Menneskefjes
-
Innlegg
45 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
Innholdstype
Profiler
Forum
Hendelser
Blogger
Om forumet
Innlegg skrevet av Menneskefjes
-
-
Min analyse/erfaring av Tinder er stort sett at de attraktive jentene bruker det som selvtillits-boost, og de mindre attraktive bruker det til å finne kjærligheten. Uheldig.
Jeg følger denne tråden med oppdateringer via mail. Interessant det dere sier nå, om at Tinder brukes som selvtillits-boost for pene jenter, mens de litt lengre ned på skalaen leter etter kjærligheten. Uannsett, etter år med horeri og eveig jakt har jeg kommet til en konklusjon: På lang sikt ødelegger Tinder deg og ditt forhold til andre mennesker. Dating, og å "by på seg selv" til fremmede jenter, den samme runddansen med hver eneste en, er slitsomt! Tinder-jentene er ikke kvalitet selv om mange av dem er fin å se på. Det jeg forsøker å komme frem til er at Daygame er så mye bedre!! Får du kontakt med ei jente på butikken, på gata, i parken, på gymen, eller hvor det skulle være, og holder du en samtale såpass lenge at du kan runde av med "Dette var hyggelig, kan vi møtes igjen" - og då da får nummeret hennes, så er veien til suksess så mye kortere og det føles så mye bedre enn en Tinder-date.
Tinder er ut! Tradisjonell sjekking kommer til å bli inn igjen, sann mine ord!
-
Kan dere si alle virkemidlene, og eksempler på dem på Alf Prøysen diktet?
Føler at det kommer slike spørsmål i morgen, og jeg er ikke så god på sånt..
Du har for eksempel gjentakelse, som er et svært brukt virkemiddel i mange tekster.
I siste avsnitt på første del, står det:
"finn eit strå og træ dom på..."
Det samme gjør det i tredje del:
"finn eit strå og træ dom på...
Skal ikke gjenta alle, men du skjønner det sikkert nå.
Et annet virkemiddel er at Alf Prøysen bruker en del kontraster i diktet:
"Eit er for gammalt, det skal få stå, eit er for grønt, det går vi ifrå, men æille andre ska vi ta med hemmatt og leve lykkelig med sukker på...".
Her mener jeg at forfatteren plukker ut det "beste" og legger igjen resten. Han tenker ikke på de fattige, eller de negative sidene i samfunnet vårt, men snakker bare om de gode. Det utvikler seg rett og slett et skille mellom de dårlige og gode sidene i samfunnet.
Ligner litt på teksten: Metthetens nådegave, der står det blant annet:
"I dag er Norge rammet av "Tredje juledagssyken". Den oppstår når du har stappet i deg ribbefett, pinnekjøtt og kransekake i 48 sammenhengende timer".
Du kan for eksempel prøve å sammenlikne disse.
Akkurat som i "Vise for gærne jinter" forteller også "Metthetens nådegave" kun om de gode sidene i samfunnet.
Den forteller litt om hvor heldige vi i Norge egentlig er, og at vi på en måte ikke tenker på de fattige/sultrammede når vi stapper i oss julematen, som vi egentlig angrer på at vi gjør. Men vi spiser likevel.
Hei igjen
Hadde ikke tenkt til å skrive noe i kveld, men her må jeg bare skyte inn at jeg tror du er helt på villspor mtp budskapet i Alf Prøysens vise. Det siste han ville var nok at vi skulle segregere samunnet - altså skille ut de alle beste. Prøysen sto last og brast på de svakes stort sett hele livet.
Jeg vil si at du starter fint med å se på konkrete ting i diktet: rimmønster og virkemidler. Lurt! Å starte med det konkrete og videre forsøke å si noen ord om det vil, danne en fint fundament for å kunne si noe som visens tema og norm (hvordan visen forholder seg til temaet).
-
1
-
-
Et godt reisetips er å sjekke tripadvisor.com for den byen du skal bo i. Under "specialty lodging" finner du hosteller og andre brukeres erfaringer fram dem. I tillegg har de prissammenligninger fra forskjellige bookingsider som booking.com, hostelworld.com og hostels.com.
