Historiske Hendelser:
1877 - 12. August 1877 tar Thomas Alva Edison ut patent på Fonografen.
1881 - Stereo teknikke blir første gang presentert ved verdens utstillingen i Paris
1887 - Emil Berliner tar patent på "Gramophonen" og utvikler en metode for å
masseprodusere kopier fra en master innspilling.
1890 - Henrich Hertz oppdager at elektromagnetiske bølger (radiobølger) kan sendes igjennom luft.
1922 - BBC starter de første faste radiosendinger fra London
1934 - BASF lanserer det første magnetiske lydbånd.
1950 - LP Platen introduseres
1955 - FM teknikken tas i bruk og forbedrer lydkvaliteten på radiosendinger
1956 - Stere LP plater introduseres
1963 - Compact Kasetten blir oppfunnet av Phillips
1982 - Det startes forsøksdrift av Nærradio i Norge
1983 - CD platen kommer i salg
Definisjon av Lyd:
Vi kan bruke en stemmegaffel som eksempel.
Når stemmegaffelen settes i bevegelse (ved å knipse på den), vil den skyve gassmolekylene
forran seg ut til siden Dermed oppstår et overtrykk. Når den beveger seg motsatt vei, oppstår et undertrykk.
Altså: Stemmegaffelens svigninger gir trykkvariasjoner (Trykkbølger) i luften.
Dissde over og under trykkene vil forplante seg igjennom luften, og vil til slutt kunne sette trommehinnene
i de samme bevegelsene som stemmegaffelen hadde.
En bølgelengde er avstanden mellom et overtrykk til det neste overtrykket.
Eller den minste avstanden mellom to punkter som svinger i fase.
Hvis man forestiller seg bølger på havet, vil en bølge lengde tilsvare lengden mellom 2 bølge topper.
Frekvensen sier vi er antall bølgelengder som blir generet i løpet av ett sekund.
Lydens hastighet i luft er 331,6 + O,6T der T= temperaturen i `C
Menneskeøret kan oppfatte lydsvigninger med frekvens fra 16 Hz (fjern torden) til overkant av 20 000 Hz.
Pianoen genererer svigninger fra ca 30 Hz opptil ca 4 000 Hz. All informasjon over 4 000 Hz kommer fra overtonene til pianoet.
I løpet av v¨r levetid, svekkes vår evne til å oppfatte høyfrekvente lyder.
I 15 års alderen kan nesten alle oppfatte frekvenser opp til 20 000 Hz, mens man i 40 års alderen sjelden hører frekvenser over 16 000 Hz.
Øret er generellt mest følsomt i frekvensområdet rundt 500- 1000 Hz da det er der menneske stemmen befinner seg frekvensmessig.
Vi deler det hørbare frekvensområdet inn i 3 deler:
Bassområdet 16Hz - 300 Hz
Mellomtoneområdet 300Hz - 3000 Hz
Diskantområdet 3000Hz - 20 000 Hz
Disse grensene er generelle og skal ikke sees på som strengt definerte skiller.
Lyd som vi hører, forflytter seg i luft i form av små hurtige endringer i lufttrykket.
Styrken på disse lufttrykksendringene gir oss lydtrykket.
Lydtrykk måles i Pascal (Pa)
Høreterskelen er det laveste lydtrykk vårt øre kan oppfatte.
Dette trykket er på 0,000002 Pa ved en tone på 100 Hz.
Dette er altså noe vi kan kalle hørselens "null-nivå"
Denne grensen varierer fra person til person, men denne er en gjennomsnitts verdi.
Smertegrensen er den verdien som representerer det høyeste lydtrykket øret vårt kan utsettes for,
før fare for varig hørseskade kan oppstå.
Det lydtrykket er 1 million sterkere enn høre terskelen.
Vi bruker betegnelsen dB SPL for å definere lydtrykk der referansen er 0 dB SPL = 0,000002 Pa (høretersleøen.
Så noen eksempler på lydtrykk: (alle dB tallene refererer til SPL)
Høreterskelen 0 dB SPL ( 0,000002 Pa)
Løv som rasler 20 dB SPL
Svak Husstøy 30 dB SPL
Dempet Radiomusikk 40 dB SPL
Vanlig samtale (1m) 60 dB SPL
Sterk trafikert gate 80 dB SPL
Pressborr 10m unna 100 dB SPL
Smerteterskelen 135 dB SPL
Prprellfly 140 dB SPL
Saturn Rocket 194 dB SPL (100 000 Pa = trykk tilsvarende 1 atmosfære)
I følge en engelsk lydbok:
"Another way to generate a 194 dB SPL, is to detonate 50 pounds of TNT 10 feet away.
A 194 dB sound preasure level aproaches the atmospheric and, hence, is a ripple of the same order of magnitude
as atmospheric preasure. The 194-dB SPL is an rms (root mean square) value. A peak SPL of 1,4 times as great would
modulate the atmospheric preasure compleatly. "
Om Data og Lyd:
Kvaliteten på Digital Lyd, beregnes utifra 2 faktorer:
1) Samplingsfrekvensen
2) Bitopløsningen
Når analog lyd skal inn i en pc, må den digitaliseres (konverteres)
Men hva skjer egentlig inne i lydkortet når det skjer?
Jo. Inne i lydkortet finner man en lydkonverter, som tar et vist antall målinger av lydsignalet i sekundet.
Antall målinger defineres av samplings frekvensen.
Samplingfrekvensen begrenser øvre frekvens som kan reproduseres..
Vanlige samplingsfrekvenser er 44 100 HZ, 48 000 Hz, 96 000 Hz
Ved 44 100 Hz, tar man målinger av lydsignalet 44 100 ganger pr sekund.
For å finne øverste frekvens som kan gjengis, tart man samplings frekvensen og deler på 2
Da gir samplig på 44,1 kHz en teoretisk øvre grense på 22kHz
Men det er ikke nok å bare måle lyden.
Man må også bruke en skala for å sammenligne de forskjellige samlene etter..
Der kommer Bit oppløsningen inn i bildet..
Ved 16 bit, har man en skala som inneholder 65 536 steg
Ved 24 bit bruker man en skala på hele 16,7 millioner steg
Skalaen har også sammenheng med dynamikken i lyden..
Dvs forskjellen mellom den laveste lyden man kan høre, og den høyeste uten at signalet vrenger.
Jo høyere bit, jo bedre dynamikk.
CD platen er samplet med 16 Bit/44,1 kHz
Mens Proffesjonelle studioer stort sett nå bruker 24 eller 32 Bit/96 kHz (noen også 192kHz)
