Lynnedslaget

 

 

Som nevnt, nei det er ingen åpning for det i lovverket.

Om årsavgiften på Wikipedia: Fra 2008 fikk årsavgiften også en miljøpolitisk begrunnelse ved at dieselbiler uten fabrikkmontert partikkelfilter fikk høyere årsavgift enn andre kjøretøy i avgiftgruppe 1. Differensieringen ble i første rekke innført for å redusere utslipp av partikler.

 

Men det er altså fortsatt primært en fiskal avgift, altså en avgift som primært skal hente inn penger til statskassa heller enn å påvirke atferd. Det er det som står i kilden din. Man bruker den også til andre formål, men hovedbegrunnelsen er altså at om du har råd til å ha en bil, så har du råd til å betale avgift.

 

Uansett begrunnelse for avgiften, så finnes det ikke noe rettslig grunnlag for å kreve refusjon fordi det blir innført periodevis bruksforbud i Oslo.

 

Nei. Når det nå er snakk om dieselbiler uten partikkelfilter, dvs. de fleste dieselbiler, så står det at differensieringen og høyere årsavgift ble innført for å redusere utslipp av partikler. Da er tillegget ikke en fiskal avgift, men en tilleggsavgift som er direkte koblet til påståtte miljøhensyn.

Her blir en gruppe avkrevd høyere årsavgift enn andre, og så blir gruppen nektet å bruke det den har betalt avgift for nettopp av samme grunn som den måtte betale høyere årsavgift. Det virker derfor som om gruppen har krav på refusjon av i hvert fall deler av avgiften, uten at jeg umiddelbart har noen paragraf å vise til.

Hva hvis man kreves for lisensavgift og nektes å bruke TVen av samme instans som krevde lisensavgift? Man har da vel krav på å få refundert avgiften? Folk betaler ikke avgifter for å ha ting stående som ubrukelige klenodier.

Som nevnt, nei det er ingen åpning for det i lovverket.

Om årsavgiften på Wikipedia: Fra 2008 fikk årsavgiften også en miljøpolitisk begrunnelse ved at dieselbiler uten fabrikkmontert partikkelfilter fikk høyere årsavgift enn andre kjøretøy i avgiftgruppe 1. Differensieringen ble i første rekke innført for å redusere utslipp av partikler.

Eieren av en dieselbil uten partikkelfilter avkreves i 2016 for 520 kroner mer i årsavgift enn eieren av en hvilken som helst annen bil med vekt under 7500 kg. http://www.skatteetaten.no/no/Tabeller-og-satser/arsavgift/

Det er merkelig om loven åpner for at én instans kan kreve avgift for noe som en annen instans gjør ubrukelig.

 

 

Årsavgiften er en avgift du betaler for å eie en registrert bil. Den er ingen sammenheng mellom denne avgiften og retten til å bruke veiene i Norge.

Du tar feil. Årsavgift betaler man for å bruke veiene i Norge. Som nevnt er årsavgiften for motorsykler halvparten av hva den er for bil, fordi en motorsykkel har to hjul og sliter halvparten så mye på veiene som en bil.

Nei, man betaler avgift fordi man eier bil. Det er ikke en veiavgift. Satsen for motorsykler er heller ikke halvparten av satsen for biler. Så i tillegg til at argumentet ditt ikke holder, så er premissene gale. Gratulerer.

 

Om det ikke er, så var det halv årsavgift på motorsykler. Da var argumentet for halv årsavgift at motorsykler har to hjul og sliter halvparten så mye på veiene som en bil.

Satt på spissen: Om dieselbiler får bruksforbud i Oslo på 350 av årets 365 dager, kan man da kreves for full årsavgift? Er det ingenting i lovverket man kan vise til som kan tale til bileierens fordel om å få redusert/refundert årsavgift?

Årsavgiften er også forskjellig om man har dieselbil med eller uten partikkelfilter, så årsavgiften henger direkte sammen med bilens utslipp. Bruker man ikke bilen pga. forbud er det ingen mulighet for utslipp.

