trakten

Tusen takk! Det var utrolig nyttig for meg

Er det forresten noen som har tidligere eksamensoppgaver i farmasi som kan dele det med meg, eller som vet hvor jeg finner det? (Det haster litt og vil gjerne få det i løpet av i dag). 

 

Jeg setter ufattelig stor pris på hjelp!  

Jeg trodde at farmasøytene var mer ettertraktede i legemiddelbransjen i og med at det er de som får vært med på hele utviklingsprosessen til et legemiddel og til slutt godkjenner det. De er eksperter på legemidler og bruken av dem, dermed vil de være nødvendige å ha i forbindelse med legemiddelutvikling(?)

Derimot vil en kjemiker være flinkere til å forske frem nye legemidler, og lage nye stoffer og synteser?

Det er i alle fall det inntrykket jeg har fått. Mulig legemiddelselskapene trenger flere som kan forske og lage nye stoffer, framfor farmasøyter som driver og godkjenner eksisterende legemidler?

Jepp. Men hva tenker du å studere?
[/quote
Hjertet sier farmasi, men jeg vil bare være sikker på at man faktisk har gode muligheter utenfor apotek også..

 

 

 

Mente ikke når nye legemidler skal godkjennes for markedsføringstillatelse. Mener godkjenning av nye batcher, altså arbeidet som skjer hver dag. Mange skjemaer som må følges og signeres under arbeidet, og dette må signeres og godkjennes av en farmasøyt før batchen kan slippes. Men det er selvfølgelig mange fler kjemikere som som trengs enn farmasøyter. Men som kjemiker er arbeidsmarkedet mye mer begrenset enn for en farmasøyt om man kun har master, da man nesten må ha doktorgrad for å få seg en relevant jobb.

Som farmasøyt er man sikret jobb etter studier, om man ikke har noe imot å jobbe på Apotek.

 

Det er jeg enig i.

 

 

 

Generelt vil du jobbe med å forske på nye medisiner og lignende må du ha en doktorgrad, uansett utdanning. Hvis jeg skal rangere hvem som er mest ettertraktet ville jeg ha satt det opp slik:

 

1. Medisin

2. Kjemi

3. Siv ing/ Farmasøyt

 

Ikke misforstå meg farmasi er en fantastisk retning, men vi er ikke like ettertraktet som de andre.  

 

 

edit: Antar også at de fleste farmasøyter som jobber i legemiddelindustrien har doktorgrad.

 

Interessant å lese! Hvorfor mener du at (ren)? kjemi er mer ettertraktet enn siving/farmasi? Får man lettere jobb i legemiddelindustrien når man har en grad i kjemi fremfor farmasi? 

 

 

 

Med en master i farmasi har vi et studieplan vi må følge(integrert), det er ikke så mye valgfag vi kan velge, borsett fra master emnene. Vi blir eksperter på legemidler og bruken av dem. Kjemikere derimot har mye større frihet. Vil man inn i legemiddelindustrien så bør man fordype seg i organisk kjemi(biokjemi). De blir eksperter på synteser og danne nye komplekse molekyler, noe vi farmasøyter bare får smake på. Dette gjør at industrien ser på dem som et større ressurs enn oss(farmasøyter).

 

Tenk selv, hvem ville du valgt? En som er ekspert på legemidler og bruken av dem, eller en som har en dyp forståelse i den organiske verden og kan selektivt lage de mest komplekse molekylene.

Hvor mange kjemikere kontra farmasøyter har vunnet Nobels prisen med fokus på legemidler?

 

 

Hvis jeg skulle ha valgt på nytt igjen hva jeg ville studert, så ville jeg ha valgt å studere (ren) kjemi uten tvil.

 

 

Jeg trodde at farmasøytene var mer ettertraktede i legemiddelbransjen i og med at det er de som får vært med på hele utviklingsprosessen til et legemiddel og til slutt godkjenner det. De er eksperter på legemidler og bruken av dem, dermed vil de være nødvendige å ha i forbindelse med legemiddelutvikling(?) 

 

Derimot vil en kjemiker være flinkere til å forske frem nye legemidler, og lage nye stoffer og synteser? 

