Annnol

Noen som har noe forslag til konsept/navn? ehheh...

Helst noe morsomt og originalt

Hvorfor gir du ikke ut en novellesamling? Lett å debutere med, og så e det mange som er glad i sånt.

Jeg skriver ikke noveller, kun dikt. 

Er du primært ute etter å bare få det du har skrevet på trykk for egen bruk, eller vil du ha anerkjennelsen, markedsføringen og alt det andre som følger med en utgivelse fra et etablert forlag?

 

Det finnes mange steder på nett du kan få en bok trykt opp i små opplag, og dette trenger ikke å koste stort. Å komme inn hos et større forlag er ikke nødvendigvis umulig, men selv om du skulle klare å komme gjennom nåløyet er inntektspotensialet bortimot null.

Altså, jeg vil jo helst sistnevnte, men vet at det er utrolig vanskelig. Spesielt innenfor sjangeren poesi, det er vel heller ikke så mange som leser diktsamlinger i Norge. I så fall vil jeg ha boken tilgjengelig på nett, så kan de som bestiller den få den i papirformat, om det er mulig noen steder?

Sende den til et trykkeri som så trykker opp så mange eksemplarer du vil ha, deretter må du finne en butikk som er villig til å selge denne for deg, er tvilsomt at kjeder vil gjøre det. Et annet alternativ er jo å sende den rundt til div forlag for så se om den er såpass bra at du får noen napp der.

 

Takk! Er veldig kjent med at det er vanskelig ja, men det er snakk om poesi, tror du det er enda vanskeligere, eller er det samme prosess?

Men hvilke andre muligheter finnes det om jeg helst vil ha boken i papirformat?

 

Som spørsmålet over her, hvordan gir man ut en egen bok? Hvordan er prosessen rundt dette, noen her som har erfaring?

 

Er det en Ebook som er elektronisk så sender du den her. Hos Ebook Norden får du 60% royalty.

Det betyr at de tar 40%. 

http://www.eboknorden.com/?lan=no

 

Skal boken være fysisk så må du gå til en tradisjonell bokutgiver. Hos tradisjonelle så får du kun 1-2% royalty. 

 

Tusen takk! 

Som spørsmålet over her, hvordan gir man ut en egen bok? Hvordan er prosessen rundt dette, noen her som har erfaring?

Hvor mye har fraværet i VG3 å si? Har selv 10 dager og 39 timer akkurat nå, hovedårsaken til det høye fraværet mitt er migrene, og jeg får derfor fjernet 10 dager av fraværet mitt på slutten av året siden dette er en kronisk sykdom. I tillegg gjør jeg om de 39 timene til dager. 

Men er det egentlig noe grense for fravær, om man har karaktergrunnlag i alle fag?

Du bør så klart ta det opp med henne igjen og det skal vel egentlig være nok?

Nei, håper for all del at dette ikke skjer!

 

 

Dette er virkelig noe av det mest idiotiske jeg har lest på lang lang tid. Så klart har jeg som datter noe med dette å gjøre. Det angår både meg og MITT liv.

Ordet er RESPEKT for dine medmennesker og de valg som de tar. Prøv å tenke gjennom hva det ordet innebærer.

Når du først nevner ordet respekt så er det vel han ungdommen på butikken som mangler respekt og ikke trådstarter.

Selvfølgelig vil trådstarter gjøre alt hun kan for å holde familien sin sammen, det viser at hun er glad i dem alle og at hun bryr seg.

Jeg synest det er svært umodent av din mor å belaste deg med denne saken siden du blir bedt om å ikke si noe til din far. Selvfølgelig blir det problematisk for deg.

Jeg tror kanskje som nevnt over at din mor burde brutt kontakten med han for å redde familien.

Helt idiotisk hvor kort enkelte tenker, gutten fra butikken mangler helt klart respekt ja. Hun fortalte meg kun når han startet å skrive til henne, så begynte jeg å spørre henne litt smått før vi dro på ferie og fikk noen svar. Hun fortalte meg at han blant annet hadde sagt at han hadde sett henne på butikken og at hun var utrolig pen osv, men at hun hadde ignorert dette. Noe som for så vidt var sant, men samtalen fortsatte når han begynte å spørre om personlige ting ang henne osv.