Årsavgiften er en avgift du betaler for å eie en registrert bil. Den er ingen sammenheng mellom denne avgiften og retten til å bruke veiene i Norge.

Du tar feil. Årsavgift betaler man for å bruke veiene i Norge. Som nevnt er årsavgiften for motorsykler halvparten av hva den er for bil, fordi en motorsykkel har to hjul og sliter halvparten så mye på veiene som en bil.

Når man ikke får bruke kjøretøyet, er det vel rimelig å kunne kreve tilbakebetalt årsavgiften? Enten man krever den tilbake fra kommune, fylke, eller stat.

Står man parkert langs en kommunal vei i Oslo på en dag med forbud, har man i praksis ikke lov til å kjøre én centimeter. Man kan da heller ikke komme seg til veier som ikke er kommunale og kjøre på disse.

Nei. Det er bare å kjøre utenfor Oslo

Dette går ikke hvis man bor i Oslo og er avhengig av å kjøre på kommunale veier fom. første meter man kjører fra der bilen står parkert.

Dieselbiler får nå kjøreforbud i Oslo.

Er det noe i lov-/regelverk som tilsier at man kan kreve refusjon av årsavgiften for dagene det er kjøreforbud? Årsavgift / 365 x antall dager med kjøreforbud = refundert beløp.

For motorsykler betaler man halv årsavgift grunnet at motorsykler har to hjul. Med dieselforbud har man ingen hjul.

men hvordan vet du at det er Høvik kirke?

kanskje det er fler kirker i Høvik, hvem vet...

Det finnes kun én kirke på Høvik.

Spørsmålet var om hun var på øvre eller nedre Høvik da?

Det er bare Høvik, ingen øvre eller nedre.

 

Drøyt at folk her kaller meg for Hitler 

Hvor? Hos deg irl? Ser ikke at det skjer her i tråden. Er det mulig at du har misforstått noe?

 

Du skrev det på side 2.

Lang historie kort: Ble stoppet i rutinekontroll hvor jeg foreviste vognkort og førerkort. Politibetjenten stod med begge kortene i sluddregn og dette resulterte i at vognkortet ble fuktskadet.

Før dette var vognkortet helt strøkent. Jeg har alltid vært påpasselig med å oppbevare vognkortet i en egen mappe.

Spørsmålet er om jeg nå kan kreve at politiet dekker kostnader til nytt vognkort? Jeg ønsker ikke å kjøre rundt med buklete vognkort.

Jeg aner ikke engang hvor Høvik er, og mye mindre kirken der. Dog, jeg heter ikke Alle.

Eg har ingen anelse om kor Høvik kyrkje er. Eg veit ikkje eingong kor Høvik befinn seg hen.

Her er et par mobilbilder fra Albert Nordengen sin bok Oslo, Min egen by. Albert Nordengen var Oslos ordfører. Som man ser kan man ikke unngå å se Høvik Kirke hvis man er på Høvik.

Nå har jeg vært på noen visninger. Det virker som om utleiefirmaer prioriterer de som vil tegne leiegaranti framfor de som har depositum. En representant for et utleiefirma sa at de aller helst ville at leietager skulle kjøpe leiegaranti, men at de ikke skulle nekte leietager en ordning med depositumskonto.

Får utleier prosenter av salg av leiegaranti?

Drøyt at folk her kaller meg for Hitler og skriver at jeg har autisme..

Hun har kommet med flere løgner som jeg ikke har fortalt om. En gang skulle hun hente noe for meg i Høvik kirke. Og da hun kom til Høvik sa hun at hun ikke fant kirken. Dette er løgn. Alle vet hvor Høvik kirke er, og man kan ikke unngå å se kirken når man er på Høvik.

En annen gang sendte hun en østeuropeer på døren min for å hente et hundebur som var hennes.

OK.

