannet raskere. Dette gir et unødig stort varmtvannsforbruk. Slår spesielt ut for kjøkken med ofte tapping og høyest temperatur.  

Lagringstapet er stort avhengig av hvor, stor tank det er, hvor kaldt det er der den er plassert, temperuren på varmtvannet, hvor godt den er isolert, alder etc.

En tank fungerer også som et «sandfang» det samler seg mye skitt og slam på bunn og på varmeelementet. Dette gir en dårligere varmeledning fra element til vannet. Å lagre vann i tank gir en dårlig vannkvalitet, pga. opphopning av slam og skitt, der også vannet blir oksygenfattig, aggressivt som kan løse tungmetaller etc.  

NÅR DET GJELDER SIKR. / OG EN MERKLIG EL AVGIFT

Ved montering av energi sparende direkte vannvarmere i vanlig boliger i dagens Norge, ser en at det i de fleste tilfellene benyttes disse innenfor de el inntakene som allerede er i boligen.

Det blir ikke noe ekstra å betale pga. sikrings størrelse. Det blir for øvrig en rar avgift at det skal betales ekstra for å være energieffektiv.

En stor fordel vedr. direkte varmere er at det er de generelt korte brukertidene for varmt forbruksvann.

en stor fordel i forhold til samtidighetesfaktor med den korte brukertiden for varmt tappevann kan disse enkelt prioriteres. Noen el forbrukere kan slås av den korte tiden det tappes varmtvann.

I Norge er snitt tiden beregnet til:  Håndvask 10 sek., Kjøkken., 30sek., Dusk 4 min.

Oppgir for orden skyld at jeg er ansatt i COAX AS.

En kommentar til dette med direkte vannvarmere kontra beredere:

Store, korte effektuttak er vel ikke noe nettselskapene er spesielt glade i, og hvis vi ser på dusjing vil gjerne det skje nokså samtidig for mange leiligheter i en boligblokk eller i et boligfelt. Hvis f.eks. 10 beboere i en blokk dusjer samtidig (med 0,15 L/s eller 9 L/min hver) vil momentanvarmere gi effektuttak på 10x18 kW, mens man med beredere gjerne vil ha 10x2 kW eller 10x3 kW. Større strøminntak koster, og jeg regner med at de fleste utbyggere heller reduserer inntaket og setter inn beredere. Skal det motsatte skje må de tjene så mye på arealet de sparer ved å ikke ha en tank at dette oppveier ekstrakostnaden ved større strøminntak. I de prosjektene jeg har vært borti har de gjerne plassert en liten bereder i et "dødt" areal som f.eks. i et hjørne under kjøkkenbenken.

 

Hvis man skal installere en momentanvarmer i en eksisterende bolig er man avhengig av at man har nok ledig kapasitet i strøminntaket, hvis inntaket er for lite vil det nok garantert ikke svare seg økonomisk. Tok en kjapp titt på Oso sine hjemmesider, der står det at Super Standard S200, en bereder på 200 L med 2 kW element, har et varmetap på ca. 2 kWh/døgn, altså 730 kWh/år. Varmetap fra rør utgjør også litt, la oss si 5 W/m med isolerte rør. Med f.eks. 10 m rør blir tapet da ca. 440 kWh/år.

 

Samlet kan vi runde av til 1 200 kWh/år varmetap, eller 1 200 kr/år hvis vi bruker en strømpris på 1 kr/kWh. Pris for berederen over er ca. 5 000 kr. Pris for en Coax XFJ-3-fas 230/400 V 18 kW er ca. 6 000 kr. Ikke så ulik pris i innkjøp, men bereder taper etter hvert pga. løpende kostnader, hvis vi forutsetter lik levetid for de to løsningene.

 

Hvis man må få større inntak til huset for å øke effektuttaket har dette en installasjonskostnad, uten at jeg har erfaring med hvor stor denne blir. I tillegg vil man muligens få en økning i nettleie - er usikker på om alle nettselskap gjør det slik, men jeg fant i hvert fall denne oversikten fra Eidsiva: Link til pdf. Hvis man f.eks. har 3x25 A/400 V (17 kW) betaler man i følge pdf-en ca. 3 500 kr i årlig fastledd. I verste fall, hvis man bytter ut 2 kW bereder med 18 kW momentanvarmer, må man øke inntakskapasiteten med 16 kW. Da må man opp i 3x50A/400 V (35 kW), og fastleddet er oppe i 6 500 kr/år. Da leder løsningen med bereder plutselig klart, økonomisk sett.