Haha, din mor mottar komplimenter og du kaller henne utro??

 

 

Best å sette burka på henne med en gang om du skal være så firkanta

Du har tydeligvis store vanskeligheter med å lese overskriften og resten av innlegget? Foreslår at du gjør det før du kommenterer neste gang.

 

På hvilken måte mener du at dette kun angår henne? Så det er greit å være utro eller at det utvikles til det? Så klart var det feil av med å lese de meldingene, men det er alle andre det kommer til å gå ut over. Ingen snakket noe om å leke noen som helst, så den spydigheten din kan du egentlig bare spare meg for.

 

Det er hennes valg og hennes liv. Du har ingenting med det, er det så vanskelig å forstå? Hvis hun spør deg om råd, kan du svare, aldri ellers.

Ikke la deg friste til å dømme, for det er du slettes ikke kompetent til. Ikke kjenner du alle detaljene, og ikke har du nok livserfaring. Viktigst av alt: ingen har spurt om din mening.

Dette er virkelig noe av det mest idiotiske jeg har lest på lang lang tid. Så klart har jeg som datter noe med dette å gjøre. Det angår både meg og MITT liv.

Hei,

Vanskelig situasjon du er oppe i. Jeg kan bare tenke meg tilbake til ungdomstiden, og jeg hadde oppdaget det samme. Dette handler jo egentlig bare om kjærlighet fra din side. Du er glad i dine foreldre, og ønsker at dine foreldre skal ha det godt sammen. Det er vondt å oppleve at andre bryter grenser som potensielt kan ha svært negative konsekvenser for både dine foreldre og deg. 

 

Din mor vil jo ikke egentlig ha noe med denne mannen/gutten å gjøre, i og med at hun kom til deg og fortalte hele greia den første gangen. Hun kunne jo enkelt latt være om hun ville skjule det, og fortsatt bak alles rygg. Samtidig synes de aller fleste at det er hyggelig med komplimenter. Etter min mening burde hun gitt tydelig beskjed, og etterpå latt være å svare. Men de fleste av oss vil nok havne i situasjoner en eller annen gang som kan være såpass pirrende og fristende at nysgjerrigheten/eventyrlysten kan få oss til å gjøre ting vi kan komme til å angre veldig på i ettertid. Det kan begynne noe uskyldig, og utarte seg derfra. 

 

Så da er det nok bedre å fortelle vedkommende tydelig hvor skapet står med en gang, istedenfor å begynne å "jatte med". Snillismen i oss kan også få det til å virke som om vi sender utydelige signaler som lett kan misoppfattes. Denne snillismen er det også noen som utnytter til det fulle, da de vet at mennesker kan la seg friste bare de fisker med det rette agnet på de riktige stedene lenge nok.

Det kan virke som om noe sånn har hendt her. At din mor til slutt har latt seg friste til å svare, og etterhvert bitt seg litt fast på kroken. Hun vet jo at hun ikke burde gjøre dette (ellers hadde hun jo ikke sagt det til deg i utg.pkt, og blitt enig om å la være å svare ham), men det er helt menneskelig og forståelig å falle iblant.

Jeg tipper at din mor også har det litt vanskelig akkurat nå. Hun vet jo hva hun gjør, men gjør ikke noe for å stoppe det. Tvert imot lar hun det fortsette. Helt normalt, men det fører ikke til noe godt er jeg redd. Mange familier har blitt ødelagt av utroskap og sjalusi. Og sjalusi er også helt normalt og menneskelig. Man blir sjalu fordi man bryr seg. Fordi man er så glad i vedkommende at det gjør vondt når man opplever at intimgrenser brytes, og samtidig ser at den man har gitt tillit og stoler på, ikke bryr seg nok til å ta tak i "ugresset" mens det bare er en liten spire. Gjør man isteden det, og viser seg tilliten verdig, er jeg sikker på at kjærligheten vil vokse seg enda større - da det styrker båndene istedenfor å svekke dem.

 

En fin historie som minner litt, og som jeg kanskje tror du finner interessant:

http://www.verdidebatt.no/debatt/cat19/subcat24/thread11530186/

 

Lykke til !