Er det best/tryggest med depositumskonto? Noen utleiefirmaer skriver at man kan "kjøpe forsikringsgaranti". Er det noen her som har erfaring med det framfor depositumskonto? Hva er forskjellen?

Når jeg skal leie et sted, så vil utleiere ha depositum. Jeg har lest litt på jus-forum om at folk ikke får tilbake depositumene sine, fordi utleier f.eks. mener det er skader i bolig som må utbedres.

Er man sikret å få tilbake depositumet hvis pengene settes på en egen depositumskonto? Så fremt man er ajour med husleie når man flytter derifra, selvfølgelig.

Hvordan gjøres dette med depositum helt korrekt, slik at det legges til rette for minst mulig problemer/krangling/diskusjon i ettertid?

Jeg er TS.

I dag tok jeg opp en del ting med henne, face to face. Det endte ikke så bra. Hun kalte meg bl.a. for "Kim". Jeg spurte hva hun mente med "Kim", men hun svarte ikke. 30 min etterpå sendte hun meg en SMS hvor det bare står "Kim Jong-un".

Hvordan skal jeg tolke dette?

ikke bare det, men totalt fravær av sosialeantenner når det gjelder damer.

 

det er nok ingen som tar deg seriøst... posten din er jo helt latterlig.

Javel? Deg om det..

Jeg trenger et headset med mikrofon slik at jeg kan snakke med folk på Skype.

Fint hvis mikrofonen ikke er så sensitiv at den plukker opp hvert eneste åndedrag, men at lyden er bra, og at headset'et sitter komfortabelt og godt på hodet.

 

TS har ikke flyttet noen målstenger overhodet, han har plassert dem et gitt sted og ber om svar som faktisk treffer disse. Det er du som flytter dem.

...pasient C...

Flytting #1: For å gjøre det mer realistisk kan man si at C, altså den skadede, er ansatt nummer to på jobb den natten.

Flytting #2: så er B 14 år gammel, altså ikke myndig

Flytting #3: Eller fordi B har tatt håndtaket av en dør og nå er forskanset bak denne døren, hvor han også har tilgang til pasientene D og E og F. (Om han er forskanset bak en dør så er det ikke praktisk mulig å gi helsehjelp, som hele dilemmaet er basert på.)

Flytting #4: a) Pasient B sier at han vil ta livet ...

b) B holder her kniven mot egen strupe og har allerede stukket den gjennom epidermis, (å så han har begynt, det er noe annet enn å si at man skal gjøre det. Hvordan vet A dette når B er bak en dør?)

 

Jeg påpekte at problemstillingen er et falskt dilemma. Dette er relevant fordi nødrett er avhengig av at faren "ikke kan avverges på annen rimelig måte". Dette er åpenlyst ikke tilfellet her.

 

https://en.wikipedia.org/wiki/False_dilemma

 

Problemstillingen er ikke et falskt dilemma. Det virker som om du har lest om begrepet "false diemma" på Wikipedia, men misforstått begrepet, og at du her ser spøkelser ved høylys dag og forsøker å få problemstillingen til å passe innenfor rammene av din misforståtte oppfatning av begrepet.

Det du på lettvint vis kaller for "moving the goalposts", er kun eksempler på hvorfor premissene er som de er. Premissene er og blir de samme. Av de som har svart og skrevet i denne posten, er du den eneste som endrer premissene, og grunnen du oppgir er at du anser problemstillingene/premissene for å være usannsynlige.

Det er ikke lenge siden en nattevakt ved en institusjon ble knivstukket til døde av en ung beboer ved institusjonen. Det var to nattevakter på jobb den natten. http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Asker-drapet-Jente-15-tiltalt-for-overlagt-drap-8035919.html

At pasient C kan gjøres om til nattevakt nummer to, har ingenting å si for eventuelle konklusjoner på problemstillingen. Dette er kun for at problemstillingen fremstår mer i takt med norske arbeidsforhold, etter at krikkert påpekte at det var urealistisk med kun én ansatt på jobb. Om C er pasient eller ansatt endrer ikke på det juridiske ved problemstillingen, og premisset er og blir det samme.

