tven

Kontantstøtten kan utbetales maksimalt i 11 måneder når barnet er mellom 1 og 2 år. Begge foreldrene må ha vært medlem i folketrygden minst 5 år før de har rett til disse pengene i 11 måneder. Så den forestillingen om at utlendinger kommer til norge og popper ut barn for så å nave på kontantstøtte stemmer veldig dårlig. Sier ikke nødvendigvis at du mener dette, men det er en oppfatning der ute som er feil. https://www.nav.no/kontantstotte

7500kr i måned er kontantstøtten på. Er det noe å leve fett på? Man må jo faktisk ta vare på ungen, mate den, leke med den osv i tiden man velger å ikke bruke barnehage. Samtidig sparer det offentlige mange tusen på å ikke ha barnet i en barnehage. I tillegg blir det lettere for oss andre å faktisk få en barnehageplass når andre velger å ikke søke om det. Kontantstøtte er en familieytelse, ikke en arbeidsytelse som sykepenger, aap. Med din logikk er jo alle som mottar barnetrygd eller gjenlevendepensjon navere også. Du kan gjerne mene det, men da utvanner du begrepet.

Hvilken ytelse er det du snakker om?

Å være hjemme med barna betyr ikke at verken mødrene eller barna deres er eller blir nav klienter.

Jeg ville vært varsom med å flytte fond til Kron. Velger man å flytte AKS konto vil Kron selge alle fond på aks kontoen uavhengig om de tilbyr fondet selv før fond blir kjøpt på nytt hos Kron. Da risikerer man å stå utenfor markedet i flere uker. Velger du å selge selv fra en aks og flytte til en ny kron aks selv så risikerer du å tape betydelig på skjermingsfradrag. Det fordi det er den laveste saldoen i året som er grunnlaget for skjermingsfradraget. Legger vi til grunn at nye innskudd eller avkastning i løpet av året vil øke saldoen på aks kontoen betyr det saldoen er lavest nå etter nyttår. Starter du ny aks hos kron nå blir skjermingsfradraget for 2024 0,00kr. Selger du fra gamle aks for å sette i kron rett etter nyttår vil du få mindre i skjermingsfradrag for 2024 fordi når du har tatt ut pengene blir det det tidspunktet i løpet av året hvor du hadde lavest saldo. Den summen utgjør mer enn 0,03% som er alternativ gevinsten ved å bytte fra et klp/dnb indeksfond til en kron. Nå rett før nyttår er heller ingen god tid for meg å bytte fordi kjøp&salg tar tid og jeg risikerer å sitte igjen med cash og ikke fond 31.12 mens bytte pågår og da skylder jeg plutselig 0,2% mer i formuesskatt på beløpet som flyttes noe som også er mer enn 0,03%

Sant det. Jeg er ikke opptatt av luksus. Luksus er en svakhet. Hvis man ikke klarer å gå på dass uten at det er gullbelagt så har man et problem for å sette det på spissen. Det jeg er opptatt av er økonomisk uavhengighet. Den tryggeste måten - og mest sannsynlige - måten å oppnå dette på er ved å bruke betydelig mindre enn man tjener og å investere differansen i lavkostnad og bredt diversifiserte indeksfond med litt cash/korttidsobligasjon avhengig av risikotoleranse, sparevarighet og bufferkrav. Også kjent som FIRE/Bogleheads. Så jeg ville ikke anbefale noen å starte en bedrift hvis målet er å bli økonomisk fri og man ikke har spesielle forutsetninger for å lykkes med å starte en bedrift - noe som de færreste har. Hvis målet er å eie en yacht stiller det seg annerledes. Da må man ta mer risk, mer hardt arbeid.

Er forsåvidt enig i det du skriver. Men. Går det dårlig med det amerikanske aksjemarkedet går det mest sannsynlig dårlig med også de andre aksjemarkedene av betydning. Når det regner på presten drypper det som kjent på.. Nå er det snakk om mer onshoring og mindre globalisering så det vil kanskje redusere korrelansen mellom de store aksjemarkedene. På den andre siden, mindre globalisering&mer tollmurer er greiere for USA å håndtere fordi de er i større grad selvforsynt og har et stort hjemmemarked, men ikke fullt så greit for europeiske økonomier som Norge og Tyskland. Eller den største eksportøren av dem alle, Kina. Er det noen konkrete enkeltavgjørelser fra washington du tenker kan påvirke bare det amerikanske aksjemarkedet negativt? Og som har en realistisk sjanse for å bli innført de neste årene? Overraskelsesskatter finner du mer av i Norge eller i autokratiske land som kina. P/E'en er som du sier høyere på s&p500 enn i europa eller EM. Det er fordi selskapene er veldrevne og investorene er villig til å betale en premium for dem. I tillegg er det mer tech/vekst selskaper i usa som kjennetegnes av høy PE nettopp fordi utsiktene til vekst er høyere enn gamle industriselskaper i europa. Greien med tech er at det er lett skalerbart hvis man har et produkt markedet etterspør. Uansett, alle eggene mine er ikke i USA. Jeg eier jo eiendom og har inntekter i Norge. Over 40% av alt vi kjøper her i landet er importert fra utlandet så største risikoen min er ikke overeksponering mot USA, men overeksponering mot Norge. Derfor eier jeg ingen norske fond direkte. Men jeg valutasikrer likevel en liten del av porteføljen. Så oppsummert ønsker jeg å være overvektet USA utover den overvekten som allerede følger av at Msci world er vektet basert på cap size til selskapene som inngår i indeksen. Det blir nok til at jeg kjøper noe Kron fordi det gir diversifisering og det gir også lavere volatilitet enn bare å eie amerikanske aksjefond. Selv om forventet avkastning basert på historiske data er lavere. Jeg håper Kron sitt produkt stimulerer de andre aktørene i markedet til å konkurrere på pris igjen. Etter plattformavgiftene ble innført har det blitt dårligere betingelser i markedet.