Takk for forståelsen og svaret ditt! Enig i det meste du sier, men liker absolutt ikke hvor dette fører. Det er faktisk utrolig ukomfortabelt for meg å feks dra på butikken, selv om det ikke handler om meg sånn sett. Jeg vet at faren min hadde blitt veldig sur om han hadde fått vite noe av dette, og mest sannsynlig gitt gutten heftig med deng. Men på en annen måte er det utrolig respektløst ovenfor faren min at denne gutten kontakter min mor når han vet hun er gift! Det er jo bare helt idiotisk.

 

Hun har ikke hatt seg med han nei, men han er jo tydeligvis utrolig interessert i henne, og ikke søm en venn heller. Hun svarer bare på spørsmål han stiller henne, altså hva hun driver med, hvordan det går med henne osv. Men det jeg ikke liker er måten han snakker til henne og gir henne massevis med komplimenter. Når hun, en gift kvinne, selv vet at han er interessert, så syntes jeg ikke det er noe vits i å fortsette praten.

 

Jeg har veldig lite lyst til å fortelle faren min det når jeg allerede hat lovet moren min å ikke si noe. Føler det hadde ødelagt en stor del av forholdet til meg og moren min,

 

 

Hun bør ikke svare på noen spørsmål!!! Hva er vitsen? Eneste hun "oppnår" med det er at fyren ikke gir seg, hun fremprovoserer at han skal fortsette. Hun liker nok komplimentene han gir og oppmerksomheten, kanskje din far ikke tilfredsstiller henne der. I hans forsvar så har det blitt vanlig i vårt samfunn at det er moren din som skal si nei og avbryte kontakten. Tullinger som prøver seg på gifte mennesker har plutselig blitt godtatt og respekten man skal vise gifte folk ved å ikke komme med sexuelle/ flørtende tilnærminger er død.

 

Det som gjør saken skikkelig tragikomisk er at denne kontakten (hvertfall det du vet) foregår over Facebook, går det ikke å blokkere folk der lenger? Det virker veldig tydelig at moren din ikke har lyst til å avslutte dette "forholdet". Gi henne et ultimatum og se hva som skjer.

 

Du bør kanskje snike til deg passordet hennes på FB så du kan sjekke om hun fortsetter hvis du gir henne et ultimatum.

 

At hun tilfeldigvis ser ham i butikken er ikke til å unngå så det må man ikke bry seg om. Er du riktig heldig så "slenger han med leppa" til henne når din far er der. Da kan du ha god samvittighet siden du ikke har sladret og siden faren din har fått infoen du ikke liker å holde fra ham

Enig i absolutt alt du sier der! Det er egentlig helt latterlig, men må samme måte så fremprovoserer hun selv og han gir seg jo ikke! Hadde tenkt til å bare blokke han når jeg fant de meldingene, altså fra profilen til moren min, men fikk dårlig nok samvittighet av å bare lese meldingene, så droppet det raskt.

Det er jo så klart mulig, men så tror jeg ikke han tør å si noe foran faren min. Blir egentlig litt dumt i lengden, vil ikke at det skal skje noe mellom dem og at dette blir en stor krangel, om ikke skilsmisse og pga en drittunge som tydeligvis har så lite respekt ovenfor andre.

Mora di synes, som andre kvinner, at det er hyggelig med positiv oppmerksomhet. Det betyr ikke nødvendigvis at hun har eller kommer til å ha sex med ham eller liknende.

Så handler ikke utroskap alltid om sex eller fysisk kontakt heller. Finnes mange måter å være utro på, i tillegg når hun ikke vil at faren min skal få vite noe om det.

 

Hvordan skal jeg glemme det hele når det bare fortsetter? Det er utrolig ubehagelig for meg i tillegg når han bare er et par år eldre, som sagt. Det er heller ikke rettferdig ovenfor faren min.

 

Ja, du har vært en drittsekk Men det er for sent å gjøre det omigjen nå. Bare forsøk å glemme det.

Det er mye urettferdighet her i verden. Skal du leke kong Salomo og skifte sol og vind mellom partene? 

Pass heller dine egne saker. Tro meg, det er vanskelig nok!

På hvilken måte mener du at dette kun angår henne? Så det er greit å være utro eller at det utvikles til det? Så klart var det feil av med å lese de meldingene, men det er alle andre det kommer til å gå ut over. Ingen snakket noe om å leke noen som helst, så den spydigheten din kan du egentlig bare spare meg for.