Det er selvfølgelig også interessant og betimelig å høre om det vil utgjøre noen forskjell hvorvidt B er over eller under myndighetsalder.

Jeg vil ikke si at Bs status som mindreårig får noe å si. Norske rettsprinsipper bygger ikke på et utilitaristisk prinsipp om at man skal redde den yngre foran den eldre. 

At pasient B er mindreårig er opplyst i forhold til et eventuelt formynderansvar som institusjonen har overfor B, Altså at ansatte ved avdelingen muligens har et større ansvar for Bs ve og vel enn om B var over myndighetsalder. Ikke at et yngre liv er mer verdt enn et eldre.

I forhold til straffeloven § 17 b, så ser jeg ikke hvordan skaderisikoen er langt større når ett liv går tapt uansett hva nattevakt A velger, men jeg ser argumentet ditt om at den ene ( C ) trenger hjelp og at den andre (B) ikke trenger hjelp. Jeg mener B trenger umiddelbar hjelp (hjelpeplikt, ikke helsetjenestehjelp) av A, i form av at As tilstedeværelse vil hindre B i å ta livet sitt.

I scenario 2 vil fire liv gå tapt hvis A redder C, så her kan man argumentere for at skaderisikoen er langt større, hvis risiko kan måles i antall liv som går tapt.

Jeg skjønner at nattevakt A kan risikere straff uansett hva han velger, men at straffen kan bli vesentlig lengre for å la C dø enn å la B ta livet sitt. Dette forutsetter at retten ser på dette slik krikkert gjør, men kan det hende at retten vil kunne se annerledes på det, slik at A risikerer 3 års fengsel uansett?

Fordi interessen knyttet til å redde Cs liv - omsorgsplikten for C - er tyngre enn interessen i å yte B psykologisk/sosial helsehjelp for å forhindre Bs selvmord.

 

C vil dø hvis han ikke får hjelp, alt som står mellom C og en for tidlig død er tid. Hans liv er avsluttet med mindre noen kan gripe inn. B, derimot, vil ikke dø som en følge av at han ikke får hjelp. B vil dø som en følge av at han velger å avslutte sitt liv. Valget kan være feil, valget kan være påvirket av at B er psykotisk, men B må foreta en aktiv handling for å dø. 

 

Brudd på hjelpeplikten for C kan straffes med inntil tre års fengsel, straffeloven § 288. Brudd på plikten til å yte B helsehjelp kan straffes med inntil tre måneders fengsel, jfr. helsepersonelloven § 67. 

B vil vel dø som følge av at han ikke får hjelp, fordi B er ute av stand til å ta egne rasjonelle avgjørelser, samt at staten har overtatt ansvaret for Bs liv, herunder ta alle avgjørelser for ham ved å holde ham på en lukket psykiatrisk avdeling?

I tillegg til at B er på avdelingen på tvangsvedtak, så er B 14 år gammel, altså ikke myndig. Er det fortsatt riktig av nattevakten å forlate B slik at B tar livet sitt, for å redde livet til C?

Scenariet er en smule urealistisk (én nattevakt, muligens ufaglært, på en lukket psykiatrisk avdeling), men det du i realiteten stiller spørsmål om er hvordan reglene om nødrett skal forstås. 

 

Hva gjelder begge scenarier er det et faktisk et alternativ å beltelegge B, jfr. psykisk helsevernloven § 4-8 (akutt nødsituasjon og umiddelbar kontakt med faglig ansvarlig ikke tilgjengelig = ansvarshavende kan fatte vedtak om tvang, jfr. psykisk helsevernforskriften § 25). Det er også et alternativ å ta med seg B (men dette kan bli utfordrende på sin helt egne måte) Men dette er et forsøk på å omgå spørsmålet ditt.

For å gjøre det mer realistisk kan man si at C, altså den skadede, er ansatt nummer to på jobb den natten.