Må bare legge til at det er lurt å ha med seg reisehåndduk, selv om de fleste hosteller leier dem ut mot depositum, så kan det være at du kommer til plasser der du må kjøp, noe som er tungvint siden du ikke vil drasse rundt på en stor håndduk resten av turen.
I tillegg er det lurt å ha sandaler eller flipp-flopper i bagen, en hengelås og såpe og joggebuske eller shorts
-
For 10 - 16 000 kroner kan du jo rive deg ut en av Multicoms ferdig-PC-er. Knushan-modellene er rå kraft med minimalt staffasje, så her tror jeg du får mye for pengene.
-
Menneskefjes: Vet du svaret på hva ''Metthetens nådegave'' handler om?
Hva den handler om kan du jo ganske enkelt finne ut av med å lese den, men dersom du tenker på tema og norm i artikkelen kan jeg dele noen tanker:
Tema bør ofte kokes ned til noen få ord, og jeg vil si at artikkelen handler om bruk- og kastsamfunnet vi har i Norge, og vår evne til å ignorere forferdeligheter som skjer utenfor våre landegrense så lenge de ikke direkte angår oss.
Vi vet at vi ikke burde forurense, og i byene ønsker vi oss renere luft, men vi skal helst kjøres på trening/til venner så og så hver dag. Det er uaktuelt å ta sykkelen fatt for de aller fleste 15-åringer. Kutt og reduksjon av klimagasser skal helst skje i andre land gjennom kjøp av klimakvoter. Vi ser at jorda vår har det tungt: polene smelter, havet blir varmere, bunnløs fattigdom er hverdagen for millioner av mennesker, men vi bryr oss ikke før vi får det på dørstokken, og når det skjer, som for eksempel med sigøynerne, innfører vi liksågodt et tiggeforbud. Slik har vi det i Norge. Skulle hele jorda levd som oss måtte vi har ressurser tilsvarende 3 ganger de jorda produserer i dag, men vi bryr oss ikke.
-
1
-
-
Hei!
Jeg har jo også kommet opp i norsk, og fått tema sult. Læreren vår sa at Maslows behovspyramide var en lur ting å lære seg, fordi det er snakk om forskjellige typer sult i forberedelseshefte.
http://ndla.no/nb/node/85351(fakta om Maslows behovspyramide)
Det er også lurt å lese om Knut Hamsuns "Sult", siden de tre første sidene er om den boken.
Jeg må nesten si meg uenig med læreren din. Maslows behovspyramide er ikke en lur ting å lære seg - viktigere vil det være for en 10. klassing å kunne si at å være mett er et grunnleggende behov i mennesket (dette er det første trinnet i Maslows pyramide), men det kan man si uten å trekke inn Maslows teorier.
Sult er grunnleggende behov, og i vår del av verden er det nå dekket for de alle fleste mennesker. Ikke bare er vi mette, men vi har en fedmeepedimi i Europa og USA. Slik har det ikke alltid vært - Norge var lenge et av europas fattigste land, og rent de facto var vi så sultne at flere hundre tusen av oss flyktet til USA på 1800-tallet.
Likevel skal vi ikke glemme de som ikke er rammet av velferdens bieffekter. Ta for eksempel Latvia. Latvia ligger bare 1,5 timer unna Norge med fly, men dette er det EU-landet med størst forskjell mellom fattig og rik. Her er det noen få millionærer, og et hav av fattige som bokstavelig talt bor i falleferdige låver som stinker urin. Snakker av personlig erfaring.
Helt enig. Bunnløs fattigdom finnes fortsatt, og som du sier trenger vi ikke reise langt fra fjellhylla før vi møter den og en annen virkelighet for barn og unge enn den overfloden vi finner i Norge.
-
Hei!
Jeg har jo også kommet opp i norsk, og fått tema sult. Læreren vår sa at Maslows behovspyramide var en lur ting å lære seg, fordi det er snakk om forskjellige typer sult i forberedelseshefte.
http://ndla.no/nb/node/85351(fakta om Maslows behovspyramide)
Det er også lurt å lese om Knut Hamsuns "Sult", siden de tre første sidene er om den boken.
Jeg må nesten si meg uenig med læreren din. Maslows behovspyramide er ikke en lur ting å lære seg - viktigere vil det være for en 10. klassing å kunne si at å være mett er et grunnleggende behov i mennesket (dette er det første trinnet i Maslows pyramide), men det kan man si uten å trekke inn Maslows teorier.