Hvis du ikke synes det er rettferdig overfor faren din så får du manne kvinne deg opp og gjøre det som er riktig; Fortell ham hva som foregår bak ryggen hans!

 

Tviler på at moren din puler på denne karen i forhold til hva du skriver her, men vanskelig å si når du ikke skriver hva hun svarer tilbake. Uansett så går det jo å være psykisk utro.

 

PS; Bra at du syntes forrige kommentaren min var kjempe morsom, en god latter forlenger livet

Syntes egentlig ikke den var så morsom, men takk for et seriøst svar. Hun har ikke hatt seg med han nei, men han er jo tydeligvis utrolig interessert i henne, og ikke søm en venn heller. Hun svarer bare på spørsmål han stiller henne, altså hva hun driver med, hvordan det går med henne osv. Men det jeg ikke liker er måten han snakker til henne og gir henne massevis med komplimenter. Når hun, en gift kvinne, selv vet at han er interessert, så syntes jeg ikke det er noe vits i å fortsette praten.

Jeg har veldig lite lyst til å fortelle faren min det når jeg allerede hat lovet moren min å ikke si noe. Føler det hadde ødelagt en stor del av forholdet til meg og moren min,

Trodde nesten det handlet om at hun var utro mot deg, at hun hadde fått seg en sønn på si

Du er virkelig hysterisk, kjempe morsomt!!!! Er forresten datteren.

Det som du burde ha dårlig samvittighet for, er at du snoket i din mors saker. Men gjort er gjort, så glem det hele og ikke nevn det for en sjel.

Hvordan skal jeg glemme det hele når det bare fortsetter? Det er utrolig ubehagelig for meg i tillegg når han bare er et par år eldre, som sagt. Det er heller ikke rettferdig ovenfor faren min.

Hei! Jeg vet egentlig ikke helt hvordan jeg skal starte med historien, men min mor kom til meg og sa for ca 2mnder siden at en gutt fra en matbutikk nærme oss hadde kontaktet henne på Facebook og begynt å snakke til henne. Hun sa at det var rart, men at han kanskje bare trengte noen å snakke med eller venner i det hele tatt. For meg er det i hvertfall rart når han kun er et par år eldre enn meg.

Moren min er i tillegg gift og det vet han mest sannsynlig veldig godt selv da moren min pleier å dra dit med faren og lillebroren min. Min mor sa selv at hun hadde ignorert alle meldingene fra han når han fortsatte å skrive til henne, og ba med om å ikke si noe om det til faren min. Jeg sa at det var greit og at hun ikke burde snakke med han mer. Før vi dro på ferie, hadde foreldrene mine kranglet, og hun hadde glemt å logge av Facebook på pcen, nysgjerrig som jeg er klarte jeg ikke dy meg, så jeg sjekket meldingene mellom dem. Hun hadde vært ærlig når hun sa at hun ignorerte han en god stund i starten, men så ble det egentlig bare verre selvom ingenting "seksuelt" ble sagt. Som om det ikke allerede var ubehagelig nok for meg hadde han skrevet at han hadde sett henne på butikken og "hvor pen hun var" og at han hadde lyst å drikke med henne.

Jeg skjønte absolutt ikke hvordan han i alle dager kan være så respektløs når han vet at min mor er gift, selvom min mor kanskje ikke burde ha strødd "salt i såret" og gjort det verre ved å svare han. Han ga henne iallefall drøssevis av komplimenter, selvom hun ignorerte de fleste syntes jeg det er feil av henne å svare når hun er gift. Hun har lovet meg og slutte å svare han, men hun snakket med han sist på torsdag. Jeg vet helt ærlig ikke hva jeg skal gjøre, jeg vil ikke at det skal bli noe verre enn det det allerede er, og jeg får dårlig samvittighet ovenfor faren min(fordi jeg vet, og ikke han).

Hva bør jeg gjøre? Jeg hadde først tenkt til å gå bort til denne gutten når jeg så han på butikken og be han slutte snakke til moren min, men på den andre siden blir det verre for meg om moren min får vite at jeg har sagt noe til han.