Gå til innhold

Fritjof

Medlemmer
  • Innlegg

    81
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Fritjof

  1. Om jeg har forstått dette riktig:
    1. De to gassrørledningene går i samme trase gjennom store deler av Østersjøen.

    2. Det står ikke trykk fra ny gass inn i ledningene. Det trykket som er initieres av den gassen som allerede er der, 7 bar.

    3. Dette er det lite å gjøre med før man får tettet. Jeg har jo trodd at det må være mulig å stenge av deler av ledningen, at det er lukkesluser underveis. Da kunne man jo ha unngått mye av metanforurensingen av atmosfæren.

    4. Gassen skulle brukes og omdannes til CO2 likevel, etter hvert.

    Så til et forslag.

    Nå er det vel ugreit at det er Putin  som pressa på for å bygge 2er'n. Når man bygger noe slikt har man sikkert gjort en risikovurdering og forberedt tiltak i tilfelle det skjer et brudd. Jeg ser for meg et større undervannsfartøy (autonomt) som legger seg over bruddstedet, setter ned lenser for å samle gass, tømme ledningen på bruddstedet. Selvsagt skal man da kunne stenge foran og bak bruddstedet. Fartøyet graver seg ned, lager en kulvert, og roboter foretar reparasjoner. 

    Så enkelt....

  2. Jeg får store kvaler av å tenke på at Norge produserer stadig mer effektive drapsvåpen til eksport ut i en urolig verden hvor vi nok ikke har så stor kontroll på hvor det havner, som produsentene hevder. Jeg er jo ikke imot at vi skal ha våpen til å forsvare oss og at en selvforsyning kan være nyttig, men at vi skal profittere på eksport, det har jeg problemer med å godta. Et argument er alltid at om ikke vi har laget det hadde noen andre, men den holder ikke. Hadde ikke vi produsert det våpenet som drept den familien i Langtvekkistan, så hadde noen andre gjort det. Og vi kan ikke hevde som i forbindelse med oljen, tross alt så produserer vi den mest klimavennlige oljen.... tross alt produserer vi de minst inhumane våpnene....

  3. Det er vel slik at vi har problemer med å forstå dette. Når produsentene etter sigende tjener to milliarder kroner på å selge garantier ute i Europa blir vi mistenksomme. Er det bare for at de skal kunne selge et papir, som når banker selger obligasjoner/verdibrev som bare er papir, de representerer ikke noen reell sikkerhet. Er det bare for å bygge opp en liksom-tillit?

    Eller må vi slutte å påstå at vi bruker ren kraft i Norge, hvis landene ute i Europa allerede har lagt beslag på 89% prosent før vi nordmenn kan forsyne seg. Vi forstår ikke dette. Må norske bedrifter som lager sine grønne bærekraftsregnskaper nå legge inn 89 % "svart"kraft? Jeg forstår ikke dette. Noen pedagoger må hjelpe til for at slike som meg skal kunne forstå det.

  4. Dette og denne fergefrie E39 har blitt en symbol- og æresak for mange på vestlandet. Jeg kan skjønne dem jeg, alle ønsker vi noe å henge stolthet og identitet på. Problemet er at da legges fornuften litt til sides. Om du ønsker deg noe veldig fordi det gir "fest og moro" er det ikke så farlig om noe kan gå galt, særlig hvis det skjer sjelden.

    Jeg vil nok også synes at det er litt spektakulært å seile denne tunnelen den første gangen. Det syntes jeg også da jeg skulle kjøre min første veitunnel. Nå er det en pine og et ork, og jeg føler meg aldri helt trygg, særlig ikke i enløpstunneler. Det er vel litt utidig å spørre om møtemulighetene her? Beklager min smule arroganse som østlending. ;)

     

  5. Jeg har over tid opparbeidet meg en inngrodd skepsis overfor teknologi som bygger på at elektronikk, datasamband, GNSS (GPS) osv fungerer, for hva skjer om det mest vitale slåes ut? Har vi noen plan B? For å vise til et banalt eksempel, jeg liker at jeg kan sykle min el-sykkel manuelt om batteriet slutter å virke. Jeg liker også at jeg kan ta beina fatt og hente ei kanne med bensin om bilen går tom. Det kan bli langt å gå, men.... Hva om en solstorm slår ut kommunikasjons- /GNSS-satellittene? Alle vil kanskje ikke bli rammet, men....