Som nevnt i premissene har A ingen mulighet for å overmanne eller uskadeliggjøre B. Dette kan være fordi B er fysisk overlegen A, samtidig som B har en kniv. Eller fordi B har tatt håndtaket av en dør og nå er forskanset bak denne døren, hvor han også har tilgang til pasientene D og E og F.

Hvordan kan nødrett forsvare at Cs liv går foran Bs liv? B holder her kniven mot egen strupe og har allerede stukket den gjennom epidermis, og det er utvilsomt at han vil kjøre kniven helt gjennom egen hals og ta sitt eget liv hvis A drar avgårde med C til sykehuset.

Jeg hadde dette problemet før de gikk over til Netcom, så tror ikke det er dette som er feilen.

Nå har jeg ny telefon og operatør, og problemet har forsvunnet - ikke at det plaget meg så mye men...

Det er plagsomt å måtte legge på i en samtale hvis man må sjekke noe på internett, f.eks. hente et nummer på gulesider eller se når en kinoforestilling begynner/slutter.

Premisser:

A er nattevakt på en lukket psykiatrisk avdeling i Norge. På denne avdelingen er pasientene B og C innlagt.

En natt er A alene på jobb. Og på grunn av flere teknisk feil virker hverken fasttelefon, mobiltelefoner eller internett. Det er heller ingen umiddelbare naboer til avdelingen.

Samme natt tar pasient B en kniv og knivstikker pasient C, slik at C får åpenbart livstruende skader.

Nærmeste sykehus er noen kilometer unna, og nattevakt A skjønner at pasient C snarest mulig må fraktes til sykehuset for ikke å blø ihjel.

A har ingen mulighet til å overmanne og uskadeliggjøre B.

Scenario 1:

Pasient B sier at han vil ta livet sitt hvis A drar avgårde med C til sykehuset. Pasient B har utallige selvmordsforsøk bak seg, og forsøkene har mislyktes kun fordi de ansatte ved avdelingen har grepet inn. Det er altså høyst sannsynlig at B vil ta livet sitt og lykkes med dette, hvis A drar avårde med C til sykehuset.

Hva er det juridisk riktig at A gjør? På den ene siden har A en lovfestet plikt til å hjelpe C. På den andre siden vet A at hvis han forlater B til fordel for å hjelpe C, så vil B ta sitt eget liv, og A har også en lovfestet plikt til å påse at B ikke tar sitt eget liv.

Scenario 2:

Pasient B sier at han vil ta livet sitt og livene til pasientene D og E og F, hvis A drar avgårde med C til sykehuset. A har ingen grunn til å tvile på at B vil gjennomføre dette, tvert imot. Samtidig ligger C på gulvet og blør sakte ihjel.

Hva er det juridisk riktig at A gjør?

Jeg har mobilabonnement fra OneCall.

Helt siden OneCall stengte sitt eget mobilnett og gikk over til Netcom sitt mobilnett, så har det konsekvent (og uavhengig av dekningsgrad) vært umulig å surfe på mobilen samtidig som man har en samtale gående. Dette fungerte derimot fint tidligere, da OneCall hadde eget mobilnett.

Når jeg spør OneCall kundeservice hvorfor det er slik, så sier kundeservice at det må være min mobiltelefon det er noe galt med. Dette synes jeg er rart, for jeg har prøvd med flere forskjellige mobiltelefoner og resultatet er alltid det samme. Jeg har også snakket med flere andre med OneCall-abonnement, og alle har samme problemet, uavhengig av om det er android eller iphone.

OneCall avviser at dette er et problem som ligger hos dem, og de sier at jeg er den eneste som har meldt fra om et slikt problem til dem.

Er det noen med OneCall-abonnement som opplever samme problemet?

SIM-kortet er nytt. Og mobiltelefonene er alltid oppdatert. Så det står ikke på det.

Jeg er TS.

Til dere som har svart: Jeg lurer på hvilke erfaringer fra samliv dere har? Det virker jo ikke som om noen av dere har hatt dame..