En kommentar til dette med direkte vannvarmere kontra beredere:

Store, korte effektuttak er vel ikke noe nettselskapene er spesielt glade i, og hvis vi ser på dusjing vil gjerne det skje nokså samtidig for mange leiligheter i en boligblokk eller i et boligfelt. Hvis f.eks. 10 beboere i en blokk dusjer samtidig (med 0,15 L/s eller 9 L/min hver) vil momentanvarmere gi effektuttak på 10x18 kW, mens man med beredere gjerne vil ha 10x2 kW eller 10x3 kW. Større strøminntak koster, og jeg regner med at de fleste utbyggere heller reduserer inntaket og setter inn beredere. Skal det motsatte skje må de tjene så mye på arealet de sparer ved å ikke ha en tank at dette oppveier ekstrakostnaden ved større strøminntak. I de prosjektene jeg har vært borti har de gjerne plassert en liten bereder i et "dødt" areal som f.eks. i et hjørne under kjøkkenbenken.

 

Hvis man skal installere en momentanvarmer i en eksisterende bolig er man avhengig av at man har nok ledig kapasitet i strøminntaket, hvis inntaket er for lite vil det nok garantert ikke svare seg økonomisk. Tok en kjapp titt på Oso sine hjemmesider, der står det at Super Standard S200, en bereder på 200 L med 2 kW element, har et varmetap på ca. 2 kWh/døgn, altså 730 kWh/år. Varmetap fra rør utgjør også litt, la oss si 5 W/m med isolerte rør. Med f.eks. 10 m rør blir tapet da ca. 440 kWh/år.

 

Samlet kan vi runde av til 1 200 kWh/år varmetap, eller 1 200 kr/år hvis vi bruker en strømpris på 1 kr/kWh. Pris for berederen over er ca. 5 000 kr. Pris for en Coax XFJ-3-fas 230/400 V 18 kW er ca. 6 000 kr. Ikke så ulik pris i innkjøp, men bereder taper etter hvert pga. løpende kostnader, hvis vi forutsetter lik levetid for de to løsningene.

 

Hvis man må få større inntak til huset for å øke effektuttaket har dette en installasjonskostnad, uten at jeg har erfaring med hvor stor denne blir. I tillegg vil man muligens få en økning i nettleie - er usikker på om alle nettselskap gjør det slik, men jeg fant i hvert fall denne oversikten fra Eidsiva: Link til pdf. Hvis man f.eks. har 3x25 A/400 V (17 kW) betaler man i følge pdf-en ca. 3 500 kr i årlig fastledd. I verste fall, hvis man bytter ut 2 kW bereder med 18 kW momentanvarmer, må man øke inntakskapasiteten med 16 kW. Da må man opp i 3x50A/400 V (35 kW), og fastleddet er oppe i 6 500 kr/år. Da leder løsningen med bereder plutselig klart, økonomisk sett.

DET ER MYE Å SPARE PÅ Å BENYTTE DIREKTE VANNVARMERE

Når det gjelder forskjellen i energiforbruk for en direkte varmer kontra en tankbereder.

I en leilighet i dag regnes el forbruk til varmtvann som det høyeste.

DIREKTE VANVARMER

En av de store fordelene med direkte varmer er at den er kompakt og kan plasseres mer hensiktsmessig nære tappestedene. Dette gjør at det kan benyttes moderne armaturdyser som gir samme volum og trykk på vannstrålen med en mindre vannmengde l/min.

En anne viktig fordel er at den løfter kun varmtvannet kun opp til et ønsket forhåndstilt temperatur.

F.eks. håndvask 38 grader. Da løftes temp. kun 28 grader, ved 10 grader inntemp.