 

Det er i alle fall det inntrykket jeg har fått. Mulig legemiddelselskapene trenger flere som kan forske og lage nye stoffer, framfor farmasøyter som driver og godkjenner eksisterende legemidler? 

 

Mente ikke når nye legemidler skal godkjennes for markedsføringstillatelse. Mener godkjenning av nye batcher, altså arbeidet som skjer hver dag. Mange skjemaer som må følges og signeres under arbeidet, og dette må signeres og godkjennes av en farmasøyt før batchen kan slippes. Men det er selvfølgelig mange fler kjemikere som som trengs enn farmasøyter. Men som kjemiker er arbeidsmarkedet mye mer begrenset enn for en farmasøyt om man kun har master, da man nesten må ha doktorgrad for å få seg en relevant jobb.

Som farmasøyt er man sikret jobb etter studier, om man ikke har noe imot å jobbe på Apotek.

 

Det er jeg enig i.

 

 

 

Generelt vil du jobbe med å forske på nye medisiner og lignende må du ha en doktorgrad, uansett utdanning. Hvis jeg skal rangere hvem som er mest ettertraktet ville jeg ha satt det opp slik:

 

1. Medisin

2. Kjemi

3. Siv ing/ Farmasøyt

 

Ikke misforstå meg farmasi er en fantastisk retning, men vi er ikke like ettertraktet som de andre.  

 

 

edit: Antar også at de fleste farmasøyter som jobber i legemiddelindustrien har doktorgrad.

 

Interessant å lese! Hvorfor mener du at (ren)? kjemi er mer ettertraktet enn siving/farmasi? Får man lettere jobb i legemiddelindustrien når man har en grad i kjemi fremfor farmasi? 

Noen som kjenner til sivilingeniørprogrammet industriell design på NTNU? Vet at man kan spesialisere seg på interaksjonsdesign der og at jobbmulighetene blir flere innenfor det feltet. Noen som har noe peiling på det? Står mellom å omprioritere til den linja eller velge farmasi.. Vurderte også kjemi og biotek men virker som de fleste jobbene går til olja..

 

 

Jeg studerer farmasi ved uio. Studentmiljøet er veldig bra, da det er mye færre studenter enn ved andre studier, og det arrangeres med gjevne mellomrom fester på instituttet. Jobbmulighetene er mange, de fleste vil ende opp i Apotek. Men man har også mulighet til å jobbe på sykehus, i industrien etc. Det er stor mangel på farmasøyter så man er sikret jobb etter utdanning, og de ulike apotekkjedene kjemper om farmasistudentene. Det er også veldig lett få jobb under studiene, noe som for andre studenter er veldig vanskelig i Oslo. Utveksling er mulig, og de ulike stedene finner man på Uio sine sider, hvis man googler "farmasi Uio", blandt annet Danmark, Finland, Italia og Belgia.

Tusen takk for svar! Vet du om det er veldig vanskelig å få jobb i legemiddelindustrien uten en doktorgrad? Bør man kanskje være innstilt på at det er apotek som er den mest sannsynlige arbeidsplassen hvis man velger å studere farmasi?

 

 

De fleste (90%) ender opp i apotek. Hvis du ikke vil ende opp der, eller vil jobbe i legemiddelindustrien, så er nok et sivilingeniør grad bedre. Hilsen farmasi student. 

 

Vet du hvorfor så mange ender opp i apotek? Er det mot deres vilje eller velger de det selv pga gode arbeidstider og god lønn? Og hvorfor jobber ikke flere i legemiddelindustrien?

Jeg studerer farmasi ved uio. Studentmiljøet er veldig bra, da det er mye færre studenter enn ved andre studier, og det arrangeres med gjevne mellomrom fester på instituttet. Jobbmulighetene er mange, de fleste vil ende opp i Apotek. Men man har også mulighet til å jobbe på sykehus, i industrien etc. Det er stor mangel på farmasøyter så man er sikret jobb etter utdanning, og de ulike apotekkjedene kjemper om farmasistudentene. Det er også veldig lett få jobb under studiene, noe som for andre studenter er veldig vanskelig i Oslo. Utveksling er mulig, og de ulike stedene finner man på Uio sine sider, hvis man googler "farmasi Uio", blandt annet Danmark, Finland, Italia og Belgia.