Sult er grunnleggende behov, og i vår del av verden er det nå dekket for de alle fleste mennesker. Ikke bare er vi mette, men vi har en fedmeepedimi i Europa og USA. Slik har det ikke alltid vært - Norge var lenge et av europas fattigste land, og rent de facto var vi så sultne at flere hundre tusen av oss flyktet til USA på 1800-tallet.
Går du i 10. klasse og skal ha eksamen? Det høres ut som om du har stor fagligkompetanse, til å bare være en 16 åring.
Haha, nei, jeg er ferdig med grunnskolen for lenge siden. Det jeg derimot har er faglig kompetanse for en som har mastergrad i nordisk språk og litteratur
-
Hei!
Jeg kom nettopp akkurat inn her, og jeg bare lurte på om dere vet hva ''Metthetens nådegave'' handler om?
Hva har Malala teksten sult å gjør?
Hva handler ''Hamsun i heile verda'' om?
Og hva handler ''Min kamp 5'' om?
Det er alt jeg trenger å vite
Hamsun i heile verda handler om, hvordan roman til Hamsun påvirket verden. Ett eksempel de skrev om, var at romanen beskrev hverdagen til mange egyptere.
Nei, det var det ikke. En av årsaken til at de synes den var en god roman var de de kunne se likhetstrekk mellom den hverdagen romanen tar for seg/ den handlingen som utspiller seg i romanen. De ser altså likhetstrekk mellom hverdagen i gamle Kristiania for kanskje 150 år siden (vi vet ikke hvilket år handlingen faktisk skjer i)) og hverdagen slik den fremstår i Egypt for dem da de gjorde intervjuet.
Hamsuns roman beskriver ikke hverdagen til en eneste egypter, men Hamsun skriver og skildrer en hverdag som kan fortone seg som allmengyldig for mennesker over hele verden - også den dag i dag! Fantastisk hva den mannen kunne gjøre på 150 sider. Les boka, det anbefales, selv om den er kjedelig og traurig for de fleste 15-åringinger. Om noen år kan du si "jeg leste den boka til eksamen i 10. klasse"
-
Hei!
Jeg er litt usikker når det kommer til kilder. Skal vi legge dem under fotnoter, eller skal fullstendig kildeliste legges ved?
Har noen funnet noen interessante faktasider som vi kan bruke som kilder i morgen?
Kilder skal ikke under fotnoter, men komme som en del av teksten og på slutten (gjerne på en egen side under overskriften "Litteraturliste". Husk at etter direkte sitat fra bok skal referansen se slik ut:
blablabblalblalbllalblablalblalbalbblablablablablbablablalbla (Andersen: 2001:160).
For nettside: Læreplanene i norsk er laget av Utdanningsdirektoratet blablablablabla (UDIR, 2013)
SÅ på slutten av oppgaven har du en fullstendig litterturliste med utdypende informajson om bøkene/nettsidene du har sitert, i alfabetisk rekkefølge:
Litteraturliste
Andersen, Per Thomas. 2001: Norsk Litteraturhistorie (Ja, tittel i kursiv). Oslo: Fagbokforlaget.
UDIR. 2013. Læreplan i norsk. Oslo: Utdanningsdirektoriatet. Tilgjenelig: http://www.udir.no/kl06/NOR1-05/Hele/Formaal/[20.5.2015)
-
Hei!
Jeg har jo også kommet opp i norsk, og fått tema sult. Læreren vår sa at Maslows behovspyramide var en lur ting å lære seg, fordi det er snakk om forskjellige typer sult i forberedelseshefte.
http://ndla.no/nb/node/85351(fakta om Maslows behovspyramide)
Det er også lurt å lese om Knut Hamsuns "Sult", siden de tre første sidene er om den boken.
Jeg må nesten si meg uenig med læreren din. Maslows behovspyramide er ikke en lur ting å lære seg - viktigere vil det være for en 10. klassing å kunne si at å være mett er et grunnleggende behov i mennesket (dette er det første trinnet i Maslows pyramide), men det kan man si uten å trekke inn Maslows teorier.