Pga. si kompakte utførelse varmes vannet nære tappestedene som også gjør at det med fordel kan benyttes moderne armaturdyser som forbruker mindre vann, og som igjen derfor kan forhåndstille en fornuftig l/min og samtidig ha trykk og volum på vannstråle.

TANKBEREDER

En tankbereder har flere tap. Den er stor og må derfor ofte stues bort i boder og kjellere gir ofte lange rørstrekk med tap. En tank må ha en unødig høy temperatur for å ha en viss kapasitet, fordi det forsvinner varme i rørene, og for ikke å produsere bakterier.

Med en varmtvannstank langt unna må en ha full åpning i kranene for å kunne styrt tappe frem varmtvannet raskere. Dette gir et unødig stort varmtvannsforbruk. Slår spesielt ut for kjøkken med ofte tapping og høyest temperatur.  

Lagringstapet er stort avhengig av hvor, stor tank det er, hvor kaldt det er der den er plassert, temperuren på varmtvannet, hvor godt den er isolert, alder etc.

En tank fungerer også som et «sandfang» det samler seg mye skitt og slam på bunn og på varmeelementet. Dette gir en dårligere varmeledning fra element til vannet. Å lagre vann i tank gir en dårlig vannkvalitet, pga. opphopning av slam og skitt, der også vannet blir oksygenfattig, aggressivt som kan løse tungmetaller etc.  

NÅR DET GJELDER SIKR. / OG EL AVGIFT

Ved montering av energi sparende direkte vannvarmere i vanlig boliger i dagens Norge, ser en at det i de fleste tilfellene benyttes disse innenfor de el inntakene som allerede er i boligen.

Det blir ikke noe ekstra å betale pga. sikrings størrelse. Det blir for øvrig en rar avgift at det skal betales ekstra for å være energieffektiv. Dette gjelder jo alle effektive el produkter, alle som har riktig effekt i forhold til oppgaven, og ikke en for lav effekt (som Vv tanken) som resulterer i et unødig stort strømforbruk.  

En stor fordel vedr. direkte varmere er at det er de generelt korte brukertidene for varmt forbruksvann.

en stor fordel i forhold til samtidighetesfaktor med den korte brukertiden for varmt tappevann kan disse enkelt prioriteres. Noen el forbrukere kan slås av den korte tiden det tappes varmtvann.

I Norge er snitt tiden beregnet til:  Håndvask 10 sek., Kjøkken., 30sek., Dusk 4 min.

Oppgir for orden skyld at jeg er ansatt i COAX AS.

Har levert COAX direkte vannvarmere i over 10 år!  OG gir her et enkelt svar.

Det blir helt nøyaktig energiforbruk med direktevarmer. Oftest en halvering av elforbruket i forhold til tankbereder.

En normalvariant av en COAX direkte varmer er f.eks. på

3x5kW=15kW som holder 7 liter pr minutt kontinuerlig ved vanlig 38 grader i dusjen, og ved 10 grader inntemp. på vannet.

Da forbrukes det kun 1kWh pr 4 min dusj.    (Eller 250wth pr minutt)

Oppgir for orden skyld at jeg er ansatt i COAX AS.

 

Direkte varmer bruker mindre plass, og de bruker mindre strøm, altså helt motsatt av det som er skrevet her. 

En vil få tilbake innsvasteringen pga mindre el forbruk, og ofte mindre varmtvanns forbruk.

Oppgir her at jeg er ansatt i COAX AS. Sjekk gjerne vår hjemmeside www.coax.no 

Nei. Det er svart korrekt tidligere, men tipper folk flest ville tolket det feil, så greit å spesifisere. 

 

For joda, gjennomstrømningsvarmer trekker enorme mengder strøm (mer korrekt er å bruke effekt, dvs. watt mer korrekt). MEN, energiforbruket vil alltids være lavere enn en varmtvannsbereder. (med mindre man bruker en spesiell varmtvannstank varmet opp av varmepumpe). Dermed kan man spare noen kroner på varmtvann med en gjennomstrømingsvarmer. 