Tusen takk for svar! Vet du om det er veldig vanskelig å få jobb i legemiddelindustrien uten en doktorgrad? Bør man kanskje være innstilt på at det er apotek som er den mest sannsynlige arbeidsplassen hvis man velger å studere farmasi?

Noen som studerer/har studert femårig farmasi ved UiO og som kan fortelle meg litt om studiemiljøet der og om jobbmulighetene til en nyutdannet farmasøyt? Lurer også på om det er gode muligheter for utveksling(?)

 

Takker så mye for innspill!

Jeg vurderer også å studere industriell kjemi- og bioteknologi, men lurer på om hvilke jobbmuligheter man har? Jeg kommer nok til å jobbe i Oslo ettet endt utdanning, og vil gjerne jobbe som konsulent i et internasjonalt firma der jeg får reist litt. Ellers virker det spennende å jobbe innenfor legemiddelindustrien, dog har jeg hørt at det er litt få jobber innenfor det. Ellers har jeg hørt rykter om at de fleste uansett ender opp i oljebransjen uavhengig av spesialisering, stemmer det? Jeg håper ikke at olja er den mest "sannsynlige" arbeidsplassen dersom jeg skulle studere det. Noen som kan si noe om det?

 

Ellers så vurderer jeg industriell design, da det ser ut til å dukke opp flere jobber innenfor interaksjonsdesign. Noen som kan si noe om denne linja og hva som er best å velge?

 

I tillegg er jeg veldig interessert i å dra på utveksling, gjerne i to omganger/land. Kunne tenkt meg å dra til USA og et annet land i Asia. Hvordan er mulighetene for det innad de to studieretningene?

 

Setter stor pris på om noen kunne svare på spm mine!

Noen som vet om det er det gode muligheter for å få seg jobb innen legemiddelindustrien, som feks GE Healthcare, Novartis etc?

Vurderer å studere farmasi fremfor sivilingeniør, siden jeg synes studiet er mer interessant, men vil ikke jobbe på apotek. 

Bumper denne tråden, hehe Jeg er i skrivende stund i samme dilemma som "Karlson", hvor jeg egentlig vil studere medisin men kommer ikke inn i studier i Norge.. Da blir det eventuelt medisinstudier i Øst-Europa, eller så står jeg mellom farmasi eller siving i kjemi/bioteknologi.. Noen som vet om det er gode karrieremuligheter innenfor farmasi, og om det er lett å få seg andre jobber utenom på apoteker? Og hvordan er lønna sammenlignet med sivilingeniører? Setter stor pris på svar fra noen der ute!

Er veldig usikker på om jeg skal velge å studere sivilingeniør eller gå for noe annet som farmasi eller bioteknologi. Er interessert i realfag og naturvitenskap generelt, gjerne noe som har med menneskekroppen å gjøre. Har gode karakterer i matte, men er ikke noe kjempefan av tall.

 

Noen som vil gi noen tips til hva man bør ha av genuin interesse for å studere til en sivilingeniørgrad? Bør man være glad i tall og beregninger?

Er det hovedsaklig matte og fysikk (beregninger og formler) som dominerer i studiet og som man bør mestre og like for å gjøre det bra? Mitt inntrykk er at det er mye fysikk og matte.. Selv kunne jeg tenkt å spesialisere meg i kjemi/bioteknologi, men lurer på om jeg bare skal gå for farmasi eller ren biotek.

 

Er redd jeg vil finne ut at ingeniør er noe jeg ikke ønsker å bli. Og nå som Norge sliter mtp oljen, vil framtidsutsiktene være usikre for sivilingeniørene i den bransjen kanskje(?)

 

En ting til. Hva slags arbeidsoppgaver gjør en ingeniør generelt? Mitt inntrykk er at det er mye tolkning og analyse av tall og data, rapportskriving, (programmering), behandling og vurdering av avvik i produksjoner, modelleringer, beregninger, rapportskriving osv. Stemmer det?