Sult er grunnleggende behov, og i vår del av verden er det nå dekket for de alle fleste mennesker. Ikke bare er vi mette, men vi har en fedmeepedimi i Europa og USA. Slik har det ikke alltid vært - Norge var lenge et av europas fattigste land, og rent de facto var vi så sultne at flere hundre tusen av oss flyktet til USA på 1800-tallet.
-
1
-
-
Her finner dere "Sult" av Knut Hamsun:
http://www.gutenberg.org/files/30027/30027-h/30027-h.htm
Dere kan skrive ut og ta med på eksamen.
Anbefaler dere å lese innledningen, eller de første sidene. Jeg skrev ut 5 sider og skal ta med de på den store dagen. Bruk gjerne sitater fra disse sidene i teksten. Å lese en hel roman på gammelt språk er kun for spesielt interesserte.
Interessant hvordan du kan hevde dette. Du kan ikke presentere en fornuftig mening og drøfting av ei bok på cirka 150 sider bare med å lese de første 5 sidene.
Enkleste motstands vei på eksamen for din del vil nok være å skrive din egen novelle eller essay. Å utføre en novelleanalyse på såpass tynt grunnlag høres ikke ut som en god ide.
Tips: Jeg la ut noen tanker om romanen sett i sammenheng med temaet for eksamen klokka 10:42 i denne tråden..
Jeg klarer ikke finne inlegget du skrev, kan du værsåsnill å linke til det?
Du skriver så bra og har flotte drøftninger rundt tema, er til stor hjelp!
"
Jeg kan forsøke å si noe ord om Hamsun og romanen Sult (1890).
Sult er en roman som gir et sjangerperspektiv. Det vil si at romanen innledet den litterære sjangeren modernisme i Norge.
I romanen reflekteres det over sentrale verdier og problemstillinger gjennom en hovedperson som befinner seg i en desillusjonert tilstand. Romanen tar for seg en enkeltkarkaters psyke. Sulthelten er en sultekunster (et begrep forfatter og psykiater Finn Skårderud bruker mye: se for eksempel Sultekunstnerne (2000)).
I Sult har vi en hovedperson som går gjennom et biologisk forfall - når han er sulten, drives handlingen fremover. Sulten er årsak til bisarre og rare innfall. Han fremstilles som en nervøs karkater med selvmordstanker, som kan knyttes opp mot det biologiske forfallet. Vi forstår at hovedpersonen har hatt bedre dager - han er nå fri for penger og snart fri for plass å bo.
Sosialt sett utsettes hovedpersonene for et klassemessig fall. Han er nå outsider og fremstår som ensom. Han har ingen nære relasjoner og er isolert, sosialt sett. Romanen forteller om et forfall, sosialt og kroppslig. Dette forfallet overvinnes av hovedpersonen: Han overvinner sulten og skrivevegringen, og slik sett er det en klar utvikling av hovedpersonen romanen igjennom.
Hovedpersonen er en intelektuell. I sitt eget hode i alle fall. Man kan si han er en fantasihelt: Han lar mange mange verdier bestå, og skaper nye verdier og illusjoner i tillegg.
Sulthelten mister ikke trua på seg selv og sine egenskaper. Han kjemper mot de konkrete utfordringene (sult og bosted) og er materialt sett i en svært utfordrende situasjon.
Man kan kanskje lese boka som at sulten frarøver hovedpersonen inspirasjon. Sulten blir et bilde på mangel og forfall. En åpenbar mangel - han mangler mat! som videre fører til at han svekkes kunstnerisk og på flere andre plan. Metthetsfølelsen gjør helten til forfatter, sulten gir han stoff...
Referanser:
Per Thomas Andersen: Dekadanse i nordisk litteratur 1880 - 1900 (1992): http://www.jstor.org...=21106884671193
Per Buvik: Dekadanse (2001).