 

Problemet er jo bare at mange tror strøm = energi, og det er jo helt feil. For mange vil det å dimensjonere for høyt strømtrekk være en engangskostnad, med kurs og kabling som takler enorme mengder effekt. Men siden det kun er i korte øyeblikk, så betaler man mindre (i KWh = kilowatt-timer) enn en varmsvannsbereder som står å går oftere med lavere effekt.  

 

Kort oppsummert:

Effekt = Watt = W

Strøm = Ampere = A

Energi = Kilowatt-timer = KWh

Og som de fleste vet, du betaler altså for energiforbruket, ikke strømforbruket på de fleste sine strømregninger.

 

Problemet er dog åpenbart, det koster mye penger i elektrikker og dyrt utstyr å investere i en gjennomstrømningsvarmer, og man bør regne på om det vil lønne seg. I større hus kan det hende også sikringsskapet må økes i størrelse, og det kan igjen hende det er store endringer i infrastrukturen inn til huset som også må legges opp til dette.

 

Som sagt tidligere i tråden; Er det satt opp for varmtvannsbereder, så er det gjerne billigst å bruke dette. Selv om det også kommer med sine "problemer" hvor man f.eks må vente på at vannet i dusjen blir varmt. 

 

Edit: 

Ellers litt feil å sammenligne med sentral-europa og Norge. For Norge har dyr gass og svært billig strøm, samt at vi skal helst være grønne, og har et oppvarmingsbehov mange ganger en bolig i sentraleuropa. Slik at også infrastrukturen og andre løsninger blir forskjellig. For varmetapet fra en varmtvannsbereder er jo åpenbart ikke et netto tap. Det varmer også opp boligen. 

 

Personlig vurderer jeg det i mitt fremtidige hus, som også har et stort behov for høy effekt, og dermed uansett trenger et ganske heftig sikringsskap og inntak. I tillegg kan det f.eks også kombineres med å installere EL-bil lader, som har noe av samme problematikken, hvor det kreves høy effekt/strøm.

 

Det er som sakt ikke bare varmetapet fra selve tanken som er hele tapet ved bruk av varmtvannstank. Det kan også i noen tilfeller være et positivt tap. Men det at en stor tank må stues bort som igjen resulterer i lange varmtvannsrør gir det største varmetapet. Det må derfor bl.a. ha full åpning til alle kraner for å styrttappe fram varmtvannet hver gang for å oppnå raskset mulig vartvann frem til kranen, og varmetap i rør er som kjent stort. Det må også være unødig høy temperatur på en varmtvannstank pga. gakteriegroing, og utgangen fra tanken. Som igjen kan gi skålle fare.

I tillegg blir det mye ansamlinger av skitt i bunn og på varmelementet som etter hvert gir dårligere varmeldning til vannet. Lagret varmtvann forårsaker også oksygenfattig vann, som gjør det aggresisvt, og kan løse tungmetaller som kommer i vannet.

_____________________________________________________

For Direkte varmere - helt uten tank er disse problemene elimeinert.

Vannet varmes:  DER og DA med RIKTIG TEMPERATUR og VANNMENGDE.

Direkte varmere eller «gjennomstrømnings varmere» gir helt nøyaktig watteffekt, i forhold til den temperatur, strålestørrelse som er ønskelig, og nære tappestedet, kun den korte tiden det tappes varmtvann, energiforbruket minimalt.

F.eks. Dusj 7l/min. behøves 3x5kW. Det legges da ofte en kabel for 3x20 amper 400v. Forbruket for en 4 min. dusj (snitt tid i Norge) blir derfor kun 1 kWh totalt pr. dusj.

Oppgir for orden skyld at jeg er ansatt i COAX AS.

...

 

Er det noen som har noen formening om denne teknologien kontra den gamle med tank?

En direkte varmer gir også 60 grader, men det er jo unødig varmt, og for varmt å holde hendene i.

Det er riktig at en slipper å holde en stor tank varm hele døgnet.

Og i tillegg løfter den temperaturen kun opp til det som er behovet for de enkelte tappestedene. F.eks. 38 grader ved håndvask, dusj, og 55 grader kjøkken.

Du behøver ikke avgi plass til en stor tank. En COAX kan plasseres på vegg nær sagt hvor som helst.

Oppgir for orden skyld at jeg er ansatt i COAX AS.