 

Setter stor pris på råd og innspill!

Er det noen av dere som vet om det er "trygt" å satse på å bytte fra odontologi til medisin (ved å søke om innpass til medisinstudiet etter å ha kommet inn via samordna opptak)? Hender det at det er ikke er noen ledige studieplasser hos medisin? Litt risikabelt å måtte gamble på sånt i tilfelle man ikke får godkjent opprykk.. Ellers, er det noen som kjenner folk som har gjort det og kan uttale seg om mulighetene rundt det? 

Gikk fra fysmat til medisin etter førsteåret. 

 

 

 

 Så nå er jeg usikker på om jeg skal tilbake for å studere og bli sivilingeniør (i kjemi og bioteknologi), da jeg har fått øynene opp for medisinstudiet.

 

Jeg tror du skal være oppmerksom på at medisinstudiet ikke kan sammenlignes med et sivilingeniørstudie. Jeg kan ikke omtale meg om siving. i kjemi og bioteknologi, men generelt er dette to vidt forskjellige studier. 

 

På enkelte områder kan det være en fordel å kunne noe kjemi og fysikk, men dette er ikke noe som står sentralt i studiet. Er det dette du liker, og har sansen for matematikk, vil jeg anbefale deg å se nærmere sivingstudiene. Medisinstudiet har derimot som mål å utdanne reflekterte og dyktige leger, som har forståelse for kroppen og sykdomsprosesser som sådan, samt har gode kommunikasjonsferdigheter. Etter å ha fulgt medstudenter i flere år, så vil jeg ikke si at det er et studie som krever mye forståelse for å komme seg gjennom, slik som man måtte ha på sivingstudiet. Så lenge man har evnen til å ta til seg informasjonen/fakta man leser - for det er til slutt det det blir testet i. 

 

Jeg savner matematikkbiten fra siving, og har valgt å ta ekstraemner i dette ved siden av studiet. Men angrer jeg på at jeg byttet? Nei. Medisinstudiet er fantastisk, og det er også medstudentene. 

 

Lettere å svare hvis du kommer med noe konkret du lurer på.

Takk for innspill! Jeg personlig synes at det å lære om menneskekroppen og sykdommer er mer interessant enn å regne matte og pugge formler. Det er klart at jeg liker mestringsfølelsen når jeg får til krevende utregninger, men jeg ville heller valgt å lese en bok om menneskekroppen enn å lære meg kalkulus.

 

Uansett, det konkrete jeg lurer på er: opplever du studiehverdagen som mer krevende på medisinstudiet sammenlignet med siving i fysmat? (Har hørt at fysmat er en av de mer krevende/tunge teoretiske linjene på siving). Hva er det som er annerledes mellom de to studiene, og hvordan opplever du at medisinstudiet er det rette for deg?

Noen her som har byttet studier mellom medisin og sivilingeniør og kan dele sine erfaringer? Det hadde hjulpet utrolig mye og jeg setter stor pris på svar

Hei!

Er det noen som vet om det er mulig å søke seg inn på medisinstudiet i Oslo etter å ha startet på odontologi først? Eller må man eventuelt ta opp fag som privatist for å søke seg gjennom samordna opptak og deretter få hoppe direkte til medisinkullet man har gått sammen med fra før?

 

Takker for svar!

Noen som vet hva gjennomsnittlig startlønn til nyutdannede farmasøyter med mastergrad er? Og sammenlignet med sivilingeniører, hvem tjener best? Sivingene tjener rundt 450K-500K i året i startlønn har jeg hørt. Står litt mellom å velge utdanning i farmasi eller siving.

 

Setter pris på innspill!

Uansett om du tar utdannelsen på NTNU eller AHO, så vil det ikke være spesielt lett å få seg jobb innenfor dette yrket. Det de fleste ser for seg på forhånd er også produktdesign, men i Norge så er det ikke så mange jobber innenfor dette, altså ender mange opp med å bli interaksjonsdesignere.