    Derfor har jeg sluttet med å bli med på ovasjoner når ny revolusjonerende teknologi lanseres. Der for er ikke Elon Musk et co noen guder for meg. Men jeg har innsett at teknologiutviklingen går sin gang og jeg har resignert overfor dette faktum. Men det har nok naturlig med min alder å gjøre. Det satt nok en og annen som meg og klaga på de nye bensinbilene som ble lansert på slutten av 1800-tallet. Forresten, hesten visste veien hjem, og kusken kunne ta en høneblund, slik man håper at vi kan i egne helautonome biler.

     

  6. "Han advarer mot konsernledere som ikke mener noe med klimasatsningen. De har kan hende fått med seg at en grønn profil lønner seg, for eksempel ved rekruttering av nye medarbeidere, men som egentlig ikke brenner for budskapet. Det vil skinne igjennom og gjøre at de ansatte ikke følger opp miljøtiltakene like helhjertet, tror Olsen. Det er en kulturell tregheten i alle organisasjoner som må overvinnes, for det mest bekvemme er alltid å fortsette som før, påpeker han."

    Dette ser en vel over alt, ikke bare ved klimasatsing, har man ledere som bare er "forvaltere" og som ikke brenner for det de preker for "fotsoldatene" vil ikke disse følge opp 100 %, 95 % er ikke nok for å vinne. Var det ikke derfor en viss Rosenborgtrener og en landslagstrener for noen tiår siden lyktes så godt, tro?

    • Liker 1
  7. Dette er jo et teknisk blad og da må det forventes tekniske forklaringer og beskrivelser. Likevel blir det for de fleste ikke-ingeniører og bilfolk, inkludert meg, selv om jeg er ingeniør, litt mye. Man blir fort fremmedgjort i ulike tall og enheter på effekt, strømforbruk,

    Jeg vil vite:

    - Hvor langt opp i dalom kommer jeg på en lading?

    - Hvor lenge må jeg stå og lade på ulike typer ladestasjoner og hva koster det pr/mil med strøm i forhold til bensin/disel.

    - Hvor lenge må den stå og lade i den 16 ampers kontakta og kursen jeg har i garasjen.

    - Hvor mye tapper en tilhenger på f. eks. 1500kg (totalt) i forhold til ikke (for selvfølgelig må jeg ha mulighet for å dra en tilhenger).

    - Hvor mye nyttelast kan jeg ha i bilen når batteria tar mye av tillatt totallast?

    - Når jeg har drift på for eller bakhjul eller alle, hva betyr det for sikkerhet, framkommelighet osv.?

    - Når man bruker touchskjerm til alt mulig, hvor lette er det da å samtidig ha oppmerksomheten på veien?

    - Når jeg er borti noe, for det skjer (skræmt no?), det er en bruksbil og ikke søndagsbil jeg vil ha, hvor dyrt blir det å skifte noe?

    Jeg skal som sagt ha tilhenger bak, kajakk på taket og kunne bruke baggasjerommet til alt fra jordbruksredskaper til snekkerutstyr.

    - Kan jeg gjøre noe sjæl, som jeg gjør nå?

    Men jeg er imponert over all som har alt dette klart for seg. Jeg lærer jeg også, vel, noe fester seg vel.

  8. Det er ikke det at jeg maser, men hva når vi må elektrifisere forsvaret også? Jeg har hørt at bråket fra jagerfly også har en villet fryktskapende funksjon i en kampsituasjon. Da kan vel ordnes med sampling av hvilke som helst av lyder, gjerne fuglekvitter om det er hensiktsmessig. Forresten ser jeg for meg at de krigførende samarbeider om ladestasjoner i felt.

    • Liker 1
    • Hjerte 1
  9. Med mitt prinsipp om aldri å kjøpe bil for over kr. 100.000 og kjøre dem ned til vraking, så.... Det bekymrer meg at systemene er så følsomme at man må reparere dyrt. Nå kan jeg gjøre det nødvendigste og reparere med bruktdeler. Jeg har ingen statusmål med det å ha bil så det kvitter for meg bare den oppfyller en praktisk funksjon og at jeg slipper å være redd for den minste ripe i lakken. Det er mye verdt, det. El-bil er bra for miljøet, men....

     

×
×
  • Opprett ny...