Jeg må nesten legge til at dere som skal opp til eksamen må selv gå til kildene og romanen for å finne konkret dokumentasjon som underbygger påstandene (dersom dere går etter sekseren
). Å finne sidenummer og eksempler fra teksten blir for mye arbeid for meg å ta på strak arm i dag :)" -
Vil bare fremme at noe av det viktigste en kan gjøre for å forberede seg er å slappe av og ikke å stresse. Så klart er det lurt å lese gjennom tekstheftet og se nøye på tekstene, men er jo ikke nødvendig å analysere hver tekst til tusen, og deretter lese seg opp på alle mulige andre tekster som har med temaet og gjøre. Det er jo ikke noe mer spesielt enn en vanlig tentamen, men for all del, om dere pleier å gjøre alt dette til en vanlig tentamen så skal jeg ikke nekte dere, hehe.
Sannsynligheten for at du får samme karakteren du ligger på til vanlig er jo ikke akkurat heller liten d:
Men lykke til folkens
)Enig i at det at er viktig å ikke stresse, men en god dag med forberedelse, sørge for at man har med seg nødvendige notater og lignende, kan jo fort løfte besvarelsen din en karakter eller to...
-
1
-
-
Usikker på jusen her, men det høres ut som om du kan ha en sak. Ta kontakt med rett klageinstans og nekt på hele greia. Det blir neppe rettssak på denne saken uannsett - sikkert bare ei litt forsmådd politidame som vil vise at hun har makt.
-
Noen som kan hjelpe meg med "sult" og "min kamp 5"? hva handler disse om, virkemidler osv...?
Jeg kom med noen tanker om romanen Sult sett i lys av temaet for eksamen i denne tråden i et tidlgiere innlegg, klokka 10.42.
-
Her finner dere "Sult" av Knut Hamsun:
http://www.gutenberg.org/files/30027/30027-h/30027-h.htm
Dere kan skrive ut og ta med på eksamen.
Anbefaler dere å lese innledningen, eller de første sidene. Jeg skrev ut 5 sider og skal ta med de på den store dagen. Bruk gjerne sitater fra disse sidene i teksten. Å lese en hel roman på gammelt språk er kun for spesielt interesserte.
Interessant hvordan du kan hevde dette. Du kan ikke presentere en fornuftig mening og drøfting av ei bok på cirka 150 sider bare med å lese de første 5 sidene.
Enkleste motstands vei på eksamen for din del vil nok være å skrive din egen novelle eller essay. Å utføre en novelleanalyse på såpass tynt grunnlag høres ikke ut som en god ide.
Tips: Jeg la ut noen tanker om romanen sett i sammenheng med temaet for eksamen klokka 10:42 i denne tråden..
-
Hvordan levde knut hamsund egentlig... Kan jeg personen i "Sult" være Hamsund (altså at novellen er basert på hans liv?)
Jeg vil fraråde enhver sammenligning av førstepersonfortelleren i Sult og Hamsun selv. Videre vil jeg ikke trekke mannen Hamsun inn i denne sammenhengen (altså eksamensbesvarelsen). Hamsun var store deler av sitt liv en velstående og ressursterk mann, selv om han hadde det trangt økonomisk før hans gjennombrudd.
Hold deg til å snakke om Sult-helten, altså den fiktive personen vi kan lese om i romanen.
Dermed kan man vel si at Sult-personen viser til en average man på 1890 tallet (av de fattige). Altså eksempel på hvordan en mann tilbake da kunne bli fattig?
Nei, det vil jeg ikke si meg enig i. Sult-personen ingen gjennomsnittlig kar: Han har et ønske om å bli forfatter, men lider av skrivesperre og har mistet seg selv i jakten på inspirasjon.
Han er forfatter- han i sult... om du leser sammendraget av sult kan du se at han hadde penger en gang...
Om du leser "sammendraget" og i tellegg har lest boka, så kan du se at dette er side 1 i boka - det er altså ikke et sammendrag. Videre er han på etterskudd med husleia og har ikke penger til mat. Ergo: Han er sulten og blakk.
-
Hvordan levde knut hamsund egentlig... Kan jeg personen i "Sult" være Hamsund (altså at novellen er basert på hans liv?)
Jeg vil fraråde enhver sammenligning av førstepersonfortelleren i Sult og Hamsun selv. Videre vil jeg ikke trekke mannen Hamsun inn i denne sammenhengen (altså eksamensbesvarelsen). Hamsun var store deler av sitt liv en velstående og ressursterk mann, selv om han hadde det trangt økonomisk før hans gjennombrudd.