 

NTNU åpner nok i større grad for at en kan bevege seg mot en ingeniørjobb (på bakgrunn av fordypning i produktdesign), eller it/utvikler-jobb (om en beveger seg om interaksjonsdesign). I praksis vil dette fort si konsulentbransjen i begge tilfellene.

 

NTNU - to første årene

Design, estetikk og IT med fokus mot design - 62.5%

Matematikk, fysikk og IT med programmering - 31.25%

Exphil - 6.25%

 

NTNU - tre siste årene

Her kan du velge mellom interaksjonsdesign eller produktdesign. Velger du interaksjonsdesign så må du ha to fag innen programmering og systemutvikling. Velger du produktdesign, så må du ha to fag innen mekanikk. Ellers så er det rene designfag (inklusive masteroppgave) innenfor den retningen du velger å fordype deg.

 

AHO - to første årene

Ingeniørfag - 20%

Designteori og historie - 20%

Studiofag - 51%

Ex.phil - 8%

 

AHO - tredje året

Her har du ex.phil og to større studiooppgaver.

 

AHO - fjerde og femte året

Her velger du som på NTNU om du skal bevege deg mot produktdesign eller interaksjonsdesign.

Ser at det er noen likheter mellom AHO og NTNU ja. Men du sier at det ikke er lett å få jobb innenfor dette "yrket". Hvilket yrke er det spesifikt snakk om, og på hvilken måte er det vanskelig å få jobb? Hadde vært fint om du utdypet dette

 

Men jeg er litt redd for at man blir låst som tannlege resten av livet og kanskje går lei etterhvert. Men da får jeg i alle fall studert i Oslo, noe jeg aller helst ønsker. Minusen er vel at det ikke er like store utvekslingsmuligheter som på NTNU..

Om du ønsker å studere industridesign, samt bo i Oslo, hvorfor ikke AHO?

AHO har opptaksprøver og jeg tror ikke studiet helt passer meg da det er for mye fokus på design og estetikk-biten. Jobbmulighetene er også helt annerledes med de fra NTNU..

Hvorfor ikke medisin?

Har vurdert det også, men tror ikke jeg kommer inn på medisinstudiet i Norge og det virker som legeyrket får en del konkurranse fra de som studerer i utlandet (Øst-Europa). I tillegg er det en relativt lang utdannelse og med spesialisering vil det ta enda flere år å være ferdig utdannet spesialist. Virker rett og slett for langt og krevende for min del..

Noen som vet om hvilke karrieremuligheter det er innenfor odontologi utenom det å jobbe som praktiserende tannlege? 

Eventuelt noe innenfor næringslivet? Finnes det muligheter for etterutdanning i utlandet?

Noen som vet om hvilke muligheter man har for å kunne ta en master ved et anerkjent universitet i USA eller England etter en bachelor i Norge innenfor realfag/helse (tenker hovedsaklig på UiO eller NTNU)? Eventuelt å ta utveksling hos et anerkjent universitet gjennom UiO eller NTNU?

Vil gjerne høre om eksempler fra noen som har tatt et slikt utdanningsløp. Jeg vil gjerne starte utdanningen min i Norge (Oslo helst) først, få gode resultater slik at jeg kan søke meg inn på anerkjente skoler i utlandet til master eller utveksling. Jeg vet at NTNU har en del avtaler med kjente skoler, men har ikke lyst til å låse meg til et femårig sivingutdanning. UiO har gode avtaler med kjente skoler innenfor jus og slikt, men vil gjerne vite om det er noen som har tatt master etter en bachelor ved UiO innenfor realfag. Trenger litt inspirasjon og veiledning hehe  

Tusen takk for innspill!

Skal søke studier til høsten 2016 og står mellom å søke industriell design på NTNU (med fordypning i interaksjonsdesign) eller odontologi på UiO. Jeg er veldig fremtidsrettet og ønsker å ha en trygg jobb som ikke blir overflødig pga automatiseringen. Samtidig er jeg interessert i realfag. Ellers kunne jeg tenkt meg å studere informatikk: design bruk og interaksjon ved UiO. Noen tanker om hva som er lurt å velge mtp en trygg jobb med god lønn?