Hold deg til å snakke om Sult-helten, altså den fiktive personen vi kan lese om i romanen.
Dermed kan man vel si at Sult-personen viser til en average man på 1890 tallet (av de fattige). Altså eksempel på hvordan en mann tilbake da kunne bli fattig?
Nei, det vil jeg ikke si meg enig i. Sult-personen ingen gjennomsnittlig kar: Han har et ønske om å bli forfatter, men lider av skrivesperre og har mistet seg selv i jakten på inspirasjon.
-
Hvordan levde knut hamsund egentlig... Kan jeg personen i "Sult" være Hamsund (altså at novellen er basert på hans liv?)
Jeg vil fraråde enhver sammenligning av førstepersonfortelleren i Sult og Hamsun selv. Videre vil jeg ikke trekke mannen Hamsun inn i denne sammenhengen (altså eksamensbesvarelsen). Hamsun var store deler av sitt liv en velstående og ressursterk mann, selv om han hadde det trangt økonomisk før hans gjennombrudd.
Hold deg til å snakke om Sult-helten, altså den fiktive personen vi kan lese om i romanen.
Min Kamp av Karl Ove Knausgård er en type selvbiografi på den andre siden?
Ja, i alle høyeste grad. Knausgårds Min Kamp er tydelig selvbiografisk, og er i så måte en tendens i tiden:
http://www.dagbladet.no/2010/10/16/kultur/litteratur/bok/karl_ove_knausgard/knausgard/13856667/
Andre som skriver selvbiografisk: Roy Jacobsen (De usynlige (2013)) og Thomas Espedal.
-
Hvordan levde knut hamsund egentlig... Kan jeg personen i "Sult" være Hamsund (altså at novellen er basert på hans liv?)
Det er en selvbiografi så ja
Tror det er selvbiografiske trekk... men ikke at det er en selvbiografi (søkte litt på nett)...
Læreren min sa det da, men ok
Første bud i litteraturanalyse er å holde forfatter og forteller adskilt. Jeg kan strekke meg til å si at dere kan si noe sånn som "det er likhetstrekk mellom Hamsuns liv og jeg-personen i Sult, fordi Hamsun selv levde i Christiania med lav inntekt, men forfatter og forteller er to forskjellige ting i novelleanalyse"
Skal du si noe om fortelleren kan du gjøre det ved å finne svar på spørsmålene: Er fortelleren internt eller ekstern plassert i forhold til historien? og Er fortelleren etterstilt, foranstilt eller samtidig i forhold til det som fortelles?
-
Hvordan levde knut hamsund egentlig... Kan jeg personen i "Sult" være Hamsund (altså at novellen er basert på hans liv?)
Jeg vil fraråde enhver sammenligning av førstepersonfortelleren i Sult og Hamsun selv. Videre vil jeg ikke trekke mannen Hamsun inn i denne sammenhengen (altså eksamensbesvarelsen). Hamsun var store deler av sitt liv en velstående og ressursterk mann, selv om han hadde det trangt økonomisk før hans gjennombrudd.
Hold deg til å snakke om Sult-helten, altså den fiktive personen vi kan lese om i romanen.
-
1
-
-
Hvordan levde knut hamsund egentlig... Kan jeg personen i "Sult" være Hamsund (altså at novellen er basert på hans liv?)
Det er en selvbiografi så ja
NEI NEI NEI. Det er IKKE en selvbiografi, og her tråkker du skikkelig i salaten om du hever noe sånt. Ja, det er likshetstrekk mellom livet til forfatter og fortelleren i romanen, men du/dere skal ikke sette likhetstegn mellom fantasi og Hamsuns virkelige liv.
-
1
-
-
Hvordan sammenlikner man tekster? tror dere at vi kommer til å få det i Del A?
Du sammenligner tekster på følgende vis:
Les tekstene grundig. Skriv gode referater fra dem: Hvem er hovedpersonene? Hvor skjer handlingen? Tema? Motiv? +++ (tekstanalyse bør du nå kunne, men du finner sikkert mer i læreboka eller på internett).
Selve sammenligninger er at du peker på likheter OG ulikheter i de to tekstene. Det kan du gjøre på to måter: Først den ene teksten, så den andre, eller du kan gjøre det jeg tror er best: nemlig å organisere teksten din slik at interessante momenter i de to tekstene overlapper hverandre.
-
Jeg kan forsøke å si noe ord om Hamsun og romanen Sult (1890).
Sult er en roman som gir et sjangerperspektiv. Det vil si at romanen innledet den litterære sjangeren modernisme i Norge.
I romanen reflekteres det over sentrale verdier og problemstillinger gjennom en hovedperson som befinner seg i en desillusjonert tilstand. Romanen tar for seg en enkeltkarkaters psyke. Sulthelten er en sultekunster (et begrep forfatter og psykiater Finn Skårderud bruker mye: se for eksempel Sultekunstnerne (2000)).
I Sult har vi en hovedperson som går gjennom et biologisk forfall - når han er sulten, drives handlingen fremover. Sulten er årsak til bisarre og rare innfall. Han fremstilles som en nervøs karkater med selvmordstanker, som kan knyttes opp mot det biologiske forfallet. Vi forstår at hovedpersonen har hatt bedre dager - han er nå fri for penger og snart fri for plass å bo.
Sosialt sett utsettes hovedpersonene for et klassemessig fall. Han er nå outsider og fremstår som ensom. Han har ingen nære relasjoner og er isolert, sosialt sett. Romanen forteller om et forfall, sosialt og kroppslig. Dette forfallet overvinnes av hovedpersonen: Han overvinner sulten og skrivevegringen, og slik sett er det en klar utvikling av hovedpersonen romanen igjennom.
Hovedpersonen er en intelektuell. I sitt eget hode i alle fall. Man kan si han er en fantasihelt: Han lar mange mange verdier bestå, og skaper nye verdier og illusjoner i tillegg.
Sulthelten mister ikke trua på seg selv og sine egenskaper. Han kjemper mot de konkrete utfordringene (sult og bosted) og er materialt sett i en svært utfordrende situasjon.
Man kan kanskje lese boka som at sulten frarøver hovedpersonen inspirasjon. Sulten blir et bilde på mangel og forfall. En åpenbar mangel - han mangler mat! som videre fører til at han svekkes kunstnerisk og på flere andre plan. Metthetsfølelsen gjør helten til forfatter, sulten gir han stoff...
Referanser:
Per Thomas Andersen: Dekadanse i nordisk litteratur 1880 - 1900 (1992): http://www.jstor.org/discover/10.2307/40919947?uid=3738744&uid=2129&uid=2&uid=70&uid=4&sid=21106884671193
Per Buvik: Dekadanse (2001).
Jeg må nesten legge til at dere som skal opp til eksamen må selv gå til kildene og romanen for å finne konkret dokumentasjon som underbygger påstandene (dersom dere går etter sekseren
). Å finne sidenummer og eksempler fra teksten blir for mye arbeid for meg å ta på strak arm i dag -
1
-
-
Bruk synonymer!
Noen som har forslag til gode setningsstartere til argumenterende tekster? Tips til hvordan man kan skildre bedre?
Det er mange måter å starte argumenterende tekster, og et tips kan være at når du skal presentere for eksempel tre arguementer kan du arbeide slik:
Blablablabla og i de neste avsnittene jeg vil peke på tre gode grunner til at Manchester United er englands beste fotballag, og jeg vil også forsøke å undersøke deres svakheter, for så å gjøre en tilsvarende analyse av Chelsea, Man Utds største konkurrent, for å få et bedre bilde av engelsk fotball.
For det første vil jeg si at blablabla
For det andre har Manchester United blablabla
Det tredje poenget jeg vil trekke frem i denne debatten er at
Som gjennomgagen min har vist har det flere gode grunner til at blablabla, og videre vil jeg som sagt forsøke å å trekke frem noen svakheter ved Manchester Uniteds førstelag.
---
Det jeg vil frem til er at det du gjør er at du forklarer hva som skal skje med et innledende avsnitt, for så å presentere for- og motargumenter på en ryddig måte.
Reparere varmeelement i komfyr?
i Elektronikk og mekanikk
Skrevet
Hei! Det ser ut som at jeg har et lignende problem. Hvor nevenyttig må man være for å skifte dette elementet, tenker du? Har du en instruksjonsvideo du så på, eller er du bare såpass